Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

I høst ble en eldre mann drept på sitt eget rom på et sykehjem av en person han ikke kjente. Hendelsen har reist alvorlige spørsmål om tryggheten for sårbare eldre på sykehjem. Samtidig vet vi at mange sykehjem mangler systemer for besøkskontroll. Det er en krevende balansegang mellom trygghet og retten til å bestemme i eget hjem, men sårbare eldre kan ikke få være fritt vilt for fremmede som kan utsette dem for alvorlig vold og fare. Mener regjeringen at dagens regelverk gir tilstrekkelig sikkerhet for sårbare eldre på sykehjem?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Norge har betydelig, men i dag uutnyttet, kapasitet i private helsetjenester. Kapasiteten kan bidra til kortere ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Regjeringen har varslet tiltak for kortere ventetider, og langsiktige avtaler med private er nevnt som et grep. I hvilket omfang mener statsråden at private helsetjenester bør benyttes for å nå målet om kortere ventetider, og hvilke konkrete virkemidler vil statsråden ta i bruk for å sikre at helseforetak både inngår slike avtaler og benytter seg av kapasiteten i praksis?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?

Jorunn Gleditsch Lossius · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Like før jul vedtok kommunal- og distriktsministeren grensejustering av Liabygda i Stranda til Fjord kommune, der dei i dag har kvardagsregionen sin. For Forsand-bygda er kommunesenteret i Sandnes ein ferjetur og 36 km køyring unna. Alternativt 60 km via Ryfast, gjennom Strand og Stavanger kommunar, til Sandnes. Forsand utgjer saman med Strand kommune ein kvardagsregion og det er 18 km til kommunesenteret på Jørpeland. Er statsråden einig i at det er like naturleg å la Forsand gå til Strand kommune, som er kvardagsregionen deira, som å la Liabygda gå til Fjord kommune?

Ingrid Fiskaa · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Helsedirektoratet har varslet at aborttilbudet ved Sex og samfunn skal stanses med umiddelbar virkning. Dette begrunnes i en rapport som fortsatt er på høring, og gjøres før relevante fagmiljøer og pasienter har fått gitt innspill. Vedtaket er i strid med Stortingets intensjon om å åpne for abort utenfor sykehus, og direktoratet synes ikke å ha fulgt opp oppdraget om å vurdere resultatene fra pilottilbudet. Vil statsråden gripe inn og sikre at beslutningen stanses inntil saken er forsvarlig behandlet?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden har nylig levert en sak til Stortinget om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune, noe som også medfører flytting fra Oppland til Akershus valgdistrikt. Denne flyttingen fører til at statsrådens eget valgdistrikt mister et mandat i mandatberegningen ut fra folketall. Hva er statsrådens personlige mening om at Nordland mister representasjon og makt i nasjonalforsamlingen som følge av regjeringens politikk?

Bent-Joacim Bentzen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er ikke en statlig oppgave å legge til rette for rusbruk eller dele ut brukerutstyr. Likevel gir Bufdir 450 000 kroner til Chemfriendly. Chemfriendly er en aktør som retter seg mot skeive miljøer og arbeider med rusrelaterte seksuelle praksiser. I inkluderingspolitikkens navn prioriteres miljøer knyttet til rus og risikoadferd, samtidig som andre tilbud og aktiviteter for barn nedprioritert. Mener statsråden dette er en ansvarlig prioritering av midler satt av til barn og unge?

Liv Gustavsen · til kultur- og likestillingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det har nylig kommet både en rapport fra Husbanken og en veileder fra departementet om korttidsutleie. I arbeidet med veilederen har departementet tilsynelatende funnet så få norske eksempler at det i stedet må vises til rettspraksis i våre naboland. Veilederen gir få råd til kommunene om hvordan man konkret skal håndtere grenseoppgang mot næringsvirksomhet. Hva er egentlig nytt i veilederen, og hvordan mener statsråden at den vil kunne hjelpe kommunene som har størst utfordring med korttidsutleie?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?

Mahmoud Farahmand · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fleire norske sjukehus vert styrte av helsetoppar som har styreverv og leiarstillingar i ulike føretak. Det viser ein gjennomgang frå NRK. Sjukehusutvalet, jf. NOU 2023: 8, føreslo at dei som har leiaransvar i regionale helseføretak eller er administrerande direktør i helseføretak ikkje samtidig skal kunna ha styreverv i andre helseføretak i andre regionar. Dette er fordi det vil bety for sterk samling av makt på nokon få personar. Vil statsråden følgja opp eit einstemmig utval og stoppa praksisen med dobbeltroller i helseføretaksleiinga?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget har gitt føringer for forvaltningspraksisen når det gjelder ordningen med godkjenningsfritak der pasienten har dødelig sykdom uten behandlingsalternativer. Til tross for føringene fra Stortinget mener Direktoratet for medisinske produkter fortsatt at legemiddelet ILB ikke har nok dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet. Samtidig er ILB godkjent for utprøving i klinisk studie. Når dokumentasjonen er tilstrekkelig for studien, hvorfor er den ikke det for leger som søker tilgang for ALS-pasienter gjennom godkjenningsfritak i tråd med føringene fra Stortinget?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt. Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør å igangsette?

Marius Arion Nilsen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

For ett år siden mottok regjeringen utredningen om kvinners arbeidshelse med et tydelig signal: Det høye sykefraværet blant kvinner er ikke et biologisk fenomen – men et arbeidslivsproblem. Det handler om systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet og manglende tilrettelegging, spesielt i kvinnedominerte yrker. Høyt sykefravær rammer den enkelte kvinne og samfunnsøkonomien. Høringsfristen gikk ut for over et halvt år siden, og regjeringen somler. Når kan vi forvente konkrete tiltak som faktisk vil bedre arbeidsdagen for kvinner?

Erlend Svardal Bøe · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi skal til villfisken og de marine økosystemene, som er langt viktigere for Norge som kystnasjon enn både oppdrettsnæring, olje og billigst mulig diesel. «Norge er hyklerske» var overskriften på en Dagbladet-artikkel nylig om hvordan Norge er blant landene som utnytter kollapsen i de internasjonale forhandlingene om makrellkvoter, og i årevis har fastsatt kvoter som langt overstiger forskernes kvoteråd de siste årene. Dette skjer til tross for at makrellbestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet, hvor Norge fisker, har gått ned med 70 pst. de siste ti årene – 70 pst. Uttalelsen om at Norge er hyklerske, kommer fra en internasjonal og anerkjent organisasjon for bevaring av havene våre, Blue Marine Foundation, som har fulgt forhandlingene tett – men også norske forskere er helt enige og er bekymret. Hvert år kommer det internasjonale rådet ICES med fiskeråd, men Norge, Storbritannia og andre har i gjennomsnitt fisket rundt 130–140 pst. mer enn hva forskerne og ICES har ment var forsvarlig. Norge skal være blant verstingene – vi er blant dem som fisker mest makrell. Resultatet er at makrellen kan bli borte fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og Havforskningsinstituttets forskningssjef Geir Huse er overtydelig. Han uttaler: «Makrellbestanden er alt under det kritiske nivået for gytebestanden og har redusert reproduksjonsevne.» Han fortsetter med: «Den nedadgående trenden må bli snudd umiddelbart for å unngå bestandskollaps.» At Norge er med på en slik type kappløp mot bunnen, bekymrer meg dypt, og det gjør mange i Norge forbannet. Det svekker tilliten til Norge som havnasjon, og det knekker økosystemer som vi i Norge har levd av i tusenvis av år. I Dagbladet-saken er det en rådgiver i departementet som uttaler seg på vegne av regjeringen, så nå lar jeg statsråden få svare: Hvorfor følger ikke statsråden faglige anbefalinger?

Une Bastholm · til fiskeri- og havministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Norge har til alle tider vært en stor sjøfartsnasjon. Vi har skip på alle verdenshav, med norske sjøfolk om bord, som seiler under norsk flagg. Vi bruker ganske mye penger på å ha det sånn. Det har tjent oss godt. Det er nettolønnsordningen som sørger for at vi fortsatt har skip under norsk flagg og med norske sjøfolk om bord. Dette er ikke EU spesielt fornøyd med, og nå foreslår regjeringen i Prop. 84 L for 2025–2026 å tilpasse nettolønnsordningen etter EUs og ESAs krav og endre loven om tilskudd til sjøfolk, sånn at den skal gjelde alle skip i hele EØS-området. Dette gjør regjeringen til tross for at en samlet maritim næring har advart om at det kan føre til massiv utflagging av norske skip, tap av norsk kompetanse og svekket nasjonal beredskap. Statsråden har tidligere også her i spørretimen erkjent den bekymringen og bl.a. varslet at hun vil sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvensene av forslaget og gi innspill til forskriftsarbeidet. Hvordan kan statsråden forsvare å be Stortinget om å vedta disse lovendringene nå, når hun samtidig mener at det er nødvendig å utrede hvilke konsekvenser de faktisk kan få for den norske flåten?

Geir Jørgensen · til fiskeri- og havministeren

Til presidentskapetBesvart

Norsk lastebilnæring, norske fiskebåter, norsk anleggsbransje, gravemaskiner og lokale firmaer som brøyter veien om vinteren, de som snekrer, de som holder Norge i gang – det er enormt mye næringsvirksomhet i Norge som er avhengig av drivstoff og av diesel. Takket være en helt vanvittig krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt kjempestore utfordringer. Det har gått fra å være marginalt lønnsomt til å være ulønnsomt. Man har kontrakter når det gjelder brøyting av vei, som gjør at man plutselig tenker at dette går ikke lenger. Det er flere hundretusen mennesker som jobber i norsk anleggsbransje og norsk byggenæring. Næringsministeren har ansvaret for disse næringene. Dette er mange næringer som typisk er rundt omkring på små steder, og som er marginalt lønnsomme. Mener næringsministeren at det er riktig og viktig at man får gjennomført de avgiftskuttene som Stortinget vedtok før påske?

Trygve Slagsvold Vedum · til næringsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Regjeringen har gjennom havbruksmeldingen varslet et nytt og mer helhetlig reguleringssystem for havbruksnæringen. Stortinget har samlet seg bredt om et havbruksforlik som gir klare bestillinger med tydelige tidsfrister. Det nye reguleringssystemet skal utredes, høres og fremmes for Stortinget i løpet av 2026. Miljøteknologiordningen skal utvides og omfatte lavutslippsløsninger, og den skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Regjeringen skal legge fram en vurdering av slam og sirkulærøkonomi i havbruket, også i løpet av 2026. Vi har nå gått inn i 2026, og næringen venter. Det som skjer i praksis, er at store investeringsbeslutninger utsettes, at innovasjon og teknologiutvikling bremses, og at usikkerheten om framtidige rammevilkår i seg selv blir en kostnad for norsk havbruk. Kan statsråden forsikre Stortinget om at leveransene fra havbruksforliket faktisk kommer i 2026, sånn som avtalt? Og erkjenner statsråden at den lange ventetiden i seg selv har en reell kostnad for norsk havbruksinnovasjon og -verdiskaping?

Bengt Rune Strifeldt · til fiskeri- og havministeren

Til presidentskapetBesvart

Det er vår, og det er lønsforhandlingar. Fellesforbundet og Norsk Industri er no til mekling om årets lønstillegg for arbeidsfolk. Håpet er at den komande lønsauken ikkje straks blir nulla ut av at vanlege utgifter er høgare enn før. Den bekymringa har ikkje landets toppleiarar. Eit anna sikkert vårteikn er nemleg rapportane om at leiarløningane fortset å auka mykje meir enn vanlege løner, òg i selskap der staten er ein dominerande eigar. Her er nokre eksempel på det: DNB-sjefen Kjerstin Bråthen hadde i fjor ei samla løn på 18,7 mill. kr. Det er 10,6 pst. meir enn året før. For Yara-sjef Svein Tore Holsether auka løna med nær 7 pst. i fjor, til 17 mill. kr. Holsether er òg president i NHO. Og Equinor-sjef Anders Opedal fekk ein kompensasjon – som det gjerne heiter på leiarspråket – på 23 mill. kr i fjor, og auka dermed løna med éin million. Lista er lengre. Alt dette – sjølv om regjeringa og Stortinget forventar moderasjon, og denne forventninga er uttrykt både i eigarskapsmeldinga og i eigne retningslinjer, men selskapa bryr seg openbert ikkje. Kva signal tenkjer statsråden at desse leiarlønene sender til Fellesforbundet og resten av fagbevegelsen? Bør dei visa moderasjon når toppleiarane ikkje gjer det? Er statsråden einig i at nokon skal tena 17 eller 23 mill. kr, eller vil statsråden for ein gongs skyld gjera noko meir enn å «forventa» moderasjon frå selskapa der staten er ein dominerande eigar – og faktisk stemma for sine eigne retningslinjer og imot dei feite lønsaukane på årets generalforsamlingar?

Ingrid Fiskaa · til næringsministeren

Til presidentskapetBesvart

Nå over til noe helt annet, og det er «outer space» og Andøya Space Center. Rett før påske talte næringsministeren ned fra ti. Næringsministeren skulle følge rakettoppskytningen fra Brussel sammen med representanter fra norsk og europeisk næringsliv. Det skulle bli en historisk rakettoppskytning, men endte med en pinlig utsettelse. Politiet i Nordland hadde iverksatt ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport, men det var ingen der til å håndheve forbudet. Det er vel kjent at det er noen gnisninger mellom fiskere og romvirksomheten, så myndighetene var absolutt advart. Oppskytningen var veldig viktig for norsk renommé – for norsk omdømme. Et par steinkast fra Andøya ligger hovedbasen til Kystvakten. Det er de som har politiansvaret på havet, og de burde vært til stede og sikret forbudsområdet. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor var det ikke norsk myndighetsutøvelse til stede for å sørge for at oppskytningen foregikk slik den skulle?

Erlend Larsen · til næringsministeren

Til presidentskapetBesvart

I 2022 sto daværende næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon. Batteriverdikjeden alene skulle omsette for 90 mrd. kr og sysselsette titusenvis innen 2030. Statsministeren la ned grunnsteiner og klippet snorer. Regjeringen kalte det et grønt industriløft og lovet å bruke 60 mrd. kr på gjøre Norge til en grønn industrikjempe innen 2025. Nå, i 2026, kan vi gjøre opp deler av regnskapet. Freyr fikk over 200 mill. kr i statlig støtte, skrinla fabrikken i Mo i Rana, skiftet navn og flyttet til Texas. Flere av gründerne, som var de eneste som tjente på dette, ble rike, og enkelte flyttet til Sveits for å slippe å betale skatt til Norge. Beyonder fikk støtte og flyttet produksjonen til Kina. Hreinn gikk konkurs etter å ha fått støtte fra Fredrikstad kommune, og Morrow Batteries, som fikk et statlig lån og finansiering på 1,5 mrd. kr bare uker før det ble klart at selskapet var i alvorlige problemer, er nå verdsatt til null av sin hovedaksjonær Å energi, som kan ha tapt 1,3 mrd. kr. Samtidig har regjeringen forpliktet skattebetalerne til minst 60 mrd. kr mer i havvindsubsidier til prosjekter som ledende økonomer kaller et subsidiesluk. Det er altså ikke bare FrP som er skeptisk til regjeringens ukritiske pengebruk. Ikke minst har regjeringens eget finanspolitiske utvalg flere ganger anbefalt å sette dette på pause. Da strømpriskrisen herjet som verst, som den igjen gjør nå, med 2 kr/kWh fikk regjeringen kritikk for kun å følge nøye med og sette ned utvalg, men det er ikke alt den har gjort. Den har også produsert strategier for grønne satsinger i stort monn: grønt industriløft, mineralstrategi, batteristrategi, hydrogenstrategi, helsenæringsstrategi, maritim eksport- og industristrategi, eksportreformen Hele Norge eksporterer osv. Mitt spørsmål til næringsministeren bør være enkelt å svare ut: Hvor mange milliarder kroner har skattebetalerne samlet tjent på alle regjeringens grønne industrieventyr?

Marius Arion Nilsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsforvalteren i Agder melder om stor saksmengde, knappe ressurser og alarmerende lange saksbehandlingstider. Likevel prioriterer Statsforvalteren i Agder å gjennomgå hvordan flere kommuner i Agder har behandlet saker etter blant annet plan- og bygningsloven § 19-2. Dispensasjonsvedtaket, der vedtak er gjort og iverksatt. Kommunale vedtak stanses selv om statsforvalteren ikke har hatt innsigelser i høringer. Mener virkelig statsråden at denne formen for saksbehandling er riktig bruk av ressurser når saksbehandlingstiden for andre viktige saker er urovekkende lang?

Alf Erik Andersen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I mars fikk regjeringen en utredning om Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og urfolksretten. Det slås fast at tapene til rovdyr i enkelte reinbeiteområder er så store at det kan være brudd på folkeretten. Dersom en i større grad verner områder med store tap av rein mot rovdyr og flytter mer av bestandsmålene for gaupe og jerv til andre regioner, kan Norge oppfylle både Bernkonvensjonen og urfolksforpliktelsene sine. Vil statsråden foreslå en sånn endring, slik at det som er et mulig brudd på folkeretten, opphører?

Lars Haltbrekken · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget har vedteke ei ny viltlov, viltressursloven, som vart behandla i Stortinget våren 2025. I denne lova og i forarbeidet til lova var termiske kikkertsikte til bruk i jakt eit omfattande tema, der departementet ville forby dette og opne opp i gitte tilfelle for bruk etter eiga byråkratisk forskrift styrt av departementet. Stortinget derimot gjorde følgjande vedtak: «Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt». Har statsråden tenkt å gjennomføre Stortingets vedtak?

Frank Edvard Sve · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I statistikkloven er det et krav om at bedrifter sender inn opplysninger til Statistisk sentralbyrå (SSB), og om de ikke gjør det, kan de ilegges tvangsmulkt, jf. § 20. Det fremstår som urimelig da mange bedrifter opplever strammere økonomiske tider, regjeringen har uttalt at den skal forenkle og gjøre det lettere å drive næringsvirksomhet, og de opplysningene som SSB ber om, allerede finnes i andre offentlige instanser som Skatteetaten, Nav etc. Vil statsråden bidra til å endre kravene i statistikkloven og bidra til å forenkle dagens ordning?

Tom Staahle · til finansministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Det er ikke en statlig oppgave å legge til rette for rusbruk eller dele ut brukerutstyr. Likevel gir Bufdir 450 000 kroner til Chemfriendly. Chemfriendly er en aktør som retter seg mot skeive miljøer og arbeider med rusrelaterte seksuelle praksiser. I inkluderingspolitikkens navn prioriteres miljøer knyttet til rus og risikoadferd, samtidig som andre tilbud og aktiviteter for barn nedprioritert. Mener statsråden dette er en ansvarlig prioritering av midler satt av til barn og unge?

Liv Gustavsen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Tolldirektøren foreslår å legge ned tillatelsesseksjonen i Kristiansand, noe som innebærer at 13 arbeidsplasser forsvinner i tillegg til over 50 tollstillinger som er flyttet ut av byen siden 2020. Dette skjer til tross for at Kristiansand er en strategisk viktig havneby med stor trafikk til kontinentet. Hvordan kan regjeringen forsvare en slik ytterligere sentralisering av Tolletaten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at Kristiansand fortsatt får beholde en sterk tollfaglig tilstedeværelse og statlige arbeidsplasser?

Amalie Gunnufsen · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Andelen av den norske befolkningen det er plass til i landets tilfluktsrom, har blitt mindre i tiden som har gått siden krigsutbruddet i Ukraina. Justiskomiteen var den 26. mars på besøk hos Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum i Østre Toten, og der fikk vi bekreftet at denne trenden bare fortsetter – dekningsgraden går fortsatt ned. Krigen i Ukraina er nå inne i sitt femte år, og det haster med å få økt tilfluktsromkapasiteten vår. Når kan vi forvente at regjeringen vil gjøre noe for å få bygget flere tilfluktsrom i Norge?

Finn Krokeide · til justis- og beredskapsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.