Spørsmål 551 · 2026-2027
Kva vil statsråden gjera for å sikra at alvorleg psykisk sjuke får døgnbehandling på rett nivå og på ein stad som er rusta for behova deira, og vil statsråden gå gjennom om me har nok eigna døgnplassar og sikkerhetspsykiatriske tilbod, samtidig som tryggleiken til medpasientar, tilsette og andre på sjukehusa blir godt nok ivaretatt?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
Ein mann mista livet etter å ha blitt knivstukken på ei lukka psykiatrisk avdeling ved Drammen sjukehus 6. november. Vestre Viken HF går gjennom hendinga, og det er for tidleg å trekkja konklusjonar om årsak eller ansvar. Hendinga gjer at me må sjå på kor godt psykisk helsevern i heile landet er rusta til å gi behandling til dei som treng det mest, og til å ta vare på tryggleiken på sjukehusa. Eg har tidlegare spurt statsråden om døgnkapasitet, oppfølging, bemanning og kompetanse i døgnpsykiatrien, jf. Dokument nr. 15:2104 og 15:3511 (2025–2026). Riksrevisjonen har peika på alvorlege utfordringar med døgnkapasitet, tilgang til behandling og samhandling for menneske med både psykiske lidingar og ruslidingar. Stortinget har bede regjeringa gå gjennom tilbodet i psykisk helsevern, leggja fram ein konkret og tidfesta plan for DPS i heile landet og hindra nedbygging av slike tilbod. Me må ha rett type døgnplassar på rett nivå. Ei mindre gruppe pasientar med alvorleg psykisk sjukdom, samansette behov eller høg valdsrisiko kan trengja eit særskilt tilrettelagt eller sikkerheitspsykiatrisk tilbod. Når det manglar plass på rett nivå, kan pasientar bli verande på ei avdeling som ikkje er bemanna, utforma eller sikra for oppgåva. Det går ut over behandlinga pasientane får og kan svekka tryggleiken for medpasientar, tilsette og andre pasientar og besøkande på sjukehuset. Eg vil vita om statsråden meiner det er nok døgnplassar på dei ulike behandlingsnivåa, og om dei sjukaste pasientane får behandling på ein stad som er rusta for behova deira. Eg vil òg vita om han vil be alle fire helseregionane gå gjennom beredskapen ved alvorlege valdshendingar, og sikra at døgnplassar ikkje blir lagde ned før det finst eit reelt og forsvarleg alternativ for pasientane.
Offisielt svar
Svar fra helse- og omsorgsministeren
Den alvorlige hendelsen ved Drammen sykehus har berørt mange. Hendelsen følges opp av ansvarlige myndigheter og virksomheten selv, og det er for tidlig å trekke konklusjoner om årsak eller ansvar. Det er også viktig å understreke at det store flertallet av personer med psykiske lidelser ikke utøver vold. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser skal få behandling på riktig nivå og ved enheter som har nødvendig kompetanse, bemanning og sikkerhet til å ivareta deres behov. De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for et helhetlig tilbud innen psykisk helsevern, fra distriktspsykiatriske sentre og sykehusavdelinger med akuttpsykiatri, sikkerhetspsykiatri og andre spesialiserte tjenester. De gjør med jevne mellomrom analyser for å vurdere framtidige behov for tjenester. Regjeringen er opptatt av å styrke psykisk helsevern. Den langvarige nedgangen i døgnplasser er stanset, og både det polikliniske og ambulante tilbudet er styrket de senere årene. Det er fortsatt behov for å styrke tilbudene, særlig for pasienter med langvarige og sammensatte behov. Dette følges opp gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse som er på 3 milliarder over 10 år. Som representanten peker på er det en liten gruppe pasienter som trenger et særskilt tilrettelagt eller sikkerhetspsykiatrisk tilbud. De skal få behandling i tilbud som er dimensjonert og innrettet for dette. De regionale helseforetakene har derfor utarbeidet, og følger nå opp Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, som skal bidra til tilstrekkelig kapasitet og riktig fordeling av tilbudene. Regjeringen har i flere budsjettoppgjør styrket helseregionenes økonomiske handlingsrom for å følge opp planen og kapasiteten innen sikkerhetspsykiatrien er styrket gjennom flere nye og oppgraderte tilbud og etablering av sikkerhetspsykiatriske team i store deler av landet. Det pågår også betydelige investeringer i nye bygg og behandlingskapasitet som vil styrke tilbudet ytterligere i årene som kommer. Tryggheten til medpasienter, ansatte og andre skal ivaretas gjennom riktig kapasitet, forsvarlig bemanning, gode sikkerhetsrutiner og høy faglig kompetanse. Et viktig tiltak er det nasjonale opplæringsprogrammet MAP (Møte med aggresjonsproblematikk), som er innført i psykisk helsevern ved alle helseforetak. Programmet styrker helsepersonells kompetanse i å forebygge, vurdere og håndtere volds- og trusselsituasjoner. Erfaringer fra alvorlige hendelser skal brukes til læring og forbedring i hele tjenesten.
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål