Skriftlig spørsmålBesvart

Spørsmål 509 · 2026-2027

Kan statsråden konkretisere hvilke bransjer som har karrierependling av tilsvarende omfang som luftfarten, en bransje som har flere tusen arbeidstakere som gjennom store deler av yrkeslivet må bo borte fra hjemmet og som selv dekker kostnader til kost og losji på over 100 000 kroner årlig, og vil statsråden på denne bakgrunn prioritere en rask avklaring av 24-månedersbegrensningen, slik at denne urimelige forskjellsbehandlingen kan rettes opp?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet

I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål, Dokument nr. 15:209 (2026–2027), erkjenner finansministeren at flypersonell kan ha langvarig pendling som følge av hvordan arbeidsgiver organiserer virksomheten. Statsråden viser imidlertid til at tilsvarende gjelder arbeidstakere i flere andre bransjer, og mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å foreta en særskilt vurdering av luftfarten. Jeg mener denne sammenligningen krever en nærmere begrunnelse. Luftfarten skiller seg fra mange andre bransjer ved at karrierependling er en omfattende og permanent del av arbeidslivets organisering. For flere tusen piloter og kabinansatte er det ikke snakk om midlertidige arbeidsoppdrag, men om pendling som kan vare gjennom store deler av yrkeslivet. Arbeidsgiver bestemmer hvilken flyplass den ansatte skal ha som base, og den ansatte er forpliktet til å møte der for å utføre sitt arbeid. Ifølge beregninger fra Pilotforbundet i Parat kan ansatte i full stilling være borte fra hjemmet over 200 døgn i året. Utgiftene til overnatting, mat og reiser kan komme opp i over 100 000 kroner årlig. Dette er penger den enkelte må betale av egen lomme, uten kompensasjon fra arbeidsgiver. Jeg mener regjeringen må prioritere denne problemstillingen og snarest legge frem en løsning som sikrer at arbeidstakere med nødvendig, langvarig og selvfinansiert pendling behandles rettferdig og likt i skattesystemet.

Offisielt svar

Svar fra finansministeren

I mitt svar til stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum på spørsmål nr. 209 (2026–2027) viste jeg til at en vurdering av tidsbegrensningen på 24 måneder inngår som del av det pågående utredningsarbeidet om pendlerregelverket. Tidsbegrensningen i pendlerfradraget for kost og losji er begrunnet i at et arbeidssted som er stabilt over en periode på to år, anses tilstrekkelig for å tilpasse seg en ny arbeidssituasjon. Men retten til fradrag for kost og losji gis for en ny periode på 24-måneder, dersom arbeidsstedet og pendlerbolig endres til en annen kommune. En omorganisering av arbeidsplassen til et nytt arbeidssted vil derfor normalt gi rett til en ny periode med slike pendlerfradrag. Disse utgangspunktene er lagt til grunn for alle pendlere med stabilt arbeidssted. Det er imidlertid gitt et særskilt unntak fra tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke. Bakgrunnen for dette unntaket er at opphold i brakkeboliger ved lange byggeprosjekter mv. ikke anses som tilstrekkelig stabile boforhold til å begrunne en tidsbegrensning. Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere og utrede forslag til forenkling og klargjøring av regelverket, jf. anmodningsvedtak nr. 993. av 11. juni 2025. Reglene om fradrag for kost og losji er en sentral del av pendlerreglene, og det er naturlig at tidsbegrensningen på 24 måneder vurderes i den sammenheng. Jeg er enig med representanten i at arbeidstakere bør behandles likt i skattesystemet. Hensynet til likebehandling taler også for at spørsmålet ses i en bredere sammenheng. Et særskilt unntak for én bransje kan svekke likebehandlingen av andre grupper som er i en sammenlignbar pendlersituasjon. Pendlerutredningen skal gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke grupper som er i en slik situasjon, slik at en eventuell regelendring kan utformes etter like kriterier. Jeg mener at en bred gjennomgang er den mest hensiktsmessige måten å følge opp representantens bekymring på. Jeg mener det ikke er riktig å foreta en særskilt vurdering for arbeidstakere i én bransje nå, men problemstillingen vil bli tatt med i det videre arbeidet på området.

Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.

Tilbake til alle spørsmål