Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Oppgraderingen av Lærdalstunnelen er nødvendig, og tunnelen skal etter planen stenges fra klokka 18 til 06 gjennom store deler av anleggsperioden. Særlig fredagsstengingen skaper store utfordringer for reisende og næringsliv i Valdres, Hallingdal og Sogn. Ordførere og representanter for nærings- og reiselivet har bedt om at fredagsstengingen forskyves to timer. Har statsråden bedt Statens vegvesen og entreprenøren beregne hva det vil koste å forskyve stengingen på fredager, og hvilke konsekvenser det vil få for framdriften?

Tor André Johnsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Til tross for den geopolitiske betydningen og behov for styrket nasjonal beredskap i Finnmark, øker etterslepet på veier. I statsbudsjettet for 2027 foreslås midler til militær mobilitet på fylkesveibruer i Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland. På riksvei prioriteres tiltak på E6 Narvik–Setermoen, E10 Bjørnfjell og E14 Stjørdal–Riksgrensen – men ingen i Finnmark! Hvorfor nedprioriterer regjeringa Finnmark, ser ikke statsråden viktigheten av å styrke militær mobilitet i de viktigste øvingsområdene for Nato og allierte?

Bengt Rune Strifeldt · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 satt av null kroner til videre arbeid med Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss. Nye Veier har vært tydelig på at det trengs midler for optimalisering av prosjektet og gjøre det klart for anbud. Uten disse midlene stopper arbeidet opp. Er det slik at regjeringen nok en gang forsøker å skrote dette prosjektet, til tross for at et flertall på Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at det skal følges opp, eller finnes det en plan for fremdrift som vi ikke kan se?

Morten Wold · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statens vegvesen har slått fast behov for ytterligere veitiltak rundt Gardermoen næringspark for å sikre trafikksikkerhet og god fremkommelighet på E6 og E16. Første del av det nye E6-krysset er bygget, men sørvendte ramper og ny bru avventer fortsatt avklart finansiering, samtidig som hoveddelen av tiltakene forutsettes finansiert av private utbyggere. Hva vil statsråden gjøre for å sikre statlig medvirkning og fremdrift i utbyggingen av E6/E16-systemet ved Gardermoen, og når kan et fullverdig kryss forventes realisert?

Tom Staahle · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Nullvekstmålet er et grunnleggende krav for byområder for å både få belønningsmidler og byvekstavtaler. Dagens nullvekstmål ser verken på andelen av befolkningen som kjører bil, eller utslippene fra transportsekttoeren. En kommune som er i sterk vekst og blomstrende næringsliv, vil dermed ha større problemer med å nå dette målet, selv om de får ned andelen som bruker bil og bilene er miljøvennlige. Synes statsråden det er klokt å ha et nullvekstmål som ikke belønner lavere utslipp eller lavere andel bilbrukere?

Jon Engen-Helgheim · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I spørretimen onsdag 14. oktober viste statsråden til Statens vegvesen og sa at det er Vegvesenet som avgjør hvilke prosjekter som prioriteres innen mindre investeringstiltak. Statens vegvesen har uttalt at Husøyvegen må prioriteres i statsbudsjettet før de kan starte arbeidet. Hvem er det da som faktisk bestemmer om Husøyvegen skal bygges, regjeringen eller Statens vegvesen, og hvem mener statsråden har ansvaret for at prosjektet fortsatt ikke prioriteres og har finansiering?

Rune Midtun · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Lillestrøm kommune sliter med en del gjennomgangstrafikk. Det er mulig å kjøre rundt sentrum på riksvei 22 og videre på riksvei 159. Kapasiteten på disse veiene er så dårlig i rushtrafikken at mange kjører gjennom byen. Det politiske flertallet i Lillestrøm ønsker å få økt kapasitet på riksveiene rundt byen, men nasjonale føringer og byvekstsamarbeid er til hinder for å øke veikapasiteten. Mener statsråden at det kan være hensiktsmessig å øke kapasiteten på enkelte veier for å lede trafikken dit den skaper minst konflikt?

Anette Carnarius Elseth · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har lovet å prioritere E39 Figgjo–Ålgård, og i statsbudsjettet for 2026 ble det lagt opp til prosjektstart. I mai lovet statsråden at han skulle komme tilbake til Stortinget etter at kvalitetssikringen var ferdig. Likevel står vi nå med et nytt budsjettår foran oss og fortsatt uklarhet om når byggingen skal starte. Vil statsråden nå forplikte seg til å legge fram saken for Stortinget og sikre oppstartsmidler til veiprosjektet, eller var løftet om å prioritere E39 Figgjo–Ålgård bare fine ord?

May Helen Hetland Ervik · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nordland har over 4 000 km fylkesvei. Over tre ganger så mye som vi har riksvei. Fylket har 23 fylkesferjesamband. Likevel er ferjeavløsningsordningen så svak at viktige fastlandsforbindelser blir svært vanskelige å realisere. Når fylkene sparer staten for ferjedrift og bygger varige forbindelser, burde ikke staten da stille opp med bedre finansieringsordninger, og mener statsråden at nordlendingene skal fortsette å være avhengige av ferja?

Hilde Grande · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

E134 Saggrenda–Elgsjø er ferdig regulert og ligger i Statens vegvesens utbyggingsportefølje, men står fortsatt på vent. Regjeringen beskriver selv dagens vei som bratt, svingete og ulykkesbelastet, og som en flaskehals for tungtransporten. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fortsatt lar denne strekningen stå på vent, eller er også denne strekningen blitt for «gigantisk og luksuriøs» til at statsråden ser seg råd til å prioritere trafikksikkerhet og fremkommelighet?

Line Marlene Haugen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det manglende togtilbudet på Nordlandsbanen har vært tatt opp i Stortinget en rekke ganger, og det vises til nytt materiell som er i bestilling. Nordland og Nord-Norge trenger et togtilbud de kan stole på, og det er grunn til å spørre om de fire nye togsettene vil sørge for et pålitelig togtilbud på strekningen. Hvordan vil statsråden sikre at det nye materiellet gir et bedre og mer pålitelig togtilbud på Nordlandsbanen, med færre innstillinger, bedre punktlighet og tilstrekkelig kapasitet?

Dagfinn Henrik Olsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

E16 Fagernes–Hande har vært diskutert i mange år. En kommunedelplan ble vedtatt i 2014, og prosjektet var tidligere omtalt med tanke på oppstart i perioden 2014–2023 i Nasjonal transportplan (NTP). Likevel er prosjektet av regjeringen plassert i utviklingsporteføljen i NTP 2025–2036, og det er ikke aktuelt for utbygging i planperioden. Mener statsråden det er akseptabelt at et så viktig hovedveiprosjekt må vente videre etter så mange år, og vil statsråden ta initiativ til å få E16 Fagernes–Hande tilbake i prioritert portefølje med plan for fremdrift og finansiering?

Lars Rem · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Gjemnes kommune har fått sendt over reguleringsplan for E39 Astad–Bjerkeset for vedtak i kommunestyret. I denne kjem det fram at gamle E39 skal omklassifiserast til fylkesveg, og at dagens fv. 6114 skal nedklassifiserast til kommunal veg. Dette er ein veg i dårleg forfatning med behov for større investeringar, som kjem til å bli økonomisk krevjande for kommunen å overta. Ser statsråden problemet med at vegar blir nedklassifiserte utan ekstra løyvingar?

Joakim Myklebost Tangen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden sier hun vil få mest mulig samferdsel ut av pengene. Samtidig viser statsbudsjettet at tre nye veidriftskontrakter med oppstart 1. september 2026 er blitt om lag 10 pst. dyrere, og at klimakrav står for en betydelig del av økningen. Hvor mye ekstra koster regjeringens klimakrav samlet i samferdselssektoren, og hvor mye mindre vei, bane og vedlikehold får vi igjen for pengene som følge av dette?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen snakker på inn- og utpust om trygghet og at nordområdene er vårt viktigste strategiske område. Samtidig er det sendt ut krav til sykehusene i nord om å bygge beredskap i tilfelle krig, uten at det tilføres midler. Legeforeningen i Finnmark sier dette er en vits. Hvordan mener statsråden konkret at norsk helsevesen skal kunne bygge opp krigsberedskap, uten å kutte i helsetjenester, når det ikke er satt av en eneste krone til oppdraget?

Bent-Joacim Bentzen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBortfalt

Etter initiativ fra Fremskrittspartiet vedtok et enstemmig storting 21. november 2023 å be regjeringen raskt legge til rette for bestilling av nye fjerntog til Rørosbanen. Nesten tre år senere vil regjeringen i stedet overføre brukte regiontog fra Trønderbanen og regner vedtaket som fulgt opp. Hvordan kan statsråden avslutte oppfølgingen når løsningen regjeringen har valgt, avviker fra det Stortinget ba om?

Liv Gustavsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen sulteforer Nye Veier – og stanser med det veiutbyggingen. Det nylige forslaget til statsbudsjett viderefører denne praksisen. Et veiselskap som har kunnet bygge ut nye hovedveier sammenhengende og raskt, må nå i god Arbeiderparti-tradisjon bygge stykkevis og delt. Riksvei 4 Hunndalen–Mjøsbrua er ferdselsåren mellom Vest-Oppland og det nye Mjøssykehuset og er derfor avgjørende for helsetilbudet og helseberedskapen. Hvorfor struper statsråden og regjeringen finansieringen av Nye Veier, så Mjøssykehuset vil stå ferdig før ny rv. 4?

Finn Krokeide · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

E14 mellom Stjørdal og riksgrensen er viktig for transport i normaltid og militær mobilitet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Likevel har veien dårlig standard og flere flaskehalser. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått 12 mrd. kroner til helhetlig utbygging. I statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen veiens betydning for beredskapen, men legger fortsatt bare opp til mindre, punktvise utbedringer. Hvordan mener statsråden at dette svarer på behovet for en trygg og fremkommelig E14, både i fredstid og krise?

Mats Henriksen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Trygg styring var det samferdselsministeren las opp gong etter gong i meldinga om rikets tilstand frå regjeringa. Det er alt anna enn både trygg styring og trygt på norske vegar, der året no ser ut til å bli det verste året med dødsulykker på ti år. Regjeringa har ikkje løfta ein finger for reelle tiltak for å betre på dette, ikkje dei siste åra, og no heller ikkje i statsbudsjettet. Kan statsråden forklare kvifor ho synest det er greitt at bilistane skal ferdast farleg på norske vegar?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I Fredriksstad Blad 14. oktober kunne vi lese om den nedslitte veien fra Veum til Solli i Østfold, en høyt trafikkert strekning som er en av få fylkesveier som skal få en oppgradering. I artikkelen vil Arbeiderpartiets representant i Østfold fylkesting minne folk om at «fylkesveiene har et svært stort vedlikeholdsetterslep, og det er lite penger. Vi skulle gjerne gjort mer, men vi må prioritere strengt.» Deler statsråden Arbeiderpartiets representant sin oppfatning av fylkesveiene, og mener hun at rammene er tilstrekkelige for å ta tak i utfordringene?

Julia Brännström Nordtug · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Onsdag 30. september i år trassa regjeringa høgsterettsdommen frå 17. juni som slo fast at løyvet frå Solberg-regjeringa i 2016 til dumping av gruveavfall i Førdefjorden var ugyldig. I statsbudsjettframlegget for 2027 går regjeringa inn for nye tiltak for å styrkje fiskebestandane og økosystemet i Oslofjorden. Vel og bra. Men: Kva er poenget med å rydde opp i ein overbelasta Oslofjord og samstundes gje løyve til å halde fram å dumpe fleire millionar tonn gruveslam i Førdefjorden?

Terje Kollbotn · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nord-Norge spiller en avgjørende rolle for norsk sikkerhet og beredskap. I dette er infrastruktur helt sentralt. Både Statens vegvesens KVU og den eksterne kvalitetssikringen konkluderer med at Østre Malangen-korridoren er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Likevel har regjeringen ikke tatt prosjektet videre til forprosjektfasen. Kan statsråden forsikre innbyggerne i Troms om at Østre Malangen-korridoren vil være klar for prioritering i kommende Nasjonal transportplan?

Kristian August Eilertsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Konkurransetilsynet har pålagt KLP å endre praksis fordi KLP har skadet konkurransen gjennom aktiv og målrettet påvirkning av kommuner for å få dem til å la være å gjennomføre konkurranser om kommunal tjenestepensjon. I vedtaket har Konkurransetilsynet pekt på at mange kommuner har endt opp med et utilstrekkelig og lite balansert beslutningsgrunnlag når konkurranseutsetting av offentlig tjenestepensjon har vært vurdert. Deler statsråden Konkurransetilsynets vurdering av at konkurranser er nødvendig og lønnsomt i dette markedet for offentlig tjenestepensjon?

Helge André Njåstad · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I 2009 sa daværende statsminister: «Jeg gjentar gjerne løftet om at det ikke skal komme én krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Vi skal sørge for at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass. Og vi skal ha mange tusen nye årsverk i eldreomsorgen. Derfor kan vi ikke gi skattelette nå.» Mener statsråden at det nå skinner av eldreomsorgen, slik han lovet det skulle før det kom «én krone i skattelette», når regjeringen for 2027 foreslår, ifølge statsråden, den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år?

Ida Lindtveit Røse · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Investeringer i forsvarsindustrien i dag er det som gir oss teknologien vi skal forsvare oss med om ti år. I januar ga Stortinget regjeringen fullmakt til å inngå kontrakt om landbasert langtrekkende presisjonsild med en ramme på rett over 19 mrd. kroner. Da sa statsråd Tore Onshuus Sandvik i denne sal at det ble lagt opp til 120 pst. gjenkjøp fra Sør-Korea. Hva er status for å oppnå industrisamarbeid for norsk industri til en verdi på over 20 mrd. kroner, og hvilke konkrete resultater vedrørende sør-koreansk gjenkjøp kan statsråden vise til?

Abid Raja · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Finnmarkssjukehuset har fått gjennomført ein gjennomgang av varselsaker der blant anna ein ung vikar varsla om sexpress frå sin leiar. Men undersøkinga såg berre på rutinar. Finnmarkssjukehuset gav inntrykk av at varslingssakene skulle behandlast på nytt. No kjem det fram at varslarane aldri har vore kontakta på nytt i det som skulle vera ein uavhengig gjennomgang. Har statsråden tillit til Finnmarkssjukehuset si handtering av varslarsakene, eller vil han ta initiativ til ei uavhengig gransking, slik Senterpartiet har føreslått?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBortfalt

Nasjonalbudsjettet, som regjeringen står bak, slår fast at bedriftenes investeringer går ned i år, når vi holder investeringer i kraftforsyningen utenfor. Kraftinvesteringer gjelder i stor grad nett, som betales av nettleien, og ikke privat risikokapital. Da investeringene så ut til å gå opp i 2022, mente statsministeren at det var et resultat av regjeringens næringspolitikk. Mener statsråden at regjeringen har det samme ansvaret når investeringene i snitt har falt de siste årene og har en svak utvikling i år?

Bård Ludvig Thorheim · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Østfold er beregnet til 2,47 mrd. kroner. Samtidig foreslår regjeringen kun 600 mill. kroner i økte frie inntekter til fylkeskommunene i hele landet i 2027, uten at pengene er øremerket veier. Hvordan mener statsråden at fylkeskommunene skal klare å stanse veiforfallet, og vil regjeringen ta initiativ til en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet?

Erlend Wiborg · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har systematisk svekket sykehusenes incentiver for å behandle flere pasienter, som ville ha ført til at flere kommer raskere at tilbake til hverdagen. Det er under to år siden den innsatsstyrte finansieringen ble redusert fra 40 til 30 prosent. Høyre har vært mot dette og ment det er feilslått politikk, og har argumentert for en høyere andel. Men nå snur regjeringen plutselig og øker den innsatsstyrte finansieringen. Ofte beskylder statsråden partiene i Stortinget for «hopp-og-sprett»-politikk. Er statsråden blitt offer for egne beskyldninger?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.