Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet er til Tung. For kort tid siden ble det avdekket en alvorlig sikkerhetsfeil hos Telia som gjorde det mulig å spore kunder i opptil to år. Det er bl.a. kjent at flere politikere og ikke minst andre personer med kritiske samfunnsfunksjoner i praksis har gått med en sporingsbrikke i lommen. Folk har en rett til å kunne bevege seg fritt uten at andre skal kunne vite hvor man er til enhver tid. Det er en grunnleggende frihet. Denne sikkerhetsfeilen har vært et grovt brudd på folks personvern. I tillegg er det mange mennesker i Norge som har samfunnskritiske roller, der et slikt brudd kan få store konsekvenser. Det kan f.eks. være ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste. De arbeider daglig med å forebygge trusler mot nasjonal sikkerhet og å sikre folkets trygghet. Dersom slike personer kan spores, kan det i ytterste konsekvens svekke deres evne til å utføre oppdraget, og gi kriminelle eller fiendtlige aktører et alvorlig fortrinn. Selv om feilen nå skal være rettet, representerer hendelsen en betydelig risiko for både personvern, frihet og nasjonal sikkerhet. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er iverksatt for å styrke sikkerheten i telenettet etter denne hendelsen? Er statsråden tilfreds med tiltakene som er iverksatt? Og kan statsråden garantere at tilsvarende alvorlige sikkerhetsbrudd ikke vil kunne oppstå igjen?

Bård Hoksrud · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren. Historia om BankID er historia om ein naiv og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap som er «too big to fail»? BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre, til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID. I fire år har det vore kjent at BankID ikkje fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID, Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet. Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg, i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big to fail»?

Ingrid Fiskaa · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Til presidentskapetBesvart

USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

Ine Eriksen Søreide · til utenriksministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Hundretusenvis av norske foreldre leverer hver dag sine barn i barnehagen i Norge, men den eneste gruppen som må forbi politisikkerhet for å levere barna i barnehagen, eller for å besøke sine gudshus og menigheter, er norske jøder. Det er en skam i 2026. Dagliglivet for vår jødiske minoritet, som består av mellom 1 500 og 2 500 personer, har forverret seg kraftig siden terrorangrepet den 7. oktober. Det oppleves av mange som utrygt å vise sin jødiske identitet, eller engang å ha sitt jødiske navn på postkassen. Mange barn opplever også mobbing i skolen på grunn av sin religion, så mye at i en undersøkelse som NRK gjorde i november 2023, svarte over 80 pst. av norske jøder at de nå vurderer om Norge er et trygt land for dem. Vi har altså en religiøs minoritet som ikke føler seg trygg i Norge. Mange føler nå at om de vil leve som jøder, må de flytte vekk fra Norge. Over halvparten av norske jøder sier at dette har vært et samtaletema i familien. Flertallet sier også, dessverre, at de ikke har tillit til den norske regjeringen i den vanskelige situasjonen de befinner seg i. Under et debattmøte arrangert av Sosialistisk Forum i Trondheim den 21. april kalte NTNU-professor Bassam Hussein Hamas’ terrorangrep den 7. oktober for «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Dette er en uttalelse som han senere ikke har angret på. NTNU-ledelsen nekter å avstand fra den uhyrlige uttalelsen og det jødehatet vi ser, under dekke av ytringsfriheten. Jeg minner om at under angrepet den 7. oktober ble 1 200 personer drept, mange på bestialsk vis. Statsminister Støre brukte den gang flere dager før han sa at dette var et terrorangrep. Jeg har imidlertid ikke registrert at regjeringen har tatt avstand fra disse uttalelsene. Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hvorfor regjeringen ikke har tatt avstand fra disse uttalelsene, og hvorfor både utenriksministeren og resten av regjeringen er så fraværende i møte med slike antisemittiske holdninger.

Himanshu Gulati · til utenriksministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet mitt går til finansministeren. I revidert, som kom i går, skriv regjeringa at i ei tid med auka internasjonal uro, vil regjeringa føre ein politikk som tek vare på dei små forskjellane og den høge tilliten vi har i Noreg. Men det som blei lagt fram i går, er jo «copy-paste» frå i fjor, eller som statsministeren kalla det: stramt og ansvarleg i fjor, stramt og ansvarleg i år. Sidan i fjor har vi fått krig i Iran og stenging av Hormuzstredet. Verdsøkonomien, energimarknaden og utsiktene for norsk økonomi er vesentleg endra. Vi har no fått eit nytt oljeprissjokk, som også kjem med auka matvareprisar. Aleinemødrer kvir seg for å gå i butikken fordi dei må velje mellom middag eller frukost. Folk legg seg om kvelden med ein klump i magen fordi dei ikkje veit om dei får til å betale rekningane sine. På toppen av dette kjem renteaukinga, som gjer økonomien til barnefamiliane og unge i etableringsfasen med høge bustadlån endå vanskelegare. I ei slik tid må vi sikre kvardagsøkonomien til vanlege folk og redusere forskjellane. Dei seinaste dagane har vi høyrt heile regjeringsapparatet, seinast på denne talarstolen, snakke på innpust og utpust om tiltak som verkeleg gjer noko med økonomien til folk, som ein historisk låg barnehagepris på 1 200 kr, kutta med meir enn 20 000 kr i året, gratis SFO, og at med gjennomslaga til SV har vi nesten dobla barnetrygda, som no er over 2 000 kr. Vi har redusert både antalet og andelen barn som veks opp i fattige familiar, og folk som har lite, får meir, slik som med aukinga i minstepensjon. Problemet er jo at dette er saker som SV har kjempa fram, ikkje regjeringa. Regjeringa kjem ikkje med nokon tiltak for å betre kvardagsøkonomien til folk i dette budsjettet. I staden er det altså «copy-paste» frå i fjor. Når regjeringa no legg fram eit budsjett utan å svare på dei store utfordringane folk står i, betyr det at regjeringa tenkjer at det er SV som nok ein gong skal gjere jobben ved å sørgje for gjennomslag som betrar kvardagsøkonomien til vanlege folk og får ned forskjellane i ei uroleg tid? For kva er eigentleg tiltaka som regjeringa kjem med i revidert som reduserer forskjellane?

Marthe Hammer · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til justis- og beredskapsministeren. Over hele Norge kutter kommuner nå i eldreomsorg, skole og andre tilbud til egne innbyggere. Stadig flere kommuner havner på ROBEK-listen. Kommunene får beskjed om å spare, kutte og prioritere hardere. Når det gjelder asylmottak, virker det som om staten har ubegrenset med penger og null problemer med å snu seg rundt. I revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen øke utgiftene på asyl- og innvandringsområdet med hundrevis av millioner kroner, fordi antall personer i mottak øker kraftig. Dette viser at regjeringens såkalte innstramminger på innvandringsfeltet kun er retorikk. Når kommunene sier tydelig ifra at de ikke har kapasitet eller økonomi til nye mottak, slik vi bl.a. har sett i Lødingen, blir de overkjørt av staten. Fremskrittspartiet mener at dette er en helt feil prioritering. Norske kommuner skal ikke tvinges til å ta regningen for en innvandringspolitikk de ikke har kontroll over. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener regjeringen at Norge skal bruke stadig flere milliarder på asyl og innvandring, samtidig som kommunene må kutte i eldreomsorg og skole, og vanlige folk fortsatt sliter med skyhøye matpriser, noe regjeringen nekter å gjøre noe med?

Erlend Wiborg · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Unge har i utgangspunktet hatt en grunnleggende trygghet i Norge. Hvis man fullfører skolen, jobber hardt og gjør det rette, har man gode forutsetninger for å bygge seg et godt liv. Man skal kunne få seg en jobb, kjøpe bolig, stifte familie og oppleve at samfunnet utvikler seg til det bedre. Det har vært en del av det jeg vil kalle samfunnskontrakten i Norge. Dessverre opplever mange unge voksne at livet nå er mer usikkert enn da finansministeren og jeg var på den alderen. De møter en økonomi hvor det er vanskeligere å få jobb enn før, og også unge med høy utdanning forteller om utfordringer med å få seg en relevant jobb. Samtidig har det blitt vanskeligere å skaffe seg bolig. Boligprisene er høye, renta er på vei oppover igjen, og boligbyggingen falt i fjor til det laveste nivået siden 2011. Senest i går kuttet regjeringa anslaget for boliginvesteringene kraftig. Mange unge opplever at viktige deler av voksenlivet skyves lenger foran dem – tryggheten, tilhørigheten og muligheten til å skape seg et hjem og å etablere seg. De opplever at det de har gjort, er alt samfunnet ba dem om, og det gjør noe med tilliten i samfunnet vårt. I valgkampen lovte finansministeren lavere rente. Det sto på trikken, og finansministeren var til og med hjemme hos en familie på pizzamiddag og gjentok dette løftet. Denne familien fortalte til Aftenposten i forrige uke at de er skuffet, og at det er dumt å gi løfter man ikke kan holde. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, at han lover lavere rente, mens renta i stedet går opp?

Ine Eriksen Søreide · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst. Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger. Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst. Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?

Sylvi Listhaug · til finansministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Under et nylig arrangement i regi av Muslimsk Dialognettverk og Oslo Arbeiderparti kalte utenriksministeren deler av det norsk-iranske miljøet for «høylytte» og «regimekritiske» personer som gir en «skjev fremstilling» av hva mange med iransk bakgrunn mener. Mange norsk-iranere har reagert kraftig på dette. Mener utenriksministeren at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere under demonstrasjoner, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet med sin regimekritikk?

Himanshu Gulati · til utenriksministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?

Hege Bae Nyholt · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge advarer om at omstillingen i kommunalt barnevern rettet mot tidlig innsats går for sakte. Det antas at over 90 pst. av tiltakene som brukes innen familieveiledning, ikke har dokumentert effekt. Dokumenterte metoder finnes, men akutte saker og brannslukking tar ressursene vekk fra forebygging og tidlig innsats. Hvordan vil statsråden sikre at kommunene tar i bruk dokumenterte metoder tidligere, slik at flere barn får hjelp før problemene blir større?

Tone Wilhelmsen Trøen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen foreslår i Prop. 56 L (2025-2026) om rekonstruksjonsforhandlinger å videreføre kravet om at rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. Det står i lovforslaget § 7 første ledd annet punktum. Loven vil gjelde virksomheter av alle størrelser – der rekonstruksjonsprosessene vil variere stort i omfang og kompleksitet. Har departementet ved utarbeidelsen av lovforslaget vurdert å differensiere kravet til hvem som kan være rekonstruktør, utfra størrelsen på foretaket som søker rekonstruksjon?

Finn Krokeide · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stavanger universitetssjukehus er i djup krise og har ikkje råd til skittentøyløysingar i garderobane. Skitne og våte handklede hopar seg opp på golva saman med brukte arbeidsuniformer. Dette utgjer både eit hygieneproblem og ein potensiell smitterisiko. Saka er tatt opp med helseføretaket som svarar at skittentøystativ foreløpig er vurdert som for kostbart. Det er heilt utruleg at eit heilt nytt sjukehus har slike problem. Kan statsråden forklare korleis i alle dagar dette kan skje, og vil statsråden rydde opp i saka?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den forferdelige Alexander Kielland-ulykken er fortsatt et politisk tema, selv etter at Stortinget ba regjeringen om å levere en kompensasjonsordning for ofrene av den forferdelige ulykken. Det er flere faktorer som peker på ansvaret staten hadde både før og etter Norges største industriulykke inntraff, hvor 123 mennesker mistet livet, og mange flere fikk livet sitt ødelagt. Hvorfor har ikke regjeringen levert på stortingsvedtaket som var meget tydelig og konkret?

Sebastian Saltrø Ytrevik · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Folkehelseinstituttet har anbefalt å innføre beskyttelse mot RS-virus for gravide og spedbarn. Fagmiljøene viser til at dette kan redusere forekomsten av alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser betydelig. Likevel har ikke regjeringen satt av midler til en slik ordning i revidert nasjonalbudsjett, til tross for at flere enn tusen spedbarn årlig legges inn med alvorlig RS-virusinfeksjon. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen legger opp til at man skal gå inn i en ny RS-virussesong uten at regjeringen har prioritert å få på plass denne beskyttelsen?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fremskrittspartiet støtter økt bruk av graderte sykemeldinger og har etterlyst det lenge. Men grepet regjeringen tar, vil for mange leger innebære mer byråkrati med lite eller intet resultat på sykefraværet. Langtidssykefraværet er dyrt og sammensatt, og lange behandlingskøer er en av grunnene til at mange er lenge borte fra jobb. Vil statsråden nå ta grep og ta i bruk flere profesjoner og privat behandlingskapasitet for å få ned ventetidene på behandling, og dermed få ned sykefraværet?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?

Tone Wilhelmsen Trøen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den ferske fosterhjemsundersøkelsen, gjennomført av Norsk fosterhjemsforening, viser blant annet at 51,7 pst. av fosterforeldrene sier at fosterfamiliens økonomiske trygghet er svekket etter at de tok på seg fosterhjemsoppdraget. Bare 26,8 pst. av de spurte sier at de kan tenke seg å ta på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, mens 63 pst. vil ikke, eller er usikre på om de vil, anbefale andre å bli fosterhjem. Hva gjør statsråden for å sikre at vanlige familier ikke må ta en stor økonomisk risiko for å være fosterforeldre?

Remi Sølvberg · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålTrukket

For mange er EU et abstrakt prosjekt. Men for en SINTEF-forsker som får finansiering gjennom Horisont, eller for Kongsberg Maritime som har hentet EU-midler til å utvikle autonom skipsfart, er EU ganske konkret. Nå skal programmene fornyes for 2028–2034. NHO er tydelige på at norsk deltakelse er avgjørende for markedsadgang og for å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. Kan utenriksministeren garantere at regjeringen vil fullfinansiere norsk deltakelse i 2028–2034, slik at norske bedrifter og forskere ikke taper terreng?

Grunde Almeland · til utenriksministeren

Muntlig spørsmålTrukket

I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

Guri Melby · til utenriksministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet at BankID kan miste godkjenning på høyeste sikkerhetsnivå. BankID er i dag en helt sentral del av infrastrukturen i økonomien og brukes blant annet ved digitale eiendomshandler, tinglysing, låneopptak og annen kritisk finansvirksomhet. Deler statsråden bekymringen for at en nedgradering av BankID vil få svært vidtrekkende konsekvenser for boligmarkedet, finansmarkedene og samfunnet for øvrig?

Tom Staahle · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nattoget på Nordlandsbanen har lenge vært ute av drift grunnet materiellmangel. Det er Norske tog som har ansvaret for togene som går på norske jernbaner. Norske tog bestiller på vegne av staten. De må først få penger over statsbudsjettet, og så må de få et oppdrag av Jernbanedirektoratet. Fire nye tog er i bestilling for å erstatte de gamle togene, men utskiftingen vil ikke skje før i 2029/2030. Mener statsråden at de fire nye togsettene vi kunne sikre et fremtidig nattogtilbud på Nordlandsbanen?

Dagfinn Henrik Olsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger. Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?

Abid Raja · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?

Marius Arion Nilsen · til fiskeri- og havministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.