Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?

Nikolai Astrup · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Sylvi Listhaug · til statsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen varsler at sykehus og kommuner skal kunne stille 7 000 sengeplasser til rådighet for sårede i tilfelle krig på norsk jord. Dette skal skje innenfor dagens budsjettrammer, samtidig som norske sykehus har blant de høyeste beleggene i OECD-landene, sykehus har blitt bygget for små for reelle behov, kirurgisk sengepost ved Lærdal sykehus legges ned, og foretakenes gjeldsbelastning øker. Hvordan vil regjeringen sørge for at beredskapen reelt bygges opp?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?

Mahmoud Farahmand · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i «De tror vi er shitkids» viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?

Remi Sølvberg · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer. Skal regjeringa slå seg til ro med at føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie?

Seher Aydar · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?

Amalie Gunnufsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Flere sårbare grupper, som eldre, utviklingshemmede og personer uten digital kompetanse, har utfordringer med å søke om Norgespris på strøm. Det ser ut som at det er om lag halvparten av norske husholdninger som ikke har bestilt Norgespris så langt. Hvorfor har ikke departementet oversikt over hvilke sluttbrukergrupper som ikke har bestilt Norgespris, jf. svar på skriftlig spørsmål fra 15. januar 2026, i områder det åpenbart har vært lønnsomt å ha Norgespris, og er regjeringen tilfreds med at Norgespris ikke kommer alle til gode?

Bjørnar Laabak · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?

Hege Bae Nyholt · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I flere kommuner opplever man nå at arealer som allerede er avklart gjennom kommuneplaner og tidligere planvedtak, likevel møter nye innsigelser sent i prosessen fra statlige myndigheter. Dette skaper usikkerhet både for kommunene og for private aktører som skal investere i bolig- og næringsutvikling, ofte etter mange år med planarbeid og store investeringer i infrastruktur og regulering. Mener statsråden at dagens praksis gir kommunene tilstrekkelig forutsigbarhet og reelt lokalt handlingsrom i arealpolitikken?

Sebastian Saltrø Ytrevik · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet, og jeg viser til effektivisering- og sentraliseringsplanen til Politidirektoratet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?

Bent-Joacim Bentzen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringa legger stor vekt på produktivitetsvekst i jordbruket. Økt sjølforsyning og matberedskap løftes frem som overordnede mål. Flere av endringene i jordbrukspolitikken, som økt bunnfradrag og høyere innslagspunkt for husdyr og avløsertilskudd, blir oppfattet som tiltak som favoriserer større bruk og presser mindre gårdsbruk ut av næringa. Har regjeringa faglig utredet hvilke konsekvenser denne politikken kan få for matberedskap og sjølforsyning, og kan statsråden redegjøre for hvilke vurderinger som eventuelt er gjort?

Synne Høyforsslett Bjørbæk · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I spørretimen 13. mai utfordret jeg finansministeren på subsidiering av batterifabrikker. Hans svar var at Fremskrittspartiet var for støtte til batterifabrikker, at Mo i Rana «fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen» og «Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet». Kan statsråden redegjøre for hvor mye støtte norske statlige virkemiddelaktører har gitt til aktører da Fremskrittspartiet satt i regjering, og hvor mye støtte de har fått etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?

Tom Staahle · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?

Erlend Larsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

Amalie Gunnufsen · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Innlandet politidistrikt kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell. Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen. Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren uttaler til media?

Finn Krokeide · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Epstein-filene avdekket forhold som det stinker av. Nå er spørsmålet om vi sikrer den åpenheten som trengs for å lufte ut og rydde opp. For to uker siden ble mandatet for Epstein-kommusjonen vedtatt. Et enstemmig storting vedtok at kommisjonen skal ha tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov, instruks eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon. Dette var hele Stortinget enige om, men nå ser vi at forsvarsministeren prøver seg på en omkamp. I et brev sendt til Stortinget 23. april går ministeren ut med sterk støtte til presidentskapets forslag om begrensninger på hvilke opplysninger kommisjonen skal få tilgang til. Det er overraskende at regjeringen på denne måten involverer seg i Epstein-kommisjonens arbeid. Det står i kontrast til tidligere uttalelser fra statsministeren, som her i Stortinget i debatten om granskingskommisjonen i mars understreket hvor viktig det er med en uavhengig gjennomgang initiert av Stortinget. Det oppsiktsvekkende er at forsvarsministeren vil begrense Epstein-kommisjonens tilgang på informasjon mye mer. Han foreslår å legge til en ny bestemmelse i loven som gir hemmelighold der det er lovet åpenhet. Statsråden ønsker en lovbestemmelse som da vil skjule E-tjenestens informasjon for kommisjonen. De skal nektes å søke innsyn i opplysninger som er hentet inn med metodebruk etter lov om Etterretningstjenestens kap. 6. Det vil altså legge skjul på opplysninger fra åpne kilder og fra observasjon på offentlig sted. All informasjon E-tjenesten sitter på, kan bli holdt vekk fra kommisjonen hvis Stortinget hører på statsråden. Hvorfor er det så viktig for forsvarsministeren å begrense Epstein-kommisjonens innsyn i denne typen opplysninger?

Bjørnar Moxnes · til forsvarsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet går til kommunal- og ikkje minst distriktsministeren. For Senterpartiet er det viktig at vi har levande lokalsamfunn over heile det flotte landet vårt, og det handlar jo om at folk skal ha ein reell valfridom for kvar dei vil busetje seg hen. Likevel handlar det ikkje berre om det, for det handlar også om at den største verdiskapinga – tru det eller ei – ikkje skjer i denne byen, men langs kysten vår og i industrisamfunna våre spreidde ut over heile landet. Skal denne verdiskapinga halde fram, må næringslivet kunne rekruttere den kompetansen og dei folka dei treng. Då må vi leggje til rette for at det er attraktive lokalsamfunn å busetje seg i for den arbeidskrafta, og på same måte som vi har tiltak, særskilde tiltak, for storbyproblematikken, må vi også ha ein aktiv politikk for å utvikle lokalsamfunna våre over heile landet. Dessverre har Arbeidarpartiet dei siste åra gått til angrep på nokre av dei viktige verkemidla for å få dette til. Ein har føreslått å ta frå folk rett til nedskriving av studielån, ein føreslo auka kostnad for mange av ferjestrekningane langs kysten, og denne veka fekk vi også melding om at Arbeidarpartiet vil auke prisen med 20 pst. utover prisveksten for dei mange som er avhengige av flya på kortbanenettet. Og ikkje nok med det: Ein skal også byggje ned rutetilbodet, noko som gjer at lokalsamfunn som Florø, Førde og Røros får både eit dårlegare tilbod og ein høgare pris på flyrutene sine. Mitt spørsmål er: Kvar var eigentleg distriktsministeren då Arbeidarparti-regjeringa bestemte seg for å byggje ned flytilbodet og auke prisen for folk langs kysten vår?

Erling Sande · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Ministeren kan bli stående. Regjeringen har nå lagt stor vekt på forenklinger i byggteknisk forskrift for å få såkalt fart på boligbyggingen. Samtidig ser vi at boligkrisen i Norge slår svært ulikt ut i by og i distrikt. I distriktene er ofte problemet at det koster langt mer å bygge boligen enn den kanskje noen ganger kommer til å bli verdt, slik at folk med helt vanlig arbeid ikke får lån, og kommuner blir sittende med stor økonomisk risiko. I byene ser vi en helt annen krise, hvor stadig flere blir presset inn i et dyrt og utrygt leiemarked, lange opphold i midlertidige boliger og kommuner som gjennom bostøtte godkjenner svært høye leier fordi det ikke er alternativer å velge mellom. På toppen av dette ser vi også en byggebransje i krise, hvor det bygges for lite. Samtidig svarer regjeringen egentlig bare med å lempe på krav til lyd, lys og ventilasjon – med andre ord, slik SV ser det, å senke bokvaliteten. Det er også faktisk Fellesforbundet enig med oss i. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at lavere boligstandard nå er et nødvendig virkemiddel for å løse boligkrisen eller erkjenner statsråden at vi også står overfor en ganske bred markedssvikt som krever langt større og sterkere offentlige virkemidler?

Anne Lise Gjerstad Fredlund · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Kommunalministeren, som er den femte i rekka i Støre-regjeringa, kan bli ståande. Eg skal òg stilla spørsmål om bustadbygging. Eg registrerer at statsråden har vorte kritisert for ikkje å ha gjort så masse i denne perioden. Han har stort sett utgreidd, sett ned utval og slikt. Noko har likevel denne regjeringa gjort – det skal eg ærleg innrømma – men det er ting som har gått i feil retning: Så når det gjeld det som regjeringa har gjort, har det gått i feil retning med tanke på å leggja til rette for meir bustadbygging og å nå regjeringa sitt eige mål. Det som trekkjer i riktig retning, har ein vanskeleg for å innføra – ein skal utgreia og sjå nærmare på det. Det som har kome så langt, er ganske tannlaust. Det vil ikkje bidra til å gjera ting verken raskare eller meir effektivt. Me ventar framleis på konkrete forslag som faktisk vil verka, og som gjer at lokalpolitikarar rundt omkring i Noreg kan sjå at tempoet går opp når det gjeld å regulera og å sikra nok bustadar. Både statsråden og eg har lang erfaring som lokalpolitikarar, og me har stort sett alltid vore einige med alle lokalpolitikarar i at ting blir verre og verre når det gjeld arealpolitikk. Mitt spørsmål er ganske enkelt og greitt: Kva trur statsråden lokalpolitikarane tenkjer om denne statsråden og denne regjeringa? Opplever dei at ting blir betre eller vanskelegare når det gjeld arealpolitikk?

Helge André Njåstad · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Verda brenn. Det skjer berre så langsamt at vi ikkje blir redde nok. Mange føler ikkje at naturtapet angår dei. I 2022 skreiv Noreg under på FNs naturavtale. Bakgrunnen er at naturen blir eten opp bit for bit. Det truar ikkje berre planter og dyreartar, det truar også sivilisasjonen vår, med fare for pandemiar og global hungersnaud. Naturen blir ikkje trua av nokre få store utbyggingar, men av summen av all den menneskelege aktiviteten vår – ikkje minst av millionar av små utbyggingar og at vi gjer naturområde ringare. Arealnøytralitet er eitt verkemiddel i kampen for ein blågrøn planet der det er godt å leve både for oss, for barna våre og for barna til barna våre. Eg siterer frå Arbeidarpartiets partiprogram: og frå MDGs partiprogram: Og vi ønskjer arealnøytralitet innan 2030. Dette må det då vere mogleg å foreine på ein god måte for etterkomarane våre. Arealnøytralitet krev ei grundig utgreiing for å få på plass eit faktagrunnlag, for gode verktøy for å sikre naturen, for å få restaurert natur der det er mogleg, og for å behalde fleksibiliteten som gjev rom for utvikling i kommunane. Sett med våre auge er det klokt å starte arbeidet så snart som mogleg. Vil statsråden støtte at regjeringa startar arbeidet med utgreiing av naturnøytralitet no, med sikte på gode løysingar både for naturen, for kommunane og for dei som enno ikkje er fødde?

Marius Langballe Dalin · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?

Mudassar Kapur · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Flere alvorlige saker har kommet fram i lyset den siste tiden. I januar ville Forsvarsdepartementet bruke 100 mill. kr av skattebetalernes penger til beskyttelsesutstyr til ukrainske soldater. Takket være en VG-avsløring ble dette stanset. Billigmasker fra Biltema viste seg å beskytte bedre enn disse maskene. I februar siktet Økokrim en daglig leder og en offiser i Forsvaret etter at de hadde mottatt støtte fra Nansen-programmet for militært utstyr som skulle sendes til Ukraina. Samme måned ble det også kjent at det har vært overforbruk på flere rammeavtaler i forsvarssektoren. Torsdag forrige uke ble tre ledere av Forsvarsmateriell – en av dem har en direktørstilling – pågrepet og siktet av Økokrim for grovt økonomisk utroskap. Det er all grunn til å være bekymret for økonomistyringen i Forsvaret, og når vi vet at det skal brukes milliarder på milliarder framover, er dette sterkt bekymringsfullt. Det var også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i forrige uke anmodet om en redegjørelse fra forsvarsministeren ved møtets slutt i går. Det ble dessverre avslått fordi forsvarsministeren er i spørretimen i dag, men jeg ønsker å si at jeg ikke synes det er godt nok. Vi ønsker en bred redegjørelse der man kan gå grundig inn i det. Mitt spørsmål er derfor: Vil forsvarsministeren ta initiativ til raskt å komme til Stortinget og redegjøre om en rekke avsløringer den siste tiden som svekker tilliten til Forsvaret, og som viser manglende oppfølging av habilitet, kvalitetssikring og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren?

Sylvi Listhaug · til forsvarsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til statsråd Tung. Strømforbruket i norske datasentre har eksplodert de siste årene. Allerede i april i år hadde datasentre i Norge brukt mer strøm enn de gjorde i hele 2022. Veksten er ute av kontroll, og det støvsuger landet vårt for kraft. For nøyaktig to måneder siden var statsråden i denne salen og snakket om datasentre. Da forsvarte hun regjeringens liberale holdning til datasenternæringen. Gjentatte ganger påsto hun at datasentre er viktige bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser. Vi i Rødt tror ikke, og trodde heller ikke den gangen, på de påstandene, men da vi spurte etter konkret dokumentasjon, ble vi og andre partier beskyldt for å være uærlige og spre myter. Nå har vi fått svarene statsråden ikke var villig til å gi. I forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå en analyse som viser at vi hadde rett om datasentrene. Datasenternæringen sysselsatte 677 personer i 2024, og de bidro med litt over 1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping. For noen høres det kanskje mye ut, men det er det ikke. Datasentrene er et enorm kraftsluk og brukte det samme året 1,6 TWh strøm. Det er ikke mye valuta for pengene, for å si det mildt. Annen industri kunne sysselsatt langt flere og bidratt til større inntekter for fellesskapet med samme strømforbruk, noe SSBs artikkel også peker på. Strømprisene kunne også blitt lavere for folk og bedrifter uten det økte forbruket som disse datasentrene da tar opp, uten å gi spesielt mye tilbake. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden fortsatt at datasenternæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser som står i rimelig forhold til det enorme kraftforbruket som datasentrene står for?

Sofie Marhaug · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene? Det virker som at utenrikspolitikken gjør nettopp det motsatte, for hver gang det kommer litt frykt fra en eller annen byråkrat om at her kan kanskje noen i EU muligens bli fortørnet eller sure, så tør ikke den norske regjeringen. Man frykter at man kan få litt skjenn i Brussel. Da man fryktet det sist uke, var det diesel – man fryktet at ESA kanskje om noen år muligens kunne si at det at det norske storting etter Grunnlovens § 75 satte avgiftene ned, er ikke greit. Det er ikke lov, det er bare lov å sette dem opp, ifølge den logikken regjeringen har. Men nå, denne uka, har det igjen kommet opp diskusjon om grønn industri, grønn fornybar industri. I Sverige er det er tung satsing på grønn fornybar industri, men i Norge klarer ikke den norske regjeringen å si ja til ny fornybar industri, for en er redd for EUs vanndirektiv. Så mitt spørsmål går til utenriksministeren: Har det blitt sånn at utenrikspolitikkens mål, som var å gjøre innenrikspolitikken mulig, har blitt det motsatte, at en gjør norsk innenrikspolitikk umulig?

Trygve Slagsvold Vedum · til utenriksministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.