Skriftlig spørsmålBesvart

Spørsmål 563 · 2026-2027

Hva syns statsråden om at uføre og pensjonister ikke får lån hos banken?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet

Jeg har blitt kontaktet av flere uføre og pensjonister som er frustrert over at de ikke får lån eller får flyttet lån hos bankene. Det er mennesker med egenkapital og trygg inntekt, men som ikke får lån fordi bankenes algoritmer på generelt grunnlag påstår at de ikke klarer å betjene lån. Jeg ber om statsrådens vurdering av om dette er et omfattende problem i Norge, og hvilke politiske tiltak som eventuelt kan iverksettes for å sikre at personer får en individuell og seriøs behandling av sine lånesøknader.

Offisielt svar

Svar fra finansministeren

Bankene velger selv hvem de vil gi lån til, men de kan ikke drive usaklig forskjellsbehandling eller diskriminere befolkningsgrupper. Finansavtaleloven og utlånsforskriften har regler om at bankene må gjøre kredittvurderinger og forsvarlighetsvurderinger før de gir lån. Mange banker bruker automatiske prosesser i behandlingen av lånesøknader, men krav om grundig kredittvurdering og forbudet mot diskriminering gjelder uavhengig av om prosessen er manuell eller automatisert. Et generelt avslag på lånesøknader fra uføre eller pensjonister, enten det skjer manuelt eller gjennom automatiske prosesser, vil derfor stride mot disse kravene, fordi bankene må vurdere den enkelte søkers finansielle stilling og ikke kan avslå på bakgrunn av gruppetilhørighet. Utlånsforskriften setter rammer for hvor store boliglån kan være i forhold til boligverdi (belåningsgrad), og hvor mye gjeld forbrukere kan ha i forhold til inntekt (gjeldsgrad). Kunden skal tåle en viss renteøkning (stresstest av betjeningsevne), og banken skal kreve avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og for alle forbrukslån. Bankene kan hvert kvartal innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i utlånsforskriften (fleksibilitetskvoter). Utlånsforskriften åpner også for såkalte kapitalfrigjøringskreditter. Lånet nedbetales da av boligens verdi først når en avtalt livsrelatert hendelse inntreffer, for eksempel når låntaker dør. For slike kapitalfrigjøringskreditter gjelder ikke de vanlige kravene til gjeldsgrad og betjeningsevne, noe som kan gjøre produktet aktuelt for grupper som f.eks. har boligverdier, men lav inntekt. For de som får avslag på lånesøknaden, kan det være verdt å søke hos flere banker eller be om hjelp til å søke om lån. På Finansportalen.no er det enkelt å få oversikt over de ulike produktene og vilkårene som tilbys hos bankene, og mange banker tilbyr også hjelp og veiledning til eksisterende og potensielle kunder, f.eks. om hvilke låneprodukter som kan være egnet for den enkelte. Data som presenteres i Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn fra juni 2026, viser for øvrig at andelen av husholdningenes samlede gjeld som er tatt opp av personer over 67 år, har økt over flere år. Finanstilsynets Boliglånsundersøkelsen 2026, som ble publisert i oktober i år, viser imidlertid at lånekunder over 65 år i gjennomsnitt har lavest gjeldsgrad og belåningsgrad ved opptak av nye lån. Samtidig har denne gruppen i gjennomsnitt en lavere «stresset» likviditetsbuffer, altså det en sitter igjen med hver måned gitt et rentenivå på litt over 8 pst., enn lånekunder mellom 35 og 65 år.

Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.

Tilbake til alle spørsmål