Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

På fredag legger landets sikkerhetstjenester fram den åpne trusselvurderingen for 2026. I fjor sa de at Norge ville utsettes for etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje fra spesielt Russland og Kina, og jeg tror nok verken forsvarsministeren eller jeg blir særlig overrasket om det samme budskapet gjentas også på fredag. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også sagt at en stor del av kinesiskprodusert teknologi kan brukes for å innhente ulovlig etterretning til fordel for Kina. Til tross for dette har vi bl.a. sett at Avinor valgte et kinesisk droneovervåkningssystem over norske flyplasser. Vi har sett at det er blitt kjøpt inn tusenvis av antenner fra et statlig kinesisk selskap for bruk ved et forsvarsforskningsanlegg i Nord-Norge, og vi ser også at politiet bruker kinesiske droner for å kontrollere grensen mot Russland. Listen over lignende eksempler fra sikkerhets- og beredskapssektoren er ganske lang, og det er den ikke minst også i sivil sektor. Noen vil kanskje kunne hevde at naivismen lever i beste velgående i norsk beredskapstenkning. Det er derfor betimelig å spørre om eksemplene jeg tar opp, er noe som forstyrrer forsvarsministerens nattesøvn når han tenker på sårbarheten i beredskapen, eller om han mener at sikkerhetstjenestene våre overdriver etterretningstrusselen fra de navngitte landene.

Himanshu Gulati · til forsvarsministeren

Til presidentskapetBesvart

Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble oversteget rett etterpå. Som det ble referert til i sted også, la regjeringen selv følgende forutsetning til grunn: Tre år har gått, og denne forutsetningen er praktisk talt umulig å nå. Det er heller ikke ønskelig å nå den, for den vindkraftutbyggingen regjeringen legger til grunn for det såkalte kraftløftet, vil ikke sikre nok stabil kraft. Strømprisene vil bli høye og uforutsigbare. Andre næringsaktører har allerede fått avslag på søknader om tilkobling til strømnettet. Regjeringens planer gir med andre ord uforutsigbarhet for næringslivet i nord. Naturen vil også settes under hardt press – den er faktisk det allerede – det samme vil menneskerettighetsforpliktelsene overfor den samiske urbefolkningen. Statsråden er veldig klar over at det er en pågående rettsprosess med Sametinget. Likevel insisterer regjeringen på å holde fast på et vedtak som ikke lar seg gjennomføre, og som 70 pst. av Finnmarks innbyggere har sagt at de er imot. Her er det veldig mye som ikke er på plass. Vedtaket som regjeringen legger til grunn, er det fullstendig urealistisk å få gjennomført. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden innrømme – nå som det har gått noen år – at det ikke er mulig å øke kraftproduksjonen i Finnmark like mye innen 2030 som forbruksøkningen som vil komme ved Hammerfest LNG, som var en forutsetning som regjeringen selv annonserte da de sa ja til å elektrifisere Melkøya?

Sofie Marhaug · til energiministeren

Til presidentskapetBesvart

Høyres mål er klart: Vi jobber for lavere strømpriser for folk og næringsliv, ren og rimelig kraft til industrien, og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer nett og kraft, men dessverre har regjeringen brukt de siste årene til å detonere flere skattebomber mot fornybar kraft, som har skapt stor politisk risiko og stoppet utbygginger. I kombinasjon med den rotete innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har politisk risiko for alvor blitt et tema for dem som vurderer å investere i Norge. Ved brått å innføre nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft har Støre-regjeringen vist en fullstendig mangel på forståelse for kraftbransjen og for verdiskapingen og har svekket tilliten næringslivet har til norske myndigheter. Det har gått kraftig ut over investeringer i kraft, noe som har gjort utslippskuttene dyrere og styrt Norge mot fortsatt høye strømpriser. Vi hører nå jevnlig om bedrifter landet rundt som står i kø for tilgang på kraft og nett. Resultatene i kraftutbyggingen taler for seg selv. Støre-regjeringen har med sin manglende gjennomføringsevne kun gitt konsesjon til 0,7 TWh ny kraft. Til sammenligning ga Høyre i regjering konsesjon til over 20 TWh, altså nesten 30 ganger så mye. Er statsråden imponert over regjeringens resultater, der det de fire siste årene knapt er gitt konsesjon til ny kraft?

Aleksander Stokkebø · til energiministeren

Til presidentskapetBesvart

Fire år har gått siden Russland på brutalt vis angrep Ukraina i en fullskalainvasjon, en krig på vårt eget kontinent. Krigen har vist oss hvor viktig det er for Norge å investere mer i forsvar, bygge ut produksjonskapasitet, ta i bruk ny teknologi, samarbeide med allierte og innta en helt annen holdning til beredskap. Selv om det nå har gått fire år siden denne vekkeren, har likevel for lite skjedd. Det har riktignok kommet mer penger, noe vi alle er enig i, og som er bra, men vi kjemper fortsatt en kamp mot handlingslammelse og byråkratiske prosesser. Vi har sett innsigelser som stopper skytebaner og skytetårn i flere år. Vi ser at alliertes feltrasjoner har stått fast i tollen i et års tid, og vi har nå sett en toårig forsinkelse i opprettelsen av den nye marinejegerbasen for både Norge og allierte i Ramsund. Jeg kunne dessverre nevnt mange flere eksempler på at Forsvaret ikke bare kjemper en kamp mot ytre fiender, men også en kamp mot byråkratiet innad i landet. Jeg ønsker derfor å spørre forsvarsministeren om hvilke tiltak som er gjort for å kutte ut unødvendige byråkratiske prosesser og innsigelser for å forkorte tidsbruken for nødvendige tillatelser og forenkle ulike regler, slik at Forsvaret raskere og mer handlekraftig kan få tilgang til det de trenger for å ruste opp norsk beredskap og stridsevne i det som må kalles den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i nyere tid.

Himanshu Gulati · til forsvarsministeren

Til presidentskapetBesvart

Når jeg møter noen som jobber i barnehagesektoren, pleier de å si: Jeg elsker jobben min, men nå orker jeg snart ikke mer – jeg vurderer å slutte, det går ikke lenger. De som jobber i barnehage, slår nå alarm og sier at barnas trygghet er truet. Bemanningen i mange barnehager er så lav at barn ikke får den oppfølgingen og omsorgen som de trenger. Terje på 55 år jobber som barnehageassistent, og han har nå tatt initiativ til et opprop for bedre bemanning i barnehager. Han beskriver arbeidsdager der én ansatt står alene om å håndtere matservering, allergier, beskjeder fra foreldre, bleieskift og behov for trøst – alt samtidig, helt alene. Når det er for få voksne, blir barn ikke sett, og særlig sårbare barn rammes. Oppropet er nå sendt til statsråden. Det er fra Foreldreopprøret, Barnehageopprøret, Foreldreutvalget for barnehager, Barnehagehelter, Stine Sofies Stiftelse, Redd Barna, Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Organisasjonene har to krav: tilskudd til økt bemanning i alle barnehager i landet og at de lovpålagte minstenormene for bemanning styrkes. Jeg lurer på følgende: Deler statsråden den bekymringen for barna og de ansatte i barnehagen som tas opp av alle disse organisasjonene? Og ikke minst: Hva har statsråden tenkt til å gjøre for å sørge for at bemanningen i barnehagene til barna våre faktisk er forsvarlig?

Sunniva Holmås Eidsvoll · til kunnskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Nå synes jeg utenriksministeren skal få hvile bena sine litt. Skal barna våre arve et sterkt velferdssamfunn i framtiden, skal Norge ha konkurransekraft, verdiskaping og et sterkt forsvar, er vi helt avhengig av at våre unge lykkes i realfag. Det får vi ikke til i dag. 3 200 er økningen i antall elever som har havnet på de laveste nivåene i regning på nasjonale prøver de siste årene, og dette er på Arbeiderpartiets vakt. Over 40 pst. av jentene sliter med grunnleggende regning, 33 pst. av guttene gjør det samme, og i naturfag er dessverre resultatene enda verre. Realfagslærere forteller at undervisningen som fungerte før, er for vanskelig nå. Mange elever mestrer ikke noe så grunnleggende som gangetabellen når de begynner på ungdomsskolen. De har dårligere utholdenhet og konsentrasjon og gir opp raskere. Konsekvensen ser vi også senere i utdanningsløpet: De siste tre årene er det langt færre elever som velger å fordype seg i fysikk, kjemi og den vanskeligste matematikken, og det er drastisk færre studenter som starter på lektorutdanning i realfag. Jeg mener ikke at alt dette er Arbeiderpartiets skyld – dette er samfunnstrender og utvikling som vi ser i veldig mange land – men Arbeiderpartiet har hatt makten i over fire år, og jeg tror knapt jeg har hørt kunnskapsministeren snakke om realfag én eneste gang, og i hvert fall ikke sett henne iverksette et eneste større grep for å snu den alvorlige utviklingen. Danmark og Finland satser nå stort på realfag. Sverige har vedtatt en offensiv realfagsstrategi, med tydelige mål og tiltak gjennom hele utdanningsløpet. Her hjemme velger imidlertid regjeringen å kutte kraftig i videreutdanningen av realfagslærere og å se på mens kommunene er tvunget til å kutte i realfagssatsinger. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Er hun enig i at det er en realfagskrise på hennes vakt?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det som er kommet fram etter at Epstein-dokumentene ble frigjort, har skapt sjokkbølger, ikke minst i Norge, der folk nå er sinte. Det ser ut til å ha vært en svingdør der personer har gått mellom politikk, diplomati, internasjonale stiftelser og bistandsorganisasjoner. Alle de som nå er i søkelyset, er tidligere politikere. Spørsmål om kameraderi, om partibok, om habilitet, om kjennskap og om vennskap dukker opp. Til alt overmål ble det i dag kjent at utenriksministerens sønn fikk en stilling i utenrikstjenesten, og at utenriksministeren måtte ha hjelp av NRK, sammen med Utenriksdepartementet, for å forstå habilitetsregelverket. Det er oppsiktsvekkende. Først i 2026 skjønner altså utenriksministeren og Utenriksdepartementet hvordan habilitetsregelverket fungerer – etter at Epstein-bomben har gått av. Dette er nok et symptom på at det kan være grunnleggende svakheter, og det gjør at mistanken om manglende habilitetsforståelse, ukultur og strukturelle problemer forsterkes. Vi hører i dag at utenriksministeren beklager dette, og det skulle bare mangle, men på Debatten senest i forrige uke sa utenriksministeren at det som er kommet fram i kjølvannet av Epstein-dokumentene, var enkeltstående hendelser. Nå viser det seg altså at Utenriksdepartementet senest i fjor var inhabile. Spørsmålet mitt er: Uten disse Epstein-dokumentene, uten at denne saken ble kjent, mener utenriksministeren at dette da ville blitt offentliggjort, eller er det dette som nå er grunnen til at også denne saken kommer fram?

Sylvi Listhaug · til utenriksministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Finansdepartementet har en NOU fra Sparebankutvalget liggende. Stortinget venter på å få den til behandling. Fem av syv representanter i utvalget jobber i Finansdepartementet og er sentrale i behandlingen av utvalgets innstilling. Hvordan vil statsråden sikre tillit til beslutningsprosessen når embetsverk har hatt en sentral rolle i sekretariatet samtidig som de skal forberede departementets oppfølging av forslagene, og mener statsråden at en slik praksis ivaretar prinsippene om god forvaltningsskikk og unngår rolleblanding?

Tom Staahle · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det har den siste tiden vært flere alvorlige ulykker og hendelser på nordnorske vinterveier der utenlandske turister uten erfaring med vinter- og mørkekjøring har vært involvert. Det er et stort paradoks at personer uten nødvendig kompetanse kan leie bil og ferdes på noen av landets mest krevende vinterstrekninger. Dette reiser spørsmål om dagens regelverk er tilstrekkelig. Vil statsråden vurdere strengere krav til utenlandske sjåfører om å dokumentere erfaring med vinter- og mørkekjøring for å kunne kjøre på norske vinterveier?

Kristian August Eilertsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I rundskriv G-02/2025 trekkes det frem eksempler hvor hovedregelen skal være påleggelse av tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, i stedet for utvisning, blant annet i tilfeller der den gjenværende forelderen har blitt norsk borger, men var gitt flyktningstatus forut for sitt erverv av norsk statsborgerskap. Mener statsråden at forvaltningens praktisering av utlendingsforskriften § 14-1 a samsvarer med lovgivers intensjon?

Hanne Beate Stenvaag · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ullensaker opplever et økende press i forbindelse med lovpålagte tjenester og kostnader knyttet til innvandring og sosialtjenester. I dag stilles det få krav, men de økonomiske byrdene for kommunen øker. I dag kan man oppholde seg ulovlig i landet og samtidig misbruke norske velferdsordninger, uten at det får raske og konsekvente reaksjoner. Når kan vi forvente å få et helhetlig kontrollregime som kobler umiddelbar retur av personer uten opphold med obligatorisk fysisk oppmøte og verifisering for mottakere av langvarige ytelser?

Tom Staahle · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den 4. februar kunne NRK avsløre at Samferdselsdepartementet i lang tid har visst om at dobbeltspor til Hamar blir både betydelig dyrere og flere år forsinket. Hvorfor valgte statsråden ikke å informere Stortinget om dette, og mener statsråden det er en god fremgangsmåte at Stortinget, som har bevilget pengene til prosjektet, blir kjent med kostnadssprekken og den betydelige forsinkelsen gjennom media?

Geir Inge Lien · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ifølge oversikten fra regjeringen over planlagte saker til Stortinget vårsesjonen 2026 er det fravær av veirelaterte saker til Stortinget. Det er store behov for utbygging av trygge hovedveier mange steder i landet, og flere prosjekter forsinkes og utsettes. Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for regjeringens nedprioritering av veisektoren samt for når Stortinget kan forvente at veiprosjektene som har et avklart flertall i Stortinget etter behandlingen av Nasjonal transportplan, kommer til behandling?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ti personer mistet livet i trafikken i januar 2026, fordelt på ni ulykker. Det er dobbelt så mange som i januar 2025, og det høyeste tallet for januar siden 2016. Åtte av de omkomne døde i møteulykker, og i fire av disse ulykkene var tungbil involvert. Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen planlegger for å snu den negative utviklingen i trafikksikkerheten, herunder hvilke konkrete tiltak som vurderes for å redusere risikoen for møteulykker og ulykker der tunge kjøretøy er involvert?

May Helen Hetland Ervik · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kostnaden på drifts- og vintervedlikehaldskontraktar har gått til himmels dei siste åra, og dette blir ikkje stort betre ved at Statens vegvesen no også ønskjer at el-brøytebilar skal inn i desse kontraktane. Kan statsråden gjere greie for kvifor desse kontraktene har auka så mykje i pris, og samtidig leggje fram kva kostnadsauken blir dersom el-lastebilar også skal nyttast til vintervedlikehald?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I sitt skriftlige svar 20. januar 2026 uttaler statsråden at økningen i ulykker og vogntogstans i Innlandet «handler mer om atferd og/eller risikoforståelse enn dårlig eller manglende vinterutrustning». Mener statsråden bokstavelig talt at ansvaret primært ligger hos sjåførene – ikke ved vinterdrift, brøyting eller salt/logistikk på utsatte strekninger, og på hvilke konkrete faglige grunnlag bygger statsråden denne vurderingen?

Lars Rem · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I stedet for å stå opp for norsk landbruk har landbruks- og matministeren valgt det motsatte. Av en eller annen merkelig grunn har statsråden valgt å svikte norske bønder og norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille utenriksminister Barth Eide og EU. Er statsråden fornøyd med å ha sviktet norske løkprodusenter, forstår statsråden at vedtaket om å innlemme EU-kravet nå påfører løkprodusentene tap på flere millioner kroner og at flere nå vil slutte med løk, og vil statsråden sørge for en erstatningsordning før jordbruksoppgjøret?

Tor André Johnsen · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I svar på spørsmål angåande Møreaksen frå Monica Molvær svarer statsråden at Statens vegvesen skal utgreie tunell forbi Molde til Julsundet til mange milliardar kroner, som ikkje er i NTP, og som i realiteten betyr at ferjestrekninga Furneset–Molde vert flytta til Julsundet, med ein gedigen omveg for alle som skal igjennom fylket. Samtidig ynskjer ikkje statsråden å løfte ein finger for ei av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg, E-39 Solevågseidet–Moa. Bør ikkje statsråden heller prioritere å få ned talet på hardt skadde og drepne i trafikken?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?

Marius Arion Nilsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

I stedet for å stå opp for norsk landbruk har landbruks- og matministeren valgt det motsatte. Av en eller annen merkelig grunn har statsråden valgt å svikte norske bønder og norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille utenriksminister Barth Eide og EU. Er statsråden fornøyd med å ha sviktet norske løkprodusenter, forstår statsråden at vedtaket om å innlemme EU-kravet nå påfører løkprodusentene tap på flere millioner kroner og at flere nå vil slutte med løk, og vil statsråden sørge for en erstatningsordning før jordbruksoppgjøret?

Tor André Johnsen · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I spørretimen 10. desember 2025 uttalte statsråd Stenseng følgende: «Jeg har ingen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå». Ved Nord universitet er fire prosent av kandidatene arbeidsledige, dette er dobbelt så mange som i 2024. Ved NTNU var to prosent av kandidatene arbeidssøkende i 2022. Tallet for 2025 er fire prosent. Ved Universitet i Agder er arbeidsledigheten hos kandidatene som gikk ut i 2025 10,6 prosent. Er statsråden enig i påstanden fra 10. desember 2025?

Amalie Gunnufsen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fraværet har økt gjennom hele grunnskolen og i videregående skole. Likevel har vi ingen samlet oversikt over fravær i 1. til 9. trinn som gjør det mulig å følge opp de skolene og kommunene som har høyt fravær, eller lære av de som lykkes med forebygge fravær. Nå er endelig Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en nasjonal fraværsstatistikk. Vil statsråden sørge for at fraværsstatistikken blir utformet og offentliggjort på en måte som gjør det mulig å følge utviklingen på den enkelte skole og i den enkelte kommune?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I 2024 gikk forskningsinnsatsen i Norge ned for første gang på flere tiår, og rapporter fra Forskningsrådet viser at universiteter og høgskoler nå må kutte i forskning av økonomiske årsaker. Det er en alvorlig utvikling. Hvordan vurderer statsråden regjeringens ansvar for denne utviklingen, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å snu den, slik at norsk forskning, konkurransekraft og beredskap styrkes?

Carl-Henrik Myrseth Moltumyr · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fremskrittspartiet mener det er viktig å få en oversikt over hvordan ordningen med godkjenningsfritak for legemidler utenfor kliniske studier praktiseres. I svaret på mitt skriftlig spørsmål nr. 1 059 opplyser statsråden at «svært få» avslag på søknader om godkjenningsfritak etter legemiddelforskriften § 2‑5 åttende ledd påklages. Kan statsråden klargjøre hvilket datagrunnlag han bygger denne opplysningen på?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Når sjukdomsbremsande behandling mot Alzheimer, som står for rundt to tredelar av alle demenstilfelle, no er godkjend i EU og blir rulla ut i fleire nordiske land, kvifor har ikkje regjeringa sørgt for at Noreg er klar med tidleg diagnostikk og tilgang til behandling, slik at pasientar og pårørande får hjelp før sjukdommen blir alvorleg – i staden for at me ventar til folk treng sjukeheim og kommunane tek den største rekninga?

Anne Grethe Hauan · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vi har i teorien et sterkt og tydelig rammeverk for barns rett til å bli hørt. Barns medvirkning er lovfestet. Det er bred politisk enighet om at barn skal høres i saker som angår dem. Likevel forteller barn i barnevernsinstitusjoner noe annet når man faktisk snakker med dem. De beskriver en hverdag der de formelt blir involvert, men hvor de ikke opplever at deres meninger får reell betydning. Er statsråden komfortabel med at barn som allerede har begrensede rettigheter i hverdagen, mister sin rett til å bli hørt når det betyr mest?

Liv Gustavsen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen er Nord-Norges tettest befolkede område med rundt 120 000 innbyggere, og står for betydelig verdiskaping, men mangler fullverdig transmisjonsnett. Mener statsråden i tråd med regjeringens mål om grønn omstilling, elektrifisering og industriutvikling at hele regionen i praksis kan bli stående mange tiår uten forutsigbarhet for når et fullverdig transmisjonsnett kommer, og hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sikre at nettutviklingen planlegges og gjennomføres slik at kapasiteten faktisk er tilpasset behovet?

Hilde Grande · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Sykefraværet blant operasjonssykepleierne ved nye Stavanger universitetssjukehus har økt til nær 19 pst. etter innflytting i november 2025 – nær en dobling av det som normalt ligger rundt 10 pst. Antall planlagte operasjoner har blitt redusert med om lag 40 per uke, og så langt i år er det registrert rundt 1 500 overtidstimer hos operasjonssykepleierne. Hva vil statsråden gjøre for å sikre forsvarlig drift og opprettholde nødvendig operasjonskapasitet ved det nye Stavanger universitetssykehus, slik at pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og ventetider ikke svekkes ytterligere?

Kristoffer Sivertsen · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.