Skriftlig spørsmålBesvart

Spørsmål 591 · 2026-2027

Kan statsråden gi en oversikt, basert på tall fra 2026, over hvordan innbyggerne i mindre distriktskommuner (sentralitetsklasse 4, 5 og 6) vurderer tjenestetilbudet innenfor sektorene skole/oppvekst og helse/omsorg, sammenlignet med innbyggerne i større kommuner?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet

I forslaget til statsbudsjett setter Arbeiderpartiet av 70 millioner til kommunesammenslåing fordi de mener dagens kommuner er for små. Helsereformutvalget hevder også at norske kommuner er for små til å yte gode helsetjenester til sine innbyggere. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring gjennomfører årlig, og senest nå i 2026, innbyggerundersøkelser. Undersøkelsene gir blant annet svar på hvor fornøyd innbyggerne er med en rekke offentlige tjenester på kommunalt og nasjonalt nivå, herunder skole, barnehage, eldreomsorg og fastlege. DFØ sine tall fra 2021 viser at innbyggerne i mindre kommuner mer fornøyd med helse- og omsorgstjenester enn innbyggerne i større kommuner.

Offisielt svar

Svar fra kommunal- og distriktsministeren

Kommuner som diskuterer sammenslåing, har etterspurt mer forutsigbare økonomiske virkemidler fra staten. Nå foreslår vi å gjøre ordningene mindre byråkratiske og mer forutsigbare både for kommunene og staten. Utgangspunktet for kommunesammenslåinger er fortsatt lokale ønsker og initiativ. I dag blir økonomisk støtte til kommuner som vurderer sammenslåing utbetalt som skjønnsmidler. I tillegg til den ekstraordinære støtten på 163,5 mill. kroner til sammenslåingen av Moskenes og Vestvågøy kommuner, har departementet etter kommunereformen utbetalt eller gitt tilsagn om over 20 mill. kroner til kommuner på ulike stadier i en sammenslåingsprosess. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) presenterte i februar 2026 den åttende utgaven av Innbyggerundersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen 2026 spør innbyggerne om deres tilfredshet med ulike kommunale og statlige tjenester. Respondentene ble stilt spørsmål om hvor god eller dårlig de synes ulike tjenester er, innenfor en skala fra 0 til 10. Departementet har fått data fra DFØ som viser innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester i ulike grupper av kommuner etter antall innbyggere i kommunen og sentralitetsnivå. Ansatte i norske kommuner over hele landet jobber hver dag for å gi tjenester til sine innbyggere, og det er godt å se at innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne stort sett er tilfredse med velferdstjenestene de får. I tabellen under har departementet sammenstilt tall for tjenestene barnehage, grunnskole, fastlege, legevakt, sykehjem, helsestasjon og helse- og omsorgstjenester i hjemmet (hjemmesykepleie og hjemmehjelp). De viser et vektet gjennomsnitt av innbyggernes tilfredshet med de ulike tjenestene. For barnehage, grunnskole, helsestasjon og legevakt er det små forskjeller i tilfredshet mellom innbyggere som bor i små og mindre sentrale kommuner, sammenlignet med innbyggere som bor i større og mer sentrale kommuner. Innbyggere som bor i små og mindre sentrale kommuner, er mer tilfredse med sykehjem og helse- og omsorgstjenester i hjemmet enn innbyggere som bor i større og mer sentrale kommuner. For fastlege er det en viss tendens til at innbyggere som bor i større og mer sentrale kommuner er mer tilfredse enn innbyggerne som bor i de minste og mindre sentrale kommunene. Tabell 1. Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester, gjennomsnitt, 2026. Hvor god eller dårlig synes du følgende tjenester er? Barnehage Grunnskole Fastlege Legevakt Sykehjem Helsestasjon Helse- og omsorgstjenester i hjemmet Over 110 000 innb. 7,3 6,9 7,3 6,7 5,4 7 5,6 Mellom 20 000 og 110 000 innb. 7,2 6,7 7,4 6,6 5,5 7,1 6,1 Mellom 5 000 og 20 000 innb. 7,4 6,8 6,9 6,5 6 6,9 6,6 Under 5000 innb. 7,3 6,8 7,1 6,7 6,9 7,4 7,1 Sentralitet: 1 - høy 7,2 6,8 7,2 6,6 5,4 7 5,3 Sentralitet: 2 7,2 6,8 7,4 6,5 5,5 7,1 6 Sentralitet: 3 7,3 6,7 7,4 6,7 5,6 7 6,1 Sentralitet: 4 7,4 6,8 7,1 6,8 5,9 7 6,4 Sentralitet: 5 7,2 6,8 6,9 6,5 6,4 7,1 6,8 Sentralitet: 6 - lav 7,3 6,8 7,3 6,9 7 7,4 7,3 Hele landet 7,3 6,8 7,2 6,6 5,7 7,1 6,1

Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.

Tilbake til alle spørsmål