Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har påpekt at Andøya flystasjon er viktig for å ivareta Norges evne til alliert mottak i krise og krig. Samtidig er de operative forholdene i en slik tilstand at aktivitet flyttes fra Andenes til andre lokasjoner, i motstrid med regjeringens tidligere ambisjoner. Hvilken konkret konsekvens har Andøya flystasjon sin operative status for Norges samlede evne til alliert mottak i krise og krig?

Bent-Joacim Bentzen · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ferjedrifta her i landet har eit A- og eit B-lag, i form av riksvegferjene og fylkesvegferjene, som på like samband med same trafikkmengd har heilt anna finansieringsgrunnlag. Fylkesvegane står for 80 pst. av vegnettet her i landet, også når det gjeld ferjedrifta, men overføringane til spesielt ferjedrifta står slett ikkje i stil med behovet. Kan statsråden leggje fram overførings- og finansieringsgrunnlaget frå regjeringa som gjeld to samanliknbare ferjestrekningar på eit riksvegsamband og eit fylkesvegsamband?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?

Kjersti Toppe · til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

NATO-landene har vedtatt et mål om at 5 pst. av BNP skal brukes til forsvarsrelaterte formål. Av det nye målet skal 3,5 pst. gå til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og 1,5 pst. til utgifter i sivil sektor, som bidrar til å understøtte militær kapasitet og styrke motstandsevnen. Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger for at målet skal nås uten ekstra bevilgninger over statsbudsjettet, eventuelt om hvordan ekstra bevilgninger skal brukes på en måte som ikke gir økt inflasjonsrisiko?

Finn Krokeide · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

I går kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet, FHI, som viser at mer enn tre av fire av alle svangerskap hvor Downs syndrom påvises, ender med svangerskapsavbrudd. Det er en dramatisk økning fra 2010, da tallet var 36 pst. Tidligere forskning har også vist at rundt 90 pst. av kvinnene som får påvist trisomi 21 i svangerskapet, velger å avslutte det. I 2020 ble bioteknologiloven endret. Tidlig ultralyd ble en del av den statlige svangerskapsomsorgen for alle, NIPT-test ble innført for alle over 35 år, og så kom utvidelsen av abort til uke 18 i år. Allerede året etter endringene, med innføringen av NIPT-test, gikk antall aborter med kromosomvariasjoner opp, ifølge tallene fra FHI. Teknologien utvikler seg lynraskt, og snart er det ikke grenser for hvilken informasjon man kan få i et svangerskap. Det krever også politiske føringer som avgjør hva vi leter etter, og tiltak for å legge til rette for at samfunnet vårt skal ha plass for alle. Kristelig Folkeparti har lenge advart mot at vi kan få et sorteringssamfunn ved utvikling av politiske vedtak som er gjort. Det er storsamfunnets ansvar å forhindre dette – ved å tilrettelegge, sikre støtte, veiledning og informasjon. Tallene fra FHI viser altså at over tre av fire svangerskap med Downs syndrom ender i abort, en utvikling som har tiltatt etter at tilgangen til tidlig testing ble utvidet. Deler statsministeren bekymringen over at denne utviklingen går i retning av et sorteringssamfunn der det ikke er plass til alle?

Ida Lindtveit Røse · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt. Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet. Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?

Arild Hermstad · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis man mottok sosialhjelp, mistet man barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Det er ikke Erna som er statsminister, men nå skal vi altså tilbake til en situasjon der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?

Marian Hussein · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Regjeringen har gjentatte ganger understreket, både i denne salen og i diverse artikler i norske aviser, at de er offensive for å sikre ro og orden i skolen. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens ambisjon er en ambisjon også Fremskrittspartiet deler, men jeg må innrømme at jeg ser stor forskjell mellom festtaler og politiske vedtak fra regjeringens side. Opplæringsloven § 12-2 er krystallklar: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Følgende ble sagt av en lærer på en skole i Akershus og viser en helt annen virkelighet for elevene og lærerne: Elever blir presset til å omgås kriminelle elever som ikke har noen intensjoner om å jobbe med fag på skolen. De dreper ethvert klassemiljø de er inne i. De er kjipe, frekke og utøver sosial makt overfor vanlige elever som ikke er vant til slik oppførsel. Det er bjørn mot sau. De er forsvarsløse. Elevene i klassen lever i frykt og usikkerhet hver dag, for ikke å snakke om oss lærere. Situasjonen er hårreisende, og den er uholdbar. Til tross for Arbeiderparti-regjeringens offensive retorikk er arven etter fire års regjeringstid dessverre at situasjonen er prekær på skoler over hele landet. Til tross for elevenes rett til et trygt skolemiljø, ser vi nå at gjengene får fotfeste, at læringsmiljøet ødelegges, og at elever og lærere ikke føler seg trygge på skolen – og slik har det vært i årevis. Det hjelper ikke at læreren nå har fått myndighet til å sette elevene på gangen. Derfor vil jeg spørre: Hvilke konkrete tiltak vil statsministeren iverksette for å finne varige løsninger som sikrer tryggheten i klasserommet for elever og lærere?

Simen Velle · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det er noe dypt ironisk ved å høre representanten Solberg spørre ut statsministeren om kommuneøkonomi. Representanten er jo tidligere kommunalminister under det fengende navnet Jern-Erna og var i sin tid mildt sagt streng med norske kommuner. Hvis man hører godt etter, høres det ikke ut som at Høyre foreslår mer penger eller mer ressurser til kommunene, men at det man krever av regjeringen, er at man skal være en slags statlig sjelesørger som skal stille seg moralsk og solidarisk bak Høyre-politikk. Heldigvis er det ikke representanten Solberg som stiller i spørretimen i dag. Det er det Støre som gjør. Derfor må jeg også ta opp bekymringer jeg tror mange har hatt de siste ukene, om at regjeringen har underdrevet og unnskyldt den økonomiske situasjonen i kommunene. Vi har en finansminister som har sagt at han aldri har møtt en ordfører som har vært fornøyd, eller som har fått nok penger. Vi har en parlamentarisk leder som mener at kommunene må ta sitt ansvar med å prioritere, og vi har kommunalminister Skjæran, som svarer bekreftende på Nationens spørsmål om at kommunene nå må knipe til mest mulig i budsjettene. For Rødts del er det helt tydelig at det er en krise i norske kommuner. Vi ser at det i lokalavisene er ord som kutt, nedskjæringer, nedbemanning, reduksjon, avvikling, nedleggelse og stengte dører. Da er det provoserende at de ordene man hører fra statsministeren her, er omstilling og krevende tider. Ord har makt. Vi mener at omstilling er noe helt annet enn det å måtte kutte i åpningstider og kutte i renholdet på skoler. Det er ikke omstilling, det er kutt, og det er krise. Vi har i dag lagt fram vårt budsjettforslag, der Rødt foreslår betydelige økninger til norske kommuner. Da er det relevant å vite om statsministeren er enig i at det er et problem at norske kommuner ikke har nok penger, og at ikke alt der kan løses med omstillinger eller sjelesørging, som Høyre ønsker.

Marie Sneve Martinussen · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?

Erna Solberg · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?

Erna Solberg · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?

Erna Solberg · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I det siste er det avslørt at Arbeiderpartiet har fart med løgn i valgkampen, om sletting av studiegjeld, gratis ferger og at skatten på småkraft skulle ligge fast. Vi hadde den famøse videoen til Jan Christian Vestre. Arbeiderpartiet lovet bl.a. verdens beste helsevesen, å brekke ryggen på de kriminelle gjengene, små geografiske forskjeller, forutsigbarhet for næringslivet og at det skulle bli vanlige folks tur – for å nevne noe. Status er at skoler og sykehjemsplasser legges ned, og det kuttes kraftig i helsetilbudet i sykehusene over hele landet. Samtidig som finansminister Stoltenberg forsøker å harselere med at det ikke er synd på kommunene, rapporterer KS at det ikke har stått dårligere til med kommuneøkonomien på 40 år. Samtidig som helseminister Vestre lover verdens beste helsevesen, varsler Oslo universitetssykehus store kutt i psykiatritilbudet for unge. Helse vest kutter i Lærdal, de kutter i Nordfjordeid, de kutter i Helse Møre og Romsdal. Der er det krise, og det samme er det i Helse nord. Samtidig som statsminister Støre lover å bli tøffere mot kriminalitet, sier lederen av Politiets Fellesforbund at regjeringens budsjettforslag ikke engang vil dekke lønns- og prisveksten, og at politiets evne til å bekjempe kriminalitet vil bli enda dårligere. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt. Man skal jo sitte langt oppe i et tårn i regjeringskontorene for å vise en så manglende forståelse for hvordan situasjonen er på bakken og i vanlige folks liv som denne regjeringen viser. Nettavisens måling etter Arbeiderpartiets mange løftebrudd og løgner viser at over 60 pst. har fått svekket tillit til politikerne som følge av dette. Mitt spørsmål er: Hva tenker statsministeren om at Arbeiderpartiets mange løftebrudd har bidratt til å svekke tilliten til politikerne, og hva tror statsministeren det gjør med tilliten blant vanlige folk at de som står i førstelinjen, rapporterer om et helt annet Norge enn det regjeringen selv beskriver?

Sylvi Listhaug · til statsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er alvorlig at tallene fra St. Olavs hospital viser at eksempelvis kun 27 prosent av de som rammes av prostatakreft, og 23 prosent av de som rammes av livmorkreft, får behandling i henhold til pakkeforløpet for kreftbehandling. Ifølge sykehusledelsen er årsaken til de svake resultatene at sykehuset er for dårlig til å rapportere at behandling faktisk gis. Er statsråden enig med sykehusledelsen i årsaken til de dårlige tallene, og kan statsråden redegjøre for hva de faktiske resultatene er for pakkeforløp ved St. Olavs hospital?

Henrik Gottfries Kierulf · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Når Meråkerbanen nå er ferdig elektrifisert, er det mulig å kjøre med samme togsett mellom Norge og Sverige. Dette åpner for en stor forbedring i togtilbudet og gir et reelt alternativ til å fly eller kjøre bil mellom disse to landene. Til manges overraskelse har Jernbanedirektoratet landet på at de ikke ønsker en tilbudsforbedring, og begrunner dette med tre år gamle reisetall for eksisterende rute. Er statsråden enig med Jernbanedirektoratet i at det er god praksis å benytte reisetall på denne måten som grunnlag for beslutninger om fremtidige rutebehov?

Oda Indgaard · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikt, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkynhalvøya, fått en rekke vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktet påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktet nå må gjøre. Vil statsråden ta initiativ til en likebehandling for de som berøres av vind- og vannkraftutbygginger?

Lars Haltbrekken · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Donald Trump har signert en presidentordre om å innføre MFN-prising på legemidler i USA. Ordren innebærer at amerikanske priser skal knyttes til de laveste prisene som betales i andre utviklede land. Dette skaper usikkerhet for legemiddellanseringer i Norge. Situasjonen forverres ytterligere av at USA har varslet 100 prosent toll på legemidler. Dersom rammevilkårene i Norge blir dårligere enn i EU, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare investeringer og produksjon i Norge. Har regjeringen et mål om å sikre like rammevilkår som EU?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

På Sotrasambandet ventes en økning i trafikkmengden inn mot Bergen med over 30 pst. Det vil gjøre det svært vanskelig å oppnå nullvekstmålet. Det er stilt krav om at det skiltes kollektivfelt langs strekningen for å motvirke dette. Likevel har Statens vegvesen nylig opplyst at de ikke arbeider videre med etablering av kollektivfelt som beskrevet i reguleringsplanen fra 2016. Hvordan mener statsråden at nullvekstmålet i Bergensregionen kan nås når Statens vegvesen dropper kollektivfelt på det nye Sotrasambandet?

Frøya Skjold Sjursæther · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen foreslår å flytte fristbruddordningen fra Helfo til de regionale helseforetakene. Utfordringen for norske pasienter er lange ventetider i sykehusene, og fristbruddordningen er pasientens sikkerhetsnett når helseforetakene ikke tilbyr pasienter behandling innen medisinsk forsvarlig frist. Ser statsråden noen utfordringer med at det med dette forslaget er de samme som er ansvarlige for fristbruddet, som skal sørge for at pasientens rettigheter til behandling ivaretas?

Julia Brännström Nordtug · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Spredt bosetning og levende distrikt har vært politisk prioritert i Norge for å sikre blant annet matproduksjon, beredskap og at vi tar hele landet i bruk. Gode tjenester til befolkningen, som barnehage, skole, kollektivtransport og kulturliv, er viktig for å sikre bolyst og tilflytting til distriktene. Bortfall av disse tjenestene, som nedleggelser av skoler, møter ofte stor folkelig motstand. Deler statsråden bekymringen for at skolenedleggelser i distriktene fører til sentralisering og nedbygging av lokalmiljø?

Hege Bae Nyholt · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen sier den står fullt og helt inne for at ambulansearbeidere skal ha det trygt på jobb, men sier samtidig at nasjonale retningslinjer for merking av farlige pasienter først kan komme på plass etter høringer og lovendringer i Stortinget. I mellomtiden risikerer ambulansepersonell eget liv og helse hver eneste dag. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å vente i månedsvis – kanskje årevis – på byråkratiske prosesser, mens risikoen ambulansearbeidere møter på jobb, og antallet volds- og trusselhendelser øker for hver dag som går?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I dag står de fleste moderne sykehus uten reell beskyttelse, som følge av byggestoppen fra 1998. Vil statsråden ta initiativ til at nye sykehus igjen bygges med integrerte tilfluktsrom, slik at pasienter, ansatte og kritiske funksjoner sikres ved krise eller krig, og mener statsråden at helseberedskap bør være et statlig ansvar og en del av grunnsikringen av kritisk infrastruktur – ikke et spørsmål overlatt til det enkelte helseforetak?

Remi Sølvberg · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det foregår en rasering av rehabiliteringsfeltet der Helse Sør-Øst sier opp flere avtaler med private og ideelle aktører, og kapasiteten er markant redusert. Regjeringen viser til at nedbyggingen skyldes en faglig gjennomgang, en såkalt behovsvurdering. Et hovedtrekk i planen fra Helse Sør-Øst er at spesialisthelsetjenesten i større grad skal understøtte kommunene med poliklinisk utredning av rehabiliteringsbehov og kompetanseoverføring. Kort sagt: mer ansvar skal ligge til kommunene. Mener statsråden at kommunene er rustet til denne overgangen?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Sist periode var det ein betydeleg debatt for trafikktrygging og tiltak om å få ned antal alvorlege ulykker på norske vegar. No ser vi at antal døde og hardt skadde i trafikken aukar bekymringsfullt, der tiltaka som samferdselsministeren skulle ha gjennomført, anten ikkje har blitt gjennomført eller rett og slett ikkje verkar. Regjeringa har fokusert på auka bøtesatsar mot politiet sin vilje og auka ATK-bruk istaden for trafikktryggande tiltak og bygging av trygge vegar. Kva har statsråden eigentleg gjort for å hindre alvorlege ulykker?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret å senke den utrangerte fregatten KNM Bergen på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten. Avgjørelsen ble tatt uten at fiskernes organisasjoner ble konsultert. Fiskeridirektoratet understreker i sin vurdering fra mai i år at dette er et viktig fiskefelt med stor aktivitet. Hvorfor valgte Sjøforsvaret å ignorere fiskerifaglige råd og senke fregatten på et aktivt fiskefelt?

Geir Jørgensen · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det tragiske raset på E6 ved Levanger har medført store konsekvenser for regionen. Nå er den midlertidige E6-omkjøringen ferdigstilt, en god midlertidig vei som er bygd på imponerende kort tid. Det har derimot oppstått en bekymring lokalt om at Statens vegvesen nå sier seg fornøyd med denne løsningen forbi rasstedet, og at opprinnelig E6 ikke vil bli gjenoppbygd før Nye Veier starter utbygging av strekningen Åsen–Mære. Kan statsråden svare på om planen fremdeles er at opprinnelig E6 skal gjenoppbygges innen rimelig tid?

Mats Henriksen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene i Dokument 3:12 (2023−2024) dokumenterer en allerede kritikkverdig situasjon innen rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, med særlig utfordringer i Helse Sør-Øst. Riksrevisjonen påpeker at ulikhet og tilfeldig tildeling av rehabiliteringstilbud er et problem. Hva er statsrådens plan for å sikre mer forutsigbarhet og lik tilgang til rehabilitering for alle pasienter uavhengig av bosted?

Lars Rem · til helse- og omsorgsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.