proposisjon
Prop. 1 LS (2025-2026), Innst. 5 S (2025-2026) · 2025-2026
Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Skatter og avgifter 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Komité
- Finanskomiteen
- Sist endret hos Stortinget
- 15.12.2025
Kategorisering
Emner
- Statsbudsjettet
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 5 S (2025-2026)
inns-202526-005s
storting
Stortingsreferat 22.12.2025
refs-202526-12-22
storting
Stortingsreferat 22.12.2025
refs-202526-12-22
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 LS (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Hovedtrekk
1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken
1.1 Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
Regjeringen fører en politikk for å trygge landet, velferden og folks økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken skal, i tillegg til å finansiere fellesgoder og velferdsordningene, bidra til rettferdig fordeling og legge til rette for vekst, verdiskaping, god helse og godt miljø.
Regjeringens skatteløfte innebærer at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Opptrappingen av klimaavgiftene fortsetter, og regjeringen vil legge til rette for at klimaomstillingen blir rettferdig. Det betyr at økte klimaavgifter vil tilbakeføres til skattyterne gjennom brede lettelser i andre skatter og avgifter. På samme måte gir tetting av skattehull eller innstramminger i enkelte skatter og avgifter rom for å redusere andre skatter og avgifter innenfor skatteløftet.
En prioritert oppgave i regjeringens skatte- og avgiftspolitikk i den kommende stortingsperioden vil være å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform, jf. anmodningsvedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Perspektivmeldingen 2024. En skattereform bør inneholde skattevekslinger som kan gi gevinster for norsk økonomi. Anmodningsvedtaket og den offentlige debatten om skattesystemet de seneste årene tilsier at skattlegging av næringsvirksomhet og eiere vil stå sentralt i et slikt reformarbeid. Samtidig må større endringer i skattesystemet ses i en helhet for at systemet skal henge logisk sammen og at ulike hensyn balanseres på en god måte. Det gjelder hensyn til effektivitet, fordeling, forutsigbarhet, enkelhet, robuste skattegrunnlag og konkurransekraft.
Formålet med stortingsmeldingen om en helhetlig skattereform vil være å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer, som kan innarbeides i de etterfølgende årlige budsjettene. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet fremover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer. For å få innspill til regjeringens arbeid med en stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon. Siktemålet er å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027.
Uavhengig av arbeidet med en helhetlig skattereform er det et løpende behov for å vedlikeholde skatte- og avgiftssystemet for å opprettholde en effektiv og rettferdig skatteinnkreving med lave samfunnsøkonomiske kostnader.
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er blant annet begrunnet i å forenkle og effektivisere skattesystemet, tette skattehull, og sikre at systemet er godt tilpasset endringer i annet regelverk og strukturelle endringer. Det vil komme både skattytere og skatteadministrasjon til gode, samtidig som skattegrunnlagene sikres.
1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2026
I tråd med skatteløftet og innenfor et provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg foreslår regjeringen brede lettelser som bidrar til trygghet for folks økonomi.
Inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Dette gir brede lettelser samtidig som de omfordelende egenskapene til skattesystemet opprettholdes. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe, ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener.
Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen gi kunnskap om.
Elbilandelen er nå 95 pst. Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. Vi bør ikke ha et system som subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil ivaretas.
For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.
Andre forslag som berører personer og husholdninger:
- Finnmarksfradraget økes med 50 pst., til 45 000 kroner.
- Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med sikte på å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av denne stortingsperioden.
- Foreldrefradraget reduseres til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for barn utover det, i lys av reduserte priser i barnehage og SFO.
- Det innføres et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard.
- Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes til 25 000 kroner.
- Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.
- Det innføres en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt.
- Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner.
- Innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten videreføres nominelt på 10 mill. kroner.
- Modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, forbedres.
- Enkelte beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt (se punkt 3.2.6).
Regjeringen foreslår at klimaavgiftene i 2026 følger den lineære opptrappingen til 2 400 2025-kroner per tonn CO2 i 2030. Etter 2030 foreslår regjeringen å videreføre den lineære opptrappingen, slik at avgiften blir 3 400 2025-kroner i 2035.
Andre forslag til endringer i klima- og miljøavgifter:
- Det innføres et generelt fritak i CO2-avgiften for mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen
- Det innføres en ny sats i CO2-avgiften for mineralske produkter for fiske i nære og fjerne farvann.
- Satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes til 799 kroner per tonn CO2.
- Redusert sats for utenriks sjøfart avvikles.
- Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen.
- Det innføres et fritak ved rensing av svovelheksafluorid (SF6).
- Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisstigning.
Flere åpenbare hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet stenges muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter Norge og i utlandet. Fra dagen budsjettet legges frem, tettes et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging. Hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester tettes også. Internasjonale foretak kan i dag oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.
Andre forslag som berører næringsvirksomhet:
- Det foreslås at verdipapirfond fritas for ordinær skatt på renteinntekt, aksjeinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter. På den måten unngås blant annet dobbeltbeskatning av renteinntekter i fondene.
- Minstesatsen for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 pst. til 80 pst.
- Lette elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift.
- Sektoravgiftene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet økes for å finansiere satsinger i sektorene.
Regjeringen sender enkelte forslag på høring:
- redusere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft, fra 10 000 kVA til 1 500 kVA
- klargjøre og forenkle reglene om skattemessig innbetalt kapital i selskaper
- riktigere avgrensning av fratrekksretten for oppdrettsavgiften i grunnrenteskatten for havbruk.
1.3 Provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsendringer
Tabell 1.1 viser anslåtte provenyvirkninger i 2026 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2026. Forskjellen på påløpt og bokført virkning av skatte- og avgiftsendringer er forklart i boks 1.1. I tråd med regjeringens skatteløfte er de netto påløpte skatte- og avgiftsvirkningene av regjeringens forslag anslått til null i 2026.
Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger i 2026 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2026. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2026. Mill. kroner
2026
Påløpt
Bokført
Inntektsskatt for personer
-4 159
-4 301
Øke personfradraget til 114 210 kr
-1 315
-1 315
Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt
-2 345
-2 345
Innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge
-500
-500
Øke grensen for individuell pensjonssparing
-150
-150
Redusere foreldrefradraget til 15 000/10 000 kr
190
50
Justere skattebegrensningsregelen1
-9
-9
Øke finnmarksfradraget fra 30 000 kr til 45 000 kr
-175
-175
Øke fagforeningsfradraget fra 8 250 kr til 8 700 kr
-29
-29
Innføre et fribeløp for ungdom på Svalbard
-1
-1
Nominell videreføring, samspillsvirkninger mv.
175
173
Formuesskatt
0
0
Øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,76 mill. kr til 1,90 mill. kr
-525
-525
Forbedre modellen for verdsetting av bolig
435
435
Innføre en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt
-10
-10
Videreføre innslagspunktet for primærboliger på over 10 mill. kr
nominelt
100
100
Næringsbeskatning
1 440
-140
Endre reglene for skattlegging av verdipapirfond
-570
0
Følge opp Høyesteretts dom om rentefradrag
2 000
0
Tette skattehull i eiendomssektoren2
200
50
Redusere inntektsføringen for jordbrukskonto fra 85 pst. til 80 pst.
-190
-190
Klima- og miljøavgifter
1 608
1 448
Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Mottatt fra regjeringen
Dato ikke publisert
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland
Kort vedtak
Statsbudsjettet for 2026 er endelig vedtatt. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne inngikk forlik om statsbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025-2026) Finansinnstillingen. Innst. 5 S (2025-2026) inneholder på bakgrunn av dette noen endringer i forhold til regjeringens forslag.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Resultat
Vedtak
Vedtak 357: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 41 post 1 kap. 3041 post 1 kap. 1600 postene 1 og 21 kap. 4600 post 2 kap. 1605 post 1 kap. 4605 post 1 kap. 1605 postene 1 og 22 kap. 4605 post 2 kap. 1610 post 1 kap. 4610 postene 1, 4 og 5 kap. 1618 post 1 kap. 4618 post 3 kap. 1620 post 21 kap. 4620 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 356: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 41 Stortinget 1 Driftsutgifter 1 287 041 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 694 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 280 381 000 70 Tilskudd til partigruppene 268 347 000 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner 24 253 000 74 Reisetilskudd til skoler 11 728 000 1600 Finansdepartementet 1 Driftsutgifter 484 134 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 59 666 000 71 Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd 46 800 000 72 Norsk Regnskapsstiftelse – utvikling av standarder 4 000 000 1602 Finanstilsynet 1 Driftsutgifter 626 094 000 23 Spesielle driftsutgifter – Klagenemnd 12 120 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 30 765 000 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 1 Driftsutgifter 1 180 937 000 22 OK Stat 13 775 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 945 000 1610 Tolletaten 1 Driftsutgifter 2 148 233 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 383 176 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter 8 429 302 000 21 Spesielle driftsutgifter 112 924 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres 733 945 000 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen 114 097 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 115 950 000 50 Skatte- og avgiftsforskning 6 363 000 1619 Skatteklagenemnda 1 Driftsutgifter 88 790 000 1620 Statistisk sentralbyrå 1 Driftsutgifter 799 383 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 251 233 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 329 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning 33 600 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning 2 850 000 000 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 11 500 000 000 1635 Forskuttering av erstatningskrav 70 Utbetaling av erstatning, kan overføres 1 000 000 1650 Statsgjeld, renter mv. 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning 20 081 400 000 Totale utgifter 85 571 805 000 Inntekter 3041 Stortinget 1 Salgsinntekter 9 990 000 3 Leieinntekter 3 474 000 4600 Finansdepartementet 2 Diverse refusjoner 50 000 4602 Finanstilsynet 3 Saksbehandlingsgebyr 22 500 000 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv. 500 000 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 1 Økonomitjenester og andre driftsinntekter 289 729 000 2 OK Stat 20 803 000 4610 Tolletaten 1 Særskilt vederlag for tolltjenester 7 200 000 2 Andre inntekter 3 500 000 4 Diverse refusjoner 750 000 5 Refusjon fra Avinor AS 32 279 000 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr 13 000 000 4618 Skatteetaten 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr 23 500 000 3 Andre inntekter 7 298 000 5 Gebyr for utleggsforretninger 55 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser 5 000 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 2 072 000 85 Inngått på tapsførte lån mv. 250 000 000 86 Bøter, inndragninger mv. 2 038 000 000 87 Trafikantsanksjoner 70 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret 300 000 000 89 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 15 000 000 4620 Statistisk sentralbyrå 2 Oppdragsinntekter 255 833 000 85 Tvangsmulkt 10 000 000 5351 Overføring fra Norges Bank 85 Overføring 20 100 000 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter 30 Avskrivninger 2 396 000 000 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter 80 Renter av statens faste kapital 2 745 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 7 810 000 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 200 000 82 Av innenlandske verdipapirer 1 849 900 000 83 Av alminnelige fordringer 150 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter 1 861 800 000 Totale inntekter 40 348 378 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 377: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 2800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring til fondet 521 505 600 000 Totale utgifter 521 505 600 000 Inntekter 5800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring fra fondet 456 823 934 000 Totale inntekter 456 823 934 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 375: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 354: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter 6 300 000 000 Totale utgifter 6 300 000 000 Inntekter 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse 400 000 000 Totale inntekter 400 000 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 355: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Inntekter ved tildeling av tillatelser for 2026 § 1 Fra 1. januar 2026 kan det med hjemmel i ekomloven kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet. § 2 Fra 1 januar 2026 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 359: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1600 Finansdepartementet 71 Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd 128,8 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 361: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 362: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 69,4 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 363: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond med en løpetid på inntil 5 år, dersom Bankenes sikringsfond ber om slikt lån for å ivareta innskuddsgarantiordningens formål. Samlet utestående sum for slikt lån, enten de er tatt opp i 2026 eller tidligere, kan ikke overstige 1 pst. av de til enhver tid samlede garanterte innskudd, avgrenset oppad til 20 mrd. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 364: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å igangsette oppdrag før finansiering er innbetalt Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Statistisk sentralbyrå fullmakt til å sette i gang oppdrag før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statistisk sentralbyrå, såfremt det er inngått en bindende avtale mellom partene med forsvarlig sikkerhet om innbetaling. Fullmakten er avgrenset opp til 30 mill. kroner og gjelder utgifter til byråets oppdragsvirksomhet ført på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 365: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 366: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Nettoposteringsfullmakt Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Tolletaten fullmakt til å trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 376: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Endringer i statlige eier- og låneposter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: delta i en eventuell egenkapitalemisjon i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende. utøve forkjøpsrett og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 370: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 371: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Forskudd på rammetilskudd Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning: inntil 500 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2027 til kommuner. inntil 200 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2027 til fylkeskommuner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 372: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Husbankens låneramme Stortinget samtykker i at Husbanken i 2026 kan gi tilsagn om lån for 34 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2026 og senere år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 374: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å overskride Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2026 ikke overstiger 26 mrd. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 358: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1610 Tolletaten 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 175,0 mill. kroner 1618 Skatteetaten 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 35,0 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 367: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Skatteetaten fullmakt til å: inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 368: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Inntekter 5600 Overføring fra Statens pensjonsfond Norge 85 Overføring fra Statens pensjonsfond Norge 12 300 000 000 5616 Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte 700 000 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen 720 000 000 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen 26 000 000 82 Låneordning for pakkereisearrangører - renter 400 000 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 75 000 000 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet 86 Utbytte 2 000 5635 Electronic Chart Centre AS 85 Utbytte 3 000 000 5645 Rygge 1 AS 85 Utbytte 15 000 000 5652 Statskog SF – renter og utbytte 80 Renter 14 000 000 85 Utbytte 10 000 000 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 85 Utbytte 27 304 600 000 5685 Aksjer i Equinor ASA 85 Utbytte 25 804 600 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank 85 Utbytte 190 000 000 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. 85 Utbytte fra Folketrygdfondet 1 652 000 Totale inntekter 67 164 254 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 360: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor: Betegnelse Etat Samlet ramme Modernisering av innkreving – steg 1 Skatteetaten m.fl. 2 201,6 mill. kroner Modernisering av innkreving – steg 2 Skatteetaten m.fl. 1 870,0 mill. kroner Treff-prosjektet Tolletaten 898,8 mill. kroner Fremtidens tollbehandling Tolletaten 1 073,0 mill. kroner Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 369: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 100 Utenriksdepartementet 90 Lån til norske borgere i utlandet 450 000 165 Norfund 90 Grunnfondskapital utviklingsmandatet 1 239 864 000 91 Kapitalpåfylling Klimainvesteringsfondet 750 000 000 92 Kapitalpåfylling Ukraina-fondet 250 000 000 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 90 Lån 316 000 000 96 Aksjekapital 47 800 000 1358 Norske tog AS 90 Lån, kan overføres 2 425 300 000 92 Refinansiering av eksisterende lån 1 250 000 000 96 Aksjer 340 900 000 1565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 90 Utlån, overslagsbevilgning 7 200 000 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning 61 143 000 000 1700 Forsvarsdepartementet 90 Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond 27 119 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning 46 041 030 000 2412 Husbanken 90 Nye lån, overslagsbevilgning 31 458 000 000 2421 Innovasjon Norge 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning 65 850 000 000 2426 Siva SF 90 Lån, overslagsbevilgning 265 000 000 2429 Eksportkredittordningen 90 Utlån 14 900 000 000 Totale utgifter 233 504 463 000 Inntekter 3100 Utenriksdepartementet 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet 450 000 3732 Regionale helseforetak 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007 426 600 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 90 Avdrag på lån 1 214 000 000 96 Salg av aksjer 25 000 000 3951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 90 Avdrag 23 500 000 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap 90 Avdrag på lån 10 000 000 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 90 Tilbakebetaling av lån 17 200 000 000 5310 Statens lånekasse for utdanning 90 Redusert lån og rentegjeld 16 649 252 000 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend 8 499 755 000 5312 Husbanken 90 Avdrag 14 153 000 000 5325 Innovasjon Norge 90 Avdrag på utestående fordringer 64 500 000 000 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag 22 400 000 5326 Siva SF 90 Avdrag på utestående fordringer 265 000 000 5329 Eksportkredittordningen 90 Avdrag på utestående fordringer 8 800 000 000 5341 Avdrag på utestående fordringer 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner 6 000 000 000 5999 Statslånemidler 90 Lån 95 715 506 000 Totale inntekter 233 504 463 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 373: Skatter og avgifter 2026 (Prop. 1 LS (S-delen))
Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter) Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 8 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Alminnelig garantiordning. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Byggelånsgarantiordning. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (Skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Skipsgarantiordning.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker