Til presidentskapetBesvart

Spørsmål 1 · 2026-2027

Mandag la Frelsesarmeen fram sitt fattigdomsbarometer. Fire av ti husholdninger har fått dårligere råd det siste halvåret. En av tre tror det blir enda verre. 230 000 husholdninger klarer ikke å dekke de daglige utgiftene. Blant aleneforeldre gjelder det mer enn én av fem. Det er ikke rart: Renten er satt opp ytterligere to ganger i år, til 4,5 pst., og selv om regjeringen lovet det motsatte i valgkampen, har strøm og drivstoff blitt dyrere det siste året, noe som forplanter seg i hele økonomien. Mat er dyrt og helt nødvendig for alle. Prisveksten er på vei opp igjen, og folk snur på hver krone, og mange har faktisk ikke flere kroner å snu på. Dette er helt vanlige folk, folk som står opp om morgenen, folk som går på jobb, som betaler skatten sin – og likevel får de det ikke til å gå rundt. Fra denne regjeringen har vi fått høre at folk har fått bedre råd, men kontoen viser for mange det motsatte. Arbeiderpartiet sier at det ikke er rom for å kutte drivstoffavgifter, moms på mat eller kraftige skattelettelser som ville gitt dem mer å rutte med. Men hva gjorde statsministeren forrige uke? Han reiste til klimatoppmøtet i Tyrkia og lovet 40 mrd. kr til klimatiltak i andre land. På det samme møtet delte klimaministeren ut 600 mill. kr. Pengene sitter løst ute i verden, men her hjemme skal det spares på helse, skole og eldreomsorg. Dagens Næringsliv omtaler statsministeren som «presidenten», har jeg registrert. Det tegnes et bilde av at man er mer interessert i å være ute i verden og mindre engasjert i hverdagslivet til folk her hjemme. Mitt spørsmål er enkelt: Hvordan forklarer statsministeren folk som ikke får endene til å møtes, enten det er småbarnsforeldre, alenemødre eller pensjonister, at det ikke finnes penger til å lette deres hverdag, men at det er milliarder av kroner i kofferten når han reiser på klimamøte i Tyrkia?

Ordlyd

Spørsmålet

Norge er et godt land å bo i, men vi må også bygge landet videre. Vi har arvet et samfunn som er bygd på hardt arbeid, felles verdier og sterke fellesskap. Så er det ikke gitt at Norge fortsetter å være landet der nesten alt er mulig, for den internasjonale uroen, den økonomiske ustabiliteten, klimaendringene og den teknologiske omveltningen treffer jo også oss. Inntektene fra olje og gass faller, og statens utgifter øker, samtidig som det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Vi hører fra regjeringen at norsk økonomi går godt. Samtidig sliter mange med høye renter, til tross for Arbeiderpartiets valgkampløfte om lavere rente til alle, og mange merker prisveksten veldig godt. I morges skrøt finansministeren av at avkastningen av oljefondet nå finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet, og jeg synes i prinsippet at det ikke er noe å skryte av. Verdiene som skapes av nordmenn som går på jobb hver dag, er likevel mange ganger større, og uten høy sysselsetting vil det ikke være mulig å opprettholde nordmenns levestandard. Ifølge nasjonalbudsjettet har andelen sysselsatte mellom 20 og 64 år falt fra 81,2 pst. da statsministeren tiltrådte, til 79,1 pst. i dag. Det er alvorlig, og det er også en stor byrde for dem som ikke kommer seg i jobb, de som ikke har en jobb å gå til. Så mitt spørsmål er: Hva er det som går galt når sysselsettingsandelen faller så mye under denne regjeringen, til tross for gode tider og rekordhøy oljepengebruk?

Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.

Tilbake til alle spørsmål