Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Hadelandsregionen har i lang tid hatt interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrenser, tilbake til før endring av fylkesgrensene, da alle Hadelandskommunene tilhørte Oppland fylke. En helt naturlig konsekvens av den geografiske plasseringen som tyngdepunktet sør i gamle Oppland fylke, med grense mot både Akershus fylke og Buskerud fylke. Hvorfor mener statsråden at det nå plutselig har blitt så krevende med regionale og interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrensene på Hadeland?

Tor André Johnsen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden har brukt tall og enkelteksempler som gir et lite representativt bilde av flyktningers situasjon. Over 60 pst. mottar under 200 000 kroner i årlige ytelser, og kun 3 pst. av dem som har vært her i inntil fire år, mottar rundt 600 000 kroner, ofte på grunn av høye boutgifter. Mener statsråden at regjeringen har ansvar for å bruke tall som gir et dekkende og sannferdig bilde, hvordan forklarer hun bruken av et ekstremt og ikke representativt eksempel i den offentlige debatten, og hvordan mener statsråden at dette bidrar til et opplyst ordskifte?

Marian Hussein · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden fra Solør private videregående skole. Det grunngir de med at «det skal legges vesentlig vekt på vertsfylkets uttalelse», og instruks fra Kunnskapsdepartementet den 16. desember 2024 om livssynsskoler. I behandlingen av Innst. 104 S (2025–2026) vedtok stortingsflertallet å be regjeringen om presisering av privatskoleloven og revidering av instruksen fra Kunnskapsdepartementet. Dette berører direkte Utdanningsdirektoratets argumentasjon. Vil statsråden vurdere søknaden på nytt, sett i lys av flertallsvedtaket i Stortinget?

Simen Velle · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Gjennom flere skriftlige spørsmål har jeg forsøkt å bringe klarhet i regjeringens svært kritikkverdige bruk av tall og fremstilling av faktum i Prop. 34 LS (2025–2026). Regjeringens omgang med faktum i et beslutningsgrunnlag som vil få svært negative konsekvenser både for Innlandet og for Nordland, er helt utrolig. Statsråden har dels argumentert med at tallbruken samsvarer med statsforvalterens tallbruk ved utredningen av saken. Er statsråden enig i at det er regjeringens ansvar å sikre at opplysninger de fremlegger for Stortinget, er korrekte?

Finn Krokeide · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Solberg-regjeringen gikk i 2019 til angrep på UH-sektorens autonomi da de foreslo å overføre sektorens bygg til Statsbygg. For dem som ikke husker det, var det et trekløver bestående av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fra Venstre, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fra Høyre og finansminister Siv Jensen fra FrP som gikk i bresjen for dette på den tiden. En samlet sektor slo tilbake mot høyresidens markedsgjøring av eiendomsforvaltningen i statlig sivil sektor, og Arbeiderpartiet falt den gangen ned på riktig side, ved å lytte til fagforeninger og til ledelsen ved de utsatte universitetene. Det var denne dialogen og åpenheten som sikret at saken ble tilstrekkelig belyst, og som gjorde at det gikk an å stoppe den nevnte markedsgjøringen av offentlig sektor, som ville svekket de fem gamle, selvforvaltende universitetenes autonomi. Det var derfor med stor undring jeg leste i budsjettproposisjonen for 2026 at Kunnskapsdepartementet utreder en ny kapitalbelastningsmodell for de fem universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten. Å forvalte egen eiendom sikrer at universitetene oppfyller samfunnsoppdraget, gjennom fortsatt å bruke eiendom strategisk for å bygge opp under sektorens autonomi. I dagens politiske landskap er dette viktigere enn noensinne. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Har regjeringen egne analyser som viser at en slik modell ikke vil svekke universitetenes økonomi og autonomi, og kan disse i så fall legges fram for Stortinget?

Hege Bae Nyholt · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet er til klima- og miljøminister Bjelland Eriksen. For noen uker siden var samrøret mellom FrP og lobbyorganisasjonen Offshore Norge komplett. Partiets leder, Sylvi Listhaug, holdt hovedtale på oljelobbyens årskonferanse, der hun tok til orde for å sette i gang 26. konsesjonsrunde. Hun pekte konkret på svært kontroversielle områder som hun vil ha inn i konsesjonsrunden – Nordland VI, altså Lofoten, Mørebankene og Skagerrak. Disse områdene har til felles at det er ekstremt konfliktfylte områder, med tanke på både fiskeriressurser og sårbar natur. Særlig det siste er på klima- og miljøministerens bord. Alle budsjettpartnerne til Arbeiderpartiet, inkludert Senterpartiet, har på ulike måter slått fast at de er imot å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja samt Mørebankene for leting og utvinning. Fra Rødts side kan jeg si at det er en klar forventning om at det føres en annen klima- og miljøpolitikk av Arbeiderpartiet enn av FrP. Samtidig har disse to partiene gjort felles sak om å legge fram og behandle en petroleumsmelding. Det bekymrer Rødt, ikke minst i lys av de uttalelsene som har kommet fra FrPs side. Så mitt spørsmål til statsråden er om Arbeiderpartiet kan forsikre om at de vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene og Skagerrak når Stortinget skal behandle denne petroleumsmeldingen, ikke minst på grunn av de hensynene klima- og miljøministeren bør være opptatt av, som handler om fiskeri og miljø.

Sofie Marhaug · til klima- og miljøministeren

Til presidentskapetBesvart

I går kunne vi lese om «Maria» i Aftenposten. «Maria» har barn og er bostedsløs. Hun har en jobb og utdanning, men selv om hun følger arbeidslinjen, inngår hennes familie i en statistikk som er uverdig for velferdsstaten Norge. I går lanserte Kirkens Bymisjon en rapport som viser at «Maria» og hennes datter ikke er alene. Den viser at det har vært en tredobling av bostedsløse familier de siste årene. 666 familier trengte bistand til midlertidig bosted, det var en dobling i byer som Bergen og Oslo, og det er nå over 1 000 norske barn som ikke har et sted de kan kalle et hjem. Vi vet at mange blir stresset og ensom og får dårligere fysisk og psykisk helse av ikke å ha et sted å bo. Kirkens Bymisjon peker på politisk svikt når det gjelder boligsosiale spørsmål. I samtaler med arbeidstakerorganisasjoner i Nav får jeg stadig vekk høre at det boligsosiale arbeidet mangler og er viktig. Statsrådens kollega og etterfølger som kommunal- og distriktsminister avviste en boligsosial strategi fra regjeringen da en sak om det ble behandlet i Stortinget. Han viste til bostøtte og økte rammer til Husbanken, tiltak som regjeringen først har gått med på etter forhandlingsrunder med oss i SV. Mitt spørsmål er: Hvilke sosiale tiltak ser statsråden for seg å innføre på sitt felt for å redusere antall bostedsløse familier i Norge, og også for å følge opp sosialtjenesteloven, som sier tydelig at man skal løse dette?

Marian Hussein · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Dette spørsmålet handler også om integrering. Nå skal statsråden få det fra originalen, og ikke fra den bleke kopien. For to uker siden innrømmet statsråden at Fremskrittspartiet har hatt rett i at Norge ikke har lyktes godt nok med integreringen. Samtidig hører vi regjeringen si at integreringen til Norge er vellykket. Ja, mange lykkes med å bli integrert, så det er mulig, men altfor mange blir ikke integrert. La oss se litt på fakta: Godt under halvparten av flyktninger er i jobb, og i enkelte innvandrergrupper er sysselsettingen så lav som at kun én av ti i yrkesfør alder er i arbeid. Flere innvandrergrupper er også kraftig overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Det at andre generasjons innvandrere gjør det enda dårligere enn første generasjons innvandrere, viser at integreringspolitikken ikke er vellykket. Likevel forsvarer regjeringen både høye asylankomster og en historisk høy familiegjenforening. De har til og med sagt at uten denne innvandringen vil ikke hjulene i samfunnet gå rundt. Samtidig viser både Brochmann-utvalgene og perspektivmeldingen at innvandringen fra landgruppe 3 har et negativt nettobidrag til samfunnet. Det betyr at denne innvandringen ikke holder hjulene i gang, og at den trekker i motsatt retning. Mitt spørsmål er derfor: Mener statsråden at asylinnvandring samlet sett bidrar positivt eller negativt til sysselsetting og til samfunnets nettobidrag?

Erlend Wiborg · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. For noen uker siden kunne vi lese om Elin på 24 år som var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni i fjor, men som ikke får jobb til tross for at hun har søkt nærmere 50 stillinger både heltid, deltid og vikariater – uten hell. Uten jobb har hun ikke råd til bolig og er nødt til å flytte hjem igjen til pikerommet med en følelse av å ha mislyktes og at det ikke er bruk for henne. Problemet er at Elin ikke er noe enkelttilfelle. En annen som har stått fram er Julie, som har både mastergrad og to bachelorgrader, og som har søkt 200 jobber det siste året og kun blitt kalt inn til intervju fire ganger, men null jobb. Mange av jobbene er det 500 søkere til. Problemet er at Julie heller ikke er alene. Kenneth fullførte i fjor mastergrad i statsvitenskap med gode karakterer, og nå, et halvt år senere, sitter han hjemme og leter fortsatt etter jobb. I starten søkte han kun på stillinger som var relevant for utdanningen hans. Etter hvert har han utvidet søkefeltet betraktelig både når det gjelder fagområde og stillingsprosent. Han har bl.a. søkt flere tilkallingsstillinger i butikk uten resultat. Vi har nå en generasjon unge som har gjort alt riktig. De har gjort akkurat det vi politikere har bedt dem om. De har tatt en utdanning, og de er ikke late, de er ikke dumme. De har bare havnet i et system som ikke holder det det lover. For Elin, Julie eller Kenneth hjelper det lite med Arbeiderpartiets nye ungdomsløft eller Navs ungdomsgaranti. Vi trenger helt andre tiltak og nye virkemidler. Vi må rett og slett bake kaken større, skape mer og gi flere unge muligheter. Løsningen er ikke nye garantier uten reelt innhold, men å legge til rette for mer innovasjon, økt verdiskaping og en politikk som heier på dem som skaper flere jobber. Regjeringens foreløpige svar har vært å beskatte dem ut av landet. Hva er statsrådens beskjed til Elin, Julie og Kenneth?

Guri Melby · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Høyre er glad for at Arbeiderpartiet endelig erkjenner at innvandringspolitikken har vært feilslått, og særlig etter at Støre i sin tid kritiserte Solberg-regjeringen for å være for streng. Jeg er likevel bare forsiktig optimist. Det meste som har kommet fra Støre-regjeringen, er høringer og utredninger, og resultatene lar vente på seg. Jeg er bekymret for at når prosessen endelig er over, ender vi opp uten reelle innstramminger. AUF har kritisert Støre-regjeringen for å dilte etter høyresiden, og de har et poeng. Arbeiderpartiet har lenge frontet en liberal linje i innvandringspolitikken. Det måtte en høyrebølge til før Arbeiderpartiet nå markedsfører seg som et innvandringskritisk parti. De svøper seg på mange måter inn i en blå kappe, men er vel egentlig et får som ikler seg ulveklær. Det ser vi tydelig i Trøndelag, der Trond Giske og hans fylkeslag nylig vedtok at Norge skal si nei til enhver innstramming av asyl- og flyktningpolitikken. Arbeiderpartiets fylkeslag vil at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, ta imot enda flere kvoteflyktninger og verken utrede eller samarbeide med europeiske land om asylbehandling i tredjeland. Med andre ord: Norge skal bli en frihavn for asylsøkere i Europa. Samtidig vet vi at regjeringen må forhandle budsjett med den ytre delen av venstresiden i norsk politikk, som er enda mer liberale enn AUF og Trøndelag Arbeiderparti. Som statsråden da sikkert forstår, er jeg bekymret for at regjeringens innstramminger forblir retorikk. Solberg-regjeringen innførte i sin tid en integreringskontrakt mellom innvandrer og kommune. Regjeringen har nå sendt en integreringserklæring på høring. Mitt spørsmål er enkelt: Er denne nye såkalte integreringserklæringen egentlig en innstramming fra dagens praksis?

Tage Pettersen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren. Den siste tiden har vi sett ekstreme økninger i drivstoffprisene, og flere steder i landet har diesel kostet over 30 kr per liter. Dette har skapt uholdbare situasjoner både for vanlige folk og næringslivet. Vi ser bedrifter som går over ende og fortvilte familier som ikke får endene til å møtes. Det gjør vondt å snakke med mennesker og bedriftseiere som nå ser livsverket sitt ligge i ruiner. Samtidig tjener staten vanvittige ca. én milliard kroner ekstra hver eneste dag på grunn av den urolige situasjonen i Midtøsten. Naboene våre i Sverige kutter drivstoffavgiftene for tredje gang for å skjerme folk og næringsliv, mens den norske regjeringen gjør det motsatte – og sitter helt musestille. For en bilist vil de svenske kuttene gjøre en full tank i Sverige flere hundre kroner billigere enn i Norge. Samtidig øker prisen på varer og tjenester, slik at folk sitter igjen med mindre for pengene. Fremskrittspartiet har foreslått konkrete avgiftskutt for å skjerme folk og bedrifter. Dette har regjeringen sagt nei til. Og det stopper ikke der: Allerede noen uker før krigen i Iran advarte NAF om at bensinprisene kan nå 35 kr literen innen 2028, selv med normal oljepris. Grunnen til denne advarselen var nye klimakrav fra EU om at også bensin skal omfattes av kvotesystemet. Ifølge TV 2 kan disse reglene føre til at bensinprisene stiger med opptil 7 kr literen. Bare CO2-avgiften alene utgjør om lag 4 kr per liter. I fjor vedtok Stortinget – mot Fremskrittspartiets stemmer – at denne avgiften skal mer enn dobles fram mot 2035. Høyere drivstoffpriser er åpenbart noe denne regjeringen vil ha mer av. For meg er dette åpenbart forbud, påbud, regulering og høyere avgifter pakket inn som klimapolitikk. Hvorfor er klimapolitikk så mye viktigere i Norge enn i Sverige, og hvordan kan klimapolitikken til den norske regjeringen rettferdiggjøre at det skal være så mye dyrere å være norsk enn å være svensk?

Bård Hoksrud · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Statsråden har nylig levert en sak til Stortinget om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune, noe som også medfører flytting fra Oppland til Akershus valgdistrikt. Denne flyttingen fører til at statsrådens eget valgdistrikt mister et mandat i mandatberegningen ut fra folketall. Hva er statsrådens personlige mening om at Nordland mister representasjon og makt i nasjonalforsamlingen som følge av regjeringens politikk?

Bent-Joacim Bentzen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig kunnskap om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om detaljnivået i kartgrunnlaget ikkje alltid er nok til å fastslå konkret risiko. No melder fleire at krav om ekstra naturfarekartlegging blir for omfattande, og at sjølv små tiltak på eige hus og eigedom utløyser dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

Erling Sande · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon. Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?

Bjørn Larsen · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Riksrevisjonen har dokumentert en alarmerende økning i brudd på bistandsplikten de siste årene, og kommunale barnevernstjenester opplever jevnlige brudd fra Bufetat. Det er barn med psykiske lidelser, rusproblemer og kriminell atferd som blir værende i utrygge omsorgssituasjoner. Riksrevisjonen har slått fast at dette skaper situasjoner med høy risiko for liv og helse, både for barna selv og personer rundt dem. Hva vil statsråden gjøre for å få opp kapasiteten i Bufetat, slik at de mest sårbare barna får hjelp når de trenger det?

Mathias Willassen Hanssen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Europa står overfor en situasjon der økonomisk vekst, innovasjonstakt og kapitaltilgang i økende grad reduseres sammenlignet med USA. Amerikansk økonomi preges av høy produktivitetsvekst, sterke teknologimiljøer og betydelig tilgang på risikokapital, mens europeiske økonomier i større grad hemmes av reguleringer, fragmenterte markeder og svakere investeringsvilje. Hva mener statsråden er de viktigste årsakene til at Europa ser ut til å falle bak USA i økonomisk utvikling, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen ta?

Hilde Grande · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Foreløpige KOSTRA-tall viser at det i 2025 var om lag like mange disponible sykehjemsplasser som i 2024. Til tross for at det stadig blir flere eldre innbyggere i Norge, er det omtrent like mange sykehjemsplasser i dag som for ti år siden. Spriket mellom de fine ordene i statsbudsjettet for 2026 og realitetene rundt om i landet er stort når regjeringen skriver at den «vil fortsette satsing på både flere og nyere heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger». Styrer regjeringen mot en krise i eldreomsorgen?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I mitt tidligere skriftlige spørsmål tok jeg opp situasjonen for de som utsettes for negativ sosial kontroll, trusler og vold også knyttet til særskilte miljøer og trossamfunn. I statsrådens svar ble det vist til en rekke generelle tiltak og handlingsplaner, men det ble i liten grad redegjort for hvilke konkrete tiltak som rettes mot miljøer og trossamfunn der problemene er særlig utbredt. Kan statsråden konkretisere hvilke målrettede tiltak regjeringen har overfor disse miljøene, og hvordan sikres det at arbeidet faktisk når frem?

Liv Gustavsen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren. Tekoligark er kåra til årets nyord av Språkrådet. Det fortel mykje om maktforskyvingar vi opplever i verda no. Ekstra tydeleg er dette når det gjeld kunstig intelligens. Tekoligarkane bak Amazon, Google, Palantir og Microsoft har investert mykje i å etablere datasenter og modellar for kunstig intelligens, for å sikre seg marknadsdominans. Dei har ei stor interesse i å promotere bruken av teknologien og bruker mykje innsats på å forkynne moglegheiter teknologien kan gi. Kunstig intelligens har openbert nytteområde, men vi har også mange eksempel på at det er skadeleg ukritisk å ta i bruk kunstig intelligens i det offentlege. Regjeringa har ei målsetjing om at alle offentlege verksemder skal nytte seg av kunstig intelligens. Vanlegvis ønskjer ikkje regjeringa å ta i bruk teknologi for teknologiens eiga skuld, men kunstig intelligens skil seg tydelegvis ut. Auka bruk av kunstig intelligens i dag betyr i praksis at vi gir frå oss kontroll over data og kanskje til og med avgjerder til store, amerikanske teknologiselskap. Vi ser stadig nye bekymringsfulle uttaler frå tekoligarkane og frå politiske leiarar i USA, som ønsker å bruke teknologien på tvers av Noregs interesser. Palantir, som statsråden nyleg hadde møte med, blir assosiert med folkemordet i Gaza og overvaking av migrantar og opposisjonelle i USA. Kva vurderingar gjer statsråden seg om det er område vi ikkje bør ta i bruk KI på i dag, og er det nokre typar leverandørar – amerikanske, kinesiske eller andre – vi bør styre unna av omsyn til norske interesser?

Marius Langballe Dalin · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Etter stortingsvalget i fjor har regjeringen kopiert Fremskrittspartiets politikk i sak etter sak. I integreringspolitikken har de gått inn for å kutte sosialhjelp og bostøtte til flyktninger. Arbeids- og inkluderingsministeren vår har vært ute og sagt at hun vil frata gjengkriminelle norsk pass dersom de har dobbelt statsborgerskap. Dette kan være i strid med rettighetene til unge lovbrytere i Norge. I innvandringspolitikken vil regjeringen bare ta imot 100 kvoteflyktninger i år og fjerne kollektiv beskyttelse for ukrainske menn. I sosialpolitikken har de foreslått å trekke barnetrygden fra familier som mottar sosialhjelp, noe som vil gå hardt ut over lavinntektsfamilier med barn. Og i naturpolitikken gikk Arbeiderpartiet senest i går sammen med FrP om å gjøre det lettere for milliardærer å bygge i strandsonen ved å gjøre det enklere for kommunene å se bort fra sentrale krav i arealpolitikken. Jeg synes det er rart at et såkalt sosialdemokratisk parti behandler sårbare grupper og miljøet på denne måten. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Hvorfor hermer regjeringen etter Fremskrittspartiet på område etter område?

Arild Hermstad · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Norge har nylig hatt EUs nettpakke på høring. Denne pakken inneholder en rekke dramatiske endringer i kraftpolitikken som vil ha store negative konsekvenser for norsk politikk og selvråderett. Blant annet vil EU kreve 25 pst. av de såkalte flaskehalsinntektene. I praksis vil dette innebære høyere nettleie for folk flest – for norske forbrukere. Pakken vil også flytte makt fra Norge til ACER, ikke minst i spørsmål som handler om bygging av utenlandskabler og generell overstyring av norske konsesjonsprosesser. Dette er jo en politikk som Rødt har advart mot i årevis. Det har kommet mange kritiske høringsinnspill til pakken, bl.a. fra aktører som Statnett, Norsk Industri og kommunenes organisasjon KS. Energiministeren har også uttalt at han er kritisk til pakken, og det er veldig bra. Likevel har energiminister Terje Aasland en vente-og-se-holdning og peker på at EU-parlamentet kan gjøre endringer før det fattes endelige vedtak. Han svarer ikke egentlig på spørsmål om det er aktuelt å reservere Norge mot denne pakken. Jeg tror ikke norske velgere deler Terje Aaslands tålmodighet i denne saken. Jeg mener de trenger en klar og tydelig forsikring om at det er helt uaktuelt å innføre EUs nettpakke i Norge. Derfor er mitt første spørsmål – mitt hovedspørsmål – til statsministeren om han kan forsikre Stortinget og velgerne om at EUs nye nettpakke ikke skal bli en del av norsk lov.

Sofie Marhaug · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.

Kirsti Bergstø · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det er kamp om verdens naturressurser og råvareressurser. Noe av det vi kan være takknemlige for i Norge, er hvordan politikere før oss har sikret nasjonal kontroll over våre naturressurser, enten det er vannkraft, skog eller olje og gass, som har gitt oss de styrker og de muligheter vi har som fellesskap. Den kampen vi nå ser mellom stormakter, hardner mer og mer til, og vi ser nå i konflikten i Midtøsten hvordan kampen om råvareressurser også brukes der. I går kunne vi lese, hos NRK, om nye funn på Fensfeltet, en enormt stor ressurs når det gjelder jordarter, mineraler, og at verdien av Fensfeltet har økt med 80 pst., ifølge det man kunne lese i nyhetene i går. Da Norge fant olje og gass, gikk jo staten sammen med private for å utvikle en industri, utvikle arbeidsplasser og ha nasjonal kontroll over de store naturressursene av norsk olje og gass som man trodde det var, og som det har vist seg å bli. Å starte med gruvedrift er krevende. Det er kapitalkrevende, og det er mange som har interesse av det. Senterpartiet har i dag foreslått at vi bør starte arbeidet med å opprette et statlig mineralselskap, og at staten – ikke alene, men sammen med private aktører – tar et hovedansvar for å ha framdrift og for å utvikle den typen enorme naturressurser som vi har på Fensfeltet. Mitt spørsmål til statsministeren her er om statsministeren vil være positiv til et slikt initiativ og til at en starter et arbeid med å opprette et statlig mineralselskap som sammen med private aktører kan utvikle de enorme mineralressursene vi har i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I går holdt utenriksministeren den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget, og et av poengene hans var at den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig har blitt ytterligere tilspisset det siste året. Det klart mest alvorlige for europeisk og norsk sikkerhet er Russlands stadig mer brutale krig mot Ukraina, der de ikke viser noen interesse for fred. De angriper sivile brutalt. I løpet av denne kalde vinteren har millioner av ukrainere vært uten både strøm og varme. Nå er vi inne i krigens femte år. Snart vil krigen ha vart like lenge som andre verdenskrig. Til tross for utenriksministerens analyse og statsministerens eget poeng om at nå er det alvor, går det altså altfor sakte med gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, som vi vedtok i 2024. Det går altfor sakte med oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det går altfor sakte med sikring av nok energi til forsvarsindustrien og til f.eks. ubåtbasen på Ramsund og samfunnskritisk infrastruktur. Analysene som utenriksministeren og statsministeren har presentert, er jeg helt enig i. Spørsmålet er hvor viljen er til å ta konsekvensen av de analysene regjeringen framfører. Noe av det første og viktigste regjeringen kunne gjøre for å bidra til vår egen og Europas sikkerhet, er å øke tempoet i gjennomføringen av langtidsplanen. Det er å øke tempoet i oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det er å øke tempoet i det å sikre nok energi til forsvarsindustrien. Hva skal til for at regjeringen tar konsekvensen av sin egen analyse?

Ine Eriksen Søreide · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

USAs angrep på Iran viser hvor alvorlige konsekvenser oljeavhengigheten har. Avhengighet av fossil energi fører ikke bare til en stadig eskalerende klimakrise med tilhørende sikkerhetstrusler, men den gir også folk dårligere råd. Det er folk flest som får regningen når de økte olje- og gassprisene driver opp kostnadene i landbruket, transportsektoren og andre deler av næringslivet. Regjeringen liker å skryte av at det ikke går så verst i norsk økonomi, men hvorvidt det er sant eller ikke, kommer an på hvem man spør. I den grad det går godt i norsk økonomi, er det nok først og fremst bra for oljeselskapene, for etablert industri og for staten. Resten av oss har høye renter, høyere matvarepriser og gründerne som bygger opp framtidens bedrifter, mangler kapital, kraft og kompetanse. Norge sakker akterut sammenlignet med våre naboland når det gjelder å skape nye løsninger som verden trenger. I denne situasjonen haster det med å gjøre oss mindre oljedopede, men regjeringen insisterer fortsatt på en politikk som investerer i ny olje- og gassvirksomhet, og insisterer på en klimapolitikk som dessverre ikke kutter utslipp så det virkelig monner og gjør norsk økonomi mindre avhengig av fossil energi i verdikjedene. Regjeringens politikk er ikke bare for svak til å hindre klimakrise, men den fortrenger også nyskapende næringsliv og gjør folks privatøkonomi sårbar for hissige stormakter. Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Er finansministeren enig i at redusert avhengighet av fossil energi vil være et gode for folks lommebok og trygge norsk økonomi på sikt? Og hvilke økonomiske grep vil regjeringen ta for å redusere fossilavhengigheten?

Ingrid Liland · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Folk ser drivstoffprisane auke kvar einaste dag. Aleinemødrer går i butikken med klump i halsen fordi summen på kassalappen veks og veks. Matkøane er rekordlange. Samtidig er det nokre få på toppen som stikk ifrå, og det gjer dei i racerfart. I fjor auka formuane til dollarmilliardærane tre gonger fortare enn dei gjorde i snitt i femårsperioden før. Det er ei brutal verd for mange og ei fantastisk verd for dei få – ikkje berre i verda, men også i Noreg. Dei fremste ekspertane i verda i Oxfam har sett på Noreg med lykt og lupe og funne at Noregs ti rikaste personar eig meir enn det halvparten av befolkninga gjer. Dei aller rikaste i Noreg sit altså på ein sjokkerande stor andel av rikdomen i Noreg. I fjor steig formuane til norske milliardærar med 57 pst. – heile 276 mrd. kr – mens den fattige halvparten av befolkninga i Noreg sit på berre 3,5 pst. av den samla formuen. Vi har altså no eit Noreg der det for dei aller rikaste ikkje lenger held med eitt privatfly, men ein må ha to, slik vi har kunna lese om Rema-Reitan det siste året. Dette skjer samtidig som aleinemødrer får vondt i magen av å gå i butikken, fordi summen på kassalappen frå Rema-Reitan blir for stor. Slik hadde det ikkje trunge å vere. Barnefamiliar hadde ikkje trunge å bekymre seg for framtida viss vi hadde omfordelt betre. Dei aller fattigaste hadde ikkje trunge å stå i matkø viss vi hadde omfordelt litt meir av rikdomen, frå dei som har i overflod. Det er ingen naturlov at forskjellane skal auke. Det er ein villa politikk, der dei på toppen betaler minst skatt, og dei som har minst, betaler rekninga – fordi det er manglande politisk vilje til å omfordele meir. Difor vil eg spørje: Er finansministeren og Arbeidarpartiet komfortable med den utviklinga vi har sett, der dei ti rikaste personane i Noreg eig meir enn det halvparten av befolkninga gjer? Og trur finansministeren forskjellane i Noreg kjem til å auke eller minke i løpet av denne stortingsperioden?

Marthe Hammer · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi har merket oss i Rødt at finansministeren har sagt at det må kutt til hvis vi skal klare å prioritere satsingen på velferd videre. Det er vi i Rødt helt enige i. I dag legger vi fram en plan for å kutte sløsing i offentlig sektor. Jeg tror det veldig mange vanlige folk ser, er at den norske staten og den norske offentlige sektor på en og samme tid er ufattelig rik og usannsynlig fattig. På den ene siden advares vi mot å bruke alle pengene vi har, for da går økonomien over styr. På den andre siden opplever folk at vi ikke får bygd sykehuset i Stavanger ferdig, at det ikke er nok folk på jobb i barnehagene, at kommunene havner på ROBEK-listen, og at vi må legge ned skoler i Innlandet. Derfor har vi prøvd å gå til verks og finne nettopp disse sløseproblemene vi har. Det som var litt interessant da vi så på det, var at vi oppdaget at veldig mye av sløsingen vi har med ikke minst folks tid i offentlig sektor, skyldes forrige generasjons utdaterte ideer om å drive offentlig sektor som om det var private bedrifter. Det systemet heter New Public Management og ligger bak bl.a. den store sykehusreformen som ga oss foretaksmodellen. En av de beste vitsene jeg har hørt fra finansministeren, er at problemet med høyresiden er at de tror at det skapes mer verdier i et privat begravelsesbyrå enn på en offentlig fødestue. Det er en god vits, men et spørsmål man også må stille seg, er om det er fornuftig å drive offentlige fødestuer som om de var private begravelsesbyråer. Mange trodde jo i sin tid – også finansministeren og hans første regjering – at disse New Public Management-reformene skulle gi oss en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor ved å hente inn virkemidler fra det private. Resultatet, sånn vi ser det, er mer byråkrati, mer administrasjon, mer kontroll, mer måling og mindre effektivitet. Er finansministeren enig i at disse New Public Management-systemene har spilt fallitt?

Mímir Kristjánsson · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Under Støre-regjeringen har mange opplevd et kraftig tilbakeslag i privatøkonomien. Bakgrunnen er energikrisen etter Russlands angrep på Ukraina. For mange familier har de siste årene vært tøffe, med høyere renter og priser, som har gjort hverdagen dyrere. Først nå er kjøpekraften tilbake på nivået da regjeringen overtok. Nå ser vi igjen en kraftig økning i oljeprisen, utløst av krigshandlingene i Midtøsten. Det kan blåse over, men det kan også bli et nytt kostnadssjokk. Hvis vi får den samme situasjonen som ligner på 2022 og 2023, er det åpenbart behov for tiltak. Da trenger vi bl.a. målrettede skattelettelser som styrker økonomien til dem som trenger det mest. Vel så viktig som hastetiltak, er det at vi ruster norsk økonomi for neste krise – tiltak som gjør både økonomien i Norge og økonomien til folk sterkere. Det er her regjeringen ikke har gjort jobben. Har regjeringen gitt skattelette som virkelig styrker privatøkonomien? Nei. Har regjeringen gjennomført store reformer som styrker næringslivet? Nei. Har regjeringen tatt et krafttak mot sløsing i staten? Nei. Har regjeringen fått ned renten slik flere av våre naboland har gjort? Nei. Arbeiderpartiets viktigste økonomiske løfte til folk i valgkampen var lavere rente. De sa faktisk at valget sto mellom lavere skatt og lavere rente. Fasiten så langt er altså at mange boligeiere har fått kraftig økt skatt, og skal vi tro SSB, Statistisk sentralbyrå, skal renten heller ikke ned med det første. Nordea forventer faktisk at renten kommer til å bli hevet. For å følge opp representanten Raja: Jeg håper finansministeren kan svare tydelig ja eller nei på mitt spørsmål. Kan finansministeren fortsatt love at folk skal få lavere rente?

Henrik Asheim · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Avisa Verdens Gang har gått gjennom alvorlege hendingar og dødsfall knytte til fødslar i 2023 og 2024 og sett på 5 440 avviksmeldingar. Berre 54 av 205 alvorlege saker vart melde til Helsetilsynet. I 2024 vart berre 33 prosent av dødsfall der det vart skrive avvik, varsla til Helsetilsynet, og 77 prosent av saker med betydeleg skade på pasienten vart ikkje varsla. Dette er ein uhaldbar situasjon som kan få alvorlege følgjer. Kva vil statsråden gjere for å styrke pasienttryggleiken og sikre ein forsvarleg meldepraksis?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Greske myndigheter vil ha en norsk menneskerettighetsforkjemper utlevert på grunnlag av det Amnesty beskriver som udokumenterte anklager om blant annet menneskesmugling. Bakgrunnen for anklagene er at mannen siden 2015 har jobbet med å hjelpe båtflyktninger som havner i nød på Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas. Norske domstoler åpner for utlevering, til tross for risiko for langvarig varetekt og manglende rettssikkerhet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge ikke bidrar til kriminalisering av humanitært arbeid?

Margit Bye · til justis- og beredskapsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.