Spørsmål 560 · 2026-2027
Barents Observer blir utsatt for et søksmål fra en russisk oligark som forsøker å tvinge avisen til å fjerne artikler. BO har gjennom flere år blitt utsatt for press fra russiske myndigheter samt trusler mot journalister. Søksmålet går gjennom en domstol i London, selv om BO er basert i Finnmark. Hva mener regjeringen om at utenlandske aktører forsøker å sensurere en norsk avis gjennom utenlandske domstoler, og vil regjeringen eventuelt gjøre noe for å stå opp for Barents Observer sin pressefrihet i denne saken?
Ordlyd
Spørsmålet
Barents Observer blir utsatt for et søksmål fra en russisk oligark som forsøker å tvinge avisen til å fjerne artikler. BO har gjennom flere år blitt utsatt for press fra russiske myndigheter samt trusler mot journalister. Søksmålet går gjennom en domstol i London, selv om BO er basert i Finnmark. Hva mener regjeringen om at utenlandske aktører forsøker å sensurere en norsk avis gjennom utenlandske domstoler, og vil regjeringen eventuelt gjøre noe for å stå opp for Barents Observer sin pressefrihet i denne saken?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
Søksmålet må sees i kontekst av vedvarende russisk press mot redaksjonen til BO og mot enkeltjournalister som gjentatte ganger har blitt forsøkt truet til stillhet. Det er godt kjent at Russland bruker egne statsborgere, russiske selskaper og mellomaktører for å begå press mot motstandere av Russland i utlandet. Saksøkeren Vitaly Orlov og hans selskap Norebo har også koblinger til Vladimir Putin og Kreml. Det kan ikke utelukkes at søksmålet er del av bildet med vedvarende press mot BO, og at formålet med rettssaken i praksis er å stenge ned en norsk avis som begår fri journalistikk. Russland og russiske oligarker er kjent for å slå ned på pressefriheten og redaksjoner i Russland. Om russiske aktører klarer å begrense denne friheten også utenfor Russland, vil det være et slag for pressefriheten i Vesten og Norge. Det vil vise Russland og deres medsammensvorne at trusler mot fri presse også fungerer utenfor Russlands egne grenser. Norske myndigheter har et ansvar for å forsvare pressefriheten i en tid hvor den er globalt under stort press. BO er som alle aviser ansvarlig for sine saker. Om det viser seg at påstander er feilaktige må redaksjonen stå ansvarlig for det. Likevel er det ikke så langt bevist på noen som helst måte at BO sine påstander i sakene rundt Orlov og Norebo er falske, og eventuelle motreaksjoner og søksmål mot norske redaksjoner bør uansett tas i norske domstoler og ikke i utlandet hvor saksomkostninger kan bli store, hvor det rettslige grunnlaget ikke er i tråd med norsk lovverk og hvor det er utfordrende for små norske aviser å beskytte seg selv og føre en rettssak. Tidligere leder av Advokatforeningen Jon Wessel Aas har offentlig sagt at søksmålet virker å ha likheter til SLAPP-søksmål(Strategic Lawsuit Against Public Participation), der søksmål misbrukes for å skape utgifter, true og stilne motstandere gjennom kostbare søksmål. EU har iverksatt tiltak mot dette gjennom et Anti-SLAPP direktiv, som Norge så langt ikke har gjennomført. Dette søksmålet bør endre regjeringens holdning til eventuell gjennomføring av et slikt direktiv. Regjeringen kan også vurdere å ta dette opp overfor britiske myndigheter, slik at Storbritannia selv blir mer bevisst på at deres domstoler potensielt misbrukes for å true en norsk redaksjon til stillhet.
Offisielt svar
Svar fra kultur- og likestillingsministeren
Jeg kjenner ikke detaljene i det nevnte søksmålet for britiske domstoler. Hvordan dette konkrete søksmålet håndteres av britiske domstoler, er et forhold som den norske regjeringen verken kan eller skal påvirke. Jeg er likevel svært opptatt av at norske medieaktører kan utøve sitt arbeid uten å bli utsatt for strategiske søksmål som kan undergrave pressefriheten, både her til lands og i utlandet. Norge har derfor deltatt aktivt i Europarådets arbeid for å motvirke slike søksmål, blant annet gjennom støtte til Europarådets anbefaling om tematikken. Som et ledd i oppfølgingen av anbefalingen lanserte Europarådet en kampanje for journalistsikkerhet (Journalists Matter) i oktober 2023, der Norge deltar. Anti-SLAPP-direktivet fra EU, som representanten nevner, faller utenfor virkeområdet til EØS-avtalen og vil derfor ikke gjelde for Norge. Det norske regelverket har allerede gode og fleksible ordninger for å motvirke grunnløse søksmål, og jeg er ikke kjent med at det har vært problematikk knyttet til slikt misbruk ved norske domstoler. Dersom britiske domstoler ikke har gode ordninger for å håndtere slike søksmål, slik Europarådet anbefaler, vil det være bekymringsfullt. Etter overenskomst mellom Norge og Storbritannia om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, kan norske domstoler nekte å anerkjenne en britisk dom dersom det vil være uforenlig med den norske rettsorden. Dersom det skulle bli aktuelt at en eventuell britisk dom mot Barents Observer forsøkes fullbyrdet i Norge, vil norske domstoler blant annet kunne vurdere om dommen krenker ytrings- og pressefriheten, og om den dermed kan nektes anerkjent i Norge. Regjeringens ytringsfrihetsstrategi (Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte) fra september i 2025, peker på at ulike grupper og roller kan være særlig utsatt i offentligheten. Journalister er én av gruppene som trekkes særskilt fram i strategien. Regjeringen slår fast at den vil «fremje eit inkluderande ytringsrom, mellom anna ved å prioritere utsette grupper og posisjonar i den førebyggjande innsatsen». Som ledd i dette har Kultur- og likestillingsdepartementet etablert et samarbeid med presseorganisasjonene i form av jevnlige dialogmøter for å følge med på utviklingen og bidra til trygge rammer for alle journalister i Norge. Selv om vi så langt har vært relativt forskånet for bruk av strategiske søksmål i Norge, er det klart at også vi må være på vakt og vurdere tiltak hvis det er nødvendig for å ivareta pressens uavhengighet og demokratiske funksjon.
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål