Senterpartiet

Kjersti Toppe

Hordaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Kjersti Toppe

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Medlem gruppestyret

Senterpartiet · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Leder

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

1999–2002

Yrkeserfaring

Kommunelege II, Bergen

1996–1997

Yrkeserfaring

Kommunelege II, Bremanger

1986–1992

Utdanning

Cand.med, medisin, UiB

1983–1986

Utdanning

Åsane gymnas

1980–1983

Utdanning

Marikollen ungdomsskole

1974–1980

Utdanning

Mjølkeråen skole

Tidligere stortings- og regjeringsverv 13
2025

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2021-2025

2025

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2029

2021

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Statsråd

Barne- og familiedepartementet

2017–2021

Nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2017-2021

2017

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2017-2021

2017–2021

Første nestleder

Helse- og omsorgskomiteen · 2017-2021

2013

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2013-2017

2013–2017

Første nestleder

Helse- og omsorgskomiteen · 2013-2017

2009–2013

Varamedlem

Valgkomiteen · 2009-2013

2009–2013

Første nestleder

Helse- og omsorgskomiteen · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2009-2013

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2017-2021

Andre politiske og offentlige verv 8
2013–2014

parti

5. varamedlem

Sp's sentralstyre

2011–2013

parti

6. varamedlem

Sp's sentralstyre

2007–2009

fylke

Medlem

Fylkesting · Hordaland

2007–2009

kommune

Medlem

Bystyre · Bergen

2007–2009

parti

Medlem

Sp's programkomité

2003–2007

kommune

Medlem

Bystyre · Bergen

2003–2007

offentlig

Verv ikke oppgitt

Styret for Bergen interkommunale renholdsverk (BIR)

2003–2009

parti

Gruppeleder

Bergen Sp · Bergen

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 27

Bane NOR har i fleire år fått flengjande kritikk frå Statens jernbanetilsyn fordi dei ikkje gjer nok for å handtere farane knytt til brannfarleg PE-skum i tunnelane sine. Det gjeld blant anna 25 tunnelar på Bergensbanen. Departementet har til Bergens Tidende uttalt at dei ikkje vil involvere seg ytterlegare i denne saka. Vil statsråden ta ansvar for tryggleiken for togreisande og følgje opp denne saka om brennbart skum i jernbanetunnelar, slik at det brannfarlege skummet snarast blir handtert i tråd med reglane?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 11

Den nye Hardanger og Voss tingrett opna offisielt dørene 10. juni 2025. Det gav tingretten moglegheit til å byggja opp att ein sjølvstendig distriktsdomstol med nærleik til innbyggjarane i eit stort geografisk område. Men no skal den eine av to tingrettsdommarstillingar verta erstatta av ei dommarfullmektigstilling. Dette er ei sterk svekking av denne tingretten, berre vel eitt år etter at han var etablert. Vil Arbeidarparti-regjeringa og statsråden ta politisk styring og hindre ei svekking av Hardanger og Voss tingrett?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Kreftpasientar i Helse Bergen må venta mange veker på svar på CT-undersøkingar. Fylkeslegen har oppretta tilsyn og krev svar frå Helse Bergen om dei lange ventetidene. Røntgenlegar står fram i Bergens Tidende og meiner at situasjonen ikkje er medisinsk forsvarleg. Dei seier at dei er kronisk underbemanna og har vore det i fleire år. I helseføretaket sitt budsjettforslag for neste år det enda til planlagt kutt i legestillingar ved avdelinga. Kva strakstiltak vil statsråden gjera for at kreftpasientar ikkje må venta vekevis på CT-svar?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

VG har skrive om at psykiske pasientar blir verande på sjukehus i årevis, og har avdekt bustadkrise, ressursmangel og uklart lovverk for menneske med alvorlege rusproblem og psykisk lidingar. I VG 29. oktober 2026 svarar helse- og omsorgsministeren at løysinga på kort sikt er å be kommunar og spesialisthelsetenesta setje seg ned og snakke saman. I Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 3:5 (2024–2025), får departementet sterk kritikk for å sjølv ikkje har gjort nok for ROP-pasientar. Har statsråden gløymt sitt eige ansvar for denne pasientgruppa?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Finnmarkssjukehuset har fått gjennomført ein gjennomgang av varselsaker der blant anna ein ung vikar varsla om sexpress frå sin leiar. Men undersøkinga såg berre på rutinar. Finnmarkssjukehuset gav inntrykk av at varslingssakene skulle behandlast på nytt. No kjem det fram at varslarane aldri har vore kontakta på nytt i det som skulle vera ein uavhengig gjennomgang. Har statsråden tillit til Finnmarkssjukehuset si handtering av varslarsakene, eller vil han ta initiativ til ei uavhengig gransking, slik Senterpartiet har føreslått?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

I en tid der dødshjelp er aktualisert igjen gjennom forslag i Stortinget og TV2s serie Siste reis, ser vi i forslaget til statsbudsjett for 2027 at regjeringen foreslår å kutte blant annet 1,2 mill. kroner til lindrende enheter som Stiftelsen Frambu og Nordre Aasen og 1 mill. kroner til kompetansesenteret Verdighetssenteret. Mener statsråden det er en riktig prioritering å kutte i tilbud og tjenester som vil bedre palliasjonstilbudet og gi innbyggerne en verdig livsavslutning?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Regjeringen varsler at sykehus og kommuner skal kunne stille 7 000 sengeplasser til rådighet for sårede i tilfelle krig på norsk jord. Dette skal skje innenfor dagens budsjettrammer, samtidig som norske sykehus har blant de høyeste beleggene i OECD-landene, sykehus har blitt bygget for små for reelle behov, kirurgisk sengepost ved Lærdal sykehus legges ned, og foretakenes gjeldsbelastning øker. Hvordan vil regjeringen sørge for at beredskapen reelt bygges opp?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Stavanger universitetssjukehus er i djup krise og har ikkje råd til skittentøyløysingar i garderobane. Skitne og våte handklede hopar seg opp på golva saman med brukte arbeidsuniformer. Dette utgjer både eit hygieneproblem og ein potensiell smitterisiko. Saka er tatt opp med helseføretaket som svarar at skittentøystativ foreløpig er vurdert som for kostbart. Det er heilt utruleg at eit heilt nytt sjukehus har slike problem. Kan statsråden forklare korleis i alle dagar dette kan skje, og vil statsråden rydde opp i saka?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 18

Vest politidistrikt ønskjer å gjere store endringar i politstasjonsstrukturen, og føreslår blant anna å slå saman fleire politistasjonsdistrikt i Stor-Bergen og Hardanger/Voss, og leggje ned politistasjonane på Osterøy og Vaksdal. For Senterpartiet er det viktig å sikre tenester nært folk i heile Noreg. Politidistriktet er frå før det distriktet i landet med færrast politifolk per 1 000 innbyggjarar. Vil statsråden akseptere ei ytterlegare sentralisering av politiet i Vest politidistrikt, slik forslaget legg opp til?

Stilt til justis- og beredskapsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Fleire norske sjukehus vert styrte av helsetoppar som har styreverv og leiarstillingar i ulike føretak. Det viser ein gjennomgang frå NRK. Sjukehusutvalet, jf. NOU 2023: 8, føreslo at dei som har leiaransvar i regionale helseføretak eller er administrerande direktør i helseføretak ikkje samtidig skal kunna ha styreverv i andre helseføretak i andre regionar. Dette er fordi det vil bety for sterk samling av makt på nokon få personar. Vil statsråden følgja opp eit einstemmig utval og stoppa praksisen med dobbeltroller i helseføretaksleiinga?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Avisa Verdens Gang har gått gjennom alvorlege hendingar og dødsfall knytte til fødslar i 2023 og 2024 og sett på 5 440 avviksmeldingar. Berre 54 av 205 alvorlege saker vart melde til Helsetilsynet. I 2024 vart berre 33 prosent av dødsfall der det vart skrive avvik, varsla til Helsetilsynet, og 77 prosent av saker med betydeleg skade på pasienten vart ikkje varsla. Dette er ein uhaldbar situasjon som kan få alvorlege følgjer. Kva vil statsråden gjere for å styrke pasienttryggleiken og sikre ein forsvarleg meldepraksis?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Ringerike sjukehus står i fare for å misse urologi-tilbodet, som i dag utgjer om lag 40 prosent av kirurgisk aktivitet på sjukehuset. Føretaket har i tillegg sett i gang ein stor prosess med framtidig oppgåve- og funksjonsfordeling, der det er fare for at både fødeavdelinga og akuttfunksjonar vert sentraliserte. Vil statsråden bidra til at avvikling av urologi ved Ringerike sjukehus i det minste vert utsett og sett i samanheng med den heilskaplege gjennomgangen, og vil statsråden stoppe sentralisering av akutt- og fødetilbod på lokalsjukehusa?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Finnmarkssykehuset HF er mer eller mindre i gang med å legge ned fødetilbudet i Alta. Denne sommeren er det varslet at fødestua skal være stengt i to måneder, og at alle jordmødrene flyttes til Hammerfest. På Helgeland er det også varslet kutt i fødetilbudet. Fødestua i Brønnøysund stenges 20. mars klokka 08, og alle fødende på Sør-Helgeland blir da henvist til sykehuset i Sandnessjøen. Vil statsråden sette en stopper for en slik sentralisering av fødetilbudene?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Vi lever i ei stad meir utrygg verd, og trygg helseberedskap er heilt avgjerande for å møta truslar om krise og krig. Når alarmen går, må sårbare pasientar kunna beskyttast, og helsepersonell må ha ein plass å gå. Verdas helseorganisasjon melder om at det har vore nærmare 2 000 angrep på helsetenestene i Ukraina i løpet av krigen. I Noreg vert ingen nye sjukehus bygde med tilfluktsrom. Det gjeld bl.a. Ahus, Nye Aker sykehus, Rikshospitalet og sjukehusa i Ålesund, Kalnes, Drammen, Stavanger, Kirkenes, Narvik og Hammerfest. Det same gjeld nye sjukehus som er under planlegging, f.eks. Mjøssykehuset og Nye Oslo universitetssykehus. Ved Stortinget si behandling av totalberedskapsmeldinga i fjor vår vart det vedteke å gjeninnføra plikta til å etablera tilfluktsrom. No ventar sjukehus i Noreg på at regjeringa skal fremja ei ny forskrift og avklara kva krav som skal stillast til eit tilfluktsrom, og korleis dette skal finansierast. Planlegginga av nye sjukehus skjer no for fullt. Difor er det heilt avgjerande at dette vert avklart snarast. Mitt spørsmål innleiingsvis er: Synest statsministeren at det er ansvarleg å byggja nye sjukehus i Noreg utan tilfluktsrom i den tryggingspolitiske situasjonen vi står i?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

På det splitter nye sykehuset i Stavanger rives nå vegger for å gjøre ensengsrom om til tomannsrom. Ensengsrommene ble for små og dyre i drift. Ansatte fikk ikke se løsningene, før det var for sent å endre på planene. Dette forteller om en varslet krise. Kan statsråden forklare hvordan dette i det hele tatt kunne skje, synes statsråden at dette er en verdig og tillitsskapende måte å bygge nye sykehus på, og vil statsråden ta grep og hindre at andre sykehusutbygginger gjentar feilen og kun bygger med ensengsrom?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

I oktober 2025 opna det nye sjukehuset i Drammen, med ein prislapp på 18 mrd. kroner. Men pauserom til jordmødrene var det ikkje pengar til. Når jordmødrene sjølve ordnar til med ein sofa for å lage seg eit pauserom, blir dette slått ned på av leiinga. I Stavanger er det også opna nytt sjukehus. Der må legane krangle om arbeidsstasjonar, og tilsette manglar garderobeplass. Ingen av sjukehusa er bygde med tilfluktsrom. Er det regjeringa sin politikk å bygge nye sjukehus med for liten plass til dei tilsette, og utan tilfluktsrom?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 8

Ingen av dei regionale helseføretaka har i perioden 2020–2024 nådd dei rettleiande tidene for responstid for ambulansebil ved akutte hendingar. Tida det tar frå ei alvorleg hending skjer og til ein pasient får nødvendig helsehjelp er ofte avgjerande for å unngå dødsfall, tap av leveår og funksjonsnivå eller liding. Er statsråden tilfreds med at ingen av dei regionale helseføretaka når dei rettleiande tidene for responstid, eller vil han snart ta grep for å sikra lik tilgang til helsehjelp ved alvorlege hendingar?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 13

Regjeringa har i forslag til statsbudsjett gått inn for å skrote dagens nasjonale ordning for LIS1 (lege i spesialisering) og overføre ansvaret til dei regionale helseføretaka. Det er ei stor rekrutteringsutfordring i sjukehus med mangel på spesialistar, samtidig som det ikkje er mange nok LIS1-stillingar til å ta unna ferdigutdanna studentar som ventar på eit spesialiseringsløp. Kvifor vil statsråden ta bort det nasjonale ansvaret for dimensjonering av LIS1-stillingar i norske sjukehus?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere