Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en arbeiderpartiregjering skal gripe fatt i. For meg er det veldig fristende å starte med å spørre statsråden for høyere utdanning hvordan hun synes det har gått. Ledighetstallet blant unge er nå på sitt aller høyeste siden vi begynte å måle i 1972, og ledigheten blant uteksaminerte masterutdannede er den høyeste på 25 år. Nesten én av ti nyutdannede er helt arbeidsledige. Det er jo et paradoks at næringslivet og kommunene trenger arbeidskraft, samtidig som så mange nyutdannede står uten jobb. OECD er bekymret for at Norge ikke utdanner nok av den kompetansen det er behov for, og det synes jeg at de som styrer Norge, også bør være. I sommer tok Høyre til orde for å gjøre utdanningstilbudet mer tilpasset næringslivets behov, og da kalte statsråden det for «autoritært». Regjeringens politikk har heller ikke akkurat bidratt til å gjøre det enklere for bedriftene å investere i ny arbeidskraft. Når unge som har gjort alt det politikerne har bedt dem om – fullført videregående, tatt opp et studielån, fullført høyere utdanning – mister framtidstroen, er det et brudd på generasjonskontrakten. For alle dem skulle jeg ønske at regjeringen kunne ta dette på større alvor. Derfor lurer jeg på: Vil statsråden kalle tidenes høyeste ledighet blant unge en nasjonal krise, eller er dette noe vi bare må regne med når Arbeiderpartiet styrer?

Amalie Gunnufsen · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi lever i et land med et godt helsevesen. Vi har gode sykehus, både offentlige, ideelle og private, og vi har dyktige fagfolk i alle ledd. De aller fleste får god hjelp når man blir syk, og det har vi all grunn til å være stolte av. Det Arbeiderparti-regjeringen derimot ikke har grunn til å være stolt av, er at det fortsatt er veldig mange nordmenn som ikke får hjelpen man trenger innen rimelig tid, at det fortsatt er ledig kapasitet hos private helseaktører som står ubrukt, og at Norge fortsatt ligger langt bak andre land når det gjelder innføring av nye medisiner og behandlingsmetoder. Samtidig registrerte Fremskrittspartiet med interesse statsrådens utspill forleden dag. Varsler pengebrems, var budskapet fra statsråden, og da jeg så overskriften, ble jeg først håpefull. Skal regjeringen omsider ta tak i strømmen av skattepenger ut av landet? Skal regjeringen omsider kutte i grønne industriprosjekter og annen sløsing? Men nei, det var det altså ikke. Det var innen helse og omsorg pengebremsen til Vestre skulle på. La det være sagt med en gang: Fremskrittspartiet mener ikke at det er et mål i seg selv å bruke mest mulig penger, men når man ser hvor mye det sløses på andre samfunnsområder, er det ikke rart at mange blir provosert når alvorlig dødssyke mennesker ikke får tilgang til den beste tilgjengelige behandlingen som finnes. Vi ser at pris blir den avgjørende faktoren når man vurderer nye medisiner og behandlingsmetoder. Derfor blir spørsmålet til statsråden som følger: Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at det å være norsk statsborger bør være den beste forsikringen om at man har tilgang til de nyeste og beste medisinene og behandlingsmetodene i verden?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Som regjeringen har fortalt mange ganger, er ledigheten i Norge lav, og bare halvparten så høy som i Sverige. Det er utmerket. Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets viktigste ressurs: arbeidskraft. Arbeidsledige mennesker får ikke brukt kreftene til verdiskaping. Myndighetene må derfor også følge med på sysselsettingen. Hvordan har sysselsettingen i Norge utviklet seg siden 2010, og har utviklingen i Norge vært sterkere eller svakere enn i våre nærmeste naboland i denne perioden?

Hilde Grande · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Helfo har økt kontrollene av fastlegene. Mange har mistet muligheten til å drive med klinisk praksis. Klageprosessen kan ta over ett år. Dette får alvorlige konsekvenser for pasienter. I Dagens Medisin 23. april i år skriver helselederen i Alver kommune at «i løpet av noen måneder i 2024 og 2025 mistet 20 prosent av befolkningen fastlegen sin nærmest over natta». Hva gjør statsråden for å sikre pasientenes rettigheter i denne situasjonen?

Stig Atle Abrahamsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet at det skal etableres asylmottak i Lødingen kommune. Lødingen kommune har over flere år vært en ROBEK-kommune og jobber med å få kontroll over økonomien. De har derfor bedt om å ikke få en etablering i kommunen denne gangen, da de ikke har økonomisk handlingsrom til å håndtere dette. Til tross for anmodningen til UDI er det besluttet å etablere mottak i kommunen. Hva er årsaken til at kommunen ikke blir hørt, og finnes det overhodet ingen god nok grunn for at en kommune skal bli hørt?

Dagfinn Henrik Olsen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Storbritannia har nylig vedtatt et såkalt generasjonsforbud mot kjøp av sigaretter, der aldersgrensen heves for hvert årskull, slik at personer født fra og med 2009 aldri vil kunne kjøpe tobakk. Samtidig har representanter for regjeringen uttalt at man «vurderer ulike tiltak fortløpende» for å nå målet om en tobakksfri generasjon i Norge. Kan statsråden avklare om regjeringen vurderer å innføre et tilsvarende generasjonsbasert røykeforbud i Norge, og hvordan vil statsråden eventuelt begrunne et slikt forbud overfor myndige voksne?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene. Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Over flere år har det blitt skapt usikkerhet blant sårbare pasienter i psykiatrien. Selv når det skal «satses på psykisk helse», blir døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre lagt ned, og lavterskeltilbud innen rusbehandling og psykiatri slankes. Det er naivt å tro at helsebyråkrater eller kommuner i nærheten av ROBEK kan løse dette. Når tilbudene forsvinner, flyttes behovet over til andre deler av offentlig sektor. Deler statsråden bekymringen for at kutt i kommunal og statlig psykiatri i virkeligheten bare flytter kostnader over til andre deler av offentlig sektor?

Camilla Renate Mikkelsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kripos nye rapport viser at små barn er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke. Husbankens ferske rapport viser at antall bostedsløse i Norge har økt med 26 prosent siden 2020. Rundt 1000 bostedsløse har mindreårige barn. Mange barnefamilier bor under dårlige og trange kår, og økte sosiale forskjeller bidrar til at det er vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Hva kan statsråden gjøre for å sikre flere barn en oppvekst i en trygg bolig?

Tage Pettersen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Hvordan vil statsråden forklare at de alvorlige forholdene for internerte på Trandum fortsatt består, til tross for gjentatt og tydelig kritikk fra både nasjonale og internasjonale kontrollorganer, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen nå iverksette, med en tydelig tidsplan, for å sikre at internering ved Trandum skjer i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, både før og i forbindelse med en eventuell overføring til kriminalomsorgen?

Anne Lise Gjerstad Fredlund · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kripos skriver i sin rapport om alvorlig vold mot små barn at «Siden forrige barnevoldsrapport har det også kommet forskning fra norske sykehus som tyder på at det er mange saker hvor helsepersonell mistenker alvorlig vold mot små barn uten at barnevernet eller politiet blir varslet». Hvordan vil statsråden sikre at helsepersonell varsler både politiet og barnevernet i flere saker der det er mistanke om alvorlig vold mot små barn, slik at alvorlige lovbrudd ikke forblir uoppklart?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Når kulturdebatten hovedsakelig handler om budsjett og prosenter, mister vi fort poenget. For oss i Høyre er ikke kulturpolitikk bare et spørsmål om hvor mye penger som brukes, men om hva vi får igjen, i form av kvalitet, mangfold, samhold og gode opplevelser. Er statsråden enig i at norsk kulturpolitikk i for stor grad har blitt en diskusjon om bevilgninger fremfor om innhold og retning, og ser statsråden et behov for en tydeligere kulturpolitisk kurs som flere opplever som relevant?

Haagen Poppe · til kultur- og likestillingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det. Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?

Hege Bae Nyholt · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kan statsråden redegjøre for hvilke beregningsmetoder og tall som ligger til grunn for påstanden om at regjeringen er i rute med oppfølging av Nasjonal transportplan, herunder faktisk oppstart, framdrift og ferdigstillelse av prosjekter i perioden sammenlignet med planforutsetningene, samt hvordan utviklingen i vedlikeholdsetterslep på vei og jernbane så langt i planperioden samsvarer med mål og forutsetninger i transportplanen?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statens vegvesen har redusert fartsgrensen på E6 mellom Hvam og Arteid bru fra 110 til 100 km/t med henvisning til ulykker. Samtidig skjer de fleste ulykkene i rushtiden, der trafikken ofte står stille. Dette tyder på at utfordringene heller er trafikkmengde, kapasitet og utforming samt tilstanden på Arteid bru, som er fra 1975. Vil statsråden vurdere mer målrettede tiltak enn fartsreduksjon for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen?

Liv Gustavsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Finansministeren uttalte i debatten om kutt av drivstoffavgifter og likeså i media deretter at det berre vart nokre hundrelappar billigare, men at folket kunne få tusenvis av kroner i auka renteutgifter på grunn av faren for auka rente. Næringslivet og landbruket og dessutan innbyggjarane generelt er i spagat på grunn av skyhøge drivstoffprisar, matvareprisar, skattar og avgifter og høgt rentenivå. Har statsråden i det heile teke sympati for, eller forstår han, den alvorlege situasjonen for økonomien til næringslivet og for vanlege folk?

Frank Edvard Sve · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Etter at Høyre deltok i diskusjonen om innholdslistene i skolen, rykket statsråden ut i VG. Der erklærte hun at «det er ikke uventet at den eneste kritikken som har kommet mot innholdslistene, kommer fra folk som Espen Teigen, aviser langt ute på høyresiden og Ola Svenneby». Hva slags debattklima mener statsråden hun tilrettelegger for når alle de som har deltatt i debatten, blir forsøkt stemplet og utdefinert av diskusjonen, og er dette de eneste aktørene i debatten som statsråden har fått med seg?

Ola Svenneby · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er for tiden store økonomiske problemer i bygg- og anleggsnæringen som har ført til mange konkurser. Resultatet av det er naturligvis at mange arbeidstakere står uten inntekt på meget kort varsel. På Nav sin hjemmeside kommer det frem at saksbehandlingstiden for utbetalinger fra lønnsgarantifondet er på 13 måneder. Hva vil statsråden gjøre for å få ned saksbehandlingstiden så arbeidsfolk fortere får de pengene de har krav på?

Sebastian Saltrø Ytrevik · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget gjorde i sesjonen 2017–2018 et anmodningsvedtak om at ideelle aktører skulle stå for om lag 40 prosent av institusjonsplassene i barnevernet innen 2025. Samtidig er dette målet nå omtalt som «utkvittert», og det fremgår ikke lenger av styringsdokumentene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hvordan tolker statsråden at anmodningsvedtaket er fulgt opp, og mener statsråden at Stortingets intensjon om en betydelig andel ideelle aktører i barnevernet fortsatt ligger til grunn for regjeringens politikk?

Remi Sølvberg · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Amerikanske universiteter er verdensledende, og USA er Norges viktigste allierte. Mange nordmenn vil studere i USA, men den politiske situasjonen gjør mange usikre med hensyn til visum og forutsigbarhet. Norge-Amerika Foreningen har trukket frem viktigheten av studentutveksling, og at relasjonen til USA handler om kunnskap og felles verdier. Deler statsråden oppfatningen om at studentutvekslingen med USA bør styrkes, og har regjeringen noen planer om tiltak for å styrke kontakten med USA på utdanningsområdet?

Simen Velle · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ukraina kjemper for sin frihet, for demokrati og for overlevelse. Hvert militære bidrag teller. For tre år siden donerte Norge seks kampfly til Ukraina, og fortsatt er ingen på vingene fordi de står i vedlikeholdskø i Belgia. I februar 2025 ble regjeringen advart av selskapet KAMS om manglende vedlikeholdskapasitet for F16-fly i Belgia. Når ble statsråden gjort kjent med KAMS’ advarsler, og hva gjorde han med informasjonen?

Guri Melby · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Endringer i tilskuddsordningen for samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet i Helsedirektoratet innebærer nå at «søknader som har tilbud i hele eller større deler av landet, prioriteres, deretter regionale tilbud. Enkeltsøknader til lokale tilbud prioriteres som hovedregel ikke». Det har for eksempel medført at Atrop i Agder som har et bredt og viktig tilbud, står i fare for å måtte legge ned sitt tilbud. Er denne prioriteringen er i tråd med regjeringens mål om et mangfold av ideelle organisasjoner?

Amalie Gunnufsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

EU legger i økende grad vekt på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge kun kan inviteres som observatører. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?

Monica Molvær · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Psykiatrisk kapasitet i Helse Bergen er på et kritisk lavt punkt, alvorlig syke pasienter blir liggende på gangen, stadig flere avvises, og på Sandviken sykehus har det blitt vanlig å sette kode rød. Statsråden har pekt på ombyggingen av den gamle kvinneklinikken (KK-bygget) til rus og psykiatri innen 2030 som en løsning. Vi kan nå lese at manglende økonomistyring, og lave bevilgninger kan føre til at prosjektet skyves ut. Finner statsråden dette akseptabelt, og vil statsråden gripe inn for å sikre psykisk syke tilstrekkelig behandling?

Stig Atle Abrahamsen · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.