Spørsmål 352 · 2026-2027
VG rapporterte tidligere i år om dokumenter som viser at 35 nordmenn tjenestegjorde i IDF i mars 2025. Det er ukjent hvor mange nordmenn som totalt sett har tjenestegjort siden oktober 2023. Vi vet heller ikke om nordmenn har deltatt i krigsforbrytelser direkte på Gaza, men utenlandske medier har dokumentert at borgere fra andre land kan ha gjort det. Har norske myndigheter og politiet oversikt over norske borgere som kan ha begått krigsforbrytelser, og pågår det noen form for etterforskning av dette fra politiet sin side?
Ordlyd
Spørsmålet
VG rapporterte tidligere i år om dokumenter som viser at 35 nordmenn tjenestegjorde i IDF i mars 2025. Det er ukjent hvor mange nordmenn som totalt sett har tjenestegjort siden oktober 2023. Vi vet heller ikke om nordmenn har deltatt i krigsforbrytelser direkte på Gaza, men utenlandske medier har dokumentert at borgere fra andre land kan ha gjort det. Har norske myndigheter og politiet oversikt over norske borgere som kan ha begått krigsforbrytelser, og pågår det noen form for etterforskning av dette fra politiet sin side?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
VG fikk tidligere i år innsyn i israelske dokumenter som viser at ordmennene som listes opp i dokumentet per mars 2025 har to eller flere statsborgerskap: 30 er doble statsborgere med norske og israelske pass. Fem har to eller flere statsborgerskap, der Norge er ett av dem. https://www.vg.no/nyheter/i/zO7J84/nordmenn-som-tjenestegjoer-i-den-israelske-haeren
Offisielt svar
Svar fra justis- og beredskapsministeren
Kripos har det nasjonale ansvaret for å etterforske norske og utenlandske statsborgere bosatt i Norge som er mistenkte for krigsforbrytelser og folkemord i utlandet. Kripos har lagt ut et informasjonsskriv på sine nettsider der de anmoder om informasjon fra personer som «som selv er ofre for eller har vært øyenvitner til konkrete hendelser». Skrivet er både på norsk, engelsk og arabisk. Det følger av straffeprosessloven § 224 første ledd, at etterforsking kan igangsettes når det er rimelig grunn til å undersøke om det er begått en straffbar handling. Den konkrete vurderingen som i slike tilfeller må foretas tilhører påtalemyndigheten og ikke politiske myndigheter. Det er et viktig prinsipp for rettsstaten at påtalemyndigheten i Norge er uavhengig av politiske myndigheter i den enkelte straffesak. Ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Dette er lovfestet i straffeprosessloven § 55. Det er derfor opp til Kripos og påtalemyndigheten å vurdere hvorvidt det foreligger informasjon som gir grunnlag for å iverksette etterforskning eller å beslutte siktelse. Jeg viser for øvrig til mitt svar 24. februar på spørsmål nr. 1653.
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål