Fremskrittspartiet

Sylvi Listhaug

Møre og Romsdal · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Sylvi Listhaug

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

2025–2029

Første nestleder

Valgkomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 23
2025

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2021

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2017-2021

2021

Leder gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2017-2021

2021

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

2021–2025

Leder gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2020–2021

Første nestleder gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2017-2021

2020

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

2020–2021

Andre nestleder

Finanskomiteen · 2017-2021

2019

Statsråd

Helse- og omsorgsdepartementet

2019–2020

Statsråd

Olje- og energidepartementet

2018

Statsråd

Justis- og beredskapsdepartementet

2018–2019

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2017-2021

2018–2019

Andre nestleder gruppestyret

Fremskrittspartiet · 2017-2021

2015–2018

Statsråd

Justis- og beredskapsdepartementet

2013–2015

Statsråd

Landbruks- og matdepartementet

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 2
2021–i dag

parti

Leder

Fremskrittspartiet

2018–2021

parti

1. nestleder

Fremskrittspartiet

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 1

Mitt spørsmål går til statsråd Stenseng. Fremskrittspartiet har i flere tiår stått for en streng og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi har advart mot konsekvensene av å ta imot flere enn vi klarer å integrere, og vi har fremmet konkrete forslag hvert eneste år i mange tiår for å stramme inn politikken. Arbeiderpartiet innførte en såkalt innvandringsstopp i 1975. Siden den gang har det kommet hundretusenvis av flyktninger og innvandrere til Norge. Problemet er ikke alle dem som jobber, bidrar, som har integrert seg, og som respekterer og etterlever våre verdier. Problemet er alle dem som ikke har gjort det, som lever i Norge med verdier som hører hjemme i middelalderen, og som lever på offentlige ytelser når de burde kommet i jobb. Mange kan ikke engang språket, slik at Norge bruker millioner av kroner hvert år på tolketjenester, også for folk som har bodd her i tiår etter tiår. Nå har statsråd Stenseng innrømmet at Arbeiderpartiet har vært for naive i innvandringsdebatten, og det er jeg glad for, for det har Fremskrittspartiet påpekt i mange tiår. For dette har vi måttet tåle angrep, karakteristikker og helt urimelig uthenging fra pressen, politiske motstandere og andre engasjerte stemmer i debatten. Nå kan vi oppsummere så langt: Hadde resten av partiene stemt for Fremskrittspartiets forslag, som vi har fremmet i tiår etter tiår, hadde vi aldri hatt de utfordringene i Norge som vi nå står i. Nå har statsråden innrømmet at Arbeiderpartiet har vært for naive i innvandringspolitikken. Vil statsråden også innrømme at Norges velferdssamfunn ville vært i en annen situasjon om de hadde hørt på Fremskrittspartiet i alle disse årene?

Stilt til arbeids- og inkluderingsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Mandag la Frelsesarmeen fram sitt fattigdomsbarometer. Fire av ti husholdninger har fått dårligere råd det siste halvåret. En av tre tror det blir enda verre. 230 000 husholdninger klarer ikke å dekke de daglige utgiftene. Blant aleneforeldre gjelder det mer enn én av fem. Det er ikke rart: Renten er satt opp ytterligere to ganger i år, til 4,5 pst., og selv om regjeringen lovet det motsatte i valgkampen, har strøm og drivstoff blitt dyrere det siste året, noe som forplanter seg i hele økonomien. Mat er dyrt og helt nødvendig for alle. Prisveksten er på vei opp igjen, og folk snur på hver krone, og mange har faktisk ikke flere kroner å snu på. Dette er helt vanlige folk, folk som står opp om morgenen, folk som går på jobb, som betaler skatten sin – og likevel får de det ikke til å gå rundt. Fra denne regjeringen har vi fått høre at folk har fått bedre råd, men kontoen viser for mange det motsatte. Arbeiderpartiet sier at det ikke er rom for å kutte drivstoffavgifter, moms på mat eller kraftige skattelettelser som ville gitt dem mer å rutte med. Men hva gjorde statsministeren forrige uke? Han reiste til klimatoppmøtet i Tyrkia og lovet 40 mrd. kr til klimatiltak i andre land. På det samme møtet delte klimaministeren ut 600 mill. kr. Pengene sitter løst ute i verden, men her hjemme skal det spares på helse, skole og eldreomsorg. Dagens Næringsliv omtaler statsministeren som «presidenten», har jeg registrert. Det tegnes et bilde av at man er mer interessert i å være ute i verden og mindre engasjert i hverdagslivet til folk her hjemme. Mitt spørsmål er enkelt: Hvordan forklarer statsministeren folk som ikke får endene til å møtes, enten det er småbarnsforeldre, alenemødre eller pensjonister, at det ikke finnes penger til å lette deres hverdag, men at det er milliarder av kroner i kofferten når han reiser på klimamøte i Tyrkia?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Helse Møre og Romsdal står i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Helseforetaket må med de foreslåtte budsjettrammene gjennomføre store kutt og nedskjæringer i innbyggernes helsetilbud. Det slås alarm fra både ledelse og ansatte i foretaket. Styrelederen i helseforetaket har uttalt at sykehusstrukturen nå er i spill, og at alt ligger på bordet dersom rammene ikke forbedres. Hvorfor avfeier statsråden alle advarsler om at dagens helsetilbud i Møre og Romsdal står i fare for å bli rasert dersom det ikke kommer ekstra bevilgninger?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Flere alvorlige saker har kommet fram i lyset den siste tiden. I januar ville Forsvarsdepartementet bruke 100 mill. kr av skattebetalernes penger til beskyttelsesutstyr til ukrainske soldater. Takket være en VG-avsløring ble dette stanset. Billigmasker fra Biltema viste seg å beskytte bedre enn disse maskene. I februar siktet Økokrim en daglig leder og en offiser i Forsvaret etter at de hadde mottatt støtte fra Nansen-programmet for militært utstyr som skulle sendes til Ukraina. Samme måned ble det også kjent at det har vært overforbruk på flere rammeavtaler i forsvarssektoren. Torsdag forrige uke ble tre ledere av Forsvarsmateriell – en av dem har en direktørstilling – pågrepet og siktet av Økokrim for grovt økonomisk utroskap. Det er all grunn til å være bekymret for økonomistyringen i Forsvaret, og når vi vet at det skal brukes milliarder på milliarder framover, er dette sterkt bekymringsfullt. Det var også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i forrige uke anmodet om en redegjørelse fra forsvarsministeren ved møtets slutt i går. Det ble dessverre avslått fordi forsvarsministeren er i spørretimen i dag, men jeg ønsker å si at jeg ikke synes det er godt nok. Vi ønsker en bred redegjørelse der man kan gå grundig inn i det. Mitt spørsmål er derfor: Vil forsvarsministeren ta initiativ til raskt å komme til Stortinget og redegjøre om en rekke avsløringer den siste tiden som svekker tilliten til Forsvaret, og som viser manglende oppfølging av habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren?

Stilt til forsvarsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Det som er kommet fram etter at Epstein-dokumentene ble frigjort, har skapt sjokkbølger, ikke minst i Norge, der folk nå er sinte. Det ser ut til å ha vært en svingdør der personer har gått mellom politikk, diplomati, internasjonale stiftelser og bistandsorganisasjoner. Alle de som nå er i søkelyset, er tidligere politikere. Spørsmål om kameraderi, om partibok, om habilitet, om kjennskap og om vennskap dukker opp. Til alt overmål ble det i dag kjent at utenriksministerens sønn fikk en stilling i utenrikstjenesten, og at utenriksministeren måtte ha hjelp av NRK, sammen med Utenriksdepartementet, for å forstå habilitetsregelverket. Det er oppsiktsvekkende. Først i 2026 skjønner altså utenriksministeren og Utenriksdepartementet hvordan habilitetsregelverket fungerer – etter at Epstein-bomben har gått av. Dette er nok et symptom på at det kan være grunnleggende svakheter, og det gjør at mistanken om manglende habilitetsforståelse, ukultur og strukturelle problemer forsterkes. Vi hører i dag at utenriksministeren beklager dette, og det skulle bare mangle, men på Debatten senest i forrige uke sa utenriksministeren at det som er kommet fram i kjølvannet av Epstein-dokumentene, var enkeltstående hendelser. Nå viser det seg altså at Utenriksdepartementet senest i fjor var inhabile. Spørsmålet mitt er: Uten disse Epstein-dokumentene, uten at denne saken ble kjent, mener utenriksministeren at dette da ville blitt offentliggjort, eller er det dette som nå er grunnen til at også denne saken kommer fram?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 4

Fremskrittspartiet har gjennom mange tiår advart mot konsekvensene av for høy innvandring. Vi har tatt opp spørsmål knyttet til integreringsutfordringer, kostnader, kriminalitet, verdier under press og mange andre spørsmål, som vi har blitt kalt mye rart for å ta opp. Det er jo gledelig at det endelig ser ut til at det ene partiet etter det andre begynner å ta realitetene inn over seg. Det skjer altså etter at vi ser at vi har store utfordringer knyttet til integrering. Kostnadene begynner å bli svært store, og kriminalitetsutfordringer som vi har sett i vårt naboland, begynner å smitte over her. Det er rett og slett en situasjon som ikke kan fortsette. Vi har sett at regjeringen nå er ute og snakker mye. Det har kommet forslag om at man skal kutte i ytelsene, der Norge har ligget ekstremt mye høyere enn i våre naboland. Problemet er bare at selv de tallene som regjeringen nå har vært ute med, at den nye stønaden skal ligge på rundt 20 000 kr i måneden for enslige og vesentlig høyere for familier, er dobbelt så høye som tilsvarende ytelser i Danmark. Vi vet at statens veiledende sats for økonomisk sosialhjelp til enslige i Norge ligger på 8 300 kr i måneden, som altså er langt under det regjeringen ønsker å gi til nyankomne flyktninger. Da er spørsmålet: Hvorfor mener statsministeren at det bidrar til bedre integrering, og at det gjør Norge mindre attraktivt, når vi ser at vi uansett ligger mye høyere i ytelser enn våre naboland? Og hvorfor skal man opprettholde ytelser som er mer enn dobbelt så høye som i nabolandene, og betydelig høyere enn det mange fattige nordmenn lever på, som er avhengige av sosialhjelp?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I urolige tider ute er det viktig med trygg styring her hjemme. Dessverre ser vi at Arbeiderpartiet bidrar til det stikk motsatte, når de nå har sendt et skattesjokk ut til mange norske boligeiere. Dette rammer spesielt hardt eldre, de som bor alene. Et eksempel er en 98 år gammel enke som har fått økt skatteregningen sin med 70 000 kr. Andre pensjonister får også mange titusenvis av kroner i ekstra utgifter. Disse pensjonistene, f.eks. en som er 98 år gammel, har ikke noen mulighet til å skaffe seg en jobb, skaffe seg ekstra inntekter. Allerede før jul advarte Fremskrittspartiet mot dette. Likevel så vi at vi var det eneste partiet som stemte mot disse endringene. Finansministeren sto i denne salen og sa at dette var rettferdig. Senest i forrige uke sa statssekretæren at Fremskrittspartiet villeder. Nå har man heldigvis snudd og erkjent at dette er problematisk. I gårsdagens Debatten fikk finansministeren spørsmål om pensjonister skal ta opp lån for å betale skatt – altså om folk som har bygd, betalt ned et lån og etablert seg gjennom et langt liv, skal måtte ta opp lån når de er kommet i pensjonistenes rekker. Det lot ikke til å virke som at finansministeren syntes dette var problematisk. Tvert imot mener man at dette er rettferdig. Da er spørsmålet mitt til statsministeren: Er statsministeren enig i at det er rettferdig at pensjonister skal måtte ta opp lån for å kunne bo i sin egen bolig? Fremskrittspartiet er dypt uenig, men jeg vil gjerne høre hva statsministeren mener om det.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I valgkampen lovte Arbeiderpartiet trygg styring, trygghet for framtiden. Så langt har vi fått løgner og krangling for åpen scene mellom kaoskameratene – ja, det totale kaos. Riktignok er regjeringskrisen avverget for denne gang. Med Arbeiderpartiets utrygge styring fortsetter Norge nå mot isfjellet. Det brukes stadig mer penger. Vi har et av de høyeste skattetrykkene blant sammenlignbare land, og tjenestetilbudet til folk bygges ned. Nye rettigheter innføres uten at vi greier å gi og innfri de rettighetene folk allerede har fått. Mange eldre, syke og pleietrengende, som har bygd landet, opplever vanskjøtsel, ensomhet og redsel. Skolen svikter mange av barna våre, og tilbud legges ned. Da skulle man kanskje tro at Arbeiderpartiet og venstresiden ville prioritere det viktigste først, men nei, dette budsjettforliket legger opp til å sende like mye penger ut av landet som kommunene får – 2 mrd. kr mer til klima ute i verden, 1 mrd. kr mer til Gaza, ut i verden. Gaza får dobbelt så mye penger fra venstresiden som norske sykehus får i økte inntekter, der man nå ser at tilbud legges ned, det kuttes over en lav sko, og mange opplever ikke å få den helsehjelpen de trenger. Kuttene i kommunene vil også fortsette med dette opplegget. Mitt spørsmål er: Hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet alltid å sende enda flere milliarder ut av landet, mens syke, eldre og barn i Norge ikke får den hjelpen de har krav på og rett på?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

I det siste er det avslørt at Arbeiderpartiet har fart med løgn i valgkampen, om sletting av studiegjeld, gratis ferger og at skatten på småkraft skulle ligge fast. Vi hadde den famøse videoen til Jan Christian Vestre. Arbeiderpartiet lovet bl.a. verdens beste helsevesen, å brekke ryggen på de kriminelle gjengene, små geografiske forskjeller, forutsigbarhet for næringslivet og at det skulle bli vanlige folks tur – for å nevne noe. Status er at skoler og sykehjemsplasser legges ned, og det kuttes kraftig i helsetilbudet i sykehusene over hele landet. Samtidig som finansminister Stoltenberg forsøker å harselere med at det ikke er synd på kommunene, rapporterer KS at det ikke har stått dårligere til med kommuneøkonomien på 40 år. Samtidig som helseminister Vestre lover verdens beste helsevesen, varsler Oslo universitetssykehus store kutt i psykiatritilbudet for unge. Helse vest kutter i Lærdal, de kutter i Nordfjordeid, de kutter i Helse Møre og Romsdal. Der er det krise, og det samme er det i Helse nord. Samtidig som statsminister Støre lover å bli tøffere mot kriminalitet, sier lederen av Politiets Fellesforbund at regjeringens budsjettforslag ikke engang vil dekke lønns- og prisveksten, og at politiets evne til å bekjempe kriminalitet vil bli enda dårligere. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt. Man skal jo sitte langt oppe i et tårn i regjeringskontorene for å vise en så manglende forståelse for hvordan situasjonen er på bakken og i vanlige folks liv som denne regjeringen viser. Nettavisens måling etter Arbeiderpartiets mange løftebrudd og løgner viser at over 60 pst. har fått svekket tillit til politikerne som følge av dette. Mitt spørsmål er: Hva tenker statsministeren om at Arbeiderpartiets mange løftebrudd har bidratt til å svekke tilliten til politikerne, og hva tror statsministeren det gjør med tilliten blant vanlige folk at de som står i førstelinjen, rapporterer om et helt annet Norge enn det regjeringen selv beskriver?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 1

Mitt spørsmål går til finansministeren. Arbeiderpartiet gikk til valg på trygghet for framtiden. Etter valget, der Arbeiderpartiet brukte åpenbare usannheter for å vinne, har det stort sett vært løftebrudd og kaos. Fremskrittspartiet advarte i valgkampen mot femmerbanden, og jeg tror at alle i dag ser hvorfor vi gjorde det. Det krangles om avgifter på gjødsel, ferje, studiegjeld, kutt i velferdsordninger – og ikke minst om oljefondet. På det siste området er det imidlertid all grunn til å gi regjeringen honnør – for å beskytte oljefondet, i hvert fall så langt. I går gjorde Stortinget et av de desidert viktigste vedtakene som vi kommer til å fatte i denne perioden. Men det som hele Norge også fikk se i går, var at Arbeiderpartiet i denne perioden gir makt og innflytelse til tre partier som er mer opptatt av å gamble med folks sparepenger for å drive moralsk symbolpolitikk, enn av å ivareta folkets sparepenger. Det er uansvarlig. I går fikk finansministeren spørsmål om han kunne garantere at vedtakene som Fremskrittspartiet bidro til i går, står seg også etter budsjettforhandlingene – at det ikke blir gitt etter i budsjettforhandlingene. Grunnen er at vi har erfaring fra forrige periode bl.a. med havbunnsmineraler, der vi inngikk et forlik for å åpne opp for mulighetene for det, som ble forhandlet vekk av SV ved første anledning. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en tydelig garanti fra finansministeren om at det ikke blir gitt etter, og at oljefondet ikke på noen måte skal inn i budsjettforhandlingene med kaoskameratene. Jeg lurer på om finansministeren kan garantere at oljefondet ikke blir gjenstand for budsjettforhandlinger.

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3986

Kan statsråden redegjøre for hvilket forventet forbruksnivå Statnett nå legger til grunn for Nordmøre og Romsdal, hvor mye dette er redusert sammenlignet med forutsetningene i KVUen fra 2022, hvilke konkrete forbruksprosjekter som forklarer reduksjonen, og om statsråden mener dette fortsatt gir tilstrekkelig grunnlag for å utsette Isfjorden–Fannefjorden når oppdaterte tall fra nettselskapene viser betydelig vekst i modne tilknytningssaker og et samlet kapasitetsbehov som er høyere enn det som fremgår av de offisielle kølistene?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Fremskrittspartiet

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere