Skriftlig spørsmålBesvart

Spørsmål 601 · 2026-2027

Hvor mange etterforskere og påtalejurister arbeider i dag dedikert med dyrevelferdskriminalitet i hvert politidistrikt, og hva vil statsråden gjøre for at ordningen med dyrepoliti fungerer slik den var forutsatt i hele landet?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet

Ordningen med egne seksjoner for dyrevelferdskriminalitet (populært kalt dyrepoliti) startet som et pilotprosjekt i 2015 og ble gjort landsdekkende av regjeringen Solberg i 2021. Målet var at saker om kriminalitet mot dyr skulle prioriteres og håndteres av etterforskere og påtalejurister med spisskompetanse på feltet. Erfaringene fra de første årene var gode, og færre saker ble henlagt. Undertegnede får nå signaler om at ordningen varierer sterkt mellom politidistriktene. Noen steder er det etterforskere, men ingen påtalejurist med ansvar for feltet. Andre steder er det motsatt. Flere steder ser det ut til at ingen arbeider dedikert med dyrevelferdskriminalitet lenger. Behovet er tydelig. Politiet i Oslo etterforsker nå en alvorlig hendelse der seks katter er funnet drept, og den første saken ble henlagt kort tid etter at den ble anmeldt. Dyremishandling er ofte vanskelig å oppdage og krever særskilt kompetanse. Prop. 1 S (2026–2027) omtaler ikke oppfølgingen av dyrepolitiet. Stortinget har derfor ikke oversikt over hvordan ressursene brukes, hvor mange som arbeider med feltet, eller hvordan ordningen fungerer i det enkelte distrikt. I Prop. 30 L (2025–2026) skriver regjeringen at det er dyrekrimfunksjoner i alle landets politidistrikter, og at ordningen skal videreføres. Slik undertegnede forstår det skal flere distrikter likevel ikke lenger har dedikerte etterforskere eller påtalejurister på feltet.

Offisielt svar

Svar fra justis- og beredskapsministeren

I 2021 fikk politidistriktene, med bakgrunn i øremerkede midler, i oppdrag å etablere funksjoner for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet. Hensikten var å styrke politiets kapasitet og kompetanse på området. Det ble ikke gitt nasjonale føringer for hvordan funksjonene skulle organiseres lokalt, men politidistriktene ble oppfordret til å bygge på erfaringene fra distrikter som allerede hadde etablert slike funksjoner. Samtidig ble Økokrim tilført ressurser for å styrke det nasjonale fagmiljøet på området. Politidirektoratet opplyser at i dag har politidistriktene funksjoner som håndterer dyrevelferdskriminalitet. Organiseringen varierer mellom distriktene. Enkelte steder er det dedikerte etterforsknings- og påtaleressurser, mens andre har organisert arbeidet innenfor miljøkrim- eller økokrimmiljøer som også håndterer andre former for miljøkriminalitet. I flere distrikter er det etablert koordinatorfunksjoner med ansvar for dyrevelferdskriminalitet. De mest alvorlige og komplekse sakene behandles i flere distrikter av spesialiserte miljø- og dyrekrimmiljøer, mens øvrige saker håndteres av geografiske driftsenheter med støtte fra fagmiljøene ved behov. Politidistriktene har gjennomgående etablert ordninger som skal sikre kompetanse, faglig oppfølging og etterforskning av saker om dyrevelferdskriminalitet, selv om graden av dedikerte ressurser varierer. Økokrim har et nasjonalt fagforvaltningsansvar for miljøkriminalitet, som omfatter dyrevelferdskriminalitet. Rollen innebærer blant annet kontakt mot fagmiljøene i politidistriktene, Mattilsynet og andre relevante aktører. Økokrim gir bistand til politidistriktene i enkeltsaker etter anmodning og enkeltsaker av større interesse følges også opp på eget initiativ. Økokrim utarbeider en årlig trusselvurdering for miljøkriminalitet hvor dyrevelferd inngår. Økokrim opplyser at deres inntrykk er at med bakgrunn i kriminalitetsutviklingen og den sikkerhetspolitiske situasjonen vil saker om dyrevelferd i noen distrikter måtte nedprioriteres til fordel for mer prioriterte saker. Forebygging og bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet krever et tett tverretatlig samarbeid. Det eksisterer en overordnet samarbeidsavtale mellom politiet og Mattilsynet med mål om å styrke bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet. Videre er retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker implementert i begge etater. Retningslinjene benyttes aktivt, og det er etablert et nært samarbeid mellom politidistriktene og Mattilsynet gjennom både faste samarbeidsfora og oppfølging av enkeltsaker.

Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.

Tilbake til alle spørsmål