Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

I foretaksmøte 4. juli 2025 følte statsråden et behov for å være tydelig overfor Helse Nord med hensyn til funksjonsfordelingen ved Helgelandssykehuset. Statsråden presiserte opprettelse av en intermediær sengepost i Mosjøen, og at denne burde være på plass i løpet av året. Dette bekreftet også statsråden i Mosjøen 19. juni. Jeg forstår nå at dette er utsatt til 1. kvartal 2026. De ansatte er ivrige og ønsker å snarest komme i gang for å oppfylle statsrådens løfter. Hvordan følges dette opp, slik at dette er på plass senest 31. mars?

Bjørn Larsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden har vore og besøkt sjukehusa i Helse Førde. Til Nationen ber statsråden folket om å puste med magen, og seier at han ikkje vil vera nokon museumsvoktar over lokalsjukehusa. Statsråden uttalar også at det er betre at beslutninga om lokalsjukehusa si framtid vert tatt i Sogn og Fjordane enn av folk i Oslo. Meiner statsråden at lokalsjukehusa er som museum, ser ikkje statsråden at det i denne saka er betre at statsråden i Oslo parkerer forslaga no, og meiner statsråden at å miste ortopedi og barsel er utvikling?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Over 800 000 personer har helseforsikring i Norge, og under Arbeiderparti-regjeringen har antallet økt med hele 200 000 personer, ifølge Finans Norge. Dette kan tolkes som et uttrykk for den tillit folk har til å få helsehjelp fra det offentlige når behovet oppstår. Hva tror statsråden at budsjettforslaget Arbeiderparti-regjeringen har fremlagt for sykehusene, vil medføre flere eller færre personer med privat helseforsikring?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Før valget lovet helse- og omsorgsministeren i VG et krafttak for kvinnehelse, med løfter om økt forskning, kortere ventetider for kvinner med endometriose, utvidet kreftscreening og bedre tilbud ved overgangsplager. Mange kvinner opplevde dette som et viktig og lenge etterlengtet løfte om at deres helseutfordringer endelig skulle tas på alvor. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er satt i gang for å oppfylle disse løftene?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

En kartlegging fra NTB viser at 18 av 53 akuttsykehus mangler leger med spesialisert kompetanse innen sykdommer og helseproblemer hos eldre (geriatri). Flere distriktssykehus har ingen eller kun én geriater, til tross for Stortingets vedtak i 2018 om at alle akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Samtidig øker antallet eldre kraftig, og fagmiljøene advarer om at dagens mangel går ut over kvaliteten på behandlingen. Tidvis drives mange avdelinger ved sykehusene som et sykehjem, uten at sykehuset har kompetanse innenfor eldreomsorg og demens. Regjeringen har varslet planer for helsepersonell, men resultatene lar vente på seg. Mangelen på planer er ikke problemet, men mangelen på tiltak og handlekraft. Hvordan vil statsråden sikre geriatrisk kompetanse ved alle akuttsykehus i Norge, særlig i distriktene, og sørge for at eldre pasienter får et likeverdig behandlingstilbud i hele landet?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den økonomiske situasjonen for Helse Møre og Romsdal er mildt sagt vanskeleg og framstår totalt ute av kontroll. Dette er svært alvorleg for helse- og sjukehustenestene til befolkninga i heile Møre og Romsdal, dersom utbyggingskostnadene og underskotet i drifta skal dekkast inn gjennom å kutte i legar, sjukepleiarar og andre sjukehustilsette. Kva har statsråden tenkt å gjere for å sikre forsvarlege helse- og sjukehustenester i fylket vårt, utan at dette skal gå ut over dei tilsette ved sjukehusa?

Frank Edvard Sve · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Trusler med våpen i Egersund. En ung mann i 20-årene som må hentes av ambulanse etter knivstikking på en buss i Sandnes. En kvinne som blir offer for tilfeldig knivstikking på gaten i Haugesund. Dette er hendelser fra bare de siste ukene. Volden blir grovere – og antall og andel hendelser i Sør-Vest politidistrikt har økt markant. Distriktet har store utfordringer med å håndtere den økende kriminaliteten, samtidig som politidekningen er lav. Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen i Sør-Vest politidistrikt?

Aleksander Stokkebø · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?

Mahmoud Farahmand · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Norsk Fosterhjemsforening uttaler at det er fosterhjemskrise i Norge. Over 400 barn lever under omsorgssvikt og venter på et trygt hjem å bo i. Dette er barn som staten har en plikt til å finne trygghet for og bolig til. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fosterhjem for de hundrevis av barna som venter på et trygt sted å bo, og hvordan vil statsråden sørge for at fosterhjemsforeldre får mer spesialisert veiledning og bedre støtte til å gjøre sitt viktige samfunnsoppdrag?

Tone Wilhelmsen Trøen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vi har de siste årene sett en stor etablering av kraftkrevende kryptosentre i Nord-Norge. I Kirkenes opererer nå fem kryptosenter, og NVE advarer om at det er snakk om et titalls kryptosentre bare i Øst-Finnmark. Vil regjeringen følge intensjonen om et midlertidig forbud mot kraftsløsende kryptoutvinning, slik som statsråden sa til E24 11. oktober, eller ser regjeringen på andre måter å sikre at norsk vannkraft ikke sløses bort på å utvinne kryptovaluta for å berike kryptomilliardærer i andre land?

Geir Jørgensen · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kunnskapsministeren svarte nylig på mitt skriftlige spørsmål om hvordan skolene skal håndtere situasjoner der lærere må følge en elev ut av klasserommet etter fysisk inngripen. Statsråden svarte at dette må «avgjøres lokalt» – altså at skolene selv må finne ut hvordan både den urolige eleven og resten av klassen skal ivaretas. Når regjeringen samtidig er imot spesialskoler og alternative opplæringsarenaer – hva mener statsråden egentlig skal skje når problemet fortsetter og læreren står alene?

Line Marlene Haugen · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa lanserte Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg 21. februar 2024, referert til i Prop. 1 S (2024–2025) og (2025–2026). På side 42 i strategien står det: «Sekretariatet for Kirkebevaringsfondet legges til Trondheim og lokaliseres i Waisenhuset.» Nidaros domkirkes sokn har på bakgrunn av Statsbyggs forventning om restaurering av bygget startet prosjektet til en kostnad på 20 mill. kroner så langt. Mener statsråden regjeringen har overholdt lovnaden overfor Nidaros domkirkes sokn og Waisenhuset?

Maren Grøthe · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning, den er 67,8 km lang og ble åpnet i 1854. I dag omtales strekningen som R13/R13X. I perioden 2019–2025 har punktligheten på strekningen ifølge Bane NOR falt fra 93,5 til 88,3 prosent. Et tog er punktlig hvis det er mindre enn 4 minutter forsinket ved ankomst endestasjon. Pendlere har i flere år etterlyst dobbeltspor og tiltak for å bedre situasjonen på strekningen. Når kan reisende på R13 forvente at kapasiteten øker og punktligheten blir bedre?

Tom Staahle · til samferdselsministeren

Til presidentskapetBesvart

Den 13. oktober stilte jeg justisministeren et skriftlig spørsmål om hvordan rettssikkerheten for transpersoner fra USA ivaretas i asylsystemet. Bakgrunnen er den alarmerende og veldokumenterte forverringen av rettighetssituasjonen i en rekke delstater i USA. I f.eks. Iowa, Tennessee og Florida har lovverket blitt utformet for å fjerne transpersoners juridiske anerkjennelse, helsevern og deltakelse i samfunnet. Dette innebærer bl.a. fjerning av kjønnsidentitet som en beskyttet kategori i diskrimineringslover, forbud mot kjønnsbekreftende helsehjelp og sensur av undervisning om kjønnsidentitet. Den juridiske undertrykkelsen ledsages av en aggressiv politisk og sosial kampanje hvor transpersoners eksistens blir brukt som en politisk slagmark. UDIs retningslinjer lister USA blant land i 48-timersprosedyren for hurtigbehandling av asylsøknader. Med tanke på forutsigbarhet og ivaretakelse av Norges menneskerettslige forpliktelser ba jeg statsråden om en redegjørelse for kriteriene som ligger til grunn for at USA står på denne listen, og hvordan individuelle forhold, særlig for transpersoner, ivaretas. I sitt svar 17. oktober bekreftet statsråden praksisen, men forsvarte den med innebygde sikkerhetsventiler. Svaret var en teoretisk beskrivelse av et system som etter min mening ikke tar inn over seg den praktiske risikoen som en transperson på flukt faktisk står i. Derfor er mitt spørsmål: Anerkjenner statsråden at en traumatisert transperson som nettopp har flyktet fra en fiendtlig delstat i USA, kan ha store vanskeligheter med å formidle sin fulle situasjon og sin kjønnsidentitet til en uniformert myndighetsperson i løpet av de første 48 timene? Og hvordan sikrer statsråden at en søker som ikke umiddelbart tør å være åpen, ikke feilaktig blir returnert, i strid med non refoulement-prinsippet?

Julie E. Stuestøl · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til statsråd Stenseng. I mai la statsrådens eget parti fram et forslag her i Stortinget som Rødt syntes var godt, og derfor stemte vi for det, sammen med alle partier utenom Høyre. Det lød: Såpass enkelt, såpass tydelig kan det sies – og helt i tråd med det programmet som Arbeiderpartiet også gikk til valg på i år, der de skriver at de vil «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, bl.a. gjennom å øke beløpsgrensen for avkortning av uføretrygden», altså fribeløpet. Dette er god politikk fordi mange uføre har en helse som varierer og et sterkt ønske om å arbeide litt når formen er god nok. Likevel kan man i dag ikke tjene mer enn ca. 49 000 kr i året før det møtes med avkorting av uføretrygden, byråkrati – betydelig, faktisk – og en frykt for baksmell og oppgjør. Hvis man har utgifter til bil, buss eller barnevakt, som i hvert fall folk i min del av landet ofte har for å komme seg på jobb, kan man faktisk gå i minus ved å jobbe. For mange går det regnestykket rett og slett ikke opp, verken i kroner og øre eller – kanskje ikke minst – i usikkerhet og bekymring for at ting ikke skal ordne seg. Det resulterer rett og slett i at det ikke lønner seg å jobbe, og sånn kan vi jo ikke ha det. Likevel legger Arbeiderpartiet fram et statsbudsjett der fribeløpet for uføre ikke økes med en eneste krone. Til Klassekampen sier Stenseng at det er et uttrykk for at man mener at dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå. Mitt spørsmål er: Hva er egentlig Arbeiderpartiets politikk? Er det partiprogrammet og forslaget i vår, eller er det statsrådens uttalelser om at fribeløpet faktisk er akkurat passe stort sånn som det er?

Marie Sneve Martinussen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Jeg registrerer, i likhet med andre representanter fra Senterpartiet, at verken statsministeren eller finansministeren er i salen, i tråd med vanlig praksis etter at et statsbudsjett er framlagt. Så til spørsmålet: I et tidligere styremøte, i september, vedtok styret ved Politihøgskolen å endre opptaksreglene for politistudiet slik at det ikke lenger vil være nulltoleranse for narkotika for å kunne bli politi – dette som en direkte konsekvens av lovendringen som stortingsflertallet vedtok før sommeren, og som Senterpartiet advarte sterkt imot. Når forenklet forelegg heretter skal være normalreaksjonen, vil mindre mengder narkotika til eget bruk verken vises på ordinær eller uttømmende politiattest. Slik kan rusmiddelmisbruk kamufleres på et ellers rent rulleblad. Konsekvensen er at det blir vanskeligere å få silt ut personer som ikke er egnet i tjenesten. Politihøgskolen har over 3 000 søkere, men bare 577 plasser. Senterpartiet mener det er urimelig at kandidater med narkotikahistorikk vurderes på lik linje med søkere med rent rulleblad, når Politihøgskolen har så mange søkere. Politiet utøver samfunnets maktmidler og skal håndheve norsk lov. Da er det viktig med god dømmekraft. Mener statsråden det er forenlig at politifolk som har brukt, eller av og til bruker, narkotika, også kan bære skarpladd våpen og utøve makt?

Bent-Joacim Bentzen · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Saken til oljepionerene er en skamplett i norsk historie. En gang var de unge, sterke, staute karer som dro ut i Nordsjøen for å legge grunnlaget for oljeeventyret slik vi kjenner det i dag. I en tid uten verneutstyr eller HMS sørget de for at den norske statskassen snart skulle renne over, mens deres egen helse forvitret i oljedampen. En etter en og i hopetall har de blitt syke: kreft, nerveskader og Parkinsons er bare noen av diagnosene. De har blitt gamle og uføre, og mange har dødd lenge før sin tid, alt mens staten har blitt rikere. Til FriFagbevegelse uttaler statsråden følgende: Mener da virkelig statsråden at 8 G, altså en drøy million, er en tilstrekkelig erstatning for denne gruppen? Og hva legger statsråden til grunn for at det ble akkurat 8 G?

Alf Erik Andersen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Jeg inviterer gjerne opp en savnet sosialminister, selv om mange også savner en finansminister i salen. I årets budsjettforslag fra Arbeiderpartiet kommer de med svært treffsikre forslag til kutt som vil ramme de aller, aller fattigste familiene i Norge. Samtidig er køene til Fattighuset og matutdeling lange som et vondt år. Jeg syntes det var ekstremt vondt å besøke Fattighuset i Oslo i sommer, for der sto det barn som brukte sommerferien sin i den køen istedenfor i Tusenfryd-kø eller i ferjekø, som vi har hørt så mye om. I valgkampen var Arbeiderpartiet ute og advarte tydelig mot høyresidens usosiale kutt, for dette kunne betale for milliardærenes skattekutt. Blant kuttene de advarte mot, var tidligere statsminister Solbergs kutt i barnetillegget for uføre. Samtidig reklamerte Arbeiderpartiet for at de ville sørge for at barnetrygden fortsatt skulle holdes utenfor når sosialhjelpen blir beregnet. I dag, hvis man går til Arbeiderpartiets nettsider, finnes ikke dette. Man får feilmelding: Beklager, denne siden finnes ikke. Det er ikke rart at den nettsiden måtte endres, for nå foreslår Arbeiderpartiet å kutte i barnetillegget til uføre, og de åpner igjen for muligheten til å kutte i sosialhjelp til barnefamilier. Det er disse tiltakene Arbeiderpartiet forsvarte i valgkampen. I tillegg kommer kutt i overgangsstønad og engangsstønad. For meg framstår disse kuttene hjerterå. Er det et mål for Arbeiderpartiet at de aller fattigste familiene skal få dårligere råd?

Marian Hussein · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Halvannet år har gått siden Arbeiderpartiets nestleder Brenna og daværende justispolitisk talsperson Tajik skulle knekke ryggen på gjengene. I mellomtiden har svenske kriminelle nettverk etablert seg i samtlige av landets politidistrikter. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større. Oppklaringsprosenten stuper. Ungdomskriminaliteten øker og blir mer alvorlig. Et av Arbeiderpartiets mange valgkampløfter, eller slagord, var «trygghet for framtiden». Jeg håper man har tenkt å innfri dette uten mye krangling i mediene. I fire år har regjeringen utvist en slående naivitet og mangel på handlekraft mot det som faktisk truer Norge. Jeg tror ikke trygghet er det folk forbinder med situasjonen i Norge i dag. Det er fortsatt flere hundre færre politifolk i distriktene. Forebyggende enheter reduseres og legges ned. Jeg vet at justisministeren er opptatt av forebygging, men når man snakker med politiet i Vestfold, sier de at de må legge ned forebyggende enhet på grunn av budsjettsituasjonen. Det er ingen nye regler for deling av informasjon på tvers av barnevern, politi, kommuner og skoler. Hurtigspor for utvisning av dømte gjengkriminelle har det heller ikke skjedd noe med. Selv om Høyres forslag om strengere straffer for våpenbruk omsider fikk gjennomslag i denne sal, har det ikke skjedd noe. Det er heller ikke innført et nasjonalt hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, på tross av marsjordre fra en samlet sal her. Arbeiderpartiet har selv tatt til orde for et exit-program – og det vet jeg også statsråden er opptatt av – for gjengkriminelle. Men hva har de gjort? Jo, de har strupt støtten til landets eneste nasjonale exit-program. Vi i Høyre lover å støtte alle disse tiltakene, og vi har enda flere egne tiltak som vi vil komme tilbake til. Når kan vi vente oss et tiltak som faktisk reparerer skadene som har skjedd de siste fire årene? Jeg lurer på det, og jeg tror et samlet storting også lurer på det.

Mahmoud Farahmand · til justis- og beredskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til justisministeren: I ukene før statsbudsjettet ble lagt fram, har det gått av to håndgranater i sentrum, kastet av tenåringer. Fire gutter mellom 12 og 15 år er siktet etter en skyteepisode i Sarpsborg. En 13-åring har knivstukket en annen 13-åring på Haugerud, og en 14-åring har blitt kuttet i ansiktet med kniv på Stovner. Nærmest daglig har vi fått nyhetsvarsler om kniv- og skyteepisoder. Til tross for at kriminaliteten blir stadig grovere og mer alvorlig, klarer knapt regjeringen å bevilge nok penger til politiet til å dekke lønns- og prisveksten. Politiets Fellesforbund har etter budsjettframleggelsen vært tydelig på at kriminalitetsbekjempelsen kommer til å bli dårligere med dette forslaget til statsbudsjett. Til tross for at bevilgningene til politiet knapt dekker lønns- og prisveksten, sier justisministeren på regjeringens egne nettsider at hun forventer å se resultater av pengene vi prioriterer. Hvilke resultater mener statsråden det er naturlig å forvente når politiets budsjett i stor grad blir spist opp av pris- og lønnsvekst, utover at kriminalitetsbekjempelsen kommer til å bli dårligere, som Politiets Fellesforbund har påpekt?

Jon Engen-Helgheim · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fjoråret var det KS kaller et kriseår for norsk kommuneøkonomi, likevel har mange kommuner prioritert å satse på skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det har vært bred politisk enighet om å styrke disse tjenestene. Overraskelsen var derfor stor da Ap-regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslo å avvikle tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hva tror statsråden vil bli konsekvensene av mindre penger når kommunepolitikerne nå skal inn i en tøff budsjetthøst?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har satt ned et nytt ekspertutvalg om BPA flere år etter at Stortinget rettighetsfestet ordningen nettopp for å sikre likestilling og forutsigbarhet. Likevel opplever mange brukere fortsatt store forskjeller mellom kommuner og manglende reell selvbestemmelse. Hvorfor mener statsråden at det er nødvendig med et nytt utvalg for å sørge for at vi får et nasjonalt BPA-tilbud som er likt for alle, uavhengig av postnummer?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte "Kommunekommisjonen". Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?

Mudassar Kapur · til kommunal- og distriktsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.