Sosialistisk Venstreparti

Ingrid Fiskaa

Rogaland · 2025-2029

Åpne biografien hos Stortinget
Offisielt portrett av Ingrid Fiskaa

Offisielle verv

Nåværende verv

2025–2027

Femte visepresident

Stortinget · 2025-2029

2025–2029

Varamedlem

Valgkomiteen · 2025-2029

2025–2029

Medlem

Næringskomiteen · 2025-2029

Tidligere stortings- og regjeringsverv 8
2021–2025

Medlem gruppestyret

Sosialistisk Venstreparti · 2021-2025

2021–2025

Femte visepresident

Stortinget · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Den utvidede utenriks- og forsvarskomité · 2021-2025

2021–2025

Medlem

Utenriks- og forsvarskomiteen · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Europautvalget · 2021-2025

År ikke oppgitt

Medlem

Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk · 2021-2025

År ikke oppgitt

Varamedlem

Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen · 2025-2029

Andre politiske og offentlige verv 2
2003–i dag

parti

Medlem

Sosialistisk Venstrepartis sentralstyre

2002–2004

parti

Leder

Sosialistisk Ungdom

Parlamentarisk kontroll

Siste spørsmål

Spørsmål 3

Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren. Historia om BankID er historia om ein naiv og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap som er «too big to fail»? BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre, til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID. I fire år har det vore kjent at BankID ikkje fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID, Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet. Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg, i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big to fail»?

Stilt til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 10

Like før jul vedtok kommunal- og distriktsministeren grensejustering av Liabygda i Stranda til Fjord kommune, der dei i dag har kvardagsregionen sin. For Forsand-bygda er kommunesenteret i Sandnes ein ferjetur og 36 km køyring unna. Alternativt 60 km via Ryfast, gjennom Strand og Stavanger kommunar, til Sandnes. Forsand utgjer saman med Strand kommune ein kvardagsregion og det er 18 km til kommunesenteret på Jørpeland. Er statsråden einig i at det er like naturleg å la Forsand gå til Strand kommune, som er kvardagsregionen deira, som å la Liabygda gå til Fjord kommune?

Stilt til kommunal- og distriktsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Det er vår, og det er lønsforhandlingar. Fellesforbundet og Norsk Industri er no til mekling om årets lønstillegg for arbeidsfolk. Håpet er at den komande lønsauken ikkje straks blir nulla ut av at vanlege utgifter er høgare enn før. Den bekymringa har ikkje landets toppleiarar. Eit anna sikkert vårteikn er nemleg rapportane om at leiarløningane fortset å auka mykje meir enn vanlege løner, òg i selskap der staten er ein dominerande eigar. Her er nokre eksempel på det: DNB-sjefen Kjerstin Bråthen hadde i fjor ei samla løn på 18,7 mill. kr. Det er 10,6 pst. meir enn året før. For Yara-sjef Svein Tore Holsether auka løna med nær 7 pst. i fjor, til 17 mill. kr. Holsether er òg president i NHO. Og Equinor-sjef Anders Opedal fekk ein kompensasjon – som det gjerne heiter på leiarspråket – på 23 mill. kr i fjor, og auka dermed løna med éin million. Lista er lengre. Alt dette – sjølv om regjeringa og Stortinget forventar moderasjon, og denne forventninga er uttrykt både i eigarskapsmeldinga og i eigne retningslinjer, men selskapa bryr seg openbert ikkje. Kva signal tenkjer statsråden at desse leiarlønene sender til Fellesforbundet og resten av fagbevegelsen? Bør dei visa moderasjon når toppleiarane ikkje gjer det? Er statsråden einig i at nokon skal tena 17 eller 23 mill. kr, eller vil statsråden for ein gongs skyld gjera noko meir enn å «forventa» moderasjon frå selskapa der staten er ein dominerande eigar – og faktisk stemma for sine eigne retningslinjer og imot dei feite lønsaukane på årets generalforsamlingar?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3

Eg vil gjerne utfordra næringsministeren på industripolitikk. Noreg har vore ein industrinasjon i meir enn 100 år. Det har ikkje skjedd av seg sjølv, men er resultatet av ein aktiv industripolitikk. Vasskrafta og olja skulle koma fellesskapet til gode og vera grunnlaget for industriproduksjon i norske lokalsamfunn – ikkje bli selde uforedla ut av landet. Dei ti oljeboda tidleg på 1970-talet stilte krav om lokalt innhald, teknologioverføring og lokale ringverknader, og sånn skapte me den leverandørindustrien som sysselsette størstedelen av dei som jobbar i olja. Fellesskapet tok gjennom staten ansvar for å sikra verdiskaping og skapa arbeidsplassar. Så blei den aktive industripolitikken lagt i skuffen. Dei siste tiåra har mantraet både i Noreg og i andre vestlege land vore at marknaden, frihandelen og lågast mogleg pris skal bestemma kvar og korleis industriproduksjonen skal skje. Resultatet ser me: EU er i ferd med å bli avindustrialisert, Asia har teke over, og plutseleg oppdagar me at me er sårbare. Både leverandørindustrien og fastlandsindustrien har tøffe tider no. Rosenberg i Stavanger har allereie gjennomført ei stor nedbemanning. Ved Aker i Verdal kan 300 mista jobben, og jernlegeringsindustrien er i ein dobbelt skvis på grunn av høge straumprisar og EU-toll. For å sikra og styrkja den norske industrielle ryggrada treng me meir enn frihandel og det å la marknaden rå. Norsk industri kan ikkje alltid tilby den lågaste prisen, men kan gje god kvalitet, låge klimautslepp og vera med på å byggja samfunn og velferd. Spørsmålet mitt er: Vil regjeringa opna skuffen med alle reiskapane i den aktive industripolitikken og sørgja for at Noreg framleis skal vera ein avansert industrinasjon?

Stilt til næringsministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 743

Stortinget ba regjeringa 19. juni i år, saman med faglaga om å koma fram til tiltak som kan auka tilførselen av økologisk mjølk. Etterspørselen er stor, men bøndene som produserer økomjølk får ikkje levert mjølka. Har regjeringa nå kome fram til tiltak som vil sikra nok økologisk mjølk i 2027, og korleis vil landbruksministeren sikra at me har nok norskprodusert økologisk mjølk tilgjengeleg for aktørane som ønskjer å selja økologiske produkt til den norske forbrukaren, på kort og lang sikt?

Stilt til landbruks- og matministeren

Les spørsmålet og svaret
Spørsmål 3257

Riksrevisjonen kritiserte i 2020 mangelfulle konsekvensutgreiingar av endringar i kvotesystemet, særleg knytt til effektar for kystsamfunn, geografisk fordeling og eigarkonsentrasjon. I Fiskeridirektoratet si høyring om fordeling av kvotar når strukturkvotane går ut har fleire organisasjonar peikt på at konsekvensane av dei ulike alternativa framleis ikkje er tilstrekkeleg kasta lys på. Vil regjeringa gjennomføra ei heilskapleg evaluering av strukturpolitikken før det eventuelt blir opna for ytterlegare strukturering?

Stilt til fiskeri- og havministeren

Les spørsmålet og svaret

Offisiell stemmegivning

Siste registrerte voteringer

Mot
Ikke vedtatt
Forslag fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.

På vegne av Senterpartiet:
Mot
Ikke vedtatt
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at enhver ikke-vestlig innvandrer som ankommer Norge, og som ikke signerer på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, umiddelbart får avslag på søknad om oppholdstillatelse og returneres til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal inneholde krav om å anerkjenne norske lover, regler og verdier. Det skal tydeliggjøres at Norge er et sekulært samfunn, bygd på demokratiske prinsipper som likestilling mellom kjønn, muligheten til å utøve religionsfrihet uten tvang, at ytringsfrihet skal respekteres, og at dette inkluderer kritikk av deres egen religion, og at man skal anerkjenne de rettsstatlige prinsippene i Norge.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inkluderer innhold om barneoppdragelse i Norge. Den skal presisere at enhver form for barneoppdragelse skal skje uten vold eller tvang, og dette inkluderer negativ sosial kontroll og æreskrenkelser.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente skal få tydelige konsekvenser. Kontrakten skal knyttes opp mot retten til ytelser, stønader, trygder, retten til å få innvilget familiegjenforening, rett til sekundærbosetting og rettigheter knyttet til et eventuelt statsborgerskap og oppholdstillatelse.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en tydelig og forpliktende integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Kontrakten skal være obligatorisk å signere.

På vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen sørge for at en integreringskontrakt for alle ikke-vestlige flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente inneholder krav og forventninger knyttet til arbeid og utdanning. Alle som signerer kontrakten, skal forplikte seg til aktivt å skaffe seg et arbeidsforhold eller utdanning. Det skal tydeliggjøres at en rekke rettigheter fordrer at den som signerer, er i et arbeidsforhold eller under utdanning.

På vegne av Fremskrittspartiet
Mot

Forslag nr. 54 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 54 fra Mats Henriksen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig granskning av statsstøtten til tros - og livssynssamfunn. Granskningen skal kartlegge omfanget av medlemsjuks over tid, hvor mye statsstøtte som er utbetalt på feil grunnlag, og eventuelle mangler ved myndighetenes kontroll. Resultatene skal legges frem for Stortinget innen rimelig tid.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 53 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 53 fra Tor Mikkel Wara på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å ikke reservere nettkapasitet for nytt forbruk over 100 MW eller mer, før regjeringen har lagt frem sak om anmodningsvedtak 525 og 526 vedrørende Innstilling 140 S (2025-2026), Saken fremmes for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Pausen omfatter ikke prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, eller som er viktig for nasjonal beredskap og sikkerhet.

På vegne av Fremskrittspartiet:
For

Forslag nr. 52 på vegne av FrP.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 52 fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av takstsystemet for fastlegene vurdere hvordan systemet kan forenkles og forbedres. I arbeidet skal det blant annet vektlegges god rekruttering til ordningen, særlig i distriktene, og til næringsdrift. Takstsystemet må også belønne tid til pasienten, gode medisinske vurderinger, forebygging av sykefravær og koordinering og arbeid med pasienter med sammensatt sykdomsbilde.

På vegne av Fremskrittspartiet:
Mot

Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 51 fra Bjørn Arild Gram på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen legge teknologinøytralitet til grunn ved krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik at flytende biodrivstoff kan inngå i oppfyllelse av minimumskravet, og slik at biogass likebehandles med elektriske løsninger ved oppfyllelse av minimumskravet.

På vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
For

Forslag nr. 45 på vegne av MDG.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 45 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Stortinget ber regjeringen syte for at kommunene det gjeld involverast i prosessar som kan gje endringar i ambulansetenesta og at eventuelle endringar vurderast opp mot responstida og lokal beredskap, samt at slike endringar er tilfredsstillande fagleg vurdert av helseforetaka og at omsynet til pasienttryggleik er ivaretatt. Stortinget ber regjeringen kome attende til Stortinget med ein gjennomgang av tenesta på egna måte senest i samband med helsereformen.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne:
Mot

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 30 fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler, innenfor gjeldende regelverk, kan stille ledige rom til disposisjon for elevinitierte aktiviteter, herunder aktiviteter med tros- og livssynsmessig innhold. Kommunene og fylkeskommunene er eier av skoleanleggene og må ta vurderingen av hvordan skoleanleggene skal brukes. Skoleeiers praksis må være saklig og ikke-diskriminerende, men skolene bør ha høy terskel for å avslå henvendelser om bruk av ledige rom til elevinitierte og frivillige aktiviteter.

På vegne av Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 29 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 29 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftsreduksjonen for CO2-avgift som ble gitt i tidsrommet mai-august 2026 kan utvides til gass, der hensikten er å ivareta interessene og konkurransekraften til skip som bruker ulike typer gass som drivstoff opp imot skip som bruker andre typer mineralolje.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 28 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 28 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I statsbudsjettet for 2026 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 70 Veibruksavgift på bensin, reduseres med ... 461 667 000 fra kr 1 615 833 000 til kr 1 154 166 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 71 Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med ... 870 000 000 fra kr 3 045 000 000 til kr 2 175 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5538 Veibruksavgift på drivstoff. 72 Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med ... 500 000 fra kr 1 175 000 til kr 1 250 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.. 70 CO2.avgift, reduseres med ... 1 100 000 000 fra kr 17 332 000 000 til kr 16 232 000 000

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 27 på vegne av FrP, Sp og KrF.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 27 fra Sylvi Listhaug på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. november til 31. desember: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november til 31. desember skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen for innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff: a. bensin per liter: kr 0 b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter: kr 0 c. naturgass per Sm3: kr 0 d. LPG per kg: kr 0 e. bioetanol per liter: kr 0 f. biodiesel per liter: kr 0 Fra 1. november til 31. desember gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer i § 1 første ledd bokstav a: Andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter. Tredje strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter. Fjerde strekpunkt skal lyde: - innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter. Nytt femte strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter. Nytt sjette strekpunkt skal lyde: - autodiesel: kr 3,09 per liter. Nytt syvende strekpunkt skal lyde: - anleggsdiesel: kr 1,92 per liter. Åttende strekpunkt skal lyde: - innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart: kr 3,17 per liter.

På vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Mot

Forslag nr. 23 på vegne av FrP, H, Sp, MDG, KrF og V.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 23 fra Ingrid Liland på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre

Stortinget ber regjeringa sikre at Statens vegvesen ikkje går vidare med ny reguleringsplan, men legg den vedtatte reguleringsplanen til grunn i det vidare arbeidet med prosjektet E39 Storehaugen-Førde.

På vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre:
For

Forslag nr. 19 på vegne av R.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 19 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer slik at kontrolletatene (Arbeidstilsynet, Skatteetaten m.fl.) uhindret av taushetsplikt kan dele relevant informasjon om brudd på allmenngjøringsloven og arbeidslivskriminalitet med kommunene, blant annet til bruk i bevillings- og anskaffelsessaker.

På vegne av Rødt:
Mot

Forslag nr. 14 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Ikke vedtatt
Forslag nr. 14 fra Haagen Poppe på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen iverksette en full gjennomgang av medlemslistene til tros- og livssynssamfunn, for å sikre at medlemslistene er korrekte og at støtten til trossamfunn er i tråd med lovverkets intensjoner, samt kreve tilbakebetalt urettmessig tildelt trosstøtte fra trossamfunn.

På vegne av Høyre:
Mot

Forslag nr. 13 på vegne av H.

6.10.2026 · Sosialistisk Venstreparti

Vedtatt
Forslag nr. 13 fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å modernisere straffelovens bestemmelser om spionasje og fremme forslag om å senke terskelen for at samarbeid med fremmed etterretning kan straffes. Regjeringen bes innhente erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

På vegne av Høyre:

Kilde: Stortingets åpne datatjeneste. Biografi, verv og portrett er gjengitt fra den offisielle datakilden. Fravær i én votering er ikke et mål på samlet politisk aktivitet.

Tilbake til alle politikere