Spørsmål 675 · 2026-2027
Kan statsråden redegjøre for hvordan Helse- og omsorgsdepartementet sikrer at de som ble tvunget til å gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep for å endre juridisk kjønn før 2016, får sakene sine grundig behandlet slik at de sikres rett til erstatning, og når eksisterende erstatningsordninger er forsøkt uten å gi de berørte kompensasjon, vil statsråden ta initiativ til å vurdere en særskilt kompensasjonsordning, etter modell fra Sverige?
Begrunnelse
Bakgrunnen for spørsmålet
Fram til lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016, måtte transpersoner i praksis gjennomgå behandling som medførte irreversibel sterilisering for å få endret juridisk kjønn. Kravet var ikke lovfestet, men fulgte av langvarig norsk forvaltningspraksis. De berørte ble dermed stilt overfor et valg mellom juridisk anerkjennelse av egen kjønnsidentitet og muligheten til å få biologiske barn. Mange lever fortsatt med konsekvensene av denne praksisen. I behandlingen av Representantforslag om en offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering, jf. Innst. 238 S (2020–2021), vedtok Stortinget (vedtak 699) at regjeringen skulle påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får sakene sine grundig behandlet innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere vist til at kravene bør håndteres gjennom eksisterende ordninger, blant annet ordinære erstatningskrav og rettferdsvederlagsordningen. Flere slike spor er siden forsøkt. Lagmannsretten har i to saker kommet til at staten ikke var erstatningsansvarlig etter gjeldende rett, og søknader om rettferdsvederlag er senere avslått. Det er derfor grunn til å spørre om de eksisterende ordningene faktisk gir de berørte en reell mulighet til oppreisning. Når disse ordningene ikke har ført fram, bør regjeringen vurdere om det er behov for en særskilt kompensasjonsordning. Sverige har etablert en egen ex gratia-ordning for personer som ble sterilisert som følge av kravene for å endre juridisk kjønn. Ordningen bygger på en politisk beslutning om kompensasjon, uten at det foreligger et rettslig erstatningsansvar.Norge har også tidligere etablert særskilte kompensasjonsordninger når staten har ønsket å ta et moralsk og politisk ansvar for alvorlige overgrep og urett. Hensynet til likebehandling er viktig, men må veies mot det særegne ved denne saken: En langvarig offentlig praksis der personer måtte gjennomgå et irreversibelt inngrep for å få juridisk anerkjennelse av sin identitet. For enkelte innebar dette at de gjennomgikk mer omfattende behandling enn de selv hadde behov for, og med et permanent tap av reproduktive muligheter
Kilde: Stortingets åpne data – enkeltspørsmål. Teksten gjengis fra den offisielle datakilden.
Tilbake til alle spørsmål