Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?

Haagen Poppe · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse. Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vest politidistrikt ønskjer å gjere store endringar i politstasjonsstrukturen, og føreslår blant anna å slå saman fleire politistasjonsdistrikt i Stor-Bergen og Hardanger/Voss, og leggje ned politistasjonane på Osterøy og Vaksdal. For Senterpartiet er det viktig å sikre tenester nært folk i heile Noreg. Politidistriktet er frå før det distriktet i landet med færrast politifolk per 1 000 innbyggjarar. Vil statsråden akseptere ei ytterlegare sentralisering av politiet i Vest politidistrikt, slik forslaget legg opp til?

Kjersti Toppe · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god. Vil statsråden nå revurdere hele direktivet?

Hanne Beate Stenvaag · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018. Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?

Seher Aydar · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Mange eldre på sykehjem og omsorgssentre opplever nå at felles måltider avvikles og at maten serveres alene på rommet. Ved Byrknes bu- og omsorgssenter i Gulen får ikke lenger de eldre spise middag sammen. Fagmiljøer og pårørende advarer om økt ensomhet og redusert livskvalitet som følge av dette. Hva tenker statsråden om at eldre ikke får spise måltider i fellesskap, og hvordan vil regjeringen følge opp kommuner som fjerner denne grunnleggende livskvaliteten som en del av eldreomsorgen?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt lokale prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?

Bent-Joacim Bentzen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?

Hege Bae Nyholt · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har i Prop. 57 L (2025–2026) fremmet forslag om endringer i straffeloven. Dette er oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget. Lovendringene gjelder kriminalisering av involvering av mindreårige i kriminalitet i et eget straffebud. Med regjeringens lovforslag vil det ikke være adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting eller dataavlesing for å håndheve de nye straffebudene. Mener statsråden det bør være adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning under etterforskningen av overtredelser av de foreslåtte straffebudene?

Finn Krokeide · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget vedtok for to år siden at det skulle utarbeides nasjonale, faglige retningslinjer for endometriose og adenomyose. Vi vet at kvinner med disse lidelsene i snitt går syv til åtte år før de får riktig diagnose, og at mangelen på standardisert behandling og forskning fører til unødvendige smerter og nedsatt livskvalitet. Hvilke konsekvenser mener statsråden ventetiden har for de som har sykdommene, og når kan vi forvente at retningslinjene faktisk er på plass?

Nina Dons-Hansen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regnskapet til Tromsø kommune er nettopp lagt fram. Der kommer det fram at pensjonspremien som er betalt i 2025, er på om lag 750 mill. kr, mens beregna pensjonskostnad er på om lag 320 mill. kr. Det er altså en forskjell på 430 mill. kr mellom det kommunen faktisk har betalt, og det Stortinget har lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. Hvordan kan beregna pensjonskostnad være så mye lavere enn de reelle kostnadene, og mener statsråden at dette systemet for føring av pensjonskostnader fungerer når forskjellen er så stor?

Camilla Renate Mikkelsen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Årets lønnsoppgjør har med all tydelighet vist utfordringene med Navs lange saksbehandlingstider. Lange saksbehandlingstider i Nav kan gjøre at enkelte står lenge uten inntekt, og manglende inntekt til løpende utgifter setter syke arbeidsfolk i en vanskelig situasjon. Ansvaret for at Nav har den kapasiteten og organiseringen som trengs for å utføre sitt oppdrag, ligger hos statsråden. Hva vil statsråden konkret gjøre for å få ned saksbehandlingstidene for sykelønn og andre ordninger i Nav, og når vil dette iverksettes?

Julia Brännström Nordtug · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Nattoget på Nordlandsbanen har lenge vært ute av drift grunnet materiellmangel. Det er Norske tog som har ansvaret for togene som går på norske jernbaner. Norske tog bestiller på vegne av staten. De må først få penger over statsbudsjettet, og så må de få et oppdrag av Jernbanedirektoratet. Fire nye tog er i bestilling for å erstatte de gamle togene, men utskiftingen vil ikke skje før i 2029/2030. Mener statsråden at de fire nye togsettene vil kunne sikre et fremtidig nattogtilbud på Nordlandsbanen?

Bjørn Larsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Sidan krigen i Ukraina starta og fram til no, også etter at ny krig i Iran har pågått, har den norske staten fått ekstreme ekstrainntekter på grunn av skyhøge og kraftig aukande olje- og gassprisar. Kan statsråden leggje fram kva den norske staten har tent av olje- og gassinntekter samla sett sidan krigen i Ukraina starta og fram til i dag, og dessutan kva differansen har vore dei ulike åra mellom budsjetterte inntekter i statsbudsjetta frå olje og gass og faktisk rekneskap for desse årlege inntektene?

Frank Edvard Sve · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Når kommuner blir hardt rammet av at hjørnesteinsvirksomheter legges ned, bidrar storsamfunnet ofte med omstillingsstøtte. Dette er viktig for å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Det finnes også eksempler på at små kommuner kan få svært store etableringer av virksomhet i kommunen. Ser statsråden at det i enkelte situasjoner kan være naturlig at storsamfunnet bidrar med støtte for å gjøre slike etableringer vellykket?

Bjørn Arild Gram · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I tråd med regjeringens ambisjon å forenkle vil jeg utfordre statsråden på Finanstilsynet sitt forslag om å øke sikkerhetsstillelsen for eiendomsmeglingsforetakene til 100 mill. kr, med et minstebeløp på 25 mill. kr. Det vil kunne medføre økte kostnader i bolighandelen for alle parter i handelen, og svekke det effektive norske transaksjonssystemet for kjøp og salg av bolig. Ifølge bransjen selv er denne risikoen håndtert gjennom eksisterende ordninger. Mener statsråden at Finanstilsynet sitt forslag er godt?

Tom Staahle · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

I framtiden må vi jobbe mer og lenger, og vi trenger flere i jobb. Det er ikke mine ord, det er fra regjeringens perspektivmelding. Samtidig er vi i den paradoksale situasjonen at stadig flere nyutdannede, unge mennesker med bachelor- eller mastergrad sliter med i det hele tatt å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke fordi de er inkompetente, har dårlige karakterer, er late eller ikke vil, men fordi de rett og slett ikke får jobb. Dette er unge mennesker som har gjort det som vi politikere har bedt dem om å gjøre. De har trodd på oss når vi har sagt at du må ta høyere utdanning, da får du en trygg og godt betalt jobb. For under en uke siden kunne vi lese i Dagsavisen om Tobias, Othilia og Tora som alle har flere år med høyere utdanning, men til tross for hundrevis av jobbsøknader har ingen av dem en relevant fulltidsjobb. Et annet eksempel er Jonas fra Bergen. Han tok master i informasjonsvitenskap i 2024, nøyaktig den typen utdanning Norge har bedt ham om å ta. Siden da har han søkt på nærmere 200 stillinger uten hell. Ingen jobb og et stort studielån er absolutt ingen god match i en tid med økende priser på mat og bolig. Problemet er at disse ikke er alene. Nesten 10 pst. går nå fra høyere utdanning til arbeidsledighet. Under denne regjeringen er antallet nesten doblet. Det ekstra paradoksale er at tallene er verre for dem som har studert realfag, noe vi politikere virkelig har oppfordret til. Én av fem er uten jobb et halvt år etter fullført utdanning. I spørretimen for 14 dager siden utfordret jeg arbeids- og inkluderingsministeren om den nye ungdomsledigheten. Hennes svar var totalt intetsigende. Det var ingen ny politikk, ingen nye tiltak, bare mer av det samme. Hennes budskap til dem som ikke får jobb, var at de må stå på. Så mitt spørsmål er om statsministeren har noe annet svar til Jonas, Tobias, Othilia og Tora enn at de må stå på.

Guri Melby · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Krig og uro har gitt dyrere strøm, drivstoff og matvarer og høyere rente. Dette rammer særlig folk med lave inntekter og høy gjeld. KrF har vært opptatt av å dempe disse usosiale utslagene, bl.a. gjennom skattelette for familiene, økninger i barnetrygden og ikke minst økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Nylig sikret vi også flertall for midlertidig nedsettelse av drivstoffavgiftene – et målrettet grep fordi folk med dårlig råd i mye større grad kjører fossilbil enn elbil, og fordi folk som bruker fossilbil i hverdagen, blir hardere rammet av prisøkningene enn andre. Veibruksavgiften, som utgjør den største lettelsen, er heller ikke en avgift som elbilistene betaler, til tross for at elbiler i minst like stor grad sliter på veiene. Noen partier ønsker å gå videre med avgiftslettelser i form av halvering av matmomsen. Her er KrF mer på linje med regjeringen. En halvering av matmomsen ville kostet om lag 15 mrd. kr og ville kommet folk med både god og dårlig råd til gode. Om vi i stedet bruker det samme beløpet på økt barnetrygd og økt personfradrag, blir inntektsøkningen for personer med lave inntekter dobbelt så stor som ved et momskutt. Spørsmålet mitt er om dette poenget som regjeringen også har fremmet med skattelette og barnetrygd, er noe som regjeringen bruker retorisk når man blir spurt om matmoms, eller om det faktisk er noe som folk kan forvente at regjeringen vil foreslå når man kommer med revidert nasjonalbudsjett om bare noen få uker.

Ida Lindtveit Røse · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?

Kirsti Bergstø · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

De siste fem årene har sikkerhetssituasjonen blitt dramatisk forverret, og det krever enorme ressurser fra politiet. I tillegg har kriminelle nettverk etablert seg i hele landet, og samtidig har ungdomskriminaliteten økt kraftig. Dette har ført til betydelig økt arbeidsmengde hos politiet. Dagens besøk av president Zelenskyj, som både er viktig og riktig å gjennomføre, er et godt eksempel på hva som spiser kraftig av politiets ressurser. Oppklaringsprosenten går ned, og henleggelser på grunn av ressursmangel går opp. I denne perioden har også befolkningen økt, mens antallet politifolk har gått ned. Alt dette har skapt en bemanningskrise i politiet, som det ser ut som regjeringen ikke har noen forslag for å løse. Tvert imot advarer regjeringen mot i det hele tatt å sette seg mål om hvor mange politifolk vi skal ha. Politibudsjettet har blitt økt under denne regjeringen, men det har kun ført til flere sivile stillinger, som helt sikkert har vært riktig og nødvendig, men antallet politifolk har gått ned. Politifolk skriker nå etter flere kollegaer, og i går varslet politimesteren i Oslo at de framover kanskje ikke har kapasitet til lenger å ta på seg på prioritet to-oppdrag. Det er relativt alvorlig kriminalitet politiet nå varsler at de trolig ikke kan håndtere. Oslo er det distriktet som har fått størst økning i arbeidsmengde, og de har også fått en lavere politidekning per 1 000 innbygger under denne regjeringen. Mens budsjettene ble økt med rundt en milliard kroner i året fram til 2025, har økningen nå stanset, ved at man i 2026 tildelte 196 mill. kr, noe som er litt under lønns- og prisvekst. Det betyr vel at regjeringen er fornøyd med dagens politidekning. Innser statsministeren at det er en bemanningskrise i politiet, og hva er regjeringens konkrete plan for å raskt øke politidekningen og sikre et trygt samfunn framover?

Jon Engen-Helgheim · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?

Ine Eriksen Søreide · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Saksbehandlingstiden i Nav er lang og uforutsigbar, og LO har derfor krevd at arbeidsgivere skal garantere for utbetaling av sykepenger på vegne av Nav, noe de fikk gjennomslag for i lønnsoppgjøret sist uke. Bedriftene blir altså pålagt å forskuttere sykepenger, som er det offentliges ansvar, og dette tapper bedriftene for likviditet, samtidig som det øker byråkratiet og de administrative byrdene for små og mellomstore bedrifter. I brev fra arbeidsministeren til partene i lønnsoppgjøret sendt 12. april 2026 står det: Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere saksbehandlingstiden for refusjonskrav i Nav, og når kan arbeidsgiverne forvente resultater?

Hans Andreas Limi · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd, og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov. Sykefraværet har på visse avdelinger vært på nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem dager mer på jobb i løpet av året. Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?

Ida Lindtveit Røse · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

Nå er det snart 1. mai, og vi skal ut i gatene og feire dagen, men også markere de kampene som fortsatt gjenstår. Halvparten av dem som fortsatt kjemper for et rettferdig og godt arbeidsliv, er kvinner. Mange står i krevende arbeid i vår felles helsetjeneste, men dessverre er det mange som ikke klarer å bli et helt yrkesliv. Sykefraværet er høyt, og altfor mange ender med uføretrygd lenge før pensjonsalder. I det siste har debatten om kvinnearbeidshelse blitt løftet, nå senest i en artikkel i Aftenposten, hvor man undrer seg over hvorfor man ikke snakker mer om helsen til de kvinnene som jobber nettopp i helsevesenet. Takket være SV ble det satt ned et kvinnehelseutvalg, som leverte sin NOU for ganske nøyaktig et år siden. Der slår man bl.a. fast at kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet koster samfunnet om lag 59 mrd. kr årlig. Det er kanskje noe å ta innover seg når vi har en debatt om hva vi skal og ikke skal bruke penger på. Utvalget foreslår flere tiltak, og nå er mange utålmodige etter handling. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefalinger, og hvilke tiltak er satt i gang så langt?

Kathy Lie · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og kompetanse må styrkes. Innen akademia foregår det nå en diskusjon om å knytte den sivile forskningen og Forsvaret tettere sammen. Khrono har hatt en rekke artikler i kjølvannet av utspillet fra direktør Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener at det bør opprettes en ordning med forskningsreservister. Inspirasjonen til denne reservistordningen kommer fra USA, der forskere som jobber sivilt ved forskjellige universiteter i det daglige, får muligheten til å stikke innom forsvarslaboratorier noen ganger i året for å bli oppdatert på både problemstillinger og utfordringer for Forsvaret. Også rektoren ved NTNU har trukket frem at tettere involvering mellom Forsvaret og det sivile forskningsmiljøet er positivt, og at NTNU i mange år hatt et utstrakt samarbeid med både Forsvaret og Kongsberg gruppen. I en stadig mer krevende geopolitisk situasjon mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig at alle krefter i dette kongeriket trekker i samme retning, og ordningen med forskningsreservister vil kunne være et godt skritt i riktig retning. Det er nødvendig at den sivile delen av forskningsmiljøene våre kobles tettere på Forsvaret, for Norge er – som statsråden kanskje er klar over – et lite land i en stor verden. Spørsmålet mitt er: Har statsråden planer om konkrete insentiver eller initiativer for å styrke samspillet mellom det sivile forskningsmiljøet og Forsvaret?

Simen Velle · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Skal man først falle og brekke armen, er man heldig om det skjer i Norge og ikke i USA, men dersom man faller og brekker en tann, kunne man like godt bodd i USA. Tannhelse i Norge er et lite stykke Amerika midt i velferdsstaten – kun for de som betaler for helsehjelp. Nye tall fra SSB viser at over 350 000 personer i Norge ikke har råd til tannlegen. Over 800 000 sier at tannlegeregningen er vanskelig å håndtere. Dagbladet kunne nylig fortelle om Kari, som i 2023 brukte 100 000 kr på tannlegeregninger. På grunn av skader og infeksjoner står nå læreren og alenemoren overfor en ny regning på 80 000 kr. Det er summer de aller fleste av oss har store problemer med å kunne betale. Kari sliter fortsatt med tannhelsen, men sønnen hennes blir konfirmant i år, og hun sier at hun vil prioritere gaver til ham. Som tannlegeforeningen sier i den saken, kan høye priser føre til at folk lar være å gjennomføre behandling. De sier også at det kan føre til mer omfattende og kostbar behandling senere. Når folk med helt vanlige inntekter sliter med å betale tannlegeregningen, sier det seg selv at de som har lite, sliter enda mer. SSBs levekårsundersøkelse slår fast at trygdede og sosialhjelpsmottakere er overrepresentert blant dem som ikke har råd til å gå til tannlegen. Hva tenker helseministeren om at det er stadig flere i Norge som oppgir ikke å ha råd til tannlegen? Det er realiteten – det er flere enn i fjor som ikke har råd.

Seher Aydar · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.