Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

I 2023 fikk ikke Unicare Steffensrud på Toten, fornyet sin avtale i pågående anbudsprosess hos Helse Sør-Øst. Til tross for håp om en forlengelse, er det nå endelig besluttet at avtalen med Steffensrud ikke videreføres. Over 90 ansatte mister jobben, og et høyt verdsatt rehabiliteringstilbud forsvinner, når Unicare Steffensrud stenger dørene i juli 2026. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene dette får for pasientene, særlig med tanke på redusert kapasitet og økte ventetider for spesialisert rehabilitering?

Finn Krokeide · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringa har i forslag til statsbudsjett gått inn for å skrote dagens nasjonale ordning for LIS1 (lege i spesialisering) og overføre ansvaret til dei regionale helseføretaka. Det er ei stor rekrutteringsutfordring i sjukehus med mangel på spesialistar, samtidig som det ikkje er mange nok LIS1-stillingar til å ta unna ferdigutdanna studentar som ventar på eit spesialiseringsløp. Kvifor vil statsråden ta bort det nasjonale ansvaret for dimensjonering av LIS1-stillingar i norske sjukehus?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Verdal kommune vedtok en forskrift om skolekretsgrenser hvor kapasitetshensyn også vektlegges. I forarbeidene til ny opplæringslov slår regjeringen fast at kommunene har mulighet til å vektlegge kapasitetshensyn i tillegg til avstand til nærmeste skole. Samtidig har Statsforvalteren besluttet å oppheve vedtaket om lokal forskrift i Verdal. Det har satt kommunen i en krevende situasjon. Mener statsråden at loven gir anledning til å også vektlegge kapasitetshensyn når skolegrenser skal fastsettes i lokal forskrift?

Erling Sande · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Flere medieoppslag har avdekket grov systemsvikt i Helsetilsynet. Helsetilsynet har manglende system for å oppdage helsepersonell som har mistet sin autorisasjon i utlandet. Dette kan ha utgjort en risiko for pasienter. Helsevesenet er avhengig av at pasienter har tillit til at de får forsvarlig helsehjelp. Kan jeg be statsråden redegjøre for manglende kontroll hos Helsetilsynet og dele informasjon om hvordan ledelsen blir fulgt opp og hvordan det sikres at berørt helsepersonell ikke kan utgjøre en fare for norske pasienter?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Staten legger ikke til rette for bruk av tog til sitt eget sykehus. Kun to tog i timen stopper på Brakerøya stasjon i retning Oslo, ved det nye Drammen sykehus. Dette har sine grunner, blant annet å unngå forsinkelser og andre problemer. Samtidig går det en rekke tog fra Drammen forbi Brakerøya til Oslo og Romerike, som verken tar med pendlere eller pasienter – nemlig Flytoget, som tar opp plass. Regjeringen har nektet å åpne det for pendlere. Kan statsråden love å få på plass et bedre togtilbud til Brakerøya og Drammen sykehus innen kort tid?

Remi Sølvberg · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nylig kunne man lese i Nationen om Norsvin, som sliter med å få de rette tillatelsene fra Mattilsynet for å kunne eksportere sine produkter til Kina. Vi er helt avhengige av at norske eksportbedrifter får markedsadgang i utlandet, og da er det uheldig om statlige organer som gir tillatelser, ikke prioriterer dette arbeidet. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å sikre at norske bedrifter raskt får nødvendige eksporttillatelser fra Mattilsynet, ikke når staten velger å prioritere det, men når bedriftene faktisk trenger det?

Tor André Johnsen · til landbruks- og matministeren

Til presidentskapetBesvart

En av de største utfordringene vi står overfor, er nettopp de lave fødselstallene. Det skal virkelig ikke være sånn at vi som politikere skal løpe rundt og nøde folk til å få flere barn, det må de strengt tatt få finne ut av selv. Samtidig viser det seg at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, og da må det jo være vår oppgave som politikere å gjøre alt vi kan for å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere sine familiedrømmer. Denne regjeringen gjør jo det stikk motsatte. Da snakker vi om dypt usosiale kutt i foreldrefradraget, i sosialhjelpen og i støtten til enslige forsørgere. Regjeringens kutt i engangsstønaden på over 30 000 kr vil ramme familier, mødre – ja, unge mødre, som ofte har sårbar økonomi. Samtidig har halvparten av barnefamiliene fått dårligere råd, ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, og da hjelper det veldig lite med 320 kr ekstra i studiestøtte. Lavere priser for SFO og barnehage hjelper jo heller ikke dem med dårligst økonomi, for de har allerede krav på gratis kjernetid. Hvorfor kuttes det i økonomien for mor i barnets første leveår, når trygg økonomi er så avgjørende med tanke på å gi barnet en bedre start på livet? Det forstår jeg virkelig ikke. Vi vet også at dårlig økonomi fortsatt er en av grunnene til at mange unge kvinner velger abort. Mener finansministeren at det er riktig å kutte i støtteordninger for småbarnsfamilier, samtidig som fødselstallene faller og stadig flere unge oppgir økonomi som grunn til å utsette å få barn?

Jorunn Gleditsch Lossius · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går også til finansministeren. Det går godt her i Noreg, men det går ikkje godt for alle. Det har vore ein eventyrleg vekst i formuane i dette landet dei siste åra. Formuane til personlege eigarar av unoterte selskap har vakse langt meir enn norsk økonomi, og mens medianinntekta til vanlege folk har auka med knappe 3,8 pst., har likningsverdien for personleg eigde unoterte selskap auka med 156 pst. sidan 2011 – og endå meir om vi legg marknadsverdien til grunn. Samtidig veks nesten 10 pst. av barna i Noreg opp i ein fattig familie. Det betyr at i gjennomsnitt to til tre elevar i kvart klasserom veks opp i ein familie med dårleg råd. Det gjeld derimot ikkje dei 300 barna av Noregs aller rikaste som Kapital for nokre veker sidan kunne informere om at sat på ein verdi på ikkje mindre enn 672 mrd. kr. I dag fekk vi tal frå Statistisk sentralbyrå som seier at endå fleire unge aleinebuande og einslege forsørgjarar enn før slit med å få endane til å møtast i Noreg. Det skjer altså samtidig med at dei rikaste i landet er blitt fleire. Det er eit problem i Noreg i dag at forskjellane aukar – at dei aller, aller rikaste stikk frå. Dei superrike i Noreg har blitt så rike at det er vanskeleg å fatte. NRK kunne i vår melde at salet av Ferrari- og Lamborghini-bilar har auka parallelt med formuen til dei rikaste nordmennene. Dei tre rikaste har ein formue på 490 mrd. kr. I ein slik situasjon, når denne ulikskapen eksisterer i Noreg, er det vårt ansvar som folkevalde å dele ressursane i samfunnet betre. Finansministeren har invitert til eit arbeid med ein skattekommisjon og til eit skatteforlik. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer finansministeren at eit skatteforlik med høgresida vil sikre at ulikskapen i Noreg går ned og ikkje opp?

Marthe Hammer · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går også til finansministeren. Regjeringen har i statsbudsjettet sitt foreslått å heve kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 mill. kr og utvide ordningen for å dekke fiske i fjerne farvann. Det gjør man i stedet for å fjerne en særnorsk CO2-avgift for næringen som har flere negative konsekvenser. I dag er det opptil flere millioner kroner å spare i året for norske sjøfarere ved å reise til Danmark eller Shetland for å fylle drivstoff, for i utlandet slipper de å betale denne avgiften. Klimapolitikken, som altså har til hensikt å redusere brenning av diesel, fungerer i praksis på en måte som gjør at man reiser lenger og slipper ut mer CO2 totalt. Avgiften medfører også økte kostnader for bedrifter som må bruke tid, penger og mannskap på unødvendige omveier. I tillegg mister drivstoffleverandører i Norge omsetning, noe som i verste fall kan gå ut over beredskapen vår, om de må legge ned driften. Jeg mener det er viktig for sikkerheten vår at vi lagrer og omsetter drivstoff i Norge. Jeg skal også presisere at kompensasjonsordningen som gir penger tilbake til fiskeriflåten, kun dekker en liten andel av det de må betale inn i avgifter. Diesel som fylles i utlandet, er gjerne uten tilsatt biodrivstoff. For rederier virker avgiftene som et anker lenket til foten i møte med konkurranse fra utlendinger og landbasert transport. Når nærskipsfarten samtidig rammes av EUs kvotesystem, oppstår en dobbeltbeskatning på de samme CO2-utslippene. Det er denne typen politikk som har gjort at over 65 pst. av skipene som opererer i norske farvann, nå har utenlandsk flagg. Derfor lurer jeg på om finansministeren opplever at den særnorske avgiften virker etter sin hensikt, som er å øke velstanden for mennesker globalt ved å redusere CO2-utslipp fra norske fartøy.

Stig Even Lillestøl · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

I fjor høst, da vi hadde statsbudsjettet til behandling, foreslo Høyre å kutte i ordningen med gratis ferje. Det har vært en del framme i mediene allerede. Høyre foreslo å stoppe innføring av nedskriving av studielån. Høyre foreslo å kutte kraftig i bredbåndssatsingen. Høyre foreslo å legge ned de 14 passkontorene som har blitt opprettet. Sånn kunne jeg fortsatt. Så skulle statsråden legge fram sitt budsjett på vegne av Arbeiderpartiet, og der lå alle Høyres kutt fra i fjor. Sånn var det der. Vi gikk så inn i avgiftskapittelet og så på Høyres forslag fra i fjor. Høyre foreslo at man skulle innføre gjødselavgift. Arbeiderpartiet var en del av en regjering som argumenterte med at det kom til å føre til høyere kostnader for folk. Det ville øke matprisene, det var ikke effektivt, og det ville ikke få ned norske klimagassutslipp på noen god måte. Nå har det blitt Arbeiderpartiets politikk etter valget. Høyre har kritisert Arbeiderpartiet og Senterpartiet gang etter gang, hele stortingsperioden, for at man ikke har økt avgiftene på drivstoff, men i fjor foreslo de også det. Bjørnar Skjæran, som statsråden kjenner godt, var en veldig aktiv talsperson for at det rammer sosialt skjevt hvis man øker avgiftene på drivstoff – det er vanskeligere for dem som ikke har mulighet til å ta trikk eller buss, det er vanskeligere for dem som bor rundt omkring i hele Norge. Derfor valgte Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen å holde avgiftene på drivstoff nede. Vi så at det ikke er alle i Norge som kan kjøpe seg ny bil, det er ikke alle i Norge som kan kutte ut å bruke bilen, men heller ta bussen. Likevel var det nå, da statsbudsjettet ble lagt fram, plutselig Arbeiderpartiets politikk. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har Arbeiderpartiet i dette budsjettet på veldig mange områder kopiert det som var Høyres budsjettforslag i fjor?

Trygve Slagsvold Vedum · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Jeg må nesten beklage til landbruks- og matministeren, men også dette spørsmålet går til finansministeren. Det var helt riktig, det som vi i fellesskap i Stortinget gjorde i går, både å vedta en større gjennomgang av forvaltningen av oljefondet og å sørge for at forvaltningen er i tråd med det som er Stortingets intensjon. Samtidig er det veldig viktig i en trygg styring av oljefondet at det styres forutsigbart, og at vi har kontroll. Vi er bekymret over den prosessen som har ledet opp til dette, og hvilken presedens det legger for styringen av fondet i framtiden. Klokken 8.30 i går morges foreslo Arbeiderpartiet et hastevedtak i Stortinget om midlertidig å suspendere oljefondets etiske regler. Klokken 15 var det altså vedtatt. Et av verdens største pensjonsfond bør ikke styres gjennom hasteløsninger i Stortinget. Det tror jeg finansministeren er enig i at man burde ha unngått. Mange har spurt hvorfor dette ble så akutt. Litt av bakgrunnen kjenner vi: Ifølge finansministeren var Etikkrådets håndheving av reglene i ferd med å bli et alvorlig problem for fondet. Finansministeren sa bl.a. i sin redegjørelse: At Etikkrådet undersøkte store teknologiselskaper, var imidlertid ikke ny informasjon. Dette sto allerede i årsrapporten deres, som kom i mars. I juni behandlet Stortinget fondets etikkregler i fondsmeldingen. Da sa finansministeren at systemet rundt oljefondet fungerte godt, og at han hadde «tillit til at Etikkrådet og Norges Bank følger opp retningslinjene på en god måte». Mitt spørsmål blir derfor: Når finansministeren allerede i mars visste at Etikkrådet undersøkte flere av verdens største selskaper, hvorfor tok han da ikke tak i dette problemet tidligere?

Henrik Asheim · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til finansministeren. Arbeiderpartiet gikk til valg på trygghet for framtiden. Etter valget, der Arbeiderpartiet brukte åpenbare usannheter for å vinne, har det stort sett vært løftebrudd og kaos. Fremskrittspartiet advarte i valgkampen mot femmerbanden, og jeg tror at alle i dag ser hvorfor vi gjorde det. Det krangles om avgifter på gjødsel, ferje, studiegjeld, kutt i velferdsordninger – og ikke minst om oljefondet. På det siste området er det imidlertid all grunn til å gi regjeringen honnør – for å beskytte oljefondet, i hvert fall så langt. I går gjorde Stortinget et av de desidert viktigste vedtakene som vi kommer til å fatte i denne perioden. Men det som hele Norge også fikk se i går, var at Arbeiderpartiet i denne perioden gir makt og innflytelse til tre partier som er mer opptatt av å gamble med folks sparepenger for å drive moralsk symbolpolitikk, enn av å ivareta folkets sparepenger. Det er uansvarlig. I går fikk finansministeren spørsmål om han kunne garantere at vedtakene som Fremskrittspartiet bidro til i går, står seg også etter budsjettforhandlingene – at det ikke blir gitt etter i budsjettforhandlingene. Grunnen er at vi har erfaring fra forrige periode bl.a. med havbunnsmineraler, der vi inngikk et forlik for å åpne opp for mulighetene for det, som ble forhandlet vekk av SV ved første anledning. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en tydelig garanti fra finansministeren om at det ikke blir gitt etter, og at oljefondet ikke på noen måte skal inn i budsjettforhandlingene med kaoskameratene. Jeg lurer på om finansministeren kan garantere at oljefondet ikke blir gjenstand for budsjettforhandlinger.

Sylvi Listhaug · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

24. mars sendte statsråden et brev til Politidirektoratet som handlet om strukturtiltak i politiet, innen pass og ID. Denne beslutningen tok regjeringen én måned før regjeringen visste hvor mange som benyttet de nye passkontorene. Nye tall har vist at passkontoret på Røros er svært godt besøkt og til sammen har utstedt 1 978 pass i løpet av 2025. I forslaget til statsbudsjett skriver Justis- og beredskapsdepartementet: «Dei nye kontora er lite besøkt og mottar få søknader.» Mener statsråden at dette utsagnet gjelder for passkontoret på Røros?

Maren Grøthe · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Siden 2022 har Norge tatt imot nær 100 000 flyktninger. Siden 2024 har antallet bosatte flyktninger gått noe ned, men nå øker tallene igjen, og neste år blir kommunene bedt om å ta imot 13 000 flyktninger. Samtidig ser vi at stadig flere kommuner sier nei til å bosette det antallet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder dem om. Hvordan forholder statsråden seg til at mange kommuner nå ikke har kapasitet til å bosette flyktninger i tråd med anmodningene?

Tage Pettersen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

24. mars i år sendte statsråden et brev til Politidirektoratet som handlet om effektiviserings- og strukturtiltak i politiet. Her ber statsråden om en utredning av endret struktur for passkontor og økt bruk av passbuss. Denne beslutningen tok altså regjeringen én måned før regjeringen visste hvor mange som benyttet de nyopprettede passkontorene. Har Arbeiderpartiet ved statsråden en ideologisk motvilje mot tjenester nær folk, siden de bestiller utredninger av nedlegging av passkontor før de vet hvor mange som faktisk besøker dem?

Bent-Joacim Bentzen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Elbiler med rekkeviddeforlenger har god rekkevidde, bilene drives kun elektrisk, men har gjerne en bensinmotor som lader batteriene. Til tross for at bilene kun drives elektrisk, må det i dag betales engangsavgift for disse bilene på lik linje med kjøretøy som helt eller delvis drives med forbrenningsmotor. Vil regjeringen vurdere å endre dette slik at elbiler med rekkeviddeforlenger behandles som andre elbiler i engangsavgiften, og med dette slipper å betale dobbel vektavgift?

Bård Hoksrud · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Flere steder i landet er det vedtatt å legge ned døgnplasser innenfor psykisk helsevern. I et svar på budsjettspørsmål 132 fra Fremskrittspartiet opplyser regjeringen om at belegget for døgnplassene innenfor psykisk helsevern for barn og unge er på bare 66,3 pst., mens det for voksne er på hele 84,9 pst. Kan statsråden redegjøre for hvorfor døgnkapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge ikke utnyttes mer, og hva vil statsråden foreta seg for å sikre at kapasiteten utnyttes på samme nivå som for voksne?

Anne Grethe Hauan · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I trontaledebatten fikk forslaget om å innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, flertall i Stortinget. Det er avgjørende for å unngå nedleggelser og bemanningskutt i sektoren. Manglende oppfølging fra regjeringen vil være et klart brudd på barnehageforliket og Stortingets vedtak. Når vil statsråden fremme forslag om å etablere og finansiere denne ordningen?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Hele 19 ansatte har sagt opp stillingene sine hittil i år ved medisinsk avdeling, sengepost A og B, UNN Harstad. Nå er de gjenværende ansatte på bristepunktet. På grunn av svært stor arbeidsmengde over tid klarer de ikke lenger å ivareta pasientenes grunnleggende behov og behandling på en faglig forsvarlig måte. Det er også en reell frykt blant de ansatte for at intensivkapasiteten svekkes. Hva tenker statsråden om situasjonen ved UNN Harstad, og vil statsråden å ta grep for å sikre arbeidsmiljøet og trygge intensivkapasiteten?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Daglige medieoppslag i Tromsø viser hvordan folk som trenger bolig, fortrenges fra leiemarkedet på grunn av en massiv vekst i korttidsutleie. Sårt tiltrengt arbeidskraft må flytte, og det har vært en stor økning i personer som trenger midlertidig bolig, inkludert barnefamilier. Det kalles Airbnb-eksplosjonen. Tromsø kommune har laget en utredning som viser at kommunen i dag ikke har noen reell måte å påvirke situasjonen på. Hvor lenge skal Tromsø og andre kommuner med turisttrykk vente på å få redskaper for å regulere korttidsleie?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Høyre innførte pakkeforløpene for kreft for å sikre at pasientene skulle få rask og helhetlig hjelp. Det er et mål om at 70 prosent av pakkeforløpene for kreft skal gjennomføres innen standard forløpstid. Oppnåelsen for pakkeforløpene er for første gang nede i 60 prosent. Det betyr at stadig flere kreftsyke ikke får nødvendig helsehjelp, når de skal ha det. Pakkeforløpene for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet, ikke usikkerhet. Hva mener statsråden er grunnen til at tallene er historisk lave under Arbeiderparti-regjeringen?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.