Spørsmål 604 · 2026-2027
Vil justis- og beredskapsministeren redegjøre for om departementet mener det er forsvarlig kontroll og tilstrekkelig uavhengighet når direktøren ved Hovedredningssentralen får reiseregningene sine godkjent av en underordnet avdelingsdirektør, samtidig som samme ekspedisjonssjef i departementet har ledet direktørens åremålsprosess og senere signert forliksbrevet om reiseregningene, og vil statsråden vurdere om rutinene bør endres?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
Saken reiser prinsipielle spørsmål om habilitet, internkontroll og likebehandling i statlig forvaltning. Hovedredningssentralen (HRS) har bekreftet at direktørens reiseregninger gjennom hele den aktuelle perioden fortløpende ble godkjent av en underordnet, avdelingsdirektøren ved HRS Nord-Norge i Bodø. Dette skal ha skjedd i tråd med HRS' hovedinstruks. HRS opplyser at ansvaret følger stillingen, og at Hanne Bragstad har godkjent reiseregningene siden hun tiltrådte i 2022. Før dette var det hennes forgjenger som hadde oppgaven. YS' juridiske avdeling har overfor Bodø Nu påpekt at en vanlig ansatt neppe ville fått dekket tilsvarende reiser. En avtale om å «disponere andre kontorplasser» gir normalt ikke rett til dekning av reisevei. Samtidig understreker YS at gjentatte godkjenninger fra arbeidsgiver over tid kan ha gitt direktøren grunn til å oppfatte dette som en etablert ordning. Det er også grunn til å stille spørsmål ved departementets rolle. Halvorsen fikk i sommer fornyet sitt åremål som direktør for seks nye år. Prosessen ble ledet av ekspedisjonssjef Unni Gunnes, som senere signerte forliksbrevet knyttet til reiseregningene. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke ønsket å kommentere overfor Bodø Nu om det er uheldig at samme ekspedisjonssjef har hatt roller i begge prosessene. Departementet har heller ikke besvart spørsmål om det er betryggende at en underordnet behandler og godkjenner reiseregningene til sin egen sjef. Det sentrale spørsmålet er derfor om kontrollordningene ved HRS og departementets håndtering sikrer tilstrekkelig uavhengighet, åpenhet og tillit. Det er viktig at statlige ledere ikke gis særbehandling, og at kontrollrutinene er innrettet slik at det ikke oppstår tvil om habilitet eller likebehandling. Statsråden bør derfor redegjøre for om dagens praksis er tilfredsstillende, og om det er behov for å gjennomgå og endre rutinene for godkjenning og kontroll av reiseregninger for etatsledere.
Offisielt svar
Svar fra justis- og beredskapsministeren
Direktøren for Hovedredningssentralen (HRS) har ansvaret for at virksomheten har god intern styring og kontroll. Virksomhetsleders internkontrollansvar er regulert i økonomiregelverket i staten og utdypet i hovedinstruksen til HRS. I de to etatsstyringsmøtene som har vært gjennomført med HRS i år i forbindelse med rapporteringene for første og andre tertial har det ikke fremkommet forhold som tilsier at internkontrollen ikke er tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har imidlertid påpekt nødvendigheten av at HRS må fortsette å utvikle virksomheten som et direktorat som har oppgaver innen styring, administrasjon, forvaltning og faglig rådgivning. HRS skal i årsrapporten for 2026 bl.a. gi en overordnet tilstandsvurdering av internkontrollen. JD har fornyet åremålet til direktør for HRS for en ny seksårsperiode. Det har vært gjennomført en ordinær prosess for departementets ansettelse av en etatsleder. JD sendte et brev til HRS datert 5. oktober 2026 om refusjon av utgifter, som var et svar på en forespørsel fra HRS om departementets vurdering av dagjeldende arbeidsavtale mellom JD og direktør HRS fra juni 2020. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar datert 12. oktober 2026 på spørsmål nr. 58 fra stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen.
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål