Senterpartiet

Trygve Slagsvold Vedum

Hedmark · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Trygve Slagsvold Vedum

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2029

Leder gruppestyret

Senterpartiet · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2025-2029

Bakgrunn

Utdanning og yrke

2004–2005

Yrkeserfaring

Organisasjonsrådgiver i Sp

1999–2002

Utdanning

Sosiologi grunnfag, statsvitenskap grunn- og mellomfag, bachelor, UiO

1997–1998

Utdanning

Høgskolen i Hedmark, realfag

1996–1997

Utdanning

Jønsberg landbruksskole, VK2 naturforvaltning

1995–1996

Utdanning

Tomb jordbruksskole, VK1 naturforvaltning

1994–1995

Utdanning

Jønsberg landbruksskole, grunnkurs naturbruk

1991–1994

Utdanning

Romedal ungdomsskole

1985–1991

Utdanning

Breidablik barneskole

År ikke oppgitt

Yrkeserfaring

Gårdsdrift på hjemgård

Tidligere stortings- og regjeringsverv 35
2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

2021

Medlem

Valgkomiteen · 2021-2025

2021–2025

Statsråd

Finansdepartementet

2017–2021

Medlem gruppestyret

Senterpartiet · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Valgkomiteen · 2017-2021

2017–2021

Medlem

Finanskomiteen · 2017-2021

2014–2017

Medlem gruppestyret

Senterpartiet · 2013-2017

2013–2014

Nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2013-2017

2013–2017

Medlem

Finanskomiteen · 2013-2017

2012–2013

Statsråd

Landbruks- og matdepartementet

2010–i dag

Delegat

FNs generalforsamling · 2009-2013

2009–2012

Leder gruppestyret

Senterpartiet · 2009-2013

2009–2012

Medlem

Valgkomiteen · 2009-2013

2009–2012

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2009-2013

2009–2012

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2009-2013

2008–2009

Innpisker

Senterpartiet · 2005-2009

2008–2009

Nestleder gruppestyret

Senterpartiet · 2005-2009

2008

Medlem

Helse- og omsorgskomiteen · 2005-2009

2008–2009

2. varapresident

Odelstinget · 2005-2009

2008–2009

Første nestleder

Helse- og omsorgskomiteen · 2005-2009

2005–2009

Medlem

Valgkomiteen · 2005-2009

2005–2008

Første varamedlem gruppestyret

Senterpartiet · 2005-2009

2005–2008

Medlem

Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2005-2009

År ikke oppgitt

Personlig varamedlem

Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling · 2005-2009

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2009-2013

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2009-2013

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Nordisk råd · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen · 2013-2017

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling · 2013-2017

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2025-2029

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 19
2014–i dag

parti

Leder

Sp

2009–2014

parti

2. nestleder

Sp

2007–2009

organisasjon

medlem

Styret i Menighetssøsterhjemmet

2006–i dag

offentlig

Verv ikke oppgitt

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

2005–2007

organisasjon

medlem

Styret i Nei til atomvåpen

2005–2007

organisasjon

medlem

Styret i Nei til EU

2003–2005

fylke

Medlem

Fylkesting · Hedmark

2003–2005

offentlig

Verv ikke oppgitt

politisk komité · Hedmark

2002–2004

organisasjon

medlem og leder

Styret i Aksjonsuka mot narkotika

2002–2004

parti

Leder

Senterungdommens Landsforbund

2002–2004

parti

Medlem

Sp's sentralstyre

2000–2004

parti

Medlem

Sp's landsstyre

1999–2003

fylke

Medlem

Fylkesting · Hedmark

1999–2003

offentlig

Verv ikke oppgitt

Hovedutvalget for utdanning · Hedmark

1999–2000

organisasjon

møtende varamedlem

Styret i Folk og forsvar

1998–2000

parti

Medlem

Styret i Hedmark Sp · Hedmark

1996–1998

parti

Medlem

Styret i Stange Sp · Stange

1993–1999

organisasjon

ungdomsleder

Den norske kirke

1993–2004

parti

Div. verv

Senterungdommen

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 4

Staten er i ferd med å overkjøre lokalbefolkningen i en hel region. Jeg har som folkevalgt aldri opplevd et så stort engasjement og begynnende sinne fra sindige nord-østerdøler og folk i hele fjellregionen. Det som virkelig bekymrer meg, er at hvis man ikke tar dette sinnet på alvor, tror jeg det kan skape store sår og enda større motsetninger mellom folk. Og det som virkelig er noe av det paradoksale og litt fortvilende i situasjonen, er at mange av dem man prøver å hjelpe, også er imot. Starten her er det menneskerettsbruddet som skjedde på Fosen, der det kom en dom i Høyesterett, og staten prøver å rette opp dette. Men Nord-Fosen siida, altså sørsamene på Nord-Fosen, er mot denne løsningen og har vært veldig tydelige i høringen. La meg sitere fra høringsbrevet som de har sendt: Dette «vil utgjøre et fortsatt menneskerettsbrudd – og et nytt selvstendig menneskerettsbrudd ved at reparasjonsplikten ikke blir oppfylt». I det samme brevet skriver de om tiltaket som regjeringen prøver å gjennomføre, at det er meningsløst. De skriver også at det er «negativt for alle andre». Så paradokset er at de man prøver å hjelpe, mener at man er i ferd med å gjennomføre enda et menneskerettighetsbrudd, at ting blir enda verre, og de ber om å få en konsekvensutredning, men regjeringen sier nei. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Har regjeringen bestemt seg, eller vil den lytte?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 24

Statens vegvesen har på vegne av regjeringen sendt på høring et forslag til «nullutslippssoner og automatisk kontroll og håndheving». Forslaget åpner for kameraovervåking, automatisk skiltgjenkjenning, samkjøring av opplysninger fra kjøretøyregistre og automatiserte gebyrvedtak. Når staten bygger systemer som kan følge med på hvem som kjører hvor og når, og ilegge gebyr uten reell menneskelig vurdering, trekker det Norge i retning av et overvåkingssamfunn. Vil statsråden trekke eller vesentlig endre høringsforslaget?

Stilt til samferdselsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit. Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken regjeringen har. Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for en er redd for EUs vanndirektiv. Så mitt spørsmål går til utenriksministeren: Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk umulig?

Stilt til utenriksministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 5

Norsk lastebilnæring, norske fiskebåter, norsk anleggsbransje, gravemaskiner og lokale firmaer som brøyter veien om vinteren, de som snekrer, de som holder Norge i gang – det er enormt mye næringsvirksomhet i Norge som er avhengig av drivstoff og av diesel. Takket være en helt vanvittig krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt kjempestore utfordringer. Det har gått fra å være marginalt lønnsomt til å være ulønnsomt. Man har kontrakter når det gjelder brøyting av vei, som gjør at man plutselig tenker at dette går ikke lenger. Det er flere hundretusen mennesker som jobber i norsk anleggsbransje og norsk byggenæring. Næringsministeren har ansvaret for disse næringene. Dette er mange næringer som typisk er rundt omkring på små steder, og som er marginalt lønnsomme. Mener næringsministeren at det er riktig og viktig at man får gjennomført de avgiftskuttene som Stortinget vedtok før påske?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Det er kamp om verdens naturressurser og råvareressurser. Noe av det vi kan være takknemlige for i Norge, er hvordan politikere før oss har sikret nasjonal kontroll over våre naturressurser, enten det er vannkraft, skog eller olje og gass, som har gitt oss de styrker og de muligheter vi har som fellesskap. Den kampen vi nå ser mellom stormakter, hardner mer og mer til, og vi ser nå i konflikten i Midtøsten hvordan kampen om råvareressurser også brukes der. I går kunne vi lese, hos NRK, om nye funn på Fensfeltet, en enormt stor ressurs når det gjelder jordarter, mineraler, og at verdien av Fensfeltet har økt med 80 pst., ifølge det man kunne lese i nyhetene i går. Da Norge fant olje og gass, gikk jo staten sammen med private for å utvikle en industri, utvikle arbeidsplasser og ha nasjonal kontroll over de store naturressursene av norsk olje og gass som man trodde det var, og som det har vist seg å bli. Å starte med gruvedrift er krevende. Det er kapitalkrevende, og det er mange som har interesse av det. Senterpartiet har i dag foreslått at vi bør starte arbeidet med å opprette et statlig mineralselskap, og at staten – ikke alene, men sammen med private aktører – tar et hovedansvar for å ha framdrift og for å utvikle den typen enorme naturressurser som vi har på Fensfeltet. Mitt spørsmål til statsministeren her er om statsministeren vil være positiv til et slikt initiativ og til at en starter et arbeid med å opprette et statlig mineralselskap som sammen med private aktører kan utvikle de enorme mineralressursene vi har i Norge.

Stilt til statsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 6

I Stortinget 4. mars sa statsråden at han ikke ville ta stilling til om Norge er forpliktet til å innføre EUs avgift på 25 prosent på flaskehalsinntekter før behandlingen i EU er ferdig. Dette betyr at norske strømkunder må vente i uvisshet på om de vil pålegges en avgift på hele 3 mrd. kroner. 16. mars møttes EUs energiministre i Brussel. Gitt at norske nettkunder fortjener minst mulig usikkerhet, hvor stor sannsynlighet tror statsråden det nå er for at EU innfører en ny avgift på flaskehalsinntekter, og at Arbeiderparti-regjeringen sier ja takk til denne avgiften?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 7

De tyske regjeringspartiene har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner drivstoffprisene nå å bli svært høye. Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende arbeidsgruppe i Norge som raskt kan vurdere og iverksette målrettede tiltak for å redusere drivstoffkostnadene for folk og næringsliv?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

Senterpartiet gikk ut av regjering fordi vi mener lave og stabile strømpriser er viktig. Arbeiderpartiet presset gjennom store deler av EUs fjerde energimarkedspakke, med påstand om at Norge er forpliktet til det. EU vurderer nå avgift/bompenger på 25 prosent eller ca. 3 mrd. kroner på flaskehalsinntekter. Denne enorme regningen risikerer norske strømkunder å få. Dersom EU innfører avgiften, mener statsråden at Norge er forpliktet til å betale, eller har han denne gang tenkt å sette foten ned for EU?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

Da Senterpartiet var i regjering, ble momsen på vann og avløp redusert fra 25 til 15 pst. Regjeringen har nå varslet at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Direktivet vil medføre store kostnader over hele landet, anslått av Menon Economics til investeringskostnader på over 30 mrd. kr. Mener statsråden at redusert moms var et målrettet grep for å redusere kostnadene for folk, og hvilke vurderinger gjør statsråden av at familier kan få vesentlig høyere kostnader som følge av innføringen av det reviderte avløpsdirektivet?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 12

I valgkampen skrev statsråden innlegg i Fædrelandsvennen der han lovet velgerne at «Vårt partiprogram er helt tydelig på at de to eldste kablene til Danmark ikke skal erstattes, i motsetning til Høyre som ikke mener noe som helst». Dette står i skarp kontrast til statsrådens uttalelser til elitene i EU. 21. november uttalte statsråden tvert imot at Norge ville utrede nye kabler. Vil statsråden følge opp egne løfter til folket i Norge og instruere Statnett om å stanse arbeidet med fornying av utenlandskabler til Danmark?

Stilt til energiministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

I fjor høst, da vi hadde statsbudsjettet til behandling, foreslo Høyre å kutte i ordningen med gratis ferje. Det har vært en del framme i mediene allerede. Høyre foreslo å stoppe innføring av nedskriving av studielån. Høyre foreslo å kutte kraftig i bredbåndssatsingen. Høyre foreslo å legge ned de 14 passkontorene som har blitt opprettet. Sånn kunne jeg fortsatt. Så skulle statsråden legge fram sitt budsjett på vegne av Arbeiderpartiet, og der lå alle Høyres kutt fra i fjor. Sånn var det der. Vi gikk så inn i avgiftskapittelet og så på Høyres forslag fra i fjor. Høyre foreslo at man skulle innføre gjødselavgift. Arbeiderpartiet var en del av en regjering som argumenterte med at det kom til å føre til høyere kostnader for folk. Det ville øke matprisene, det var ikke effektivt, og det ville ikke få ned norske klimagassutslipp på noen god måte. Nå har det blitt Arbeiderpartiets politikk etter valget. Høyre har kritisert Arbeiderpartiet og Senterpartiet gang etter gang, hele stortingsperioden, for at man ikke har økt avgiftene på drivstoff, men i fjor foreslo de også det. Bjørnar Skjæran, som statsråden kjenner godt, var en veldig aktiv talsperson for at det rammer sosialt skjevt hvis man øker avgiftene på drivstoff – det er vanskeligere for dem som ikke har mulighet til å ta trikk eller buss, det er vanskeligere for dem som bor rundt omkring i hele Norge. Derfor valgte Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen å holde avgiftene på drivstoff nede. Vi så at det ikke er alle i Norge som kan kjøpe seg ny bil, det er ikke alle i Norge som kan kutte ut å bruke bilen, men heller ta bussen. Likevel var det nå, da statsbudsjettet ble lagt fram, plutselig Arbeiderpartiets politikk. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har Arbeiderpartiet i dette budsjettet på veldig mange områder kopiert det som var Høyres budsjettforslag i fjor?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 2

Helseforetaksmodellen er sentraliserende. Sykehusdirektører med skyhøye lønninger bygger prestisjeprosjekter i de store byene mens viktige tilbud sentraliseres og legges ned ved de mindre sykehusene. Samtidig må de ansatte løpe fortere og fortere fordi sykehusene skal spare penger på driften. Dette går naturlig nok utover rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten, særlig utenfor de store byområdene. Hva vil statsråden gjøre for å styrke rekrutteringen av sykepleiere, leger og andre fagfolk til sykehus i distriktene våre?

Stilt til helse- og omsorgsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 731

Statsforvalteren i Innlandet skriver i sitt høringssvar at «Vi savner ei vurdering av totale kostnader for samfunnet og staten sine forventa utgifter til prosess, erstatninger og drift av tilleggsbeitet. Det kan bli omfattande økonomiske og prosessuelle kostnader.» Mener statsråden at regjeringen har fulgt utredningsinstruksens krav om å belyse økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser godt nok ved flytting av rein fra Fosen til Håmmålsfjellet-Sålekinna, og kan statsråden utdype hvordan han vurderer de økonomiske konsekvensene?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 509

Kan statsråden konkretisere hvilke bransjer som har karrierependling av tilsvarende omfang som luftfarten, en bransje som har flere tusen arbeidstakere som gjennom store deler av yrkeslivet må bo borte fra hjemmet og som selv dekker kostnader til kost og losji på over 100 000 kroner årlig, og vil statsråden på denne bakgrunn prioritere en rask avklaring av 24-månedersbegrensningen, slik at denne urimelige forskjellsbehandlingen kan rettes opp?

Stilt til finansministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Ikke til stede
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Ikke til stede
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Ikke til stede

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Ikke til stede
Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Ikke til stede

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Ikke til stede
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Ikke til stede

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Ikke til stede

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Senterpartiet

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Ikke til stede

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Senterpartiet

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere