Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Mener statsråden at Norge fremdeles kan hevde å være et land som beskytter menneskerettighetsforsvarere, dersom nordmannen blir utlevert, i tråd med FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere?

Hanne Beate Stenvaag · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Søknadsfristen for opptak til høyere utdanning nærmer seg, og vi vet at mange av de som gleder seg til å begynne å studere, står i fare for å måtte delta på fadderuka uten et sted å bo. Flere ender på midlertidige løsninger eller dyre hybler langt fra studiestedet, eller de må i verste fall utsette eller droppe studier fordi de står uten bolig. Særlig studenter med dårlig råd rammes hardt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at studenter faktisk har et trygt og rimelig sted å bo når de skal starte på høyere utdanning?

Audun Hammer Hovda · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig informasjon om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om kartgrunnlaget nokre stader ikkje har nødvendig detaljnivå til å avgjere om det er ein konkret risiko. Tilbakemeldingar frå fleire er no at krav om ytterlegare naturfarekartlegging får unødvendig stort omfang. Sjølv for å realisere mindre tiltak på eige hus og eigedom blir det kravd at folk gjer dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

Erling Sande · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Flere tusen norske barn har bodd og gått på offentlig godkjente misjonsdrevne internatskoler i utlandet. Kunnskapsdepartementets kartlegging viser at staten ga statstilskudd til skolene, men i perioden 1970–2002 finnes det ikke dokumentasjon på tilsyn. Mange tidligere misjonærbarn lever i dag med alvorlige ettervirkninger. Er statsråden enig i at staten har et selvstendig ansvar når statlige midler benyttes i ordninger som omfatter barns omsorgssituasjon, og mener statsråden at manglende tilsyn i seg selv kan innebære en svikt fra statens side?

Hege Bae Nyholt · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

I Stortinget 4. mars sa statsråden at han ikke ville ta stilling til om Norge er forpliktet til å innføre EUs avgift på 25 prosent på flaskehalsinntekter før behandlingen i EU er ferdig. Dette betyr at norske strømkunder må vente i uvisshet på om de vil pålegges en avgift på hele 3 mrd. kroner. 16. mars møttes EUs energiministre i Brussel. Gitt at norske nettkunder fortjener minst mulig usikkerhet, hvor stor sannsynlighet tror statsråden det nå er for at EU innfører en ny avgift på flaskehalsinntekter, og at Arbeiderparti-regjeringen sier ja takk til denne avgiften?

Trygve Slagsvold Vedum · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I september i fjor senket Sjøforsvaret en utrangert fregatt i et fiskefelt utenfor Senja. Jeg stilte 23. november i fjor statsråd Bjelland Eriksen spørsmål om lovligheten av senkingen. Jeg fikk ikke svar på spørsmålet, men beskjed om det var under vurdering i departementet. Kan statsråden redegjøre for når denne vurderingen vil komme, hvorfor det har tatt så lang tid, og hvilken oppfølging det vil får dersom man kommer fram til at senkingen medførte lovbrudd?

Siren Julianne Jensen · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet fra regjeringen om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Regjeringen snakker om at ventetidene går ned, men fortsatt opplever mange alt for lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister, og regjeringen snakker mest om ventetiden for den første kontakten pasienten har med sykehuset, og ikke når behandlingen faktisk starter. Er ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Nærings- og fiskeridepartementet har i bestilling av 2. februar 2026 bedt Kystverket utarbeide forskriftsendringer for en betydelig liberalisering av farledsbevisordningen. Grunnlaget for bestillingen mangler en reell sikkerhetsfaglig vurdering og tar ikke inn over seg den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i 2026. Hva er årsaken til at statsråden vurderer det nødvendig med en slik liberalisering av losplikten, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger ligger til grunn?

Dagfinn Henrik Olsen · til fiskeri- og havministeren

Muntlig spørsmålBesvart

De tyske regjeringspartiene har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner drivstoffprisene nå å bli svært høye. Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende arbeidsgruppe i Norge som raskt kan vurdere og iverksette målrettede tiltak for å redusere drivstoffkostnadene for folk og næringsliv?

Trygve Slagsvold Vedum · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I januar vedtok Stortinget at regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026 skulle legge frem et forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned. Hva er fremdriftsplanen til saken, og kan Stortinget forvente at saken legges frem i samleproposisjonen før påske slik at Stortinget får fullført behandlingen av saken før sesjonen avsluttes?

Amalie Gunnufsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger. Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?

Bjørn Larsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Mange migrenepasienter som har fått lindring med CGRP-hemmere, er nå bekymret for fremtiden. Det har de god grunn til når vi ser retningslinjene som er laget på Ullevål sykehus. Dette mener Fremskrittspartiet strider med Stortingets vedtak og pasientenes grunnleggende rett til en individuell vurdering. Vil statsråden gi helseforetakene beskjed om at behandlingspause ikke skal pålegges, men kun kan vurderes individuelt i møte med pasienten?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringens forslag om å åpne nettolønnsordningen for alle skip i hele EØS-området har sendt sjokkbølger inn i hele det maritime Norge. Nettolønnsordningen har tjent Norge godt. Den sikrer anstendig lønn for våre sjøfolk, og bidrar til at norske skip seiler under norsk flagg. Rederiforbundet, LO og sjømannsorganisasjonene skriver i felles brev: «Etter vårt syn inneber dette forslaget ei vesentleg svekking av rammevilkåra for det norske flagget og Noregs posisjon som maritim nasjon». Hva ønsker regjeringen å oppnå med forslaget?

Geir Jørgensen · til fiskeri- og havministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ringerike sjukehus står i fare for å misse urologi-tilbodet, som i dag utgjer om lag 40 prosent av kirurgisk aktivitet på sjukehuset. Føretaket har i tillegg sett i gang ein stor prosess med framtidig oppgåve- og funksjonsfordeling, der det er fare for at både fødeavdelinga og akuttfunksjonar vert sentraliserte. Vil statsråden bidra til at avvikling av urologi ved Ringerike sjukehus i det minste vert utsett og sett i samanheng med den heilskaplege gjennomgangen, og vil statsråden stoppe sentralisering av akutt- og fødetilbod på lokalsjukehusa?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Forskere anslår etter nye undersøkelser at det ligger et sted mellom 2 000 og 3 000 tonn ammunisjon på bunnen av Mjøsa. For et drøyt år siden var forskernes anslag på omtrent 200 tonn. Ammunisjonen inneholder sprengstoff og tungmetaller. Det er også alvorlig at det nå er indikasjoner på at det ligger dumpet ammunisjon nærmere land enn det som har vært oppdaget tidligere. Det er staten ved Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker som har dumpet ammunisjonen i Mjøsa. Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i denne situasjonen?

Finn Krokeide · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Forsinkelsen på dobbeltsporet mellom Oslo og Hamar har kommet som et sjokk. Milliarder er brukt, og byggingen er godt i gang, mens Hamar vokser i stor fart til å bli en del av både bo- og arbeidsmarkedet i Oslo-regionen. Det er viktig for alle nå å oppleve at det er politisk vilje til å minimere forsinkelsen og kostnadene. Mens vi venter på avklaring over Åkersvika, er det nødvendig at Hamar stasjon fullføres etter planen. Vil statsråden åpne for at Bane NOR kan starte prekvalifisering av leverandører for å fullføre stasjonen raskere?

Anna Molberg · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I svar på skriftlig spørsmål nr. 373 (2025–2026) viser samferdselsministeren til beregninger fra Jernbanedirektoratet som anslår at arbeidsmarkedsregionen Oslo vil tape om lag 680 årsverk i 2026 som følge av togforsinkelser – gitt at dagens situasjon vedvarer. Videre anslår Jernbanedirektoratet at forsinkelser og innstillinger som skyldes feil på infrastrukturen, alene koster de reisende om lag 600 mill. kroner per år. Mener statsråden at regjeringens samferdselspolitikk gjør hverdagen bedre for innbyggerne i Akershus?

Tom Staahle · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

I en analyse fra Det internasjonale pengefondet fra 2025 framkommer det i en simulering av KI-drevet produktivitetsvekst at Norge løftes fram som et land hvor estimert produktivitetsgevinst kan blir høyere enn i mange andre land. Norge ligger i gruppen av land med relativt høyt gevinstpotensial, men også med høy usikkerhet. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for at Norge skal hente ut dette potensialet og redusere usikkerheten?

Tom Staahle · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Bane NOR har varslet massive kutt i utbyggingene av norsk jernbane, uten å presisere hvilke strekninger det er snakk om. Det har skapt usikkerhet i befolkningen, for pendlere og for kommunepolitikere over hele landet. Samferdselsdepartementet kalte Bane NOR inn til et møte for å diskutere saken 4. mars og uttrykte i den forbindelse bekymring for om dette er i tråd med Stortingets prioriteringer. Hvilke utbyggingskutt er det togreisende må tåle, og hvilke grep gjør statsråden for å sikre bedre kontroll i jernbanesektoren?

Oda Indgaard · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Etter det dramatiske steinskredet ved Fjæra i Etne kommune kan E134 bli stengt i lang tid. Når hovedveien mellom øst og vest i landet må stenges over et lengre tidsrom, skaper dette store vanskeligheter for både person- og næringstransport. Faren for ras- og skred langs både riks- og fylkesveinettet skaper utrygghet mange steder i landet. Regjeringen har flyttet ressurser fra veisektoren. Ser statsråden nå at dette er feil prioritering?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har gjentatte ganger hevdet at de fører en politikk som vil bidra til lavere renter. Prisene i Norge steg med 0,6 prosent fra desember 2025 til januar 2026. I januar 2026 var prisveksten 3,6 prosent høyere enn for ett år siden. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energivarer og er justert for avgiftsendringer, var 3,4 prosent. Norges Bank har i sine prognoser ligget inne med et estimat på 2,9 prosent prisvekst. Mener fortsatt statsråden at regjeringens politikk vil bidra til en lavere rente?

Tom Staahle · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget har vedtatt et lovverk som tydelig slår fast at seksuell omgang uten samtykke er straffbart. Samtidig vet vi at mange saker aldri når politiet. Om en 14 år gammel jente på institusjon betror seg om at hun har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, er det slik at helsesykepleiertjenesten har en klar og ubetinget plikt til å melde fra til politiet, og mener statsråden at dagens regelverk er tilstrekkelig tydelig for å sikre at barn som varsler, faktisk får den rettssikkerheten og beskyttelsen lovverket forutsetter?

Liv Gustavsen · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet mitt går til utviklingsministeren. Norge bruker over 50 mrd. kr på bistand hvert år. Det er et stort beløp. Med et så stort beløp følger også et stort ansvar. For KrF er det avgjørende at hver krone vi bruker på bistand, er så effektiv og målrettet som mulig, og med dokumenterbare resultater. Bistand på sitt beste redder liv, gir unger skolegang, sikrer helsehjelp og legger grunnlaget for næringsutvikling og varig vekst. KrF mener at bistand i størst mulig grad bør gå til fattigdomsbekjempelse – til de fattigste landene og de mest utsatte menneskene, altså de som trenger det mest. Etter den siste tids diskusjoner og prosesser her på Stortinget mener vi at vi må gi mindre penger til tenketanker i Genève og New York og mer penger til fattigdomsbekjempelse i Afrika sør for Sahara. Dessverre viser analyser at med dagens regjering er andelen av bistand som går til faktisk fattigdomsbekjempelse, historisk lav. Norge var f.eks. en drivende kraft innen utdanning. Nå er den satsingen kraftig svekket – ja, nesten rasert. Samtidig brukes stadig mer av bistandsbudsjettet på flyktningutgifter i Norge, på brede globale formål og på dårlig dokumenterte klimatiltak, som i liten grad treffer de aller fattigste direkte. Det er lov å spørre: Har regjeringen mistet kompasset i bistandspolitikken? Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Mener statsråden at dagens bistandsbudsjett faktisk prioriterer de fattigste først? Og hvis svaret er ja: Hvordan kan det da ha seg at andelen som går direkte til fattigdomsreduksjon i verdens fattigste land, er rekordlav?

Jonas Andersen Sayed · til utviklingsministeren

Til presidentskapetBesvart

-avgiften på drivstoff blir stadig økt for hele matsystemet, og så har man ETS2, som vil øke drivstoffprisene ytterligere i 2028. I tillegg åpner Arbeiderpartiet, i hvert fall i et intervju i Nationen, for at krav om metanhemmere i landbruket kan komme tilbake. Disse dyre og symbolske klimatiltakene fører til høyere matpriser for alle nordmenn og rammer aller hardest dem som har minst fra før. Vi ser flere og flere stå i matkø, folk forteller i media om at de hopper over måltider for å ha råd til livets opphold, og en rapport fra SIFO sier at halvparten av aleneforeldrene ikke har råd til nødvendige matvarer. Mitt spørsmål går da til landbruksministeren. Hvor mye er statsråden villig til å øke matprisene med for å finansiere symbolske klimatiltak som i svært liten grad bidrar til å kutte globale utslipp?

Tor André Johnsen · til landbruks- og matministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.