Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet går ikke til landbruksministeren, men til utviklingsministeren. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for demokrati. Rett til fem ukers ferie, barnehage, gratis skolegang og rett til å gifte seg med den man elsker, er ikke tilfeldig utvikling her hjemme. Det er resultat av fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og resten av sivilsamfunnsorganisasjonenes harde kamp. SV tror det er nettopp den organiserte grasrota som best kan føre kampen mot ulikhet, for rettigheter, demokrati og fred. Derfor har SV også i lang tid arbeidet for at deler av utviklingsbudsjettet skal gå til sivilsamfunn. Gjennom forhandlinger med Arbeiderpartiet de siste årene har vi styrket den delen av utviklingsbudsjettet som går til disse formålene, med godt over en halv milliard. En liten del av den potten går til organisasjoner som bidrar til kunnskap og debatt om norsk utviklingspolitikk. Epstein-dokumentene og den berettigede kritikken av norsk støtte til IPI minner oss alle om hvor viktig det er med en kritisk debatt om norsk utenriks- og utviklingspolitikk. De siste ukene har det imidlertid kommet alarmerende nyheter om at mer enn ti organisasjoner som i årevis har vært støttet over denne ordningen, har fått avslag på sine søknader. Begrunnelsen for avslagene virker noe tilfeldig og varierer i stor grad, men de fleste organisasjonene har en fellesnevner: De er medlemsbaserte, de er demokratiske organisasjoner, og mange av dem er ungdomsorganisasjoner. SV og Arbeiderpartiet har stått hverandre nært i utviklingspolitikken, og regjeringen har selv understreket at mangfold og engasjement er mål for sivilsamfunnsstøtten. Mitt spørsmål er: Vil utviklingsministeren sørge for at disse målene følges opp i praksis, sånn at vi kan ha en mangfoldig debatt om norsk utviklingspolitikk som også rommer ungdommen i årene framover?

Lars Haltbrekken · til utviklingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Ting tyder på at Island vil framskynde sin EU-søknad, og til Politico kunne kilder nylig avsløre at en folkeavstemning på sagaøya kan bli aktuelt så tidlig som i august i år. Det skyldes den endrede verdenssituasjonen, ikke minst gjennom Trumps sterke interesse for Grønland, noe som har gitt liv til EU-debatten på Island. Trumps sterke interesse for Grønland har også skapt økt interesse og forståelse for EU her hjemme. Jordbrukssektoren er kanskje den sektoren som vil påvirkes mest av et EU-medlemskap. I stor grad skyldes det hvordan norsk landbruk er innrettet, ikke minst siden landbruk er så sterkt utsatt for landbrukspolitiske mål og virkemidler. For oss i Norge er det viktig med et landbruk i hele landet, sikker selvforsyning og bosetting over hele landet. Landbruk er en viktig del av distriktspolitikken vår. Dette er viktige elementer også for oss i Høyre. EU er også opptatt av å sikre europeisk matproduksjon, matsikkerhet, bønders inntekter og landbruk som del av europeisk distriktspolitikk. Denne betydningen har økt i EU i deres møte med et forverret trusselbilde. Det vil derfor være hensiktsmessig å knytte norsk landbruk tettere opp mot de initiativene som nå tas i Europa, både for å trygge grunnlaget for norsk landbruk på sikt og for å legge grunnlaget for et mulig framtidig norsk medlemskap. Enkelte har antydet at det norske landbruket trenger åtte til ti år på å tilpasse seg et EU-medlemskap. Mye skjer på så mange år, så mitt spørsmål til landbruksministeren er: Hva gjør regjeringen for å forberede det norske landbruket på et eventuelt EU-medlemskap?

Erlend Larsen · til landbruks- og matministeren

Til presidentskapetBesvart

Glansbildet av den idealistisk baserte utenrikspolitikken Norge har ført i flere tiår, hvor det årlig deles ut titalls milliarder kroner til så mange land som mulig, har nå slått sprekker. Epstein-avsløringene og andre saker har vist at norske bistandsmidler, som er vanlige nordmenns skattepenger, har gått til alt fra det som trolig er rekruttering av unge kvinner til menneskehandel, til svindel og korrupsjon, titalls millioner i utbytte til mellommenn og konsulenter, og finansiering av institutter og nye arbeidsplasser for tidligere norske politikere og byråkrater. Vi har også sett et system hvor hundrevis av millioner er betalt ut av saksbehandlere og politikere til personer de nylig var kolleger med, har hatt vennskapelige eller andre bånd til, og hvor bekymringsmeldinger og andre advarsler er blitt ignorert. Prosessen med å granske alt dette er nå endelig i gang. Alt må fram. Fremskrittspartiets mangeårige kritikk mot norsk bistandspolitikk står ved lag og er enda mer relevant nå enn noen gang tidligere. Vi trenger derfor ikke å vente til disse granskingene er ferdige før vi endrer en bistandspolitikk som ikke fungerer, der målet er hvor mye vi bruker – altså 1 pst. av BNI, nå nesten 60 mrd. kr – selv om resultatene uteblir og kontrollen ikke er god nok. Ingen andre land i verden bruker en så stor del av statsbudsjettet som oss på bistand. Mitt spørsmål til utviklingsministeren er: Skal Norge fortsette å dele ut mer enn dobbelt så mye per innbygger som det britene gjør, det sveitserne gjør, det franskmennene gjør, det finnene gjør, det japanerne gjør, det østerrikerne gjør, det belgierne gjør, det kanadierne gjør, det nesten alle andre land i verden gjør? Vi gir dobbelt så mye per innbygger som nesten alle disse landene. Når resultatene uteblir, hvorfor skal vi fortsette å spre penger til over halvparten av verdens land hvert eneste år, slik vi gjør i dag?

Himanshu Gulati · til utviklingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Størstedelen av den vaksne befolkninga har overvekt eller fedme, seier Folkehelserapporten til FHI. Fedme er ein sjukdom som rammar ulikt, til dømes geografisk og sosio-økonomisk. Ofte er det dei med høg betalingsevne, god helsekompetanse og dei mest ressurssterke som får mest hjelp. Kva vil statsråden gjere for at til dømes geografiske og sosioøkonomiske skilnader ikkje skal vere ei hindring for at folk med fedmeproblem får reell tilgang til behandling?

Anne Grethe Hauan · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I dag markeres verdens fedmedag. Ifølge en rapport fra Menon Economics (2023) kostet overvekt og fedme Norge 238 mrd. kroner bare i 2022. Selv om vi tar disse tallene med en klype salt, indikerer dette store kostnader forbundet med fedme. Det har de siste årene kommet flere nye og effektive legemidler mot overvekt. Tas disse i bruk, vil det hjelpe både den enkelte og gi en samfunnsøkonomisk besparelse. Bør ikke i større grad enn i dag samfunnsøkonomiske effekter tas med når finansiering av nye slankemedisiner vurderes?

Stig Atle Abrahamsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Senterpartiet gikk ut av regjering fordi vi mener lave og stabile strømpriser er viktig. Arbeiderpartiet presset gjennom store deler av EUs fjerde energimarkedspakke, med påstand om at Norge er forpliktet til det. EU vurderer nå avgift/bompenger på 25 prosent eller ca. 3 mrd. kroner på flaskehalsinntekter. Denne enorme regningen risikerer norske strømkunder å få. Dersom EU innfører avgiften, mener statsråden at Norge er forpliktet til å betale, eller har han denne gang tenkt å sette foten ned for EU?

Trygve Slagsvold Vedum · til energiministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Onsdag 4. mars er verdens fedmedag. Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Én av fem nordmenn har nå en KMI – eller kroppsmasseindeks – på 30 eller mer. For mange føles dette som en skam. Men fedme er faktisk en kronisk sykdom. Ikke bare det – den gir også økt risiko for en rekke andre kroniske sykdommer. Dette er sykdommer som staten dekker behandling av. Men fedmesykdommen i seg selv må gjerne pasienten dekke selv. Hvorfor er vi villige til å betale så mye for andre kroniske sykdommer, men ikke for fedme?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kommuner i Oslofjord-området er pålagt mer krevende rensing enn resten av landet, noe som fører til at kommuner vedtar oppgradering og bygging av renseanlegg for milliarder. Disse utgiftene blir i sin tur lagt på innbyggerne ved selvkost. Det vil gi en enorm økning i kommunale avgifter for dem. Utover de generelle tiltakene regjeringen har gjort på VA-feltet, har ministeren noen plan for å avhjelpe innbyggerne rundt Oslofjorden spesielt med de enorme avgiftsøkningene som følger av at kommunene må etterkomme statens krav?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Tomme hyller, avbrutt behandling, plager som kommer tilbake over natten – slik er hverdagen for mange kvinner i overgangsalderen. Kvinner over hele landet frykter nå at de ikke får tak i østrogenpreparater de er avhengige av for helse og livskvalitet. Dette er ikke en ny situasjon – mangelen har vart over tid. Statsråden har tidligere uttalt at han tar kvinnehelse på alvor. Likevel risikerer kvinner fortsatt å stå uten nødvendige medisiner. Når kan kvinner forvente at statsråden faktisk gjør noe for å løse situasjonen?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Politiet har hatt flere utrykninger til Rødbergodden asylmottak i Senja kommune. I løpet av første halvår 2025 skal det ha blitt levert 24 anmeldelser knyttet til hendelser i tilknytning til mottaket. Fremskrittspartiet har bedt om tall på utrykninger til asylmottaket de siste to årene, men statsråden svarer at departementet ikke får slike tall. Statsråden kunne selvsagt innhentet disse tallene. Hvorfor vil ikke statsråden sørge for at Stortinget får innsyn i helt grunnleggende informasjon om politiets ressursbruk knyttet til dette asylmottaket?

Kristian August Eilertsen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stortinget har vedtatt at barn ikke skal utsettes for samvær med foreldre som har begått overgrep. Likevel sier regjeringen at den vil bruke god tid for å sikre at lovforslaget blir "helt riktig". I mellomtiden lever barn med vold og overgrep, hver eneste dag! Mener statsråden virkelig at det å bruke uavgrenset tid på oppfølging av et klart stortingsvedtak er å ta barns trygghet på alvor, og hvordan forsvarer hun at barn fortsatt må vente på beskyttelsen Stortinget allerede har vedtatt?

Liv Gustavsen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Juli er en av månedene flest barn blir født i. Likevel velger flere sykehus å stenge fødeavdelinger og fødestuer på sommeren. For mange gravide betyr det lengre vei til fødested, mye usikkerhet og uforutsigbarhet. I fjor var fem fødesteder sommerstengt. Det er godt kjent at ansatte trenger ferie, og at kvinner føder, også på sommeren. Men likevel gjøres det lite for å sikre helsetilbudet gjennom hele året. Skyldes mangelen på krafttak i fødetilbud før neste sommer en nedprioritering av kvinners helsetilbud?

Seher Aydar · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I desember i fjor avholdt Europarådet en konferanse i Strasbourg hvor statsråden var tilstede. Her bekreftet statsråden at Norge støtter et initiativ om å gi et signal til Den europeiske menneskerettsdomstolen om at for mange kriminelle utlendinger blir vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Nå har Danmark nedsatt et eget kontor som skal påvirke Den europeiske menneskerettsdomstolen slik at man lettere kan utvise kriminelle utlendinger innenfor nasjonalt lovverk. Vil statsråden ta initiativ til et samarbeid med Danmark for å sikre at arbeidet blir fulgt opp på en god måte, og at norske interesser blir ivaretatt i et slikt arbeid?

Erlend Wiborg · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Meråkerbanen skal snart åpne for trafikk igjen etter en lengre periode med opprydding etter et stort ras. Med Sverige og Finland sin inntreden i NATO har banen også en viktig funksjon i forbindelse med mottak og videre transport av alliert materiell og personell. Banen er svært rasutsatt og har gjentatte ganger vært stengt for utbedring etter ras. Hvilken plan har regjeringen for å rassikre de mest utsatte delene av Meråkerbanen, slik at den kan holdes åpen og det sikres stabil drift?

Ole Herman Sveian · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Regjeringen har flere ganger skrytt av at ventetiden for pasientene går ned, men mange opplever fortsatt lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister og regjeringen snakker i stor grad om ventetid for når pasienten første gang har kontakt med sykehuset, og ikke for når en faktisk får helsehjelp. Er Ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten. Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?

Bjørn Larsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har fremholdt at ventetidsløftet har virket, men da telles kun ventetiden til første møte med sykehuset, deretter kommer man på en ny intern venteliste. Tall fra Helse Bergen viser at ventetiden på den tidligere hemmelige ventelisten i snitt er på 239 dager, 2 000 pasienter har ventet i over et år, og den som har ventet lengst har ventet i over fire år. Vil statsråden beklage overfor pasienter som har ventet urimelig lenge, og hva vil statsråden gjøre for at pasienter får raskere behandling?

Stig Atle Abrahamsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statens vegvesen er for tida ute med høyring til fylka og kommunane om ny NTP. I høyringa kjem igjen samferdselsministeren sitt mantra "ta vare på det ein har og byggje nytt der ein må", med sterke signal om at høyringssvara ikkje skal innehalde krav til nye prosjekt som ikkje alt er starta opp. Dette midt i ei tid då behovet for utbetring av trafikkfarlege og ulykkesutsette vegstrekningar er viktigare enn på lenge, likeså eit betydeleg behov for opprusting av samferdselsnettet til Forsvaret. Skal regjeringa nedskalere NTP igjen?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Finnmarkssykehuset HF er mer eller mindre i gang med å legge ned fødetilbudet i Alta. Denne sommeren er det varslet at fødestua skal være stengt i to måneder, og at alle jordmødrene flyttes til Hammerfest. På Helgeland er det også varslet kutt i fødetilbudet. Fødestua i Brønnøysund stenges 20. mars klokka 08, og alle fødende på Sør-Helgeland blir da henvist til sykehuset i Sandnessjøen. Vil statsråden sette en stopper for en slik sentralisering av fødetilbudene?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Jeg viser til tidligere svar på skriftlige spørsmål vedrørende IP-godkjent personell. Hvordan mener statsråden at bemanningstall som også inkluderer spesialavdelinger uten patruljeansvar bør forstås og anvendes ved vurdering av beredskap og responstid, hvordan balanseres kravene til operativ tilstedeværelse og etterforskning når begge er lovpålagte og ressurskrevende, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at politidistriktene i praksis har tilstrekkelig operativ kapasitet?

Helene Røsholt · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I 2028 markerer vi at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Ibsen er Norges mest anerkjente dramatiker internasjonalt og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av moderne teater og litteratur, både nasjonalt og globalt. Hvilke ambisjoner har statsråden for 200-årsmarkeringen i 2028, og hva ønsker statsråden å oppnå gjennom statens arbeid med å markere denne typen nasjonale kulturjubileer?

Haagen Poppe · til kultur- og likestillingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nylig døde Tord Lillehavn. Lillehavn var en av oljepionerene som ofret helsa i første del av det vi landkrabber kaller oljeeventyret. De siste årene brukte han på kjempe for oppreisning for seg selv og andre oljepionerer. Han døde før han rakk å få kompensasjonen Stortinget vedtok i fjor. Det står igjen som en skam for alle oss som sitter her inne. Hvor utålmodig er statsråden etter å sikre de gjenlevende oljepionerene oppreisning, og når kan vi vente oss at hun følger opp Stortingets vedtak om tilleggskompensasjon fra desember?

Mímir Kristjánsson · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Norge står i en alvorlig fosterhjemskrise. Rekrutteringen svikter, godkjente hjem mangler og stadig flere barn blir stående i kø for et trygt sted å bo. Barn som ikke kan bo hjemme, risikerer å bli flyttet mellom midlertidige løsninger eller bli værende for lenge i beredskapshjem fordi kapasiteten er for lav. Kommunene melder om økende press og færre tilgjengelige hjem. Fosterhjem er grunnmuren i barnevernet, men utviklingen går feil vei. Hva vil statsråden legge fram av konkrete tiltak som faktisk gir flere fosterhjem raskt?

Tone Wilhelmsen Trøen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kvalifiseringsprogrammet er ment å få personer over i arbeid i Norge. Samtidig har vi personer med endelig utvisningsvedtak som etter loven skal forlate landet. Kan statsråden avklare om personer med utvisningsvedtak som ikke har reist, mottar kvalifiseringsstønad eller andre ytelser/stønader, og eventuelt hvordan regjeringen forsvarer at skattebetalernes penger brukes på arbeidskvalifisering av personer som egentlig ikke skal være i Norge?

Erlend Wiborg · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Dersom det besluttes utreiseforbud eller passnekt, blir passet elektronisk sperret. Den det gjelder, mottar samtidig varsel om at passet ikke lenger er gyldig. I saker hvor det foreligger en konkret risiko for at foreldre tar barn ut av landet for å unndra seg BV-inngrep, kan en slik varsling i praksis gi foreldrene et tidsmessig forsprang slik at de rekker å reagere raskt og forsøke å forlate landet via andre ruter. Vil statsråden ta initiativ til å endre varslingssystemet ved elektronisk pass-stans, slik at varsling kan utsettes eller tilpasses?

Liv Gustavsen · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her. Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk. KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv. At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?

Hans Edvard Askjer · til energiministeren

Til presidentskapetBesvart

Da tror jeg statsrådene kan bytte plass, for dette spørsmålet går til energiministeren. I februar for to år siden sendte statsminister Jonas Gahr Støre et brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, der han forsøkte å få EU bort fra å vedta en resolusjon mot gruvedrift på havbunnen. Vi vet alle sammen hvor utrolig skadelig gruvedrift på havbunnen kan være for havmiljøet, og det er også derfor vi har fått stoppet det. Det gikk heldigvis ikke med statsministerens forsøk. EU-parlamentet kom med en kraftig kritikk av den daværende regjeringens planer om å sette i gang gruvedrift på havbunnen. I år har nylig den norske statsministeren advart EU mot å fortsette sin kamp for et oljefritt Arktis. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor gjør Arbeiderpartiet det til et mål å svekke EUs miljøpolitikk?

Lars Haltbrekken · til energiministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.