Prop. 1 LS (2025-2026), Innst. 3 S (2025-2026) · 2025-2026

Skatter og avgifter 2026

lnnst. 3 S Skatter og avgifter 2026

Status
Ferdigbehandlet
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Finanskomiteen
Sist endret hos Stortinget
11.12.2025

Kategorisering

Emner

  • FinanserHovedemne
  • LokalforvaltningHovedemne
  • NæringslivHovedemne
  • TrygderHovedemne
  • Avgifter
  • Banker
  • Bergverk
  • Distriktspolitikk
  • Elektrisitet
  • Folkehelse
  • Forsikring
  • Forurensning
  • Fylkeskommunenes økonomi
  • Industri
  • Jordbruk
  • Kommunenes økonomi
  • Kommunikasjonsteknologi
  • Landbruksprodukter
  • Luftfart
  • Merverdiavgift
  • Olje og gass
  • Rusmidler
  • Sjøfart
  • Skattefradrag
  • Skatter
  • Statsbudsjettet
  • Toll
  • Utenrikshandel
  • Vegtrafikk

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 LS (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Hovedtrekk

1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

1.1 Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken

Regjeringen fører en politikk for å trygge landet, velferden og folks økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken skal, i tillegg til å finansiere fellesgoder og velferdsordningene, bidra til rettferdig fordeling og legge til rette for vekst, verdiskaping, god helse og godt miljø.

Regjeringens skatteløfte innebærer at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Opptrappingen av klimaavgiftene fortsetter, og regjeringen vil legge til rette for at klimaomstillingen blir rettferdig. Det betyr at økte klimaavgifter vil tilbakeføres til skattyterne gjennom brede lettelser i andre skatter og avgifter. På samme måte gir tetting av skattehull eller innstramminger i enkelte skatter og avgifter rom for å redusere andre skatter og avgifter innenfor skatteløftet.

En prioritert oppgave i regjeringens skatte- og avgiftspolitikk i den kommende stortingsperioden vil være å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform, jf. anmodningsvedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Perspektivmeldingen 2024. En skattereform bør inneholde skattevekslinger som kan gi gevinster for norsk økonomi. Anmodningsvedtaket og den offentlige debatten om skattesystemet de seneste årene tilsier at skattlegging av næringsvirksomhet og eiere vil stå sentralt i et slikt reformarbeid. Samtidig må større endringer i skattesystemet ses i en helhet for at systemet skal henge logisk sammen og at ulike hensyn balanseres på en god måte. Det gjelder hensyn til effektivitet, fordeling, forutsigbarhet, enkelhet, robuste skattegrunnlag og konkurransekraft.

Formålet med stortingsmeldingen om en helhetlig skattereform vil være å legge til rette for en enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer, som kan innarbeides i de etterfølgende årlige budsjettene. På den måten kan det oppnås rimelig forutsigbarhet om skattesystemet fremover, som kan stå seg på tvers av skiftende regjeringer. For å få innspill til regjeringens arbeid med en stortingsmelding og berede grunnen for et bredt forlik, vil regjeringen ta initiativ til en bredt forankret skattekommisjon. Siktemålet er å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform i løpet av 2027.

Uavhengig av arbeidet med en helhetlig skattereform er det et løpende behov for å vedlikeholde skatte- og avgiftssystemet for å opprettholde en effektiv og rettferdig skatteinnkreving med lave samfunnsøkonomiske kostnader.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er blant annet begrunnet i å forenkle og effektivisere skattesystemet, tette skattehull, og sikre at systemet er godt tilpasset endringer i annet regelverk og strukturelle endringer. Det vil komme både skattytere og skatteadministrasjon til gode, samtidig som skattegrunnlagene sikres.

1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2026

I tråd med skatteløftet og innenfor et provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg foreslår regjeringen brede lettelser som bidrar til trygghet for folks økonomi.

Inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Dette gir brede lettelser samtidig som de omfordelende egenskapene til skattesystemet opprettholdes. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe, ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver ekstra krone man tjener.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle lettelser ved at det ikke gis i trygdeinntekt. Hvis trygdede skal holdes utenfor brede lettelser, må det i så fall begrunnes med at det er nødvendig for å få flere i jobb og færre på trygd. Det vil forsøksordningen gi kunnskap om.

Elbilandelen er nå 95 pst. Det betyr at målet om at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, i praksis er nådd. Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. Vi bør ikke ha et system som subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk. I 2026 foreslås det å redusere innslagspunktet for merverdiavgift ved kjøp av elbil til 300 000 kroner, og det varsles at merverdiavgiftsfordelene ved kjøp av ny elbil fjernes helt fra 2027. Samtidig foreslås det å justere engangsavgiften på bil slik at systemet forenkles og insentivene til å velge elbil ivaretas.

For å redusere strømutgiftene til både husholdninger og næringsliv reduseres elavgiften til 4,18 øre per kWh gjennom hele året.

Andre forslag som berører personer og husholdninger:

  • Finnmarksfradraget økes med 50 pst., til 45 000 kroner.
  • Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med sikte på å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av denne stortingsperioden.
  • Foreldrefradraget reduseres til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for barn utover det, i lys av reduserte priser i barnehage og SFO.
  • Det innføres et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard.
  • Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes til 25 000 kroner.
  • Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.
  • Det innføres en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt.
  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner.
  • Innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten videreføres nominelt på 10 mill. kroner.
  • Modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, forbedres.
  • Enkelte beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt (se punkt 3.2.6).

Regjeringen foreslår at klimaavgiftene i 2026 følger den lineære opptrappingen til 2 400 2025-kroner per tonn CO2 i 2030. Etter 2030 foreslår regjeringen å videreføre den lineære opptrappingen, slik at avgiften blir 3 400 2025-kroner i 2035.

Andre forslag til endringer i klima- og miljøavgifter:

  • Det innføres et generelt fritak i CO2-avgiften for mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen
  • Det innføres en ny sats i CO2-avgiften for mineralske produkter for fiske i nære og fjerne farvann.
  • Satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes til 799 kroner per tonn CO2.
  • Redusert sats for utenriks sjøfart avvikles.
  • Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen.
  • Det innføres et fritak ved rensing av svovelheksafluorid (SF6).
  • Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisstigning.

Flere åpenbare hull i skattesystemet foreslås tettet. Blant annet stenges muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter Norge og i utlandet. Fra dagen budsjettet legges frem, tettes et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging. Hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester tettes også. Internasjonale foretak kan i dag oppnå gunstigere avgiftsbehandling enn nasjonale foretak.

Andre forslag som berører næringsvirksomhet:

  • Det foreslås at verdipapirfond fritas for ordinær skatt på renteinntekt, aksjeinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter. På den måten unngås blant annet dobbeltbeskatning av renteinntekter i fondene.
  • Minstesatsen for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 pst. til 80 pst.
  • Lette elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift.
  • Sektoravgiftene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet økes for å finansiere satsinger i sektorene.

Regjeringen sender enkelte forslag på høring:

  • redusere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft, fra 10 000 kVA til 1 500 kVA
  • klargjøre og forenkle reglene om skattemessig innbetalt kapital i selskaper
  • riktigere avgrensning av fratrekksretten for oppdrettsavgiften i grunnrenteskatten for havbruk.

1.3 Provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 viser anslåtte provenyvirkninger i 2026 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2026. Forskjellen på påløpt og bokført virkning av skatte- og avgiftsendringer er forklart i boks 1.1. I tråd med regjeringens skatteløfte er de netto påløpte skatte- og avgiftsvirkningene av regjeringens forslag anslått til null i 2026.

Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger i 2026 av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2026. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2026. Mill. kroner

2026

Påløpt

Bokført

Inntektsskatt for personer

-4 159

-4 301

Øke personfradraget til 114 210 kr

-1 315

-1 315

Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt

-2 345

-2 345

Innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

-500

-500

Øke grensen for individuell pensjonssparing

-150

-150

Redusere foreldrefradraget til 15 000/10 000 kr

190

50

Justere skattebegrensningsregelen1

-9

-9

Øke finnmarksfradraget fra 30 000 kr til 45 000 kr

-175

-175

Øke fagforeningsfradraget fra 8 250 kr til 8 700 kr

-29

-29

Innføre et fribeløp for ungdom på Svalbard

-1

-1

Nominell videreføring, samspillsvirkninger mv.

175

173

Formuesskatt

0

0

Øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,76 mill. kr til 1,90 mill. kr

-525

-525

Forbedre modellen for verdsetting av bolig

435

435

Innføre en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt

-10

-10

Videreføre innslagspunktet for primærboliger på over 10 mill. kr

nominelt

100

100

Næringsbeskatning

1 440

-140

Endre reglene for skattlegging av verdipapirfond

-570

0

Følge opp Høyesteretts dom om rentefradrag

2 000

0

Tette skattehull i eiendomssektoren2

200

50

Redusere inntektsføringen for jordbrukskonto fra 85 pst. til 80 pst.

-190

-190

Klima- og miljøavgifter

1 608

1 448

Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Mottatt fra regjeringen

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  3. Forslag

    Saken fremmet

  4. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  5. Komitebehandling

    Sendt til komité

  6. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  7. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  8. Komitebehandling

    Innstilling avgitt

    Åpne hendelseskilden
  9. Debatt og vedtak

    Behandlet i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  10. Debatt og vedtak

    Votering

  11. Debatt og vedtak

    Vedtak

    Dato ikke publisert

Offisielle tekster

Innstilling og resultat

Innstilling

Innstilling fra finanskomiteen om Skatter og avgifter 2026

Kort vedtak

Stortinget har med stemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vedtatt et samlet skatte- og avgiftsopplegg i statsbudsjettetet for 2026.

Vedtakstekst

Vedtak i samsvar med innstillingen

Sammenheng

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker