proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 7 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 12.12.2025
Kategorisering
Emner
- EnergiHovedemne
- ForskningHovedemne
- ForsvarHovedemne
- InnvandrereHovedemne
- KulturHovedemne
- LandbrukHovedemne
- LikestillingHovedemne
- MenneskerettigheterHovedemne
- MiljøvernHovedemne
- PolarområderHovedemne
- SamfunnssikkerhetHovedemne
- UtdanningHovedemne
- UtenrikssakerHovedemne
- Atomvåpen
- Departementer
- Eu/eøs
- Europarådet
- Fn
- Fn-styrker
- Folkehelse
- Forsvarsmateriell
- Forurensning
- Fredsarbeid
- Frivillighet
- Funksjonshemmede
- Internasjonal rett
- Internasjonalt samarbeid
- Kommunikasjonsteknologi
- Kongen
- Kulturvern
- Militært personell
- Nato
- Nordisk samarbeid
- Næringsutvikling
- Politi og påtalemyndighet
- Psykisk helse
- Redningstjeneste
- Regjeringen
- Sikkerhet til sjøs
- Statsbudsjettet
- Statseiendommer
- Svalbard
- Utenrikshandel
- Utviklingssamarbeid
- Økonomisk samarbeid
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (FD)
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 7 S (2025-2026)
inns-202526-007s
storting
Stortingsreferat 19.12.2025
refs-202526-12-19
storting
Stortingsreferat 19.12.2025
refs-202526-12-19
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innledende del
1 Innledning
Vi lever i en brytningstid. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har skapt en dyp sikkerhetspolitisk krise i Europa. Midtøsten preges av terror, krig og lidelse. Okkupasjonen av Palestina vedvarer. På Gaza har krig og blokade ført til enorme lidelser. Borgerkrigen i Sudan har forverret en allerede alvorlig humanitær krise for millioner av mennesker.
Verden har blitt farligere, mer uforutsigbar og mer kompleks. Stormaktsrivaliseringen tiltar. Folkeretten brytes og utfordres. 123 millioner mennesker i verden er på flukt. Handlingsrommet for å finne fredelige løsninger på konflikter og uenigheter blir mindre.
Arbeiderpartiregjeringens utenrikspolitikk skal styrke og ivareta Norges trygghet og frihet. Vi skal fremme norske interesser og verdier. Vi vil bekjempe ulikhet, undertrykking og fattigdom. Vi vil styrke demokratiet, menneskerettighetene, likestilling og bærekraftig utvikling – for en tryggere og mer rettferdig verden.
Ny teknologi, stormaktsrivalisering og polarisering definerer nå rammene for internasjonalt samarbeid. FN-systemet er under betydelig press. Maktforhold er i endring. Det globale sør styrker seg. En rekke grensekryssende utfordringer – klimaendringer, flyktningstrømmer, terrorisme, atomtrusler og pandemier – håndteres best gjennom fungerende internasjonalt samarbeid, ikke av hvert land eller region for seg.
Sikkerhetspolitikken er i kjernen av regjeringens utenrikspolitikk og skal ivareta Norges frihet og trygghet, våre interesser og verdier. I mai 2025 la regjeringen fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Etter tiår med fred er en ny tid innledet for Norge og Europa.
Norge og NATO truer ingen. Vi møter like fullt alvorlige trusler fra Russland. Et sterkere og mer selvhevdende Kina skaper varige utfordringer. Forpliktende internasjonalt samarbeid er svekket. Forholdet mellom USA og Europa er krevende.
Alvoret gjør det nødvendig med en bred og overgripende nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi må samle kreftene om det som er viktigst for å holde Norge sikkert og trygt. Den nasjonale sikkerhetsstrategien tar utgangspunkt i Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser. I en tid med store omveltninger i verden må disse være våre holdepunkter:
- Et fritt og selvstendig Norge.
- Et sterkt demokrati.
- Et trygt og tillitsfullt samfunn.
- En åpen og omstillingsdyktig økonomi.
- Et alliert felleskap og samhold i Europa.
- En verden som søker løsninger basert på folkeretten.
Vår sikkerhet og vår velstand er tuftet på folkeretten. For Norge er det avgjørende at folkeretten respekteres, at ikke den sterkestes rett får råde.
Norges sikkerhet ivaretas best i samarbeid med andre land. NATO er hjørnesteinen for norsk sikkerhet. Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har understreket betydningen av å være del av en sterk forsvarsallianse. Samtidig er norsk sikkerhetspolitikk også tjent med å ha flere bein å stå på. Vi vil særlig forsterke samarbeidet med våre allierte i Nord-Europa. Med et samlet Norden i NATO skal vi samarbeide tett og nært med våre naboer – både militært og sivilt.
Autoritære stater har i noen tilfeller fått betydelig kontroll over kritisk infrastruktur og globale verdikjeder. Avhengighetsforhold kan gjøre Norge og andre demokratiske stater sårbare for press og uønsket innflytelse. Sammen med våre allierte og partnere som EU, må vi håndtere og motvirke denne utviklingen.
I viktige globale spørsmål må vi også samarbeide med stater som ikke deler vårt demokratiske styresett. Samtidig må vi sette klare krav og grenser for at liberale prinsipper og menneskerettigheter opprettholdes.
Dagens nettverk av globale institusjoner og regler har i sum tjent oss godt. Samtidig er det avgjørende at også framvoksende økonomier ser seg tjent med systemet og oppfatter det som representativt og rettferdig. FN er fremdeles verdens viktigste møteplass. FN-pakten utgjør kjernen i folkeretten, vårt førstelinjeforsvar. Det vil vi jobbe for å beskytte. Norge ønsker å spille en lederrolle i reformprosessen FN80 og støtte institusjonen i den krisen som FN nå befinner seg i. Samtidig vil vi jobbe mot doble standarder og kjempe for at alles rettigheter er like mye verdt.
Regjeringens eierskaps-, handels- og investeringspolitikk skal bidra til at folkeretten følges. Næringslivets samfunnsansvar må følges opp gjennom veiledninger, støtte og ettersyn for å sikre at aktsomhetskrav følges opp, og at folkeretten og menneskerettigheter respekteres.
Ny teknologi forandrer kriger og konflikters gang. Kunstig intelligens vil kunne forsterke omfanget av desinformasjon, splid og polarisering. Uhindret vil dette vanskeliggjøre samarbeid internt i og mellom land. Regjeringen vil arbeide for hensiktsmessig regulering av ny teknologi, slik at den tjener fellesskapet framfor å splitte oss.
Våre europeiske naboland er Norges viktigste politiske og økonomiske partnere. Norske interesser på en rekke felt – klima, sikkerhetspolitikk, beredskap, bekjemping av kriminalitet, vern om demokratiet, regulering av kunstig intelligens og annen ny teknologi – fremmes best ved å samarbeide med våre europeiske naboer.
Gjennom 30 år har EØS-avtalen vært en hjørnestein i norsk europapolitikk og for norsk økonomi. I sum har avtalen tjent norske interesser vel. Avtalen har sørget for at vi ikke står alene i møte med omveltninger og kriser som oppstår i verden rundt oss. EU-samarbeidet, det indre marked og EØS står i dag overfor nye utfordringer. Krig i Ukraina, økt proteksjonisme, stormaktsrivalisering, pandemi og brexit har økt kompleksiteten i EU. Det er både viktigere og mer krevende å sørge for at EØS-avtalen fungerer.
I et endret sikkerhetspolitisk landskap må vi gjøre alt vi kan for å bidra til felles motstandskraft, beredskap og samhold. Norge og EU har gjennom mange år samarbeidet tett om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeidet med EU utfyller NATO-samarbeidet, vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske ankerfeste.
Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske satsingsområde. Ingen andre steder henger innenriks- og utenrikspolitikken så tett sammen. Nord-Norge og nordområdene er en avgjørende del av den norske økonomien. I årene foran oss vil betydningen øke.
FNs framdriftsrapport fra 2025 viser at verden ikke er i mål med å nå bærekraftsmålene. Uten økt innsats er det sannsynlig at de fleste av bærekraftsmålene ikke vil bli nådd i 2030. De siste årene har utfordringene verden står overfor blitt dypere og mer sammenvevde. Store kutt i bistanden fra mange land og allierte skaper en enda mer krevende situasjon. Regjeringen skal opprettholde énprosentmålet i bistanden og bidra til at Norge forblir en stabil giver med stor troverdighet.
Regjeringens strategi for humanitær politikk vektlegger beskyttelse av sivile fra vold, overgrep og bekjempelse av sult. Målet for den humanitære innsatsen er å redde liv, lindre nød og opprettholde kriserammede menneskers verdighet. Regjeringen arbeider for å sikre bedre samspill mellom humanitær innsats, langsiktig utviklingssamarbeid og innsats for fred og konfliktløsning.
Klimaendringene har alvorlige konsekvenser både for Norge og verden. Regjeringen vil prioritere innsats mot klimaendringer og for klimatilpasning.
Smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer tar ikke hensyn til landegrenser. Et fungerende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å forebygge fremtidige pandemier og andre helsekriser, blant annet gjennom effektivt smittevern. Altfor mange mennesker dør fremdeles av sykdommer som enkelt kan la seg forebygge av vaksiner. Regjeringen vil jobbe for at alle mennesker har tilgang til livsviktige vaksiner, og sikre finansiering til utvikling av nye vaksiner.
En stadig større andel av klodens befolkning lever i land uten demokratisk styre. Når ulikhetene øker og autoritære regimer er i framvekst, øker også risikoen for konflikt. Vi skal være en tydelig stemme mot ulovlig okkupasjon, brudd på folkeretten og krenkingen av menneskerettigheter. For Norge er det viktig å styrke samarbeidet med stater som deler våre verdier.
Et organisert, demokratisk sivilsamfunn er en av de viktigste pilarene for utvikling og konsolidering av demokratiet. I dag er arbeidstakerrettigheter under betydelig press mange steder. Fagforeningsledere utsettes for vold og drap. Vi vil sikre og styrke organisasjons-, forhandlings-, forsamlings- og ytringsretten. Regjeringen vil samarbeide med fagbevegelsen og sivilsamfunnsorganisasjoner for å styrke innsatsen for demokrati, mangfold og toleranse.
Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er under angrep verden over. Resultatet er flere utrygge aborter, økt mødredødelighet og negativ sosial kontroll. LHBT+-personer blir diskriminert og forfulgt. Seksualitet mellom personer av samme kjønn er fortsatt kriminalisert i en rekke land. Regjeringen vil fortsette å styrke Norges innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. En rettferdig verden er også en likestilt verden. Innsats for likestilling skal være gjennomgående i all norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Norge har lang tradisjon med freds- og konfliktløsningsarbeid tuftet på viktige prinsipper som partenes eierskap og dialog med alle relevante parter. Det er en styrke for Norge at vi over flere tiår har bygd opp solid kompetanse og brede internasjonale nettverk for konfliktløsning.
Det mest effektive er å forebygge alvorlige kriser før de oppstår. Væpnede konflikter resulterer i enorme lidelser, forferdelige ødeleggelser og et rekordhøyt antall mennesker på flukt. Krisene varer ofte lenger enn før. Det er ingen motsetning mellom en kraftig satsing på forsvar og beredskap og samtidig arbeide for nedrustning, dialog og fred.
For å utrydde fattigdom og nå FNs bærekraftsmål trengs store investeringer. Regjeringen vil derfor bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand. Brukt smart vil bistanden kunne ha en katalysatoreffekt, for eksempel ved å bidra til effektive og rettferdige skattesystemer og domstoler. Vårt mål er å styrke lands evne til å mobilisere egne ressurser for rettferdig, bærekraftig utvikling. Samtidig vil regjeringen trappe opp kampen mot skatteparadiser og ulovlig kapitalflukt, bl.a. gjennom FN-konvensjonen om internasjonalt skattesamarbeid.
2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten
Fornye, forenkle, forbedre
Utenriksdepartementet har fortsatt oppfølgingen av virksomhetsstrategien Strategi 25 med tiltak for å styrke samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten.
I 2021 ble det gjennomført en områdegjennomgang av utenrikstjenesten. En områdegjennomgang er et verktøy for regjeringen for å oppnå bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene. Med bakgrunn i gjennomgangen og påfølgende utredninger vedtok regjeringen oppfølging med mål om å frigjøre ressurser og samtidig sørge for at utenrikstjenesten er tilpasset sine kjerneoppgaver. Oppfølgingen er nedfelt i en gevinstrealiseringsplan som løper til 2028. I perioden 2020–2026 vil realiserte gevinster samlet utgjøre 192,1 mill. kroner. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak 28,5 mill. kroner. Halvparten av innsparingen reinvesteres i utenrikstjenesten. Reinvesteringene skal benyttes strategisk for å bygge en moderne utenrikstjeneste som kan ivareta norske interesser på best mulig måte i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og over tid. Oppfølgingen av områdegjennomgangen er en viktig del av Utenriksdepartements reformagenda.
Utenriksdepartementet arbeider systematisk med å rendyrke utenrikstjenestens kjerneoppgaver og har gjennomført en prosess for vurdering av hvilke oppgaver som enten kan overføres til andre virksomheter eller avvikles. De siste årene er en rekke oppgaver og nær 100 årsverk blitt overført fra Utenriksdepartementet til fire andre virksomheter: Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO).
I tillegg er det blitt gjennomført flere interne reorganiseringer for å etablere en mer hensiktsmessig struktur som skal bidra til økt effektivitet og høyere måloppnåelse. Samtlige avdelinger er gjennomgått og det er gjort en rekke strukturendringer. Antall avdelinger i Utenriksdepartementet er de to siste årene redusert fra ni til sju. Ni utenriksstasjoner er lagt ned siden 2021. I samme periode har fire stasjoner blitt opprettet. I oktober 2025 er det 90 utenriksstasjoner og seks midlertidig stengte utenriksstasjoner.
Utenriksdepartementet har også en pågående satsing på å fornye, forenkle og forbedre egne arbeidsprosesser, i tråd med regjeringens arbeid med tillitsreform i offentlig forvaltning. Det arbeides med økt delegering, styrket medarbeiderskap og samarbeid på tvers. Arbeidet er også en del av Utenriksdepartementets forberedelser til aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept i nytt regjeringskvartal fra og med innflytting våren 2026.
Departementet benytter ulike arbeidsformer som prosjektorganisering, porteføljestyring av digitale prosjekter og aktiviteter, samt fagteam på tvers av organisatoriske enheter for å forbedre og forenkle måten å jobbe på. Ved å etablere fagteam på tvers av organisatoriske enheter og involvere hele utenrikstjenesten tett i den digitale transformasjonen oppnår departementet å få digitale løsninger og nye måter å arbeide på ut til de ansatte på en raskere måte enn tidligere.
Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi for 2020–2025 vektla økt digitalisering og digital transformasjon, og er sentral i fornying og forbedring av utenrikstjenestens arbeidsprosesser. Hovedmålet i strategien er at teknologi skal utnyttes «for å effektivisere, modernisere og forbedre utenrikstjenestens evne og kapasitet til å levere på samfunnsoppdraget vårt». Gjennom kontinuerlig digitalisering oppnår Utenriksdepartementet bedre analyser, færre rutineoppgaver, enklere arbeidsprosesser og bedre tjenester.
Ny strategi for digital transformasjon ferdigstilles høsten 2025. I neste strategiperiode vil det legges ytterligere vekt på ledernes sentrale rolle for at virksomheten på en effektiv og ensrettet måte tar i bruk nye digitale verktøy, og evner å se nye måter å jobbe på ved bruk av digitale løsninger.
Nulltoleranse for økonomiske misligheter
Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på et hvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Norfund, Norges forskningsråd og for midler hvor forvaltningen er delegert til andre departementer og virksomheter.
Prinsippet om nulltoleranse gjelder i hele tilskuddskjeden, fra midler bevilges og ut til endelig mottaker eller målgruppe. Tilskuddsmottaker er ansvarlig for å utøve nulltoleranse for misbruk av tilskuddsmidler i egen organisasjon og hos underliggende samarbeidspartnere. For å ivareta dette ansvaret må tilskuddsmottaker ha gode systemer for forebygging, avdekking, rapportering og reaksjon på økonomiske misligheter.
Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i krig og konflikt. Nulltoleranse for misligheter betyr ikke nulltoleranse for risiko, men risikoen må være kartlagt og kjent. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.
Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon, for eksempel Internrevisjonen i Norad. Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.
Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler på visse vilkår kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.
Ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes det også nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Norge arbeider både gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.
Den interne rapporten «Praktisering av nulltoleranseprinsippet i tilskuddsforvaltningen» (2021) anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av prinsippet. Ansvaret for å følge opp disse anbefalingene er delegert til Norad. Anbefalingene knyttet til risikodeling og sertifisering skal prioriteres. Rapportens anbefalinger følges også opp med kontinuerlige forbedringer i tilskuddsforvaltningen.
Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering
Utenriksdepartementet har nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd i utenrikstjenesten. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være en kultur for å forebygge, varsle om og følge opp saker om seksuell utnyttelse, misbruk og seksuell trakassering.
Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering har høy oppmerksomhet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode systemer for å forebygge, avdekke og følge opp slike saker. Nulltoleranse for manglende tiltak og handlinger er forankret i tilskuddsavtalene og i interne regler og skal være forankret i retningslinjer hos våre partnere. Departementet følger opp dette med partnere og tilskuddsmottakere.
Organisasjonene som mottar tilskudd skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller seksuell trakassering. Alle kan varsle direkte til departementet eller via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering følges opp på tilsvarende måte som varsel om økonomiske misligheter. Norske partnere er gjort kjent med retningslinjene og Utenriksdepartementets forventninger til oppfølgingen.
Utlendingsfeltet
Utenrikstjenesten har 12 utenriksstasjoner som behandler visum- og oppholdssaker. 11 av disse er knutepunktstasjoner, som har ansvar for søknader om visum og oppholdstillatelser fra flere land i sin region. Fra august 2025 overføres porteføljene til ambassaden i Accra og generalkonsulatet i Shanghai til henholdsvis Nairobi og Beijing, og antall knutepunktstasjoner reduseres til 10.
Søknadene fremmes til knutepunktstasjonen via en ekstern tjenesteyter som tilbyr oppmøtesteder i 95 byer fordelt på 55 land. Dette sikrer et bedre tilbud for oppmøte enn utenrikstjenesten kan levere selv. I tillegg har 12 utenriksstasjoner noen mindre oppgaver på utlendingsfeltet, som av praktiske årsaker ikke har latt seg overføre til noen av knutepunktene. Denne organiseringen er regelmessig til vurdering.
Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal legge til rette for ønsket besøk og innreise til Norge, særlig for familie, turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere som har en legitim grunn til å besøke Norge og Schengen. Samtidig vil utenrikstjenesten fortsette å ha en spesiell oppmerksomhet om ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.
Knutepunktstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker hvor Norge er hovedreisemål i Schengen-området. I de sakene utenriksstasjonene ikke selv fatter vedtak, hovedsakelig i arbeids- og oppholdssakene, forbereder de saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I 2026 anslår Beregningsgruppen for utlendingssaker (BGU) at utenriksstasjonene vil ta imot rundt 230 000 søknader om visum og oppholdstillatelser.
3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon
Vedtak nr.
Stikkord
Rapportering avsluttes (Ja/Nei)
2024–2025
101
Stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.
Ja
2024–2025
981
Nytt mål om klimafinansiering
Nei
2024–2025
984
Klimainvesteringsfondet
Nei
2024–2025
1250
Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder
Nei
2024–2025
1252
Norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning
Ja
2022–2023
539
Eksportkontroll og kunnskapsoverføring
Ja
3.1 Stortingssesjonen 2024–2025
Anmodningsvedtak under utenriksministeren
Stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning
Vedtak nr. 101, 19. desember 2024
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025 i Innst. 2 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025).
Regjeringen la fram stortingsmeldingen 10. juni 2025. Stortingsmeldingen omhandler norsk diplomatisk innsats for å dempe eller løse konflikter og gir et overblikk over hvordan regjeringen jobber, med hvilke virkemidler og partnere, samt omtale av dilemmaer og resultater. Meldingen bidrar til en strategisk tilnærming til videre norsk innsats i en verden som endres i hurtig tempo og redegjør for hvordan det internasjonale arbeidet for fred og konfliktløsning fremmer nasjonale kjerneinteresser. Tidsmessig avgrenser meldingen seg til perioden fra tidlig 1990-tall og fram til i dag, samtidig som den peker ut en vei framover.
Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.
Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder
Vedtak nr. 1250, 20. juni 2025
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).
Regjeringen er i gang med dette utredningsarbeidet. Avgrensning, innretning og praktiske konsekvenser er blant spørsmålene som vil bli avklart i det videre arbeidet.
Norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning
Vedtak nr. 1252, 20. juni 2025
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).
Flyttingen av midler fra kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. til andre poster under kapittelet i revidert nasjonalbudsjett for 2025 påvirker ikke støtten til norske organisasjoner. Det er utlyst 10 mill. kroner til norske aktører i 2025.
Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.
Anmodningsvedtak under utviklingsministeren
Nytt mål om klimafinansiering
Vedtak nr. 981, 11. juni 2025
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).
Det norske klimafinansieringsmålet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 går ut i 2026. Regjeringen vil fastsette nytt mål og vurdere hvordan blant annet Norfund kan bidra til å realisere dette.
Klimainvesteringsfondet
Vedtak nr. 984, 11. juni 2025
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende Klimainvesteringsfondet.
3.2 Stortingssesjonen 2022–2023
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innledende del
1 Mål og hovedprioriteringer
1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål
8. mai i år la regjeringen for første gang frem en nasjonal sikkerhetsstrategi. Med den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig som bakteppe, trekker strategien opp tre strategiske hovedprioriteringer: For det første må vi raskt styrke forsvarsevnen, nasjonalt og sammen med allierte. For det andre må vi gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. For det tredje må vi styrke vår økonomiske sikkerhet.
Gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, er det beste utgangspunktet for en rask styrking av forsvarsevnen i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien. Siden Forsvarsløftet ble vedtatt, har regjeringen igangsatt en omfattende styrking av norsk forsvarsevne. Parallelt har det skjedd betydelige endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser.
Regjeringen la 10. juni i år frem Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036. I meldingen er regjeringen tydelig på at den strategiske innretningen og hovedprioritetene i langtidsplanen bør ligge fast, men at det er behov for endringer for å nå ambisjonene og målene som planen setter for norsk forsvarsevne. Gjeldende langtidsplan er innrettet for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet og handlefrihet til å kunne rebalansere og omprioritere underveis for å nå politisk fastsatte målsettinger. Forsvarssektoren må ha evne til kontinuerlig endring i gjennomføringen av langtidsplanen. På bakgrunn av endringer som har funnet sted siden langtidsplanen ble vedtatt, vil regjeringen ta initiativ til en prosess med Stortinget om videreutviklingen av langtidsplanen. Regjeringen vil på tilsvarende måte som under arbeidet med langtidsplanen legge opp til å dele informasjon og faglige vurderinger, som grunnlag for å vurdere reprioriteringer i planen.
Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og langtidsplanen for forsvarssektoren legger til grunn at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet, nasjonalt og internasjonalt, og bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Norske myndigheter må hele tiden kunne beskytte og ivareta innflytelse og handlefrihet, og kontinuerlig kunne forfølge og fremme våre strategiske interesser. Evne til å ta selvstendige beslutninger og å kunne motstå press, håndtere episoder og hendelser, stå støtt i kriser, unngå angrep og hindre krig er helt sentralt i innretningen av sikkerhets- og forsvarspolitikken.
Norsk sikkerhet må forsvares hver dag, på og utenfor norsk territorium. Dette først og fremst for å forebygge og hindre at andre, direkte eller indirekte, påtvinger Norge sin vilje med makt, og om nødvendig ved å handle og svare med makt dersom det skjer likevel. Den strategiske innretningen av Forsvaret baseres derfor på at Norge i første rekke må innrette forsvarsinnsatsen mot å forebygge konflikt, i kontinuerlig og tett samvirke med allierte. Sivilt-militært samarbeid skal understøtte dette. Samtidig må Forsvaret være forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe, og kunne respondere rettidig og med relevante maktmidler, sammen med allierte.
Forsvaret av Norge handler derfor om hvordan Forsvaret innrettes for å kontinuerlig kunne beskytte verdier, fremme interesser og bidra til kollektiv avskrekking og beroligelse, i tett og kontinuerlig samvirke med allierte. Dette omfatter også evne til å respondere raskt og kontant på utfordringer der og når disse oppstår, beredskap for rask styrkeoppbygging og evne til forsvar av landet sammen med allierte i tilfelle væpnet konflikt.
Som fremhevet i langtidsplanen, krever en slik innretning for det første styrket evne til innflytelse og økt handlingsrom for å ivareta stabilitet i våre nærområder, og for det andre å innrette Forsvaret for kontinuerlig anvendelse og innsats, hjemme og ute, i tett samvirke med allierte styrker. Kontinuerlig aktivitet forebygger at våre interesser eller sikkerhet ikke blir tatt hensyn til, og Forsvaret må ha en høy grad av tilgjengelighet på styrker for å understøtte evne til rettidig tilstedeværelse i prioriterte områder, og tilfredsstillende beredskap for kort reaksjonstid. På den måten kan norske myndigheter hindre videre eskalering til nivåer der vår nasjonale handlefrihet og innflytelse reduseres markant. Forsvaret må derfor også over tid innrettes for å øve og trene mer, med større kapasitet og økt tilgjengelighet.
Norges suverenitet og territorielle integritet forsvares sammen med andre. En styrking og anvendelse av nasjonal evne skal derfor innrettes for å understøtte tett og integrert alliert samvirke i hele konfliktspekteret, ikke minst for å understøtte NATO som en effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. Som en politisk og militær allianse utgjør NATO og den kollektive sikkerhetsgarantien rammeverket for norsk sikkerhet, med gjensidige forpliktelser som sikrer friheten og selvstendigheten for landet. Dersom Norge likevel blir involvert i en konflikt, skal Forsvaret som del av en integrert alliert forsvarsinnsats fortsette å ivareta norske interesser og kunne bidra til å forsvare Norge eller allierte mot fiendtlige anslag eller angrep. Følgende strategiske prioriteringer er lagt til grunn for innretningen av Forsvaret:
- Å vektlegge evne til å forebygge og avskrekke konflikt i tett samvirke med allierte
- Å videreutvikle Forsvaret for økt nasjonal innflytelse og handlingsrom
- Å innrette Forsvaret for kontinuerlig innsats i samvirke med våre allierte
- Å bidra med relevant kampkraft for forsvar av norsk og alliert sikkerhet
- Å understøtte NATO som troverdig og effektiv garantist for alliert sikkerhet
- Å tilpasse Forsvaret for å bidra til operativ og teknologisk relevans
Samlet sett danner innretningen og disse prioriteringene grunnlaget og rammene for de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, forsvarskonseptet, og Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjon.
Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål
De sikkerhets- og forsvarspolitiske målene uttrykker hva regjeringen vil oppnå med sikkerhets- og forsvarspolitikken, og utgjør i sum forsvarssektorens samfunnsmål. Målene tydeliggjør hva Norge skal forsvare, forklarer overordnet hvordan dette forsvares, og er retningsgivende for videreutviklingen av forsvarssektoren. De er siktemålet for all forsvarsinnsats, og styrende for forsvarssektorens oppdragsforståelse.
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å forsvare Norges suverenitet, territorielle integritet, befolkning, demokratiske styresett og handlefrihet mot politisk, militært og annet press ved å bidra til å:
- Forhindre væpnet konflikt og fremveksten av trusler mot norsk og alliert sikkerhet
- Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep i en alliert ramme
- Fremme norske sikkerhetsinteresser, herunder fred, stabilitet og internasjonal rettsorden
Forsvaret av Norge omfatter bredden av nasjonal og alliert sikkerhet og vern om våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Militærmakt er et sikkerhetspolitisk virkemiddel og ett av flere virkemidler en suveren stat har for å verne om sine interesser, ivareta nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet, i hele konfliktspekteret. Forsvaret er i denne sammenheng et avgjørende virkemiddel for å ivareta norsk og alliert sikkerhet, verne om norske interesser og verdier, tilrettelegge for samarbeid og integrert samvirke med allierte, og for å yte troverdige bidrag til vår kollektive sikkerhet i rammen av NATO.
Forsvarskonseptet
Det norske forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til forsvar av norsk sikkerhet, i tråd med de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene. Forsvarskonseptet og vår samlede forsvarsevne består grunnleggende av tre gjensidig avhengige hovedelementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan mønstres fra det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret. Et bredt omfang av sivile totalforsvarsaktører og mekanismer understøtter både nasjonale og allierte militære styrker som opererer i Norge og norske nærområder.
Forsvarskonseptet beskriver sammenhengen mellom de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og Forsvarets oppgaver med ambisjon. Forsvaret av Norge skal innrettes slik at nasjonal og alliert innsats gir samtidig og gjensidig forsterkende effekt for norsk sikkerhet i hele konfliktspekteret, støttet av totalforsvaret. Investering i forsvarsevne skal understøtte de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver med ambisjon.
Forsvarets oppgaver
Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. De uttrykker hvilke oppgaver Forsvaret skal løse for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Oppgavene er utledet av de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, og ambisjonene er fastsatt innenfor rammen av forsvarskonseptet. Forsvarets planverk, struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse de dimensjonerende oppgavene.
Forsvaret skal løse oppgavene fastsatt av Stortinget innenfor et beskrevet ambisjonsnivå og fastlagte ressursrammer. Det overordnede ambisjonsnivået for Forsvarets oppgaver stadfestes gjennom beskrivelsen av de enkelte oppgavene, herunder hvilke sentrale evner eller kapabiliteter Forsvaret trenger for å løse oppgavene. Jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) er Forsvarets oppgaver å:
- Forebygge og avskrekke press, trusler og anslag mot norsk og alliert sikkerhet med basis i NATOs kollektive forsvar
- Overvåke norske interesseområder og rettidig varsle relevante myndigheter om forhold av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet
- Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep
- Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter
- Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
- Bidra militært til internasjonal innsats
- Bidra med militær støtte til sentrale samfunnsoppgaver
Oppgavene 1–5 er dimensjonerende for Forsvaret. Det vil si at Forsvaret primært skal organiseres, utrustes, bemannes, ledes, utdannes, trenes og øves for å løse disse oppgavene.
1.2 Sikkerhetspolitisk situasjon
Vi er nabo til et farligere og mer militarisert Russland som igjen har brakt storkrig til Europa. Russlands krigføring mot Ukraina representerer en direkte trussel mot vår sikkerhet. Vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge. Vi må være forberedt på at alvorlige hendelser, som sabotasje, også kan ramme Norge.
En farligere og mer uforutsigbar verden krever at vi raskt styrker forsvarsevnen nasjonalt og i samarbeid med allierte. Vi må bruke en større del av fellesskapets ressurser på sikkerhet, forsvar og beredskap enn vi har gjort tidligere, og bidra til at Europa tar mer ansvar for sikkerhet på eget kontinent.
1.2.1 Noen sentrale utviklingstrekk
Russlands brutale krig mot Ukraina er definerende for norsk og europeisk sikkerhetstenkning. Krigen har skapt den største trusselen mot Europa og Norge siden andre verdenskrig.
Norge har valgt side i denne krigen. Ukraina har folkeretten på sin side. De kjemper derfor også for Europa, for Norge og for de verdier og den verdensorden vi ønsker å bevare. Og de kjemper mot et autoritært og aggressivt regime som truer stabiliteten i hele Europa.
Vi vet ikke hva utfallet av krigen blir. Uansett vil det ha stor betydning. Et Russland som lykkes i Ukraina vil bli et farligere og mer risikovillig Russland. Uavhengig av utfall må vi være forberedt på et fremtidig russisk angrep på alliert territorium.
Norge og NATO truer ingen. Vi er like fullt utsatt for sabotasje- og påvirkningsoperasjoner fra Russland. Et sterkere og mer selvhevdende Kina skaper varige utfordringer, direkte, gjennom støtte til Russlands krig mot Ukraina, og ved å støtte Russlands krigsøkonomi.
Forholdet mellom USA og Europa er endret. Nye amerikanske prioriteringer får vidtrekkende konsekvenser for internasjonal politikk og våre samfunn. Ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA, inkludert dramatiske endringer i handelspolitikken, har skapt stor usikkerhet i det transatlantiske forholdet. Det er først og fremst i sikkerhetspolitikken vi har gjensidige, tverrpolitiske og langsiktige interesser.
USA har over tid ønsket at Europa tar en større del av ansvaret for Europas sikkerhet. Der vi tidligere snakket om byrdefordeling, er det nå byrdeoverføring som diskuteres i NATO. Byrdeoverføring innebærer at USA forblir sentral for NATOs strategiske avskrekking, men Europa tar en større del av kostnaden for å ivareta sikkerhet og stabilitet på eget kontinent.
1.2.2 Endringsdrivere
Det gir liten mening å se sikkerheten og forsvarsevnen til Norge isolert. Den militære kraften må ses, vurderes og veies opp mot slagkraften til en motstander, hva vi selv kan stille opp med, og mot hva vi kan forvente av militær støtte fra våre allierte.
De teknologiske og militære erfaringene fra Ukrainas forsvarskamp gir ny innsikt. I tillegg til volum, vil evnen til å integrere ny teknologi i alle Forsvarets avdelinger, samt knytte sammen nye teknologier og eksisterende systemer, være en styrke eller en sårbarhet i møte med en motstander, og i samvirke med våre allierte. Ser vi på Ukrainas forsvarskamp, har den langt på vei bekreftet verdien av en rekke tradisjonelle systemer, som for eksempel luftvern, pansrede kjøretøy og mobilt artilleri. Krigen har samtidig vist at den høye innovasjonstakten på andre områder gjør det utfordrende å holde tritt med den teknologiske og militære utviklingen som foregår.
I større grad enn før integreres industriell utvikling i takt med operasjoner. Dette gjelder særlig behovet for droner i nær sagt alle militære avdelinger, verdensrommets avgjørende rolle og den raskt økende bruken av kunstig intelligens (KI). Dette er utfordringer som ikke gjelder Norge alene, men som NATO som helhet i økende grad må møte. Krigen i Ukraina har utviklet seg til å bli en industriell krig, hvor vi ser et økende behov for både nye høyteknologiske løsninger, men også volum og høy produksjonskapasitet.
Ukraina har etablert bruk av droner som en sentral del av et moderne forsvar. Droner kompletterer ofte eksisterende systemer, og Ukrainas forsvarskamp har vist at de nå også er uunnværlige. Samtidig øker betydningen av effektive mottiltak. Innovasjon har ført til utvikling av mer kostnadseffektive luftvernløsninger som endrer slagmarkens dynamikk.
Vi ser at effektiv bruk av flere former for kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan militære operasjoner gjennomføres. Erfaringer fra Ukraina tilsier at kunstig intelligens i økende grad integreres i teknologier som droner, autonome systemer og beslutningsstøtte, og kan styrke evnen innenfor målutvelgelse, kommando og kontroll, etterretning, logistikk og cybersikkerhet.
Utviklingen stiller større krav til Forsvaret enn tidligere. Forsvaret må i langt større grad legge til rette for innovasjon og nye måter å bygge kunnskap på. En måte å bygge kompetanse på kortest mulig tid, er å gjennomføre pilotprosjekter sammen med industriaktører og allierte som har erfaring og kompetanse innenfor et konkret teknologiområde. Det vil derfor vurderes gjennomføring av noen større pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens, der Forsvaret kan inngå partnerskap med nære allierte, enten inn i eksisterende prosjekter eller ved å etablere nye prosjekter i fellesskap.
Forsvarsektoren må også søke samarbeid med sivile sektorer for kunnskap og kompetanse. Forsvarets forskningsinstitutts deltagelse i ett av de nylig opprettete nasjonale forskningssentrene på kunstig intelligens følger opp regjeringens politikk på området. Forsvarets forskningsinstitutt vil sammen med sivile partnere se på hvordan man kan bygge robotsystemer med innebygd kunstig intelligens som er anvendbare på tvers av robotplattformer. Dette vil kunne ha stor militær nytteverdi innfor flere operative domener.
Krigen har i tillegg vist hvor avgjørende verdensrommet er for effektiv krigføring. Rombaserte sensorer og kommunikasjon er avgjørende for presisjon og målbekjempelse, mens bruken av autonome systemer øker. I gjeldende langtidsplan styrker regjeringen satsingen på nasjonale rombaserte kapasiteter, inkludert ressurser for samarbeid med USA. Forsvaret må samtidig bidra til å videreutvikle bilateralt romsamarbeid med våre europeiske allierte for å styrke Europas egenevne.
Regjeringen satser i langtidsplanen på forskning og utvikling innenfor kvanteteknologi og kunstig intelligens for å bidra til å bygge nasjonal kompetanse og kapasitet. Forsvarssektoren vil gjennom denne satsingen bidra til å etablere nasjonale samarbeid som vil ha betydning for langsiktig utvikling av kunnskap og teknologi av stor betydning for framtidig militær evne.
NATOs transatlantiske kvanteforum (Transatlantic Quantum Community, TQC) er et initiativ som tar sikte på å fremme samarbeid og innovasjon innenfor kvanteteknologier blant NATO-land. Fellesskapet er en del av den bredere innsatsen for å opprettholde NATOs teknologiske forsprang og øke forsvarsevnen i møte med teknologier i rask utvikling. Etableringen av dette forumet er en del av arbeidet med å forbedre alliansens evne til forsvar og sikkerhet ved å fremme innovasjon, samarbeid og utvikling av kvanteteknologier, samtidig som de adresserer tilknyttede risiki og sikrer teknologisk overlegenhet.
I langtidsplanen er det satt av midler til langtrekkende maritime overvåkingsdroner, erstatning og videreføring av stridstekniske droner i landdomenet, taktiske droner til etterretningsregimentet og dronekapasitet til Heimevernets innsatsstyrker. En utvidet anti-dronekapasitet må vurderes i sammenheng med dette. Regjeringen planlegger å legge frem en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren høsten 2025.
Erfaringene fra Ukraina understreker også betydningen av elektronisk krigføring (EK) og EK-robuste kommunikasjonssystemer. Russlands bruk av det elektromagnetiske spektrumet nær fronten i Ukraina er svært utfordrende for Ukrainas forsvarskamp med omfattende forstyrrelser og jamming av kommunikasjonssystemer.
Gitt utfordringsbildet og Russlands fremskritt på disse områdene, vil utviklingstrekkene kunne medføre behov for justeringer og omprioriteringer i videreutviklingen av langtidsplanen. Norge må etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med europeiske allierte, og vi må opprettholde vår relative forsvarsevne i møte med sentrale trusselaktørers evne til innovasjon og erfaringslæring. Regjeringen vil fortsatt prioritere bilateralt samarbeid med USA innenfor de sentrale teknologiområdene, samtidig som vi bidrar til å bygge ut evnen til å utvikle høyteknologiske våpensystemer i Europa.
Risikoen for digitale angrep fortsetter å vokse. Offentlige og private aktører i Norge har det siste året vært utsatt for cyberoperasjoner. Trusselen om cyberangrep mot kritisk infrastruktur fra aktører som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea tiltar. I møte med dette bildet vil kunstig intelligens-baserte løsninger for deteksjon og mottiltak styrke norsk evne til å benytte og operere i cyberdomenet.
Omfanget av russiske sabotasje- og påvirkningsoperasjoner mot mål i Europa har økt markant det siste året. Russland har vist større vilje til å ta risiko for å destabilisere og undergrave vestlige samfunn, blant annet gjennom sabotasjeaksjoner og bruk av stedfortredere. Norges strategisk viktige posisjon som energileverandør til kontinentet, gjør oss særlig utsatt for slike aksjoner, og evnen til beskyttelse og overvåkning av kritisk infrastruktur i samarbeid med allierte og gjennom videreutviklingen av totalforsvaret blir derfor stadig viktigere. Politiets sikkerhetstjeneste vurderer at det er økt sannsynlighet for at Norge vil bli utsatt for sabotasjeforsøk.
Sammensatte trusler treffer hele samfunnet. Det stiller krav om økt årvåkenhet og motstandskraft. Både forsvarssektoren og sivile aktører rammes, på tvers av sektorer og ansvarsområder. Denne type virkemiddelbruk kan være krevende å oppdage, forstå, håndtere og motvirke og fordrer sterkere fokus på situasjonsforståelse, avskrekking og respons, samt tverrsektorielle øvelser og samarbeid med allierte innenfor hybrid-feltet. Langtidsplanen legger til grunn at det er nødvendig å videreutvikle tiltak for å identifisere, vurdere og respondere på sammensatte trusler. Dette omfatter videreutvikling av evnen til å beskytte både militære kapabiliteter og sivilsamfunnets støtte til nasjonale og allierte styrker mot sikkerhetstruende virksomhet. Utvikling av en robust sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren er et viktig satsingsområde for å oppnå dette.
Sivilsamfunnets evne til å støtte den militære forsvarskampen og å understøtte norske og allierte styrker som opererer i Norge og norske nærområder, skal gis økt prioritet. Tverrdepartementalt samarbeid, planlegging, forberedelser og øvelser er viktig for delt situasjonsforståelse og effektiv krisehåndtering. Ved store kriser og krig vil kritiske samfunnsfunksjoner som energi, helse, elektronisk kommunikasjon og transport kunne komme under press, og det kan oppstå prioriteringsutfordringer. Disse dilemmaene må forberedes og øves i en tverrsektoriell kontekst og ramme.
Påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring har lenge vært sentralt i russisk og kinesisk doktrine, og den teknologiske utviklingen gjør virkemidlene langt mer effektive enn tidligere. Bruk av informasjon som våpen og maktmiddel mellom stater, mot beslutningstakere og befolkningsgrupper utgjør en voksende trussel mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Strategisk kommunikasjon er viktig for å motvirke denne trusselen, men er også viktig for avskrekking, motstandskraft og multidomeneoperasjoner. En styrking av strategisk kommunikasjon i forsvarssektoren vil derfor prioriteres.
Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Konsekvensene blir stadig tydeligere rundt oss, og behovet for rask handling tiltar. Utslippene globalt øker fremdeles, men ikke like raskt som tidligere. Med økt geopolitisk spenning er det imidlertid tegn til noe svekkelse i den globale fellesinnsatsen mot klimaendringer og oppfølging av Parisavtalen.
Klimaendringene i nordområdene skjer raskere enn i andre deler av verden. Smeltende havis og stigende havtemperaturer gjør regionen mer tilgjengelig i lengre perioder av året, og gir økt interesse for naturressurser, seilingsruter, turisme og forskning. Dette skaper nye utfordringer og muligheter for Norge og våre allierte. Det er ikke gitt at en eventuell økning i aktivitet vil påvirke de sikkerhetspolitiske og militære forholdene i regionen negativt, men det kan heller ikke utelukkes.
Utviklingen stiller økte krav til norsk tilstedeværelse, beredskap og reaksjonsevne i nordområdene. Forsvaret skal være mer kontinuerlig tilstede i regionen, alene og sammen med allierte, og vi skal styrke evnen til å ivareta norsk innflytelse og handlefrihet. Forsvaret må også være forberedt på at aktiviteten beveger seg inn i mer beredskapsmessig krevende områder som stiller økte krav til beredskap.
Forsvarssektoren må som alle andre også ta ansvar for å redusere klimaavtrykket. Sektoren skal bidra til å nå regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp, og klimatiltak skal være en integrert del av styring, investeringer, budsjetter og planer. Samtidig skal hensynet til klima balanseres opp mot hensynet til operativ evne, og satsingen på Forsvaret medfører også en risiko for at utslippene i sektoren vil øke fremover.
1.2.3 Vår sikkerhetssituasjon
Russlands krig mot Ukraina er inne i sitt ellevte år, siden annekteringen av Krim i mars 2014. Til tross for møter mellom representanter for Ukraina og Russland, har sistnevnte ikke vist reell vilje til kompromiss. President Vladimir Putin står fast på sine krav om Ukrainas politiske og militære underkastelse. Samtidig opprettholder Russland sine angrep mot sivile og militære mål over hele Ukraina, og Russland truer åpent med å utvide sine krav på ukrainsk territorium.
President Putin fortsetter å true med bruk av kjernevåpen, og Russland har senket terskelen for bruk av kjernevåpen i den offentlige kjernevåpendoktrinen.
Russland prioriterer krigen og forsvarssektoren på bekostning av andre samfunnsformål. For 2025 går minst 8,8 prosent av Russlands brutto nasjonalprodukt til forsvar og andre krigsrelaterte utgifter. Denne trenden ventes å fortsette i de kommende årene. Selv om russisk økonomi er svekket, både på grunn av krigen og sanksjoner, ser vi ingen tegn til umiddelbar kollaps. Krigen er til syvende og sist en politisk prioritering, og det er åpenbart at president Putin ser den som en del av sitt ettermæle.
Praktisk krigserfaring, ved blant annet økt bruk av missiler, droner og elektronisk krigføring, gjør at Russland vil kunne være i besittelse av en mer kapabel militærmakt enn før storskalainvasjonen i 2022.
Russland har annonsert et nytt våpenprogram frem mot 2036, som sannsynligvis vil iverksettes i løpet av det kommende året. Foruten fortsatt krigføring i Ukraina, planlegger Russland en storstilt opprustning av militærmakten rettet mot NATO. Sjøstyrkene i nord er upåvirket av krigen, og Russland planlegger for en dobling av landstyrkene i norske nærområder. Droner, missiler og elektronisk krigføring vil fremover være sentrale elementer i alle våpengrener og avdelinger. Moderniseringen av kjernevåpenstyrkene fortsetter, og Russland videreutvikler sine offensive kapabiliteter til bruk på havbunnen, i verdensrommet og i cyberdomenet.
En våpenhvile i Ukraina vil av Russland mest sannsynlig bli ansett som en mulighet til å bygge opp styrker til en ny offensiv mot Kyiv, og en anledning til å ruste opp den russiske militærmakten.
Russlands forsvarsminister uttalte i 2024 at Russland må forberede seg for en mulig konflikt med NATO innen en tiårsperiode. Dersom kamphandlingene i Ukraina avsluttes, anslås det at Russland vil være i stand til å føre en krig mot NATO-land innen få år, med enkelte anslag så lave som to til fem år.
Utviklingen understreker behovet for å opprettholde den sivile og militære støtten til Ukraina, samtidig som vi må styrke vårt eget forsvar for å kunne møte et mer kapabelt og selvhevdende Russland i våre nærområder.
Norges nasjonale sikkerhetsstrategi beskriver hvordan rivaliseringen mellom USA og Kina er en grunnleggende drivkraft bak den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står overfor. Supermaktrivaliseringen gjør at sikkerhet, økonomi og teknologi knyttes tettere sammen, og skaper betydelige globale ringvirkninger. Kinas strategiske partnerskap med Russland og potensialet for konflikt med globale konsekvenser, gjør samtidig at et mer selvhevdende Kina også representerer en varig utfordring for norsk og europeisk sikkerhet. Kinas støtte til Russlands krigføring i Ukraina forsterker presset på Europa ved å akselerere Russlands militære gjenopprustning. Dette påvirker Norges sikkerhet direkte.
Kinas strategiske partnerskap med Russland er ytterligere styrket det siste året. Leveranse av flerbruksteknologi og viktige innsatsfaktorer akselererer Russlands militære gjenopprustning. Kinas økende tilstedeværelse i Arktis påvirker også trusselbildet i Norges nærområder. Samtidig har Kinas rolle i globale verdikjeder og teknologisk utvikling økt Norges sårbarhet mot sammensatte og økonomiske trusler. Utviklingen understreker betydningen av den nasjonale sikkerhetsstrategiens satsing på styrket nasjonal motstandskraft.
Kinas økonomiske og teknologiske fremvekst utfordrer samtidig USAs globale rolle, og USAs signaler om et umiddelbart behov for å prioritere flere militære ressurser til Stillehavsregionen innebærer økte forventninger til europeisk forsvarsevne. Sammen med Russlands raske opprustning og militære aggresjon er det dette utviklingstrekket som i størst grad påvirker Norges behov for rask styrking av forsvarsevnen.
Norge samarbeider med Kina på områder som tjener norske interesser, som eksempelvis oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, og da særlig klima. Kinas størrelse gjør at globale fellesgoder vanskelig kan oppnås uten samarbeid på disse områdene. Samtidig er utfordringen Kina representerer for Norges sikkerhet skjerpet og det er økt behov for å se forholdet til Kina i sammenheng med Norges sikkerhetspolitiske stilling. Den nasjonale sikkerhetsstrategien understreker derfor også økt årvåkenhet på områder som berører nasjonal sikkerhet.
USA er Norges viktigste allierte, og den viktigste bidragsyteren til NATO. Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge er utviklet over tiår, og er en bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. President Donald Trumps andre administrasjon utfordrer med større tydelighet NATO og Europa hva gjelder bedre byrdefordeling og Europas evne til å ivareta egen sikkerhet.
I løpet av den første perioden med ny administrasjon har det vært betydelig oppmerksomhet om USA sin videre støtte til Ukraina, fremdrift og innhold i fredsforhandlinger, byrdefordeling i NATO, amerikansk tilstedeværelse med styrker i Europa og fremtidig deltakelse i alliert trening og øving. USAs strategiske fokus er i økende grad i Indo-Stillehavet, noe som har konsekvenser for NATO og Europa. Amerikansk politikk på disse områdene er fremdeles i utvikling, men det som er åpenbart er at Europa kan og bør gjøre mer og investere ytterligere i forsvaret av eget kontinent. Dette er i vår egeninteresse, og en viktig investering i et fortsatt tett og nært transatlantisk sikkerhetssamarbeid som er bærekraftig over tid.
Mye tyder på at USA fortsatt vil ha vedvarende strategiske interesser i våre nærområder. Det er lite som tyder på at USA vurderer å redusere omfanget av sitt bilaterale samvirke med Norge. Forsvaret av Norge og avskrekking mot angrep og trusler er avhengig av amerikansk engasjement og nærvær. Det er likevel viktig å erkjenne at den senere tids utviklingstrekk inngår i et større bilde, der USA gradvis har stilt større krav til europeiske land om å sørge for egen sikkerhet, mens USA i større grad retter fokuset mot eget kontinent og Indo-Stillehavet.
Fra norsk side er det viktig å arbeide med å etablere og vedlikeholde strukturert forpliktende samarbeid og relasjoner som kan stå seg over tid, under vekslende amerikanske administrasjoner. En hovedprioritet i så henseende vil være å opprettholde Norges status som premissleverandør for alliert aktivitet i de strategisk viktige maritime områdene i nord. Fra norsk side er det viktig å videreutvikle det bilaterale forsvarssamarbeidet med USA i alle domener, med særlig fokus på samarbeid relevant for våre nærområder. Romavtalen (Technology Safeguards Agreement, TSA) og SDCA-avtalen (Supplementary Defence Cooperation Agreement) er eksempler på områder der samarbeidet har blitt styrket den siste tiden, og representerer muligheter for å legge til rette for et bærekraftig, godt og tett samvirke med USA også på lang sikt. Dette krever målrettet innsats og oppfølging fra norsk side. Samarbeid i andre formater, som det trilaterale samarbeidet mellom Norge, USA og Storbritannia, og mellom de nordiske landene og USA, er med på å bevare amerikansk engasjement i Nord-Europa som helhet.
Den nye amerikanske administrasjonen har uttrykt en tydelig forventning om at Europa og Canada må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Dette er ikke nye tanker, men har blitt forsterket gjennom 2025. Samtidig har det over tid vært en gryende erkjennelse blant allierte om at det vil kreve betydelig mer enn 2 pst. av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål for å oppfylle NATOs ambisjonsnivå, realisere det vedtatte planverket og de omforente kapabilitetsmålene for allierte som ble vedtatt i sommer. Derfor besluttet stats- og regjeringssjefene under NATO-toppmøtet i Haag en ny forsvarsforpliktelse om å bruke 5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2035 – fordelt på minimum 3,5 pst. til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og praksis, og inntil 1,5 pst. til sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter.
Til grunn for den vedtatte langtidsplanen er det en budsjettopptrapping hvert år frem til 2036. Gjennomsnittlig utgjør denne opptrappingen nye 7 mrd. kroner per år. En ny forsvarsforpliktelse i NATO vil ha økonomiske og administrative konsekvenser ut over dette. Regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet med å videreutvikle langtidsplanen i tett dialog med Stortinget.
Siden forsvarsløftet ble vedtatt, har regjeringen igangsatt en omfattende styrking av norsk forsvarsevne. Gjennom en rask og målrettet gjennomføring av langtidsplanen, intensiverer regjeringen støtten til Ukraina, og fordyper samarbeidet med allierte, EU og andre samarbeidspartnere. Forsvaret tilpasser seg endringene i NATOs kommandostruktur og Norge har sluttet seg til NATOs ambisiøse nye kapabilitetsmål.
Fra norsk side er det viktig å støtte opp under at NATO og allierte nå gjennomfører de vedtatte planene og oppfyller kapabilitetsmålene, for å øke vår felles evne til kollektivt forsvar. For Norges del gjelder dette blant annet å bidra inn i revidering av NATOs planverk, implementere det nye vertslandsstøttekonseptet, etablere et alliert luftoperasjonssenter på Reitan og opprettholde både spesialstyrkekommando og felles logistikkhovedkvarter frem til våre nordiske allierte er rede til å overta ansvaret for de to sistnevnte.
I 2026 foreslår regjeringen at den samlede rammen for sivil og militær støtte videreføres på 85 mrd. kroner hvorav hhv. 70 mrd. kroner til militære støtte og 15 mrd. kroner til sivil støtte.
Regjeringens overordnede målsetting med støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser. I 2026 vil regjeringen fortsatt legge vekt på å imøtekomme ukrainske militære behov, i samråd med ukrainske myndigheter og som del av en bred internasjonal innsats. Ukrainas behov for militær og sivil støtte forventes å vedvare i 2026.
Det er få tegn til at Russland har endret sine overordnede målsettinger om å ødelegge Ukraina som selvstendig stat og dermed også underminere den europeiske sikkerhetsordenen. Amerikansk-ledede forsøk på å skape våpenhvile har så langt ikke ført frem. Russland bruker forhandlingene til å kjøpe seg tid med sikte på å slite ned Ukrainas militære evne og Vestens politiske vilje til å opprettholde støtten til Ukraina, og unngå nye sanksjoner. Norge deltar i den britisk-franskledede militære planprosessen om å bidra til ivaretakelse av ukrainsk sikkerhet etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.
De amerikanske signalene om bortfall av støtte til Ukraina følges av en tydelig forventning om at Europa selv bør ta på seg ansvaret for å støtte Ukraina. Storbritannia, Frankrike og Tyskland søker å stå frem for å ta lederskap i tomrommet som oppstår i kjølvannet av det reduserte amerikanske engasjementet. Flere europeiske land, herunder Norge og EU-land, har økt sin støtte til Ukraina. Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2025) å øke den militære støtten til Ukraina i 2025 til 72,5 mrd. kroner.
I 2025 har Norge videreført sitt lederskap av den maritime kapabilitetskoalisjonen sammen med Storbritannia, og deltar også i koalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring. Kapabilitetskoalisjonene bidrar til samordning for å styrke den ukrainske kampkraften på kort sikt og å bygge kapabiliteter og kapasiteter for forsvar og avskrekking på lengre sikt. Norge er også rammeverksnasjon for trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke, i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene samt Polen. Norge har i 2025 også bidratt med omfattende tiltak innenfor luftvern, i det maritime domenet, droner, artilleriammunisjon og anskaffelser fra ukrainsk industri. Norge har også bidratt til trening og opplæring av ukrainsk personell, både i Norge og i tredjeland.
1.2.4 Våre omgivelser
Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske interesseområde. Selv om regionen fortsatt er preget av stabilitet og overholdelse av internasjonale lover og regler, må vi erkjenne at nordområdene i økende grad påvirkes av geopolitiske spenninger. Arktis er i ferd med å bli en arena for konkurranse mellom Russland, Kina og USA, og dynamikken mellom disse statene kan få stor innvirkning på regionens videre utvikling. Samtidig tiltar klimaendringer, og med redusert havis, og tilgjengeliggjøring av regionen oppstår økt interesse fra stadig flere stater.
Nordområdene har vedvarende høy verdi for Russland av politiske, økonomiske og militære årsaker. Russland har vesentlige deler av sin kjernefysiske gjengjeldelsesevne på Kola-halvøya, og det er avgjørende for Russland å beskytte denne og operasjonsområdet til de russiske ubåtene.
Samtidig har Kina økte Arktis-ambisjoner knyttet til seilingsruter, naturressurser, forskning og rombaserte kapasiteter, og vi må forvente at Kina har militære ambisjoner på sikt. Russland har på sin side styrket samarbeidet med Kina som følge av vestlig isolasjon, som gir ytterligere grunn til bekymring. Samtidig er Arktis og nordområdene vedvarende viktig i amerikansk strategisk tenkning, og USA opererer jevnlig med luft-, sjø- og landstyrker i området.
At USA, i tillegg til sentrale europeiske land og nordiske allierte, er tilstede i nordområdene med relevante kapabiliteter er viktig for vår sikkerhet. Med finsk og svensk NATO-medlemskap har nordområdene dessuten blitt tettere knyttet til Østersjøregionen, som nå domineres av NATO-land. Norge har også fått en viktig rolle som mottaks- og transittland for forsterkninger over Atlanterhavet til våre naboland.
I en mer dynamisk og alvorlig sikkerhetspolitisk tid krever det mer av Norge å ivareta vår evne til å forstå, påvirke og forme utviklingen i nordområdene. Vi må være mer kontinuerlig tilstede i regionen med relevante kapasiteter, alene og sammen med allierte, og vi må være fremst på overvåkning og situasjonsforståelse i nordområdene. På den måten skal vi fortsette å sette premisser i Norges nærområder og i spørsmål som berører våre kjerneinteresser. I tillegg må vi verne om folkeretten. For Norge er det grunnleggende at utviklingen i nordområdene skjer i tråd med internasjonale lover, og at spillereglene følges av både arktiske og ikke-arktiske stater.
De nordiske forsvarsministerne har undertegnet en revidert Memorandum of Understanding (MoU) for Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Med dette gjenspeiler strukturen for det nordiske forsvarssamarbeidet at Norden er samlet i NATO, og at det nordiske samarbeidet er innrettet mot å styrke vår felles evne til avskrekking og forsvar i regionen.
Norden kan nå betraktes som ett militær-operativt område og vi kan dermed samarbeide om å realisere NATOs planverk og kapabilitetsmål. For Norge handler dette blant annet om å etablere et luftoperasjonssenter på Reitan, opprettholde spesialstyrkekommando og logistikkhovedkvarter frem til henholdsvis Danmark og Sverige er rede til å overta ansvaret for disse, og bidra til landhovedkvarteret som etableres i Finland. Det handler om å finne nordiske løsninger på de nasjonale kapabilitetsmålene som NATO vedtok i sommer. Et eksempel er intensjonserklæringen som de nordiske forsvarsministerne har undertegnet om luft-til-luft tanking. Et annet eksempel er arbeidet som gjøres med militær mobilitet i den nordlige delen av Norden.
For Norges del handler et samlet Norden i NATO fremdeles om at Norge har fått en ny rolle hvor vi skal bidra til forsvaret av Finland og Sverige. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for mottak og forflytning av allierte forsterkninger, men også gjennom hvordan vi tenker om nasjonal struktur, kapasitet, volum, fleksibilitet og utholdenhet både i forsvarssektoren og i et totalforsvarsperspektiv.
Regjeringen skal se helhetlig på forsvaret av Norden og vurdere hvilke muligheter vi har gjennom bilateralt, trilateralt og nordisk samarbeid som bidrar til å styrke nasjonalt forsvar, men også bidra til den samlede nordiske forsvarsevnen og kapasiteten i Nord-Europa. Dette vil kreve mer av Norge og våre nordiske allierte, men vi har et godt utgangspunkt i det eksisterende samarbeidet.
Spesielt er dette tilfellet for luftforsvarssamarbeidet hvor et samlet Norden kan bidra med om lag 250 kampfly til NATO. Luftforsvarsamarbeidet tilpasses stadig for at vi skal operere integrert som allierte, men regjeringen vurderer nå også hvilke muligheter Norge har for å bidra med denne kapasiteten til alliert forsvar og avskrekking i for eksempel Baltikum, som er tettere knyttet til Norden gjennom Finland og Sveriges medlemskap i NATO. For Norges del handler dette både om at Nordområdene og Østersjøen er fysisk knyttet sammen gjennom Finland, men også at forsvaret av våre allierte i Baltikum henger sammen med vår evne til å motta og forflytte allierte forsterkninger gjennom Sverige og Finland.
I 2026 tar Norge over formannskapet i NORDEFCO etter Finland. Det nordiske forsvarssamarbeidet vil fortsette i tråd med målsettingene som er satt for NORDEFCO frem mot 2030. Under formannskapsåret skal Norge blant annet planlegge og gjennomføre fysiske møter på forsvarsminister- og forsvarssjefsnivå. Høsten 2026 møtes forsvarsministerne i det nordisk-baltiske samarbeidet (NB8) og Northern Group i tillegg til NORDEFCO.
Europa har gjennom det siste året stått overfor store og til dels nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Den mest umiddelbare trusselen er den russiske angrepskrigen mot Ukraina, og utfallet vil ha avgjørende betydning både for Ukrainas og Europas sikkerhet. Krigen skjer mot et alvorlig geopolitisk bakteppe, med vedvarende russiske forsøk på å undergrave europeisk sikkerhet og samhold. Europa er inne i et langsiktig motsetningsforhold til både Russland og Kina. Parallelt har vi gjennom 2025 møtt nye utfordringer også internt på vestlig side. Amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk er i større grad preget av nasjonale økonomiske og handelsmessige interesser. Dette har ført til økende interessemotsetninger mellom Europa og USA som særlig kommer til uttrykk på det handelspolitiske området. Det geopolitiske landskapet i de nærmeste årene vil preges av stormaktrivalisering med forholdet USA-Kina i front, og hvor mer av USAs fokus uvegerlig vil dreie mot Asia. Parallelt vil Europa måtte ta et større ansvar for egen sikkerhet, både i og utenfor EU.
Europeisk samarbeid i bredt må styrkes for blant annet å svare på amerikanske forventninger om styrket europeisk innsats. Samarbeidet med våre nærmeste europeiske allierte, både bilateralt og i flernasjonal ramme, vil i tiden fremover få økt betydning. Særlig viktig for Norge blir samarbeid i en nordeuropeisk ramme.
Storbritannias rolle som vår viktigste europeiske allierte og landets ledende rolle i regionalt samarbeid i Nord-Europa er grunnleggende viktig for norsk og alliert sikkerhet. Regjeringen vil styrke og utvikle dette, blant annet gjennom inngåelse av en ny oppdatert bilateral forsvarsavtale mellom Norge og Storbritannia. Samarbeidet med USA og Storbritannia skjer både i bilateral og i trilateral ramme innenfor områder av strategisk betydning for norsk og regional sikkerhet. Regjeringen vil også videreutvikle vårt nære samarbeid med andre sentrale europeiske allierte, som Tyskland, Frankrike og Polen. Tettere samarbeid og dialog med våre nærmeste allierte er komplementært til NATO, og bidrar konkret til norsk og alliert sikkerhet. Dette er således en forutsetning for å oppnå styrket europeisk egenevne til avskrekking og forsvar.
Norge har et sterkt og langvarig engasjement for multilateralt samarbeid, der FN står sentralt som en viktig plattform for å fremme internasjonal fred og sikkerhet. FN er også preget av et krevende internasjonalt klima – men fortsetter å gjøre en viktig innsats for å bevare fred- og stabilitet blant annet gjennom en fortsatt betydelig fredsoperativ innsats. Deltakelse i FN-operasjoner er viktige bidrag til internasjonal fred og sikkerhet, viser norsk støtte til FN-paktens prinsipper om kollektiv sikkerhet og at Norge fortsatt ønsker å bidra til innsats i konflikter som primært rammer land i sør. Det tas sikte på at Forsvaret opprettholder den fredsoperative innsatsen på dagens nivå med en mulig mindre justering av innsatsen i FNs fredsstøttende operasjon i Sør-Sudan (UNMISS) på grunn av behovet for å frigjøre etterspurt og kritisk kompetanse i forsvarsstrukturen. For videre understøttelse av Norges FN-innsats skal periodevise bidrag med mobile treningsteam for trening av FN-styrker vurderes. Det blir også viktig at Norge fortsetter å bidra med økonomisk støtte til reform og styrking av FNs fredsoperasjoner.
Dagens sikkerhetspolitiske utvikling gjør at Europa, herunder EU, tar et større ansvar for egen sikkerhet. Fra norsk side støtter vi denne utviklingen. Et større europeisk bidrag til fellesforsvaret er også et bidrag til en bedre byrdefordeling over Atlanteren, noe som blir enda viktigere fremover. For regjeringen er det samtidig viktig at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området skjer i nært samarbeid med NATO. Den økte oppmerksomheten i EU om unionens evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet, kommer til uttrykk på flere områder. EUs sentrale rolle i forbindelse med reaksjonene mot den russiske invasjonen av Ukraina, har bidratt vesentlig, og kommer til syne gjennom iverksettingen av flere nye initiativer hvor Norge deltar, herunder ASAP (Act in Support of Ammunition Production) og EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act).
Det er i norsk interesse å samarbeide nært med EU og EUs medlemsland for å fremme sikkerhet og forsvar og justis- og politisamarbeid i Europa. Dette innebærer avholdelse av årlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner og seminarer, løpende dialog med EUs organer og medlemsland, deltakelse i EUs forsvarsindustrielle samarbeid, bidrag til EUs militære støtte til Ukraina, og deltakelse i EU-ledede krisehåndteringsøvelser og operasjoner. Deler av Norges militære støtte til Ukraina kanaliseres også via EUs fond og programmer, inkludert Norges instruktørbidrag til EU MAM som vil bli videreført.
Norsk forsvarsindustri er en integrert del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen (EDTIB), og deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne i Europa. EU vil i løpet av 2025 presentere et forsvarsindustrielt program (EDIP) som vil sette i system de mange programmene som er rettet mot forsvarsindustrien i Europa, og det er besluttet at Norge skal søke deltakelse i EDIP. Norge deltar også aktivt i EUs forsvarsfond (EDF), og i PESCO-prosjektet om militær mobilitet. EU har hevet ambisjonene i rommet gjennom iverksettingen av Secure Connectivity/IRIS2, som er et nytt program for sikker global bredbåndskommunikasjon. Programmet vil være av betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, for utviklingen av norsk romindustri og for Forsvaret. Regjeringen har siden 2023 vært i forhandlinger med EU om norsk deltakelse, og målet er å ha en avtale klar i løpet av 2025.
1.3 Status i forsvarssektoren
Det er fastsatt tre hovedmål for Forsvaret, som danner utgangspunkt for styring, rapportering og vurdering av måloppnåelse for Forsvaret. Status på hovedmålene gir overordnet status i utviklingen av Forsvaret, og er grunnlag for Forsvarets overordnede vurderinger av operativ evne (VOE). Hovedmålene for Forsvaret er:
- Forebygge og avskrekke konflikt
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)
Kort vedtak
Stortinget har behandlet Statsbudsjettet for 2026 - Rammeområde 4 under Utenriksdepartementet og rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. Rammeområde 4 ble vedtatt med netto sum 57 184 995 000 kroner. Rammeområde 8 ble vedtatt med netto sum 165 809 653 000.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Utenriks- og forsvarskomiteen · Muntlig
Stortinget, Prinsens gate 26 N-202
Se program og innspillUtenriks- og forsvarskomiteen · Muntlig
Stortinget, Prinsens gate 26 N-202
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 311: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan benytte alle merinntekter, herunder merinntekter under kap. 5645, post 85, til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med følgende unntak: Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 298: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om: tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 117 EØS-finansieringsordningene 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028 18 436 mill. kroner 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028 15 962 mill. kroner 118 Utenrikspolitiske satsinger 77 Norges forskningsråd – utenriksområdet 214,2 mill. kroner 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet 759,8 mill. kroner 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel 100 mill. kroner 72 Fornybar energi 100 mill. kroner tilskudd til International Finance Facility for Immunisation (IFFlm) med inntil 2 000 mill. kroner i perioden 2021–2030 under kap. 160 Helse, post 70 Helse, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Tilsagnet skal finansiere epidemi- og pandemibekjempelse gjennom Vaksinekoalisjonen CEPI. tilskudd til International Finance Facility for Immunisation (IFFIm) med inntil 4 000 mill. kroner i perioden 2021–2030 under kap. 160 Helse, post 70 Helse, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Tilsagnet gjelder Vaksinealliansen Gavis arbeid i perioden 2021–2025. tilskudd til International Finance Facility for Immunisation (IFFIm) med inntil 1 000 mill. kroner i perioden 2021–2030 under kap. 160 Helse, post 70 Helse, og fravike Stortinget sitt vedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Tilsagnet gjelder Vaksinealliansen Gavis covid-19-innsats. tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) med inntil 3 200 mill. kroner i perioden 2024–2027 under kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima. tilskudd til Vaksinealliansen Gavi med inntil 5 000 mill. kroner i perioden 2026–2030 under kap. 160 Helse, post 70 Helse. tilskudd til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med inntil 2 000 mill. kroner i perioden 2026–2028 under kap. 160 Helse, post 70 Helse.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 293: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter 5 030 834 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 17 410 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 113 804 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader 1 395 000 71 Hjelp til norske borgere i utlandet 162 000 103 Regjeringens representasjon 1 Driftsutgifter 61 354 000 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter 8 790 000 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner 1 Driftsutgifter 66 451 000 115 Næringsfremme, kultur og informasjon 21 Spesielle driftsutgifter – kulturfremme, kan overføres, kan nyttes under post 70 10 988 000 22 Spesielle driftsutgifter – næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 71 13 186 000 70 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 38 241 000 71 Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 22 12 936 000 116 Internasjonale organisasjoner 70 Pliktige bidrag 1 772 894 000 117 EØS-finansieringsordningene 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres 819 000 000 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres 747 000 000 118 Utenrikspolitiske satsinger 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73 og 76 72 776 000 71 Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21 3 450 000 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 31 190 000 73 Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 11 778 000 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. 37 444 000 76 Russland, kan overføres, kan nyttes under post 21 29 600 000 77 Norges forskningsråd – utenriksområdet, kan overføres 60 000 000 140 Utenriksdepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 99 506 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 1 Driftsutgifter 442 386 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 30 541 000 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) 1 Driftsutgifter 79 009 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 13 468 000 70 Utvekslingsordninger, kan overføres 153 477 000 71 Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres 70 000 000 150 Humanitær bistand 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres 4 836 481 000 71 Verdens matvareprogram (WFP) 430 000 000 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 630 000 000 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid 70 Fred og konfliktløsning, kan overføres 395 260 000 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres 103 420 000 73 FNs innsats for reform og fredsbygging, kan overføres 238 138 000 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. 417 386 000 152 Menneskerettigheter 70 Menneskerettigheter, kan overføres 683 993 000 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) 197 000 000 159 Regionbevilgninger 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres 1 038 815 000 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres 343 817 000 72 Afghanistan, kan overføres 316 241 000 73 Ukraina og naboland, kan overføres 14 413 100 000 75 Afrika, kan overføres 1 859 022 000 76 Asia, kan overføres 421 503 000 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres 143 432 000 160 Helse 70 Helse, kan overføres 3 598 381 000 71 Verdens helseorganisasjon (WHO) 255 000 000 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner 70 Utdanning, kan overføres 646 798 000 71 Forskning, kan overføres 67 196 000 73 Styresett og offentlige institusjoner, kan overføres 628 363 000 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet, kan overføres 182 300 000 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, kan overføres 124 536 000 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres 1 427 966 000 72 Fornybar energi, kan overføres 1 019 358 000 163 Klima, miljø og hav 70 Miljø og klima, kan overføres 1 543 811 000 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres 232 100 000 164 Likestilling 70 Likestilling, kan overføres 273 319 000 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) 140 300 000 72 FNs befolkningsfond (UNFPA) 589 600 000 165 Norfund 70 Risikokapital utviklingsmandatet 413 288 000 71 Risikokapital Klimainvesteringsfondet 250 000 000 72 Risikokapital Ukraina-fondet 250 000 000 73 Bedriftsstøtte og selskapsutvikling 35 000 000 170 Sivilt samfunn 70 Sivilt samfunn, kan overføres 2 570 665 000 171 FNs utviklingsarbeid 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) 354 400 000 71 FNs barnefond (UNICEF) 380 600 000 73 FN og multilateralt samarbeid, kan overføres 11 200 000 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette 70 Verdensbanken, kan overføres 1 271 109 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres 1 143 100 000 73 Gjeldslette, kan overføres 482 730 000 179 Flyktningtiltak i Norge 21 Spesielle driftsutgifter 2 703 135 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd 571 062 000 481 Samfunnet Jan Mayen 1 Driftsutgifter 64 559 000 Totale utgifter 57 546 554 000 Inntekter 3100 Utenriksdepartementet 1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene 33 344 000 2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene 275 500 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv. 45 040 000 3481 Samfunnet Jan Mayen 1 Refusjoner og andre inntekter 7 675 000 Totale inntekter 361 559 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 294: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 100 post 1 kap. 3100 post 5 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 296: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Valutatap (disagio)/Valutagevinst (agio) Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutatap (disagio)/valutagevinst (agio) som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet, postene 89 Valutatap (disagio)/Valutagevinst (agio).
Se vedtaket hos StortingetVedtak 297: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 299: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Kongen i 2026 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en total ramme for gamle og nye garantier på inntil 500 mill. kroner. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport, lagring og i visningsperioden.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 300: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Toårige budsjettvedtak Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen, Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT) og for regulært bidrag til FN.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 305: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan: føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværende med statskassen. føre utbetalinger knyttet til refunderbart depositum for utenriksstasjonenes leide eiendommer og refunderbart depositum ved opptak til skole eller barnehage i utlandet som dekkes av arbeidsgiver mot mellomværende med statskassen. Fullmakten gis for inntil 50 mill. kroner for Utenriksdepartementets totale føringer av depositum, for å ta høyde for pris- og kurssvingninger i stedlige markeder.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 306: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan gi Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fullmakt til å gi tilsagn om statsgarantier innenfor en samlet ramme på 5 mrd. kroner til fornybarinvesteringer i utviklingsland.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 307: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Nansen-programmet for Ukraina Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kan pådra forpliktelser om sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet for Ukraina innenfor en samlet ramme på 274,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 308: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 481 post 1 kap. 3481 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 309: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 under kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret til sanerings- og oppryddingstiltak ved kullkraftverket i Longyearbyen. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overstige kostnadsrammen på 134 mill. kroner (2026-kroner).
Se vedtaket hos StortingetVedtak 312: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter 45 mill. kroner 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter 550 mill. kroner 47 Nybygg og nyanlegg 6 500 mill. kroner 1720 Forsvaret 1 Driftsutgifter 18 650 mill. kroner 1740 Statens graderte plattformtjenester 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 38 mill. kroner 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold 1 Driftsutgifter 1 100 mill. kroner 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel 440 mill. kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 20 000 mill. kroner 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel 1 280 mill. kroner 1791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsutgifter 60 mill. kroner gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over det som dekkes av egne avsetninger.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 313: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1700 Forsvarsdepartementet 72 Tilskudd til Norges forskningsråd 450 mill. kroner 73 Forskning og utvikling 500 mill. kroner 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter 200 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 315: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Nettobudsjettering av salgsomkostninger Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 316: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Personell Stortinget samtykker i at: Forsvarsdepartementet i 2026 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heimevernstjenesten slik det går frem av Prop. 1 S (2025–2026). enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonell kan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og benyttes i operasjoner i utlandet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 319: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Uttak fra lager av materiell som er utgiftsført tidligere år Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan fravike Bevilgningsreglementets bestemmelser om kontant- og ettårsprinsippet ved uttak fra lager som er utgiftsført på kap. 1720 i tidligere budsjettår til anvendelse på Forsvarsdepartementets kapitler 1700, 1735 og 1791, samt Justis- og beredskapsdepartementets kap. 481 Samfunnet Jan Mayen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 320: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Kjøp/innløsing av boliger med fellesgjeld Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gjennom Forsvarsbygg i 2026 kan kjøpe/innløse boliger med fellesgjeld, slik at samlet gjeld knyttet til eierskap av slike boliger ikke overstiger 100 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 321: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Militær støtte til Ukraina Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026, innenfor rammen av Nansen-programmet, kan foreta donasjoner av materiell fra forsvarssektoren som anses som særlig viktig for Ukrainas forsvarskamp. Helhetlige vurderinger av konsekvensene for Forsvarets operative evne og nasjonal beredskap skal ligge til grunn for regjeringens beslutninger om slike donasjoner. Innenfor gjeldende samtykke skal beslutninger om donasjoner fra forsvarssektoren ikke gå ut over en tilstrekkelig nasjonal responsevne.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 322: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 får unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: Utbetalinger av tilskudd i forbindelse med den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet kan foretas når dette er påkrevd for å gjennomføre nødvendige donasjoner av materiell, kapasitet og tjenester til støtte for Ukraina, i henhold til avtale eller regelverk for den enkelte donasjon, fond, eller finansieringsmekanisme.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 303: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Deltakelse i kapitaløkninger og fondspåfyllinger i internasjonale banker og fond Stortinget samtykker i at: Norge deltar i den 13. kapitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD-13) med et bidrag på inntil 972 mill. kroner for perioden 2025–2027, innbetalt i tre bidrag på 324 mill. kroner per år. Innbetalingene belastes kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk. Norge deltar i den syvende generelle kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av UA 56,78 mill. (UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR) i perioden 2020–2027. Innbetalingene foretas i åtte like årlige beløp og belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond. Kapitaløkningen innebærer også en økning i den norske statsgarantien i AfDB med UA 889,52 mill. Garantiøkningen ble i sin helhet utløst ved første innbetaling av kapitaløkning i 2020. Forpliktelser inngås i SDR, og kronebeløpet må valutajusteres i forbindelse med årlige utbetalinger. Norge deltar i den 14. påfyllingen av giverlandsbidraget til Den asiatiske utviklingsbankens fond for de fattigste landene, Asiafondet (ADF-14), med et bidrag på til sammen inntil 248,71 mill. kroner for perioden 2025–2028, innbetalt i fire like årlige beløp. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond. Norge deltar i den femte kapitalpåfyllingen i Nordisk utviklingsfond (Nordic Development Fund, NDF) med totalt 97,3 mill. euro, innbetalt i ti årlige bidrag tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet, for perioden 2022–2031. Norge deltar i kapitaløkningen til Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) med 50,42 mill. euro, innbetalt i fem like årlige bidrag i perioden 2025–2029. Innbetalingene belastes kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Norge deltar i kapitalpåfylling av IDB Invest, Den interamerikanske utviklingsbankens privatsektorarm, med totalt 19,488 mill. USD for perioden 2025–2031. Norge deltar i den 21. giverlandspåfyllingen av Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA21 (International Development Association), med et bidrag på til sammen 5 024 mill. kroner for perioden 2026–2028, som også inkluderer bidraget til HIPC i punkt 8 nedenfor. Til fratrekk ved utbetaling kommer en kontantrabatt på 538,4 mill. kroner og bidrag til HIPC. Rabatten utløses i forbindelse med at Norge fra og med IDA21 går over til ordinære kontantbidrag over tre år og avslutter ordningen med gjeldsbrev som trekkes ned over ni år. Utbetalingen blir om lag 4 413 mill. kroner fordelt på tre like årlige beløp, der 3 813 mill. kroner belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken og 600 mill. kroner belastes kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk. Norge deltar, i forbindelse med den 21. giverlandspåfyllingen av Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA21 (International Development Association) for perioden 2026–2028, i det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries (HIPC), med et bidrag på 72,64 mill. kroner fordelt på tre like årlige beløp. Utbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette. Norge deltar i den 17. giverlandspåfyllingen av Den afrikanske utviklingsbankens fond for de fattigste landene, Afrikafondet (AfDF17), med et bidrag på til sammen 2 377,2 mill. kroner for perioden 2026–2028 (792,4 mill. kroner per år). Bidraget suppleres med en kontantrabatt som tilfaller Norge. Rabatten utløses fordi Norge fra og med AfDF17 går over til ordinære kontantbidrag over tre år og avslutter ordningen med gjeldsbrev som trekkes ned over ti år. Utbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond. Norge deltar, i forbindelse med den 17. påfyllingen av giverlandsbidrag til AfDF, AfDF17 for perioden 2026–2028, i det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC), med et bidrag på til sammen om lag 213,2 mill. kroner fordelt på tre årlige beløp til «Grant Compensation» (kompensasjon til Afrikafondet for at land med gjeldsproblemer i større eller mindre grad mottar gaver fremfor lån på myke vilkår). Utbetalingen belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette. Norge støtter Afrikafondets klimavindu, Climate Action Window (CAW), med 50 mill. kroner per år i treårsperioden 2026–2028 (AfDF17-perioden), som et tillegg til AfDF17-kjernebidrag i punkt 9 over. Utbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 295: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningene under kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028, og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028, med en samlet øvre ramme på 156,6 mill. kroner som følge av usikkerhet i fremdrift og valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser gjennom avtale inngått med EU. overskride bevilgningen under kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond med inntil 25 mill. kroner som følge av valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser som dekkes av bevilgningen på posten. overskride bevilgningen under kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland angående kapitaløkningene i Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og Europarådets utviklingsbank (CEB) med inntil 16 mill. kroner som følge av valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser som dekkes av bevilgningen på posten.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 318: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA (NATO Support and Procurement Agency), andre internasjonale organisasjoner, andre lands myndigheter eller fra leverandører der dette er økonomisk forsvarlig og nødvendig av forretningsmessige årsaker fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende budsjettår.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 304: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI) Stortinget samtykker i at: Norge deltar, i forbindelse med den 17. påfyllingen av Afrikafondet (AfDF) for perioden 2026–2028, i Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI), med et bidrag på til sammen om lag 393 mill. kroner. Utbetalingen belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette. Norge i 2026 kan utstede en bindende forpliktelse til Afrikafondet (AfDF) for Norges bidrag til Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 1. januar 2036 til 31. desember 2038. Norge, i forbindelse med kapitalpåfyllingen i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA21), deltar i Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 2026–2028 med til sammen 798,24 mill. kroner. Utbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette. Norge, samtidig som det inngås bindende avtale om Norges ordinære giverbidrag til IDA21, kan utstede en bindende forpliktelse til IDA for Norges bidrag til Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 2034 til 2036.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 310: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter 875 657 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning 166 198 000 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres 6 786 000 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer 6 574 000 53 Risikokapital, NATO innovasjonsfond 15 092 000 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner 3 090 000 71 Overføringer til andre, kan overføres 101 195 000 72 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres 49 200 000 73 Forskning og utvikling, kan overføres 166 531 000 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres 1 780 231 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan overføres 8 625 617 000 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45 6 060 819 000 1716 Forsvarets forskningsinstitutt 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt 375 165 000 1720 Forsvaret 1 Driftsutgifter 49 165 997 000 71 Overføringer til andre, kan overføres 51 282 000 1730 Forsvarshistorisk museum 1 Driftsutgifter 199 784 000 71 Overføringer til andre, kan overføres 5 668 000 1735 Etterretningstjenesten 21 Spesielle driftsutgifter 4 838 629 000 1740 Statens graderte plattformtjenester 1 Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740, post 45 702 806 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 155 333 000 1750 Militær støtte til Ukraina 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 79 28 610 000 000 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 21 38 596 000 000 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 2 903 657 000 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres 316 133 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47 34 295 093 000 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres 650 000 000 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 450 609 000 1791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsutgifter 608 658 000 Totale utgifter 179 781 804 000 Inntekter 4700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsinntekter 15 055 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsinntekter 7 461 795 000 47 Salg av eiendom 10 250 000 4720 Forsvaret 1 Driftsinntekter 724 289 000 4730 Forsvarshistorisk museum 1 Driftsinntekter 14 433 000 4740 Statens graderte plattformtjenester 1 Driftsinntekter 250 928 000 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold 1 Driftsinntekter 37 632 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter 4 324 844 000 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter 650 000 000 4791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsinntekter 482 425 000 4799 Militære bøter 86 Militære bøter 500 000 Totale inntekter 13 972 151 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 301: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Ettergivelse av fordringer Stortinget samtykker i at Kongen i 2026 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling innenfor den resterende ramme på 829 mill. kroner under Eksportfinansiering Norges (Eksfin) gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunktet inklusive påløpte renter, belastes gjeldsplanens ramme og ettergis uten bevilgning over bistandsbudsjettet. Rammen belastes ikke ved en eventuell ettergivelse av statlige fordringer på Sudan som stammer fra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980), jf. Prop. 110 S (2012–2013).
Se vedtaket hos StortingetVedtak 317: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Fullmakter vedrørende fast eiendom Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er aktuelle for frilufts- eller kulturformål, kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene. Likeledes kan eiendommer som er nødvendige for å oppfylle samfunnets målsetting om å opprettholde en selvfinansiert sivil luftfart, selges direkte til Avinor AS. Dette gjelder følgende eiendomskategorier: rullebaner, taksebaner med tilhørende sikkerhetsområder, flyoppstillingsplasser og andre arealer og infrastruktur for flyoperasjoner terminal innrettet mot det service- og tjenestebehov som forbrukere og myndigheter har bruk for områder for kollektiv og privat tilbringertjeneste kontorer og lignende eiendommer for fremtidig utbygging og avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 302: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas en gang i året. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. Eventuelle utbetalinger av regjeringens gave til TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et engangsbeløp. Utbetalinger av tilskudd til Climate Investment Funds (CIF) kan foretas i samsvar med fondets prosedyrer for fondsoppbygging. Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Verdensbankgruppen, Det internasjonale pengefondet (IMF), Afrikabanken, Asiabanken, Den interamerikanske utviklingsbanken, Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Nordisk utviklingsfond (NDF) og Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) kan foretas i henhold til regelverket til det enkelte fond. Utbetalinger av tilskudd til Ukraine Trust Fund for Military Career Transition forvaltet av NATO, kan foretas i henhold til fondets regelverk. Utbetalinger av tilskudd til akutt nødhjelpsarbeid kan i enkelte tilfeller foretas for opptil ett år frem i tid når dette er påkrevd for å sikre raske og nødvendige investeringer. Utbetalinger til Vaksinealliansen Gavi, Vaksinekoalisjonen CEPI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) kan foretas årlig i tråd med organisasjonens finansieringsstrategi og regelverk. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) kan foretas i samsvar med fondets strategi og prosedyrer for fondsoppbygging. Utbetalinger under kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 72 Fornybar energi av samlet tilskudd på inntil 300 mill. kroner til garantiinstrumenter for fornybar energi i utviklingsland kan skje i samsvar med regelverket til den enkelte garantiinstitusjonen. Tilskudd under kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland, kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, post 72 Fornybar energi og kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima og post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan utbetales til avsetning for tap ved utlåns-, egenkapital- eller garantiinstrumenter hos tilskuddsmottaker. Utbetalinger av tilskudd til fondsforvalter for fellesfond i FN kan skje i henhold til regelverket for det enkelte fond.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 314: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Investeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: starte opp følgende nye investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme Levetidsforlengelse fregatt 11 302 mill. kroner Hele landet – Tankanlegg – innfrielse av miljøkrav 1 190 mill. kroner og endre omfang og kostnadsramme for følgende investeringsprosjekt: Prosjekt Kostnadsramme Haakonsvern – vedlikeholdsanlegg for nye ubåter med kaianlegg 9 633 mill. kroner Fullmaktene under punkt 1 gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektene. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å pris- og valutajustere kostnadsrammene i senere år. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i Prop. 1 S (2025–2026), herunder endrede kostnadsrammer. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme under 1 000 mill. kroner. starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) med en kostnadsramme under 1 000 mill. kroner. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2025–2026). gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser. igangsette planlegging og prosjektering av eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) innenfor rammen av bevilgningen på de respektive poster, og inkludere gjennomføringskostnader i eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter på post 47.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker