Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Utbyggingen av dobbeltspor mellom Sørli og Åkersvika er en sak som det er vanskelig å fatte at har tatt tolv år å planlegge, med ytterligere fem års forsinkelse. Det er også vanskelig å forstå at bygging av ny stasjon på Hamar ser ut til å bli med i dette dragsuget. Prosjektet, uavhengig av dobbeltsporet, er eksternt kvalitetssikret to ganger og byggestart kan bli i 2027. Likevel utsettes byggingen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Kan statsråden gi en forklaring på hva som er årsaken til utsettelsen?

Anna Molberg · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Øving er en av Forsvarets viktigste aktiviteter for å forberede soldater og offiserer på væpnet konflikt. I svar på Dokument 15:3991 (2025–2026) viser statsråden til at driftsbudsjettet økes med milliarder, men opplyser at øvingsomfanget «vil variere noe». Han svarer ikke på hvilke avdelinger som har måttet kutte i grunnutdanningen. Vil statsråden nå gi Stortinget en konkret oversikt over hvilke avdelinger som har redusert øvingsaktiviteten i grunnutdanningen i 2026, og hvor mange øvingsdøgn det gjelder?

Mahmoud Farahmand · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I en tid der dødshjelp er aktualisert igjen gjennom forslag i Stortinget og TV2s serie Siste reis, ser vi i forslaget til statsbudsjett for 2027 at regjeringen foreslår å kutte blant annet 1,2 mill. kroner til lindrende enheter som Stiftelsen Frambu og Nordre Aasen og 1 mill. kroner til kompetansesenteret Verdighetssenteret. Mener statsråden det er en riktig prioritering å kutte i tilbud og tjenester som vil bedre palliasjonstilbudet og gi innbyggerne en verdig livsavslutning?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Riksrevisjonen har nylig påpekt mangler i styring, oppfølging og kvalitetsforbedring i eldreomsorgen, og etterlyser mer systematikk i kommunenes arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å avvikle tilskuddet til Livsglede for Eldre, som hjelper sykehjem med å sette aktiviteter, medbestemmelse og gode opplevelser for den enkelte beboer i system. Hvordan mener statsråden at det styrker det systematiske kvalitetsarbeidet i eldreomsorgen å fjerne dette virkemiddelet?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Da vi ble enige om barnehageforliket, skrøt Arbeiderpartiet av å ha sikret likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Partiet lovet en søknadsordning som skulle dekke barnehagenes pensjonskostnader og ekstrakostnadene ved AFP for ansatte født 1968–1970. Det løftet er ikke fulgt opp. Nå er det risiko for storstreik, nedleggelser og dårligere pensjonsrettigheter. Erkjenner statsråden at Arbeiderpartiet lovet å ta kostnadene for at årskullene 1968–1970 skulle få AFP, og hvor er dekningen for dette?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Trafikksikkerhet er viktig for statsråden. Vegdirektoratet foreslår å sette opp en sideveibom på deler av gamle E39 for å unngå trafikklekkasje, på tross av bred politisk enighet lokalt om å ikke sette opp sideveibom. Stortinget har vedtatt å forlenge nedbetalingstiden på prosjektet og redusere bomsatsene for å gjøre det mulig å velge den nye veien. Det er ikke fulgt opp. Hvordan vil statsråden raskt løse denne floken for å unngå nok en vinter der trafikantene grunnet et høyt prisnivå presses over på den gamle, farlige sideveien?

Amalie Gunnufsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den økonomiske situasjonen i sykehusene er svært anstrengt, og dette rammer viktige pasientbehandlingstilbud flere steder i landet. NRK har avdekket et varsel fra Kirkenes sykehus der helsepersonell hevder at en pasient ikke fikk nødvendig oppfølging fordi ansatte var pålagt å spare penger. Den aktuelle pasienten døde senere. Hva mener statsråden om at økonomiske innsparingskrav i Finnmarkssykehuset tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Sentralblokken ved Haukland universitetssjukehus har store behov for oppgradering og utvidelse. På grunn av regjeringens modell for finansiering av sykehusbygg må prosjektet strekkes over 20 år, noe som fører til mangel på operasjonssaler gjennom hele perioden, at ansatte vil måtte jobbe på en byggeplass og at pasienter vil bli sterkt berørt. Alle disse negative konsekvensene er i seg selv grunn til å endre kurs, og av utredningen ser vi at det også vil koste 4,1 mrd. kroner ekstra. Vil statsråden foreta seg noe for å sikre en hurtigere utbygging?

Stig Atle Abrahamsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nå har både politiet og Justis- og beredskapsdepartementet bekreftet at de har vært kjent med at den etiopiske delegasjonen som har fått avhøre asylsøkere på Trandum, blant dem en bonde fra Røros, også inneholdt representanter for etiopisk etterretningstjeneste. Asylsøkeren fra Røros ble tvangsreturnert til Etiopia, der han fort ble oppsøkt og utsatt for mishandling. Hvorfor har ikke statsråden og departementet reagert tidligere på at representanter for etiopisk etterretningstjeneste får fritt leide på norsk jord til å avhøre asylsøkere?

Hanne Beate Stenvaag · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Rushtidsavgangene på L2X er innstilt uten alternativ transport, og Vy kan ikke garantere at de kommer tilbake sommeren 2027. Pendlerne trenger en dato de kan stole på. Nye tog hjelper først når de er levert, godkjent og kan brukes på strekningen. Kan statsråden gi en konkret tidsplan for når L2X-avgangene skal gjeninnføres, og bekrefte at både tog og nødvendige plattform- og infrastrukturtiltak mellom Oslo og Ski vil være klare til å holde denne tidsplanen?

Liv Gustavsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

En fersk rapport bestilt av KS, Fra tvangstrøye til handlingsrom, avdekker syv ulike og selvforsterkende mekanismer i Nav som virker sammen for å fordreie loven og øke byråkratiet og kostnadene i saker som omfattes av sosialtjenesteloven. Samtidig hindrer disse mekanismene effektiviteten og gjør hverdagen vanskeligere både for ansatte og brukere. Er statsråden bevisst på at veiledere og rundskriv ikke nødvendigvis samsvarer med verken lov eller forskrift, og er i så fall statsråden enig i at det er bekymringsfullt?

Bjørn-Kristian Svendsrud · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Innstramningene i innleie- og bemanningsbransjen har gjort det vanskeligere for flere bransjer å få tilgang på arbeidskraft og samtidig hevet terskelen for å få jobb for svakere stilte kandidater. Innleie- og bemanningsbransjen rapporterer at det har blitt vanskeligere å tilby unge, trygdede, ikke-vestlige innvandrere og flyktninger jobb. Om lag halvparten av de som har mistet jobben i bemanningsbyrå som følge av innstramningene, har forsvunnet ut av arbeidslivet. Deler statsråden bekymringen for at innstramningene rammer enkelte grupper særlig hardt?

Julia Brännström Nordtug · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Helse Møre og Romsdal står i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Helseforetaket må med de foreslåtte budsjettrammene gjennomføre store kutt og nedskjæringer i innbyggernes helsetilbud. Det slås alarm fra både ledelse og ansatte i foretaket. Styrelederen i helseforetaket har uttalt at sykehusstrukturen nå er i spill, og at alt ligger på bordet dersom rammene ikke forbedres. Hvorfor avfeier statsråden alle advarsler om at dagens helsetilbud i Møre og Romsdal står i fare for å bli rasert dersom det ikke kommer ekstra bevilgninger?

Sylvi Listhaug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er mange politisk aktive ungdommer på videregående skole som benytter seg av ordningen for politisk fravær for å få godkjent fravær fra undervisning når de for eksempel er på skolebesøk med partiet. Alle partiene på Stortinget hegner om denne muligheten, men det varierer dessverre mye mellom skolene når det gjelder hva som godkjennes som politisk fravær. Kan statsråden redegjøre for hva hun legger i «politisk fravær», og hva som skal til for at en skole har adgang til å nekte å godkjenne politisk fravær?

Simen Velle · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Jeg besøkte LePro på Lena som hjelper unge inn i arbeid og utdanning. De forteller at noen unge har gode muligheter til å få jobb, men ikke kommer videre fordi de mangler førerkort – og ikke har råd til å betale opplæringen selv. Samtidig sier statsråden at Nav som hovedregel først kan støtte førerkort når man allerede har fått en jobb som krever det. Hvordan skal unge få jobbtilbudet de trenger for å få støtte, når de først må ha førerkort for å kunne få jobben, og vil statsråden åpne for støtte når det er dokumentert at førerkort er nødvendig for å komme i arbeid?

Lars Rem · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det vises til skriftlig spørsmål i Dokument 15:3374 (2025–2026) om regelverket for innlands fiskeoppdrett, som statsråden besvarte den 11. august 2026. I besvarelsen vises det til et møte i april med ordførere og næringsaktører fra Valdres-regionen, om rammevilkårene for oppdrett av ørret og produksjon av rakfisk i Valdres. Det opplyses om at «regjeringen tok innspillene til etterretning og det ble enighet om å følge dem opp i relevante spor». Det sies ingenting om hva som er «relevante spor». Hvordan er innspillene regjeringen mottok i april i år, fulgt opp i praksis?

Finn Krokeide · til fiskeri- og havministeren

Til presidentskapetBesvart

-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?

Abid Raja · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?

Trygve Slagsvold Vedum · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.

Kirsti Bergstø · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

Marie Sneve Martinussen · til statsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.