Spørsmål 631 · 2026-2027
Støtter regjeringen norske industriselskaper i deres motstand mot strengere kriterier for tildeling av gratis utslippskvoter, eller er regjeringen enig med EU-kommisjonen?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
Miljødirektoratet sendte EU-kommisjonens forslag til endringer i EUs klimakvotedirektiv på høring 28. juli i år. Flere av høringsinstansene, blant annet Norsk Industri og Norsk Hydro, mener at EU-kommisjonens foreslåtte kriterier for tildeling av gratiskvoter er for strenge, og "svært bekymringsfullt".
Offisielt svar
Svar fra utenriksministeren
I 2005 etablerte EU et klimakvotesystem for å begrense utslippene av klimagasser fra utvalgte sektorer. Norge har deltatt i klimakvotesystemet gjennom EØS-avtalen siden 2008. Per 2026 omfatter systemet utslipp fra industri, petroleumsutvinning, fossil kraftproduksjon, luftfart og skipsfart. I juli 2026 la Kommisjonen frem et konkret forslag til endringer i klimakvotedirektivet. Ambisjonen er å oppnå politisk enighet om innrettingen av regelverket allerede i løpet av første kvartal 2027. Regelverket skal være gjennomført i nasjonal rett innen 1.1.2029, men de fleste bestemmelsene får virkning fra 2031. Kommisjonens forslag har tre hovedformål: klima, konkurranseevne og motstandsdyktighet («resilience» på engelsk). EU ETS videreføres som flaggskipet i EUs klimapolitikk. De store linjene ligger fast, selv om Kommisjonen har foreslått en rekke endringer i regelverket. De endringene som foreslås skal lette byrden for aktørene fram mot 2040 og bedre konkurranseevnen, samtidig som det styres mot avkarbonisering og klimanøytralitet. For å øke investeringene i avkarbonisering av europeisk industri og energisystemer foreslår Kommisjonen at EUs kvotesystem styrkes som et virkemiddel for investeringer og innovasjon. Konkret foreslår Kommisjonen en ny avkarboniseringsbank på 100 milliarder euro og videreføring av EUs innovasjonsfond, det foreslås strengere føringer på statenes bruk av auksjonsinntekter og det foreslås endringer i reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter. På den ene siden skal den vederlagsfrie tildelingen fases ut saktere enn opprinnelig planlagt. På den andre siden må hvert enkelt industrianlegg ha en investeringsplan som tilsvarer den fulle verdien av den vederlagsfrie tildelingen av kvoter. 80 prosent av tildelingen deles ut til virksomheten når investeringsplanen er publisert, verifisert og godkjent. 20 prosent av tildelingen er betinget av at bedriftene gjennomfører planene og oppnår betydelige utslippsreduksjoner innen fem år. Det er også stilt krav om at investeringer og innovasjon skjer i det indre markedet. I den offentlige høringen som representanten Wara viser til, peker norske industribedrifter blant annet på at den vederlagsfrie tildelingen i mindre grad beskytter mot karbonlekkasje når det gis føringer på bruk av penger tilsvarende verdien av kvotene som deles ut. Etter offentlige innspillsmøter sendte daværende klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen den 8. juli 2025 et brev til Kommisjonen med overordnede norske posisjoner på klimakvoteregelverket for perioden etter 2030. Brevet tok ikke opp spørsmålet om betinget vederlagsfri tildeling da det på dette tidspunktet ikke var kjent at Kommisjonen ville fremme et slikt forslag. Regjeringen arbeider med å oppdatere sine posisjoner knyttet til det konkrete regelverksforslaget fra Kommisjonen, og i lys av den offentlige høringen i Norge.
Besvart på vegne av klima- og miljøministeren.
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål