Meld. St. 11 (2025–2026) · 2025-2026

Helsepersonellplan 2040

Status
Mottatt av Stortinget
Type
KMeldinger fra Regjeringen
Komité
Helse- og omsorgskomiteen
Sist endret hos Stortinget
15.6.2026

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Meld. St. 11 (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Formålet med Helsepersonellplan 2040

1 Innledning

Figur 1.1

Helse- og omsorgstjenestene vil stå overfor en økende utfordring med mangel på tilstrekkelig arbeidskraft fram mot 2040. Utfordringsbildet varierer mellom ulike deler av landet, og i enkelte regioner er det allerede en betydelig ubalanse mellom etterspørsel etter og tilgang på arbeidskraft. Regjeringen vil gjennomføre en helsereform som sikrer helsetjenester i verdensklasse også i framtiden. Det er nedsatt et helsereformutvalg og inngått avtaler med KS om «Prosjekt X», som er lokale utprøvinger hvor de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten samarbeider på nye måter om å gi innbyggerne helse- og omsorgstjenester. Men uansett framtidig organisering vil helse- og omsorgstjenestene trenge tilstrekkelig med fagfolk. Helsepersonellplan 2040 danner derfor grunnlaget for reformarbeidet med tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, øke produktiviteten og bedre ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten.

Befolkningsutviklingen har over tid vært kjennetegnet av vekst, i hovedsak som følge av innvandring. Andelen eldre i befolkningen øker, og i tillegg er det flere som lever lenger med sykdom, funksjonstap og andre helseutfordringer. Som vist i regjeringens Perspektivmelding, vil dette øke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester framover.1På kort sikt vil lave fødselsrater føre til bedre tilgang på arbeidskraft, blant annet fordi foreldre jobber framfor å passe barn. Lave fødselstall vil påvirke tilgangen på arbeidskraft først på lang sikt (jf. boks 3.2 i Perspektivmeldingen 2024).

Norge ligger på toppen i Europa i ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene. Vi har høyest andel sysselsatte og er blant landene som bruker mest av fellesskapets penger på disse tjenestene, relativt sett (NOU 2023: 4 Tid for handling).

Det er ikke realistisk å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene gjennom økt bemanning alene, særlig fordi også andre viktige sektorer og virksomheter, både private og offentlige, har et betydelig behov for arbeidskraft.

Over 70 prosent av befolkningen i Norge i alderen 15 til 74 år er yrkesaktive, det vil si enten sysselsatte eller aktive arbeidssøkere. Yrkesdeltakelsen er blant den høyeste i Europa, noe som særlig skyldes høy yrkesdeltakelse blant unge og eldre, i tillegg til høy yrkesdeltakelse blant kvinner (Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024). Regjeringen har som mål at sysselsettingsandelen i Norge i 2030 skal være 82 prosent av befolkningen i alderen 20-64 år. I 2035 skal sysselsettingen øke til 83 prosent for samme aldersgruppe (Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje). Det har vært en betydelig vekst i antall sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene. Ifølge nasjonalregnskapet var om lag 630 000 personer sysselsatt innen helse- og omsorgstjenester i 2025. Andelen av alle sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenestene, er tredoblet fra tidlig på 1970-tallet.

Helsepersonellplan 2040 skal sørge for at vi har tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse til å møte befolkningens behov som brukere, pasienter og pårørende fram mot 2040. Planen er innrettet etter to hovedspor for tiltak, som sammen må bidra til tilstrekkelig bemanning i helse- og omsorgstjenestene: tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og tiltak for å redusere etterspørselen etter arbeidskraft. Tiltakene er personellnære og rettet mot faktorer som direkte kan øke tilbudet av arbeidskraft i tjenestene, og redusere behovet for årsverk i tjenestene.

Det gjøres allerede et omfattende arbeid i helse- og omsorgstjenestene for å beholde og rekruttere personell og for å møte de økende utfordringene knyttet til mangel på arbeidskraft. Mange steder er godt i gang med omstillingsprosesser som kan bidra til mer bærekraftig personellbruk, bedre ressursutnyttelse og mer hensiktsmessig organisering av tjenestene. Samtidig er det store variasjoner både i utfordringsbildet, i lokale forutsetninger og i hvor langt ulike virksomheter og kommuner har kommet i omstillingsarbeidet. Regjeringen legger derfor til grunn at det er behov for å øke omstillingstakten og styrke gjennomføringsevnen i hele tjenesten. Gjennom Helsepersonellplan 2040 legges det opp til en bred og forpliktende innsats for å utvikle mer bærekraftige tjenester. Tiltak for økt heltid, redusert sykefravær, mindre vikarbruk og innleie, bedre ledelse, mer systematisk kompetanseutvikling, hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling og økt bruk av digitale og teknologiske løsninger skal samlet bidra til at flere enheter løftes videre i sitt utviklingsarbeid. Målet er at gode løsninger og erfaringer i større grad skal tas i bruk bredt, slik at alle deler av tjenestene over tid settes bedre i stand til å møte framtidens behov med god kvalitet, forsvarlighet og bærekraft.

I denne planen legges det til grunn at nivået av pårørendeinnsats holdes konstant, og at ressursinnsatsen per bruker øker moderat.2 En økning i behovet for omsorgstjenester kan ikke overføres til pårørende. Det er imidlertid mye som tyder på at pårørenderessursen må vedlikeholdes, støttes og avlastes. Flere av tiltakene i Helsepersonellplan 2040 innrettes derfor slik at de også vil komme pårørende til gode.

1.1 Sammendrag

Helsepersonellplan 2040 skal møte utfordringen med mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Planen bygger på framskrivinger og analyser som viser en tydelig og økende ubalanse mellom behovet for og tilgangen på arbeidskraft fram mot 2040. SSB anslår at underskuddet for helsepersonellgruppene i modellen øker fra om lag 9 900 årsverk i 2025 til 42 400 årsverk i 2040. Mangelen drives særlig av sykepleiere og helsefagarbeidere, som alene utgjør om lag 40 600 årsverk av det samlede underskuddet i 2040. Samtidig gir ikke dette tallet alene et fullstendig bilde av bemanningsutfordringen, fordi tjenestene også er avhengige av andre personellgrupper som ikke inngår i modellen. Utviklingen de siste årene viser et skifte i bemanningssammensetningen med lavere andel sykepleiere og økt bruk av personell med annen helseutdanning, personell uten relevant helseutdanning og personell uten formell utdanning, særlig i hjemmetjenesten. Med dagens måte å bemanne tjenestene på, anslås behovet for andre grupper enn de modellerte helsepersonellgruppene, til 171 500 årsverk i 2040. Gitt at dagens nivå ligger på om lag 127 000, vil dette tilsvare en økning på 44 500 årsverk. Man kan ikke fastslå eventuelt udekket behov, fordi utviklingen i tilbudet for denne gruppen foreløpig ikke er framskrevet.

Planen bygger på to parallelle hovedspor. For det første skal tilbudet av arbeidskraft økes gjennom tiltak for bedre rekruttering, utdanning, flere lære- og praksisplasser, raskere godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre land, kompetanseutvikling, bedre arbeidsmiljø, styrket ledelse, redusert sykefravær, høyere stillingsandeler, mindre deltid og tiltak som gjør det mulig for flere å stå lenger i arbeid. For det andre skal behovet for arbeidskraft reduseres gjennom mer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling, teamorganisering og økt bruk av teknologi, digitalisering og kunstig intelligens samt bedre ressursbruk og tydeligere prioritering. Målet er å utvikle smartere, mer bærekraftige og mer personelleffektive tjenester, samtidig som kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas.

Figur 1.2 Illustrasjon av potensiell effekt av tiltakene i Helsepersonellplan 2040

Figuren viser hvordan ulike tiltak i Helsepersonellplan 2040 kan bidra til å øke tilbudet av personell og samtidig dempe etterspørselen frem mot 2040. Tiltak på tilbudssiden inkluderer økt utdanningskapasitet, høyere stillingsprosent, økt helgearbeid, redusert sykefravær, senere avgang etter 62 år, og flere årsverk fra personell over 60 år. Etterspørselen kan reduseres gjennom teknologi, bedre ansvars- og oppgavedeling og mer effektiv ressursbruk. Samlet illustrerer figuren et betydelig potensial for å redusere bemanningsutfordringene.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementets framstilling, basert på analyser fra SSB, Helsedirektoratet og Spekter.

For å få fart på omstillingsarbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene etableres det et omstillingstilskudd til kommunene som skal bidra til bedre ressursutnyttelse, og til å rekruttere og beholde tilstrekkelig og kompetent personell i disse tjenestene. God ledelse er viktig for å lykkes med omstilling, og det er behov for felles lederprogrammer for kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Boligpolitiske tiltak kan også understøtte bedre botilbud til eldre og samlokalisering, som gjør det mer effektivt å levere gode tjenester. Videre kan innføring av lokale offentlige bemanningsenheter, som vikarpooler eller ordninger der personell brukes på tvers av tjenester eller enheter, bidra til større stabilitet, og mindre avhengighet av eksterne bemanningsløsninger.

Planen understreker at tiltakene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige i seg selv. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste på lengre sikt, må Helsepersonellplan 2040 ses i sammenheng med en bredere innsats for forebygging, folkehelse, bedre organisering og strukturelle endringer i tjenestene. Oppfølgingen av planen skal bygge på løpende kunnskapsutvikling, videreutvikling av framskrivingsgrunnlaget, evaluering av tiltak og systematisk oppfølging av måloppnåelse. Lønn er et forhold mellom partene, så planen går ikke inn på dette. Men i kunnskapsgrunnlaget framover er det viktig med felles tallgrunnlag for lønnsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten og gode tall for framskrevet behov av personell.

1.2 Kunnskapsgrunnlaget for planen

Helsepersonellplan 2040 bygger blant annet på NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 beskriver en økende konkurranse om arbeidskraften i Norge i takt med at omsorgsoppgavene øker, uten at det blir flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.

Framskrivinger og analyser for planen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) med innspill fra de regionale helseforetakene og KS. Tallgrunnlaget bygger hovedsakelig på SSBs simuleringsmodell for framtidig behov for helse- og omsorgspersonell (Helsemod). For spesialisthelsetjenesten er også Nasjonal bemanningsmodell (NBM) brukt som et supplerende kunnskapsgrunnlag i Helsedirektoratets analyser. NBM er en framskrivingsmodell for bemannings- og personellbehov i spesialisthelsetjenesten, utviklet av de regionale helseforetakene.3

Boks 1.1 Hva er Helsemod?

Helsemod er SSBs verktøy for å framskrive og analysere tilbudet av helsepersonell og etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten. Modellen omfatter 14 autoriserte helsepersonellgrupper på tilbudssiden. Helsemod inkluderer følgende personellgrupper: bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsefagarbeidere (inkludert hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), helsesekretærer (inkludert tannhelsesekretærer), helsesykepleiere, jordmødre, leger, psykologer, radiografer, sykepleiere, tannleger, tannpleiere og vernepleiere.

Tilbudsframskrivingene tar utgangspunkt i dagens omfang av de ulike personellgruppene, og framskriver utviklingen år for år basert på blant annet tilvekst fra utdanning og innvandring, samt avgang som følge av alder og andre forhold. Etterspørselsframskrivingene er basert på hvordan tjenestene brukes og bemannes i et valgt referanseår, kombinert med befolkningsframskrivinger. Framskrivingen bygger på befolkningsutviklingen i SSBs hovedalternativ (MMM-24), og 2024 brukes som utgangspunkt for nivået på tjenestebruken og ressursinnsatsen i tjenestene. I referansealternativet legges det også til grunn at helsetilstanden bedres over tid for personer over 55 år, at nivået av pårørendeinnsats holdes konstant, og at ressursinnsatsen per bruker øker moderat. Beregningene gjelder det offentlig finansierte tjenestetilbudet som inngår i det lovfestede sørge for-ansvaret. Rent private tjenester uten offentlig refusjon eller avtale inngår ikke.

Gap-analysen, som sammenligner de to framskrivingene, viser forskjellen mellom framskrevet behov for arbeidskraft og framskrevet tilbud av årsverk. Analysen gir et bilde av hvor det kan oppstå ubalanse i bemanningen, gitt forutsetningene som er lagt til grunn.

Det er samtidig viktig å være oppmerksom på modellens avgrensninger. Etterspørselen etter arbeidskraft i tjenestene omfatter flere grupper enn de 14 som inngår på tilbudssiden. Resultatene viser derfor ubalansen for de modellerte gruppene, og er ikke et fullstendig mål på den samlede bemanningsutfordringen i helse- og omsorgstjenesten. Dette er imidlertid viktige personellgrupper som det også er nødvendig å dekke behov for. Planen omfatter derfor også kvalifisering og tiltak rettet mot disse gruppene, og det forventes at både tiltak på tilbudssiden og etterspørselssiden vil ha positiv effekt for disse gruppene.

Planen legger fram tallene for referansealternativet i SSBs rapport, som har like forutsetninger som for referansealternativet i rapporten fra 2023.45 Forutsetningene i referansealternativet om en friskere aldring og antakelser om standardvekst er samtidig usikre og kan innebære at behovene under- eller overestimeres. Hvis for eksempel standarden målt ved årsverk per bruker holdes fast, eller faller, i stedet for å øke moderat slik den gjør i referansealternativet, vil personellbehovet bli lavere i 2040.6 Det vil være en forventning og et ønske om et stadig bedre tilbud. Et viktig spørsmål vil være hvorvidt vi vil prioritere en stadig økende standard og om denne forbedringen i tilbudet kan oppnås ved mer effektiv ressursbruk eller bedre utnyttelse av teknologi, uten at utgiftene eller bruken av arbeidskraft øker tilsvarende. I rapporten påpekes det at referansealternativet bør, og er ment å være, et godt kompromiss mellom hensynet til realisme og hensynet til transparens.

Det er likevel knyttet betydelig usikkerhet til tallgrunnlaget, både når det gjelder framskrivingene og anslagene på effektene av ulike tiltak. Framskrivingsmodellen bygger på forutsetninger som kan endre seg over tid, og effektestimatene må derfor tolkes med varsomhet. Effektene av enkeltstående tiltak kan ikke summeres direkte, ettersom de kan overlappe, forsterke eller motvirke hverandre. Samtidig er det viktig å vurdere tiltakene i planen i sammenheng, da de samlet sett kan bidra til et betydelig potensial for å bedre balansen mellom behov for og tilgang til personell i helse- og omsorgstjenestene. Tallene som presenteres er hovedsakelig nasjonale anslag, og det må påregnes geografiske variasjoner både i framskrivinger og i effektene av tiltakene.

I dette arbeidet er det også gjennomført bilaterale møter med partene i arbeidslivet, og andre relevante aktører. Flere av organisasjonene har i tillegg sendt skriftlige innspill med forslag til tiltak. Disse innspillene inngår som en del av grunnlaget for vurderingene i planen.

2 Bemanningsbehovet i vår felles helsetjeneste

Figur 2.1

Framskrivingene fra SSB viser at helse- og omsorgstjenestene vil få behov for betydelig mer arbeidskraft fram mot 2040. Samtidig øker tilbudet av helsepersonell langt langsommere enn behovet, og veksten er ulikt fordelt mellom personellgruppene. Resultatet er en økende ubalanse mellom behovet for personell og tilgangen på arbeidskraft. Denne ubalansen er særlig tydelig for sykepleiere og helsefagarbeidere, som er sentrale grupper både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Utfordringene er størst i de kommunale omsorgstjenestene. Her er veksten i behovet for arbeidskraft sterkest, og det er her endringene i bemanningssammensetningen er tydeligst. Samtidig viser utviklingen at tjenestene i økende grad bemannes av personellgrupper utenfor de tradisjonelle helsepersonellgruppene. Dette understreker at utfordringsbildet er bredere enn det som fanges opp i framskrivingene for de 14 autoriserte helsepersonellgruppene alene.

2.1 Behovet for personell i vår felles helsetjeneste øker inn mot 2040

SSB har framskrevet behovet for arbeidskraft i de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Framskrivingene viser en betydelig vekst i bemanningsbehovet. I referansealternativet øker etterspørselen etter årsverk fra 343 500 årsverk i 2024 til 461 500 årsverk i 2040.7 Samlet etterspørsel er beregnet til om lag 500 500 årsverk i 2040 når også behovet for årsverk i enkelte andre helsetjenester utenfor de offentlig finansierte tjenestene er inkludert. Av disse er 329 000 årsverk tilskrevet behov for årsverk fra de 14 modellerte gruppene.

Behovet for personell inkluderer videre 171 500 årsverk fra personell utover de 14 autoriserte gruppene som er inkludert i Helsemod, herunder andre helseutdanninger (estimert behov for 41 000 årsverk i 2040), personell uten relevant helseutdanning (estimert behov for 73 300 årsverk i 2040) og personell med annen utdanning i administrasjon og service (estimert behov for 57 200 årsverk i 2040).

Tabell 2.1 Nøkkeltall – etterspørsel etter årsverk

År

Årsverk

Etterspørsel (dagens nivå)

2024

343 500

Etterspørsel (referansealternativ)

2040

461 500

Samlet etterspørsel (inkl. øvrige tjenester)

2040

500 500

– Herav 14 modellerte helsepersonellgrupper

2040

329 000

– Herav personellbehov utover de modellerte gruppene

2040

171 500

Kilde: SSB.

Framskrivingene beskriver en markert økning i andelen av sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenestene, fra 12,9 prosent i 2024 til 17 prosent i 2040. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan er det et uttalt mål at «…helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke vil kunne fortsette å øke vesentlig». Det betyr at vi må lykkes med tiltak som enten reduserer etterspørselen etter årsverk og/eller øker tilbudet av arbeidskraft på måter som reduserer presset på omdisponering av personell (reallokering) i det totale arbeidsmarkedet.

Veksten i behovet for arbeidskraft er sterkest i de kommunale omsorgstjenestene.8 Særlig peker institusjonstjenestene seg ut, både for korttids- og langtidsopphold.9 Disse tjenestene påvirkes i stor grad av økningen i antall eldre, særlig personer over 80 år. Selv om andelen eldre som mottar institusjonstjenester har gått ned over tid, vil den samlede veksten i antall eldre likevel føre til økt behov for personell. Utviklingen må ses i sammenheng med at de kommunale helse- og omsorgstjenestene over tid har dreid ressursbruken mot mer bruk av hjemmetjenester, enten i den enkeltes hjem eller i samlokaliserte omsorgsboliger og bofellesskap med fast bemanning.10 Tiltakene i denne planen vil derfor også være viktige virkemidler for å oppnå målene i regjeringens Eldreløft, om tilstrekkelig bemanning, kvalitet og kompetanse i tjenestene og ivaretakelse av pårørende.

Etter institusjonstjenestene er det hjemmetjenestene og de somatiske spesialisthelsetjenestene som har sterkest vekst i bemanningsbehovet. Psykisk helsevern og rusbehandling har svakere vekst. Samlet peker framskrivingene dermed i retning av at presset blir størst i de kommunale omsorgstjenestene, særlig i institusjonsomsorgen og hjemmetjenestene.

Figur 2.2 Utvikling i behov for årsverk i spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenesten (2024–2040)

Kilde: SSB.

2.2 Tilbudet av helsepersonell øker, men ikke nok

SSBs framskrivinger viser at tilbudet av helsepersonell vil øke fram mot 2040 innenfor de 14 gruppene som inngår i Helsemod. Framskrivingene bygger på forutsetninger om tilgang til nyutdannede, inn- og utvandring, aldersavgang, samt kjønns- og aldersspesifikk yrkesdeltaking.11

Det samlede tilbudet øker fra 251 000 årsverk i 2025 til 295 300 årsverk i 2040, som tilsvarer en vekst på om lag 18 prosent. Veksten er imidlertid ulik mellom yrkesgruppene. SSBs beregninger tar utgangspunkt i hvordan arbeidsstyrken ser ut i dag og legger til grunn at hovedmønstrene i arbeidsmarkedet videreføres framover. Framskrivingene viser sterkest vekst for psykologer og tannpleiere. Også for ergoterapeuter og leger ventes det en tydelig økning i tilbudet fram mot 2040. Samtidig viser framskrivingene langt svakere vekst for helsefagarbeidere og moderat tilbudsvekst for sykepleiere. Dette er særlig alvorlig fordi disse gruppene er sentrale både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Gruppene utgjør en stor del av den samlede bemanningen, og svak vekst for disse gruppene får derfor stor betydning for utviklingen i tilgjengelig arbeidskraft.

At tilbudet øker, er dermed ikke tilstrekkelig for å møte utviklingen i behovet, og forsterker ubalansen mellom behov for og tilgang på personell. For gruppene utenfor de 14 helseutdanningene som inngår i Helsemod har vi ikke estimater for utviklingen i tilbudet, men det antas å kunne oppstå et gap også her mellom tilbud og etterspørsel i 2040.

2.3 Gapet mellom tilbud og etterspørsel øker fram mot 2040

Når framskrivingene av behov og tilbud ses i sammenheng, viser de en tydelig og økende ubalanse. I referansebanen anslår SSB at det samlede underskuddet for de 14 helsepersonellgruppene (Boks 1.1. Hva er Helsemod?) øker fra om lag 9 900 årsverk i 2025 til om lag 42 400 årsverk i 2040.

Underskuddet drives i hovedsak av behovet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse gruppene vil utgjøre om lag 40 600 årsverk av det samlede underskuddet på 42 400 årsverk i 2040. For helsefagarbeidere vil underskuddet vokse raskt fram mot 2040, mens sykepleiere også vil ha et stort og vedvarende underskudd gjennom hele perioden. Framskrivingene peker dermed tydelig mot at mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere vil være den mest kritiske personellutfordringen i helse- og omsorgstjenestene framover, dersom tjenestene organiseres og bemannes omtrent som i dag. I tillegg vil det kunne bli mangel på fagfolk innen enkelte spesialiteter og spesialiserte utdanninger samt andre utdanningsgrupper som for eksempel bioingeniører.

Tabell 2.2 Framskrevet ubalanse mellom tilbud og etterspørsel for 14 utdanningsgrupper i Helsemod. Negative tall indikerer underskudd og positive tall indikerer overskudd.1

Utdanningsgruppe

2025

2030

2035

2040

Sykepleier

-4 000

-8 400

-11 100

-14 700

Helsefagarbeider

-4 200

-13 200

-19 200

-25 900

Vernepleier

-600

-1 000

-1 400

-2 100

Helsesekretær (inkl. tannhelsesekretær)

0

-700

-1 400

-2 100

Bioingeniør

-200

-400

-600

-800

Jordmor

-200

-400

-600

-700

Radiograf

0

-100

-200

-200

Tannlege

0

-100

-100

-100

Helsesykepleier

100

200

200

0

Fysioterapeut

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Melding

    Mottatt fra regjeringen

    Dato ikke publisert

  2. Melding

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  3. Melding

    Saken fremmet

  4. Melding

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  5. Komitebehandling

    Sendt til komité

  6. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  11. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  12. Komitebehandling

    Frist for innstilling

Medvirkning

Høringer

Planlagt

Helse- og omsorgskomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgt. 18 Høringssal 1

Se program og innspill

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker