Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

Sirenene uler og blålysene blinker i sykehussektoren. I Stavanger foreslås 250 årsverk kuttet. På Hjelset i Møre og Romsdal er det nettopp åpnet et splitter nytt sykehus, men allerede er døgndriften ved barneavdelingen midlertidig stengt, og det vurderes om barna skal miste tilbudet om natten permanent. Oslo universitetssykehus må redusere bemanningen. Kutt i bemanningen skjer paradoksalt samtidig som Stortinget behandler en sak om å sikre nok helsepersonell i årene som kommer. Regjeringen sier at sykehusene får 3,1 mrd. kr mer neste år, men etter effektiviseringskravet er økningen på rundt 2,6 mrd. kr. Kostnadene ved at vi blir flere og eldre, er beregnet til 2,56 mrd. kr, og da gjenstår bare 40 mill. kr. Av samme vekst skal 130 mill. kr gå til psykisk helse og 60 mill. kr gå til beredskap. Regnestykket går altså i minus før sykehusene pålegges å frigjøre over 1 mrd. kr til kortere ventetider. I tillegg kommer 2,14 mrd. kr. i renter som skal betales tilbake til staten på grunn av investeringer. Da er mitt spørsmål: Hva er statsministerens budskap til dem som nå mister jobben, til dem som må jobbe enda mer overtid, og til pasientene som må vente lenger, som må reise lenger, og som tar kostnaden for en nedprioritering av sykehusene?

Ida Lindtveit Røse · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

318 000 kr i året er det en ufør på minstesats er forventet å kunne overleve på. 278 000 kr er samme sum for dem på arbeidsavklaringspenger. For dem under 25 år er det 185 000 kr før skatt. Alle som har en kalkulator eller en inntekt, skjønner at det er ekstremt lite penger. Det har bestandig vært lite penger, men i praksis har det de siste fire årene blitt enda mindre, fordi prisen på de viktigste varene øker mer enn gjennomsnittet. Trygdene i Norge blir regulert hvert eneste år, med nettopp gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Når man har en så lav inntekt, er forbruket alt annet enn gjennomsnittlig. Mat utgjør 40 pst. av forbruket til dem med aller lavest inntekt i Norge, mens det for gjennomsnittet er 12 pst. Da har det enormt mye å si at matprisene i Norge har vokst med 30 pst. på tre år. Det er derfor ingen overraskelse at matkøene i Norge vokser. Når Fafo gjør en kartleggelse av hvem som står i matkø, ser vi at en tredjedel av dem er uføre, altså folk som har vært i jobb, opparbeidet seg rettigheter, blitt syke eller skadet, blitt uføre, og som nå ikke har nok å leve på med de satsene vi har. Dette har jo Rødt vært opptatt av lenge, og i vår fikk vi også gjennomslag for en ekstraordinær økning av minsteytelsene, men da for minstepensjonistene, på 8 000 kr i året. Det gjorde at 150 000 minstepensjonister fikk mer å leve for. Jeg har registrert at både statsråden og andre i Arbeiderpartiet har vært veldig fornøyd med det grepet vi gjorde, fordi det nettopp er med på å ta igjen et slags etterslep vi kan si ligger på de laveste ytelsene de siste årene. Da blir spørsmålet: Er Arbeiderpartiet klart til å gjøre tilsvarende grep for uføre og folk på arbeidsavklaringspenger til neste år?

Marie Sneve Martinussen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Arbeiderparti-regjeringen sier at den vil bekjempe barnefattigdom. Samtidig foreslår regjeringen å legge om barnetillegget til uføretrygdede på en måte som kan gi familier som allerede har noen av de laveste inntektene i landet, betydelig mindre å rutte med. Regjeringen sier at den vil redusere ulikhet. Samtidig advarer både Redd Barna og Aleneforeldreforeningen om at forslaget kan gjøre økonomien enda vanskeligere for enslige forsørgere som er avhengige av uføretrygd. Regjeringen sier at den lytter til kunnskap. Samtidig dokumenterer Folkehelseinstituttet at fattigdom setter spor i barns helse og skolegang og påvirker framtidige muligheter. Jeg klarer ikke å forstå hvilket problem regjeringen forsøker å løse med dette forslaget. Når forskningen, Redd Barna og Aleneforeldreforeningen advarer, hvorfor er det nettopp disse familiene regjeringen mener skal få mindre å rutte med i en dyrtid, når f.eks. melk og brød, som man er avhengig av å mate barna med, har blitt dyrere? Når et behovsprøvd tillegg erstattes av et standardisert beløp, innebærer det at noen som i dag mottar høyere barnetillegg, vil få mindre. Nylig møtte jeg en aleneforsørger med tre barn som hadde regnet ut at hun kanskje ville kunne tape nærmere 100 000 kr i året. Hun fortalte at hun fryktet å måtte selge leiligheten sin, fordi hun ikke vet hvordan økonomien skal gå rundt dersom forslaget blir vedtatt. Så jeg spør statsråden: Hvilket problem er det regjeringen mener er så stort at det forsvarer å gjøre økonomien enda vanskeligere for familiene som allerede har minst i landet?

Marian Hussein · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til justisministeren. KrF advarte i valgkampen mot normalisering og bagatellisering av narkotika. Tiden etter valget har vist hvor nødvendig den kampen er. Kokain utgjør en stadig større del av narkotikabeslagene. Styrkegraden er svært høy, og tolletaten har opplyst at 70 millioner brukerdoser kokain er beslaglagt i Norge på bare tre år. Samtidig har regjeringen sendt på høring et forslag der befatning med inntil 2 gram kokain til eget bruk kan avgjøres med et forenklet forelegg på 3 000 kr. Det er lavere enn boten for å kjøre 106 km i 100-sonen og langt lavere enn boten for ulovlig mobilbruk bak rattet. Kjøp av kokain er heller ikke en privat handling uten konsekvenser. Pengene går inn i markeder dominert av organiserte kriminelle nettverk som også finansierer vold, våpen og rekruttering av ungdom. Mener statsråden virkelig at 2 gram kokain og en reaksjon på 3 000 kr sender et tilstrekkelig tydelig og avskrekkende signal til unge? Hva vil regjeringen konkret gjøre for å hindre at ungdom og unge voksne i det hele tatt begynner med kokain?

Hans Edvard Askjer · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til justisministeren. Oppklaringsprosenten har dalt til 39 pst. I Oslo oppklares bare hver tredje sak. Antall henleggelser har skutt i været. Bare i fjor ble 30 000 saker henlagt fordi politiet ikke hadde kapasitet, og halvparten av de sakene hadde en kjent mistenkt. Det betyr at kriminalitet altfor sjelden får konsekvenser. Det er færre politibetjenter på jobb i dag sammenlignet med i 2021. Det er til tross for at vi har en mer alvorlig situasjon med mer alvorlig og brutal kriminalitet, vi lever i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og stadig mer av politiets kapasitet blir brukt til vakthold, spionasje, sabotasje og bekjempelse av utenlandske kriminelle nettverk, som har fått et altfor stort fotfeste i landet vårt. Vi har nå et politi som er nødt til å prioritere mellom allerede høyt prioriterte saker, og mange steder i landet vårt kan man også bare glemme å ha tid til å drive med forebyggende arbeid. Oslopolitiet forteller at man egentlig ikke kan regne med å få hjelp fra politiet hvis det er innbrudd, man blir utsatt for trusler eller bilen blir stjålet. Det er eksempler på at politiet ikke har rykket ut til voldtekt. Det er eksempler på at politiet ikke har hatt nok folk til å pågripe folk med pistol. I Bergen har politiet sagt at de helt seriøst vurderer å slutte med patruljering, fordi de mangler folk. I Trondheim forteller en innsatsleder med 40 års erfaring som innsatsleder at bemanningen er så tynn at man bare driver med brannslukking. I Bodø ser vi også utfordringer med kriminalitet. Jeg lurer på om justisministeren synes det er greit at politiet i Bergen vurderer å slutte med patruljering fordi de er så få folk på jobb.

Mari Holm Lønseth · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til statsråd Stenseng. Fremskrittspartiet har i flere tiår stått for en streng og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi har advart mot konsekvensene av å ta imot flere enn vi klarer å integrere, og vi har fremmet konkrete forslag hvert eneste år i mange tiår for å stramme inn politikken. Arbeiderpartiet innførte en såkalt innvandringsstopp i 1975. Siden den gang har det kommet hundretusenvis av flyktninger og innvandrere til Norge. Problemet er ikke alle dem som jobber, bidrar, som har integrert seg, og som respekterer og etterlever våre verdier. Problemet er alle dem som ikke har gjort det, som lever i Norge med verdier som hører hjemme i middelalderen, og som lever på offentlige ytelser når de burde kommet i jobb. Mange kan ikke engang språket, slik at Norge bruker millioner av kroner hvert år på tolketjenester, også for folk som har bodd her i tiår etter tiår. Nå har statsråd Stenseng innrømmet at Arbeiderpartiet har vært for naive i innvandringsdebatten, og det er jeg glad for, for det har Fremskrittspartiet påpekt i mange tiår. For dette har vi måttet tåle angrep, karakteristikker og helt urimelig uthenging fra pressen, politiske motstandere og andre engasjerte stemmer i debatten. Nå kan vi oppsummere så langt: Hadde resten av partiene stemt for Fremskrittspartiets forslag, som vi har fremmet i tiår etter tiår, hadde vi aldri hatt de utfordringene i Norge som vi nå står i. Nå har statsråden innrømmet at Arbeiderpartiet har vært for naive i innvandringspolitikken. Vil statsråden også innrømme at Norges velferdssamfunn ville vært i en annen situasjon om de hadde hørt på Fremskrittspartiet i alle disse årene?

Sylvi Listhaug · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Statsministeren og jeg har hatt mange runder om tannhelse, men nå skjer det jo virkelig ting, så selvsagt skal vi snakke om det igjen. I budsjettforliket for ett år siden fikk Rødt gjennomslag for at regjeringen skulle levere forslag til en helhetlig tannhelsereform, og nå er det ganske nøyaktig én måned siden den historiske milepælen med forslag til en helhetlig tannhelsereform, der hele befolkningen har rettigheter til tannhelsetjenester i en offentlig finansiert og organisert tannhelsetjeneste. I høringsnotatet skriver regjeringen at den legger fram et rammeverk for å gjøre tannhelsetjenesten til en integrert del av vår felles helsetjeneste, med mål om å sikre befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Det er som veldig vakker musikk i mine ører. Tannhelse begynner egentlig å bli en skikkelig «skillesak» i det norske politiske landskapet, for samtidig som Arbeiderpartiet, Rødt og tre andre partier står sammen om en tannhelsereform, er Høyre imot dette. De sier at de vil reversere den, hvis de kommer et stykke på vei, og de vil til og med kutte i det vi bruker på tannhelse i dag. FrP har nylig strøket fra sitt politiske program at de vil likebehandle tannhelse økonomisk, som tidligere lå inne. Mitt spørsmål går til Arbeiderpartiet og statsministeren, for jeg vil gjerne høre hvorfor Arbeiderpartiet mener det er riktig i den tiden vi lever i i dag, ikke bare å forsvare den velferden vi har, men faktisk å utvide den – slik denne tannhelsereformen vil bli: en stor og historisk utvidelse.

Marie Sneve Martinussen · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Staten er i ferd med å overkjøre lokalbefolkningen i en hel region. Jeg har som folkevalgt aldri opplevd et så stort engasjement og begynnende sinne fra sindige nord-østerdøler og folk i hele fjellregionen. Det som virkelig bekymrer meg, er at hvis man ikke tar dette sinnet på alvor, tror jeg det kan skape store sår og enda større motsetninger mellom folk. Og det som virkelig er noe av det paradoksale og litt fortvilende i situasjonen, er at mange av dem man prøver å hjelpe, også er imot. Starten her er det menneskerettsbruddet som skjedde på Fosen, der det kom en dom i Høyesterett, og staten prøver å rette opp dette. Men Nord-Fosen siida, altså sørsamene på Nord-Fosen, er mot denne løsningen og har vært veldig tydelige i høringen. La meg sitere fra høringsbrevet som de har sendt: Dette «vil utgjøre et fortsatt menneskerettsbrudd – og et nytt selvstendig menneskerettsbrudd ved at reparasjonsplikten ikke blir oppfylt». I det samme brevet skriver de om tiltaket som regjeringen prøver å gjennomføre, at det er meningsløst. De skriver også at det er «negativt for alle andre». Så paradokset er at de man prøver å hjelpe, mener at man er i ferd med å gjennomføre enda et menneskerettighetsbrudd, at ting blir enda verre, og de ber om å få en konsekvensutredning, men regjeringen sier nei. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Har regjeringen bestemt seg, eller vil den lytte?

Trygve Slagsvold Vedum · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I høst har det vært mye debatt om at folk føler at de har dårlig råd. Vi bør være mer opptatt av hva folk faktisk har råd til. En unge som har sluttet på fotballen fordi familien ikke har råd, merker det. Foreldre som ligger våkne og lurer på hvordan de skal betale boligen, blir merket av det. De som har mest, får mer, ikke de som trenger det mest. Vi ser at middelklassen krymper. Det er flere i jobb som nå må søke om sosialhjelp, og mer enn en av fem aleneforsørgere sliter med å ha råd til de daglige levekostnadene. For mange familier er det boligen som virkelig velter regnestykket. Folk skal ha råd til å leve også etter at lån eller leie er betalt. Derfor har SV kjempet fram billigere barnehage, gratis timer i SFO, høyere barnetrygd og kutt i tannlegeregningen for over en halv million mennesker. Det har hjulpet, men vi er jo ikke i mål så lenge foreldre må legge vekk ting som ungene faktisk trenger. Er statsministeren enig i at mange, og særlig barnefamilier, fortsatt har en presset økonomi, eller er det bare en følelse folk har?

Kirsti Bergstø · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Norge er et godt land å bo i, men vi må også bygge landet videre. Vi har arvet et samfunn som er bygd på hardt arbeid, felles verdier og sterke fellesskap. Så er det ikke gitt at Norge fortsetter å være landet der nesten alt er mulig, for den internasjonale uroen, den økonomiske ustabiliteten, klimaendringene og den teknologiske omveltningen treffer jo også oss. Inntektene fra olje og gass faller, og statens utgifter øker, samtidig som det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Vi hører fra regjeringen at norsk økonomi går godt. Samtidig sliter mange med høye renter, til tross for Arbeiderpartiets valgkampløfte om lavere rente til alle, og mange merker prisveksten veldig godt. I morges skrøt finansministeren av at avkastningen av oljefondet nå finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet, og jeg synes i prinsippet at det ikke er noe å skryte av. Verdiene som skapes av nordmenn som går på jobb hver dag, er likevel mange ganger større, og uten høy sysselsetting vil det ikke være mulig å opprettholde nordmenns levestandard. Ifølge nasjonalbudsjettet har andelen sysselsatte mellom 20 og 64 år falt fra 81,2 pst. da statsministeren tiltrådte, til 79,1 pst. i dag. Det er alvorlig, og det er også en stor byrde for dem som ikke kommer seg i jobb, de som ikke har en jobb å gå til. Så mitt spørsmål er: Hva er det som går galt når sysselsettingsandelen faller så mye under denne regjeringen, til tross for gode tider og rekordhøy oljepengebruk?

Ine Eriksen Søreide · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mandag la Frelsesarmeen fram sitt fattigdomsbarometer. Fire av ti husholdninger har fått dårligere råd det siste halvåret. En av tre tror det blir enda verre. 230 000 husholdninger klarer ikke å dekke de daglige utgiftene. Blant aleneforeldre gjelder det mer enn én av fem. Det er ikke rart: Renten er satt opp ytterligere to ganger i år, til 4,5 pst., og selv om regjeringen lovet det motsatte i valgkampen, har strøm og drivstoff blitt dyrere det siste året, noe som forplanter seg i hele økonomien. Mat er dyrt og helt nødvendig for alle. Prisveksten er på vei opp igjen, og folk snur på hver krone, og mange har faktisk ikke flere kroner å snu på. Dette er helt vanlige folk, folk som står opp om morgenen, folk som går på jobb, som betaler skatten sin – og likevel får de det ikke til å gå rundt. Fra denne regjeringen har vi fått høre at folk har fått bedre råd, men kontoen viser for mange det motsatte. Arbeiderpartiet sier at det ikke er rom for å kutte drivstoffavgifter, moms på mat eller kraftige skattelettelser som ville gitt dem mer å rutte med. Men hva gjorde statsministeren forrige uke? Han reiste til klimatoppmøtet i Tyrkia og lovet 40 mrd. kr til klimatiltak i andre land. På det samme møtet delte klimaministeren ut 600 mill. kr. Pengene sitter løst ute i verden, men her hjemme skal det spares på helse, skole og eldreomsorg. Dagens Næringsliv omtaler statsministeren som «presidenten», har jeg registrert. Det tegnes et bilde av at man er mer interessert i å være ute i verden og mindre engasjert i hverdagslivet til folk her hjemme. Mitt spørsmål er enkelt: Hvordan forklarer statsministeren folk som ikke får endene til å møtes, enten det er småbarnsforeldre, alenemødre eller pensjonister, at det ikke finnes penger til å lette deres hverdag, men at det er milliarder av kroner i kofferten når han reiser på klimamøte i Tyrkia?

Sylvi Listhaug · til statsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Høyesterett har slått fast at godkjenningen av oljefeltet Yggdrasil er ugyldig fordi de globale klimaeffektene av forbrenningen av olje og gass ikke var tilstrekkelig utredet. Vil regjeringen legge Yggdrasil fram for ny behandling i Stortinget etter Høyesteretts dom, eller mener statsråden at Stortinget hadde et forsvarlig grunnlag for å behandle prosjektet, selv om de globale klimaeffektene av forbrenningen av olje og gass ikke var tilstrekkelig utredet, på tross av at prosjektet ble framstilt som positivt for klimaet?

Frøya Skjold Sjursæther · til energiministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Bane NOR har i fleire år fått flengjande kritikk frå Statens jernbanetilsyn fordi dei ikkje gjer nok for å handtere farane knytt til brannfarleg PE-skum i tunnelane sine. Det gjeld blant anna 25 tunnelar på Bergensbanen. Departementet har til Bergens Tidende uttalt at dei ikkje vil involvere seg ytterlegare i denne saka. Vil statsråden ta ansvar for tryggleiken for togreisande og følgje opp denne saka om brennbart skum i jernbanetunnelar, slik at det brannfarlege skummet snarast blir handtert i tråd med reglane?

Kjersti Toppe · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Politiets sikkerhetstjeneste vurderer nå sabotasjetrusselen i Norge som skjerpet. Mange elever i videregående skole skal snart flytte hjemmefra. Da trenger de å vite hvordan de kan forberede seg på en krise, hva de kan gjøre hvis strømmen eller nettet blir borte, og hvor de kan finne pålitelig informasjon. Vil statsråden ta grep for at alle elever i videregående skole får praktisk opplæring i egenberedskap før de fullfører videregående?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

I 2022 gjorde Stortinget vedtak om å be regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Mens vi venter på lovforslaget på fjerde året, bygges myr ned i høyt tempo. Kommunal- og distriktsdepartementet sa nylig nei til å hindre nedbygging av et myrområde ved Ekrene næringspark på Sveio til tross for at Statsforvalteren klaget på planene. Myra er opptil fem meter dyp. Nedbygging kan gi klimagassutslipp på 28 300 tonn. Når vil statsråden legge frem forslag til lovendring, og hva gjøres for å hindre ødeleggelse av dype karbonrike myrer i mellomtiden?

Une Bastholm · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

I september 2025 publiserte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) rapporten «Mellom vold og opphold» som undersøker hvorvidt voldsutsatte kvinner uten selvstendig opphold får den beskyttelsen de har krav på, og UDIs praksis av mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b. Hvordan vurderer statsråden det som kommer frem i rapporten «Mellom vold og opphold», og hvordan tenker hun å følge opp det LDO identifiserer?

Hanne Beate Stenvaag · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Det kommer stadig flere eksempler på sikkerhetstruende hendelser i Norge og Europa. Bombetrusler mot fly og hacking av kjøleskap er eksempler. Politiet mangler kapasitet til å følge opp de sikkerhetstruende hendelsene og hybride truslene mot landet. Politidistriktene er ikke styrket tilstrekkelig for å håndtere den økte oppgavemengden. Hvordan vil statsråden sørge for at politiet er satt i stand til å håndtere dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og når kommer en langtidsplan for politiet?

Mari Holm Lønseth · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Det er vanskelig å attribuere aktørene bak hybride trusler, men det går an. Frankrike og Storbritannia har valgt å attribuere aktørene bak hendelser offentlig, og det har i seg selv en avskrekkende effekt. Begge har klart det fordi politi, forsvar, sikkerhetstjenester og, i Frankrikes tilfelle, næringslivet har jobbet tett sammen for å avdekke hva som har skjedd. Storbritannia har i tillegg et nasjonalt sikkerhetsråd. På sivil side er Norge fortsatt organisert for fred. Hva vil regjeringen gjøre for å styrke Norges arbeid i møtet med hybride trusler?

Mahmoud Farahmand · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

I dag er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og voldtekt er enorme samfunnsproblemer, det er folkehelseproblemer og det koster kvinneliv hvert år. Liv som kunne vært spart. Dessuten koster det samfunnet flerfoldige milliarder kroner hvert år. For få år siden kom Voldtektsutvalget med en knusende kritikk over samtlige regjeringers innsats og prioritering av å bekjempe og forebygge voldtekt. Hvordan vil statsråden vurdere regjeringens egen innsats siden 2021?

Remi Sølvberg · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Totalberedskapsmeldingen peker på at tillit, tilgang til troverdig informasjon og motstandskraft mot desinformasjon er avgjørende for beredskap. Mediebransjen har i høring til meldingen og senere understreket at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap og demokratiske motstandskraft, og etterspurt at medienes rolle anerkjennes tydeligere i beredskapsarbeidet. Mener statsråden at de redaktørstyrte medienes plass og rolle i Norges samlede beredskap er tilstrekkelig definert og ivaretatt i dag?

Tone Wilhelmsen Trøen · til kultur- og likestillingsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Dronar er ein aukande trussel mot sivil og militær infrastruktur, slik stengde flyplassar fleire stader i Europa viser. Under handsaminga av dronemeldinga bad Stortinget regjeringa leggje vekt på tryggleik ved statlege droneinnkjøp og lage risikobaserte kriterium for innkjøp frå land Noreg ikkje har tryggleikssamarbeid med. Kva har regjeringa konkret gjort for å følgje opp vedtaka, og korleis samarbeider departementa og etatane om felles reglar for innkjøp og bruk av dronar?

Trond Helleland · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Vann og avløp er grunnleggende, kritisk infrastruktur som samfunnet vårt er helt avhengig av. Rent vann i springen og velfungerende avløpssystem er like viktig i hverdagen som når en krise oppstår. Kommunene står overfor store investeringer i vann og avløp. Samtidig forventer staten at kommunene skal styrke beredskapen mot både sabotasje, ekstremvær og langvarige strømbrudd. Hvordan mener statsråden kommunene skal klare dette når økonomien allerede er presset, og er dagens finansieringsmodell for vann og avløp god nok?

Anne Kristine Linnestad · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Bilister i Oslo-området betaler allerede svært mye i bompenger. Fra Sandvika til Oslo sentrum kan en dieselbil uten AutoPASS koste 100 kroner én vei i rushtiden, og her kommer nye E18-bommer i tillegg. Nye kostnadsanslag viser at Fornebubanen kan bli 3,6 mrd. kroner dyrere enn gjeldende kostnadsramme, men ifølge statsråden skal statens økonomiske bidrag ligge fast. Mener statsråden det er rimelig at landets bilister skal dekke overskridelsen gjennom enda høyere bompenger?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Kommunene pålegges nye beredskapsoppgaver uten at nok ressurser følger med. Økte bevilgninger alene er ikke nok. Vi må også se på regional organisering og hvordan ressursene brukes for å sikre best mulig beredskap per krone. I behandlingen av kommuneproposisjonen for 2027 vedtok Stortinget at regjeringen skal gjennomgå kommunenes beredskapsevne og foreslå nødvendige tiltak og finansiering. Når vil regjeringen legge frem dette, og hvordan skal kommuner sikres ressursene som trengs for å ivareta sitt stadig større beredskapsansvar?

Anita Sollie · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Kulturarven er med sine tradisjoner, verdier og kunnskap ryggraden i samfunnets og enkeltmenneskers identitet. Kulturarven skaper tilhørighet og fellesskap. Ved å angripe kulturarven til et folk eller et land angriper man dets sjel og mentale beredskap. Det er ikke bare slott, kirker, monumenter, arkeologiske gjenstander eller kunst som blir angrepet. Også menneskene som kulturbærere blir truet. I lys av dette og den sikkerhetspolitiske situasjonen – er statsråden enig i at det er særlig viktig å prioritere kulturarv?

Haagen Poppe · til kultur- og likestillingsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Så langt i høst har det knapt gått en uke uten at vi kan lese om en eller annen krise – enten det er at togene står fordi Telenor sitt nettverk er nede, folk ikke kan hente ut medisiner fordi ID-porten ikke virker, eller at butikkenes kjøleskap i flere land i Europa blir skrudd opp til 50 grader. Hvilke grep gjør statsråden nå for å sikre at norske forbrukere ikke risikerer at matvarebutikkene blir angrepet slik vi har sett i andre land, og for å sikre at folk kan være trygge på at de kan hente ut medisiner når de trenger det?

Erlend Larsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

I Politiets sikkerhetstjeneste sin rapport av 12. november om sabotasjetrusselen fremgår følgende: «Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer nå sabotasjetrusselen mot mål i Norge som skjerpet. Dette er blant annet på grunn av økt risikovilje fra REST. Vi vurderer det som sannsynlig (god grunn til å forvente) at aktører tilknyttet russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge.» Politiet har ansvaret for å avdekke og håndtere mistenkelige hendelser. Er statsråden enig i at den skjerpede vurderingen av sabotasjetrusselen tilsier at det haster med å få styrket politiet med flere politibetjenter?

Finn Krokeide · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Statens vegvesen har på vegne av regjeringen sendt på høring et forslag til «nullutslippssoner og automatisk kontroll og håndheving». Forslaget åpner for kameraovervåking, automatisk skiltgjenkjenning, samkjøring av opplysninger fra kjøretøyregistre og automatiserte gebyrvedtak. Når staten bygger systemer som kan følge med på hvem som kjører hvor og når, og ilegge gebyr uten reell menneskelig vurdering, trekker det Norge i retning av et overvåkingssamfunn. Vil statsråden trekke eller vesentlig endre høringsforslaget?

Trygve Slagsvold Vedum · til samferdselsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.