proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 8 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Komité
- Næringskomiteen
- Sist endret hos Stortinget
- 12.12.2025
Kategorisering
Emner
- EnergiHovedemne
- FiskerierHovedemne
- ForskningHovedemne
- LandbrukHovedemne
- MiljøvernHovedemne
- NæringslivHovedemne
- PolarområderHovedemne
- SamfunnssikkerhetHovedemne
- StatsforvaltningHovedemne
- Bergverk
- Departementer
- Distriktspolitikk
- Elektrisitet
- Eu/eøs
- Fangst
- Fiskeomsetning
- Folkehelse
- Forbrukersaker
- Forurensning
- Frivillighet
- Fylkeskommunenes økonomi
- Handel
- Havbruk
- Husdyr
- Industri
- Internasjonalt samarbeid
- Jordbruk
- Kartverk
- Kommunenes økonomi
- Kommunikasjonsteknologi
- Kulturvern
- Kunst
- Landbruksprodukter
- Naturskader
- Naturvern
- Næringsutvikling
- Priser og konkurranseforhold
- Reindrift
- Reiselivsnæring
- Sikkerhet til sjøs
- Sjøfart
- Skogbruk
- Statlig eierskap
- Statsbudsjettet
- Statseiendommer
- Statslån
- Svalbard
- Sysselsetting
- Utenrikshandel
- Utviklingssamarbeid
- Varehandel
- Verftsindustri
- Veterinærvesen
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 8 S (2025-2026)
inns-202526-008s
storting
Stortingsreferat 19.12.2025
refs-202526-12-19
storting
Stortingsreferat 19.12.2025
refs-202526-12-19
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innledende del
1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk
Norsk næringsliv står overfor en mer krevende geopolitisk situasjon enn på lenge. Det er krig i Europa, og en rekke andre konflikter i verden står i veien for dialog og handelsrelasjoner. Vi har også ganske nylig lagt bak oss en global pandemi som forstyrret de globale verdikjedene og skapte betydelig pris- og kostnadsvekst, effekter som fortsatt preger samfunnet og næringslivet.
Handel med resten av verden har gjort Norge til et rikt land, men et land som baserer seg på handel, er sårbart for endringer internasjonalt. Globale sjokk, som endret tilgang til markeder eller store endringer i råvarepriser, vil raskt kunne slå inn i norsk økonomi. Norge som samfunn tjener på god markedsadgang og nedbygging av handelshindre. Nå ser vi eksempler på det motsatte.
Sårbarheten i verdikjeder blir mer synlig når verden deles opp. Den geopolitiske og -økonomiske uroen påvirker norske virksomheters markedsutsikter og økonomiske beslutninger. Både vi som samfunn og norsk næringsliv har behov for en større grad av økonomisk sikkerhet. Det stiller nye krav til myndigheter og til beslutningstakere i bedriftene.
Vi har også mer langsiktige utfordringer, som å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten og forbruket vårt skal tilpasses rammene som følger av en bærekraftig forvaltning av norske og globale ressurser. Vi har forpliktet oss til å redusere klimagassutslippene og til å bevare naturen. Rammene som nødvendigvis følger av disse målene, innebærer omstillingskostnader for næringslivet, samtidig som det gir rom for nye forretningsområder og løsninger.
En ressurs det ser ut til å bli knapphet på framover, er arbeidskraft. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, samtidig som behovet for arbeidskraft øker både i offentlig og privat sektor. Norske bedrifter vil trenge mer kvalifisert arbeidskraft på områder der det allerede i dag er knapphet.
Alle disse forholdene understreker et vesentlig poeng: Det er viktig å ha en god konkurranseevne i utgangspunktet, men det er enda viktigere å ha en god omstillingsevne. Virksomheter vil ha et kontinuerlig behov for omstilling i møte med skiftende etterspørsel, skiftende tilgang til arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk framgang og andre endringer i rammevilkårene.
Regjeringen har satt fire mål for næringspolitikken som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:
- få flere i jobb
- skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien
- øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030
- omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet
Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for lønnsom næringsutvikling som utnytter nye muligheter og samtidig møter samfunnets utfordringer. Det forutsetter en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene våre, slik at de brukes der de gir størst verdiskaping og bidrar til å skape arbeidsplasser.
Næringspolitikken skal legge til rette for nødvendig omstilling og for at lønnsomme virksomheter kan vokse. Verdiskapingen i næringslivet øker hvis arbeidskraft og kapital flytter til de virksomhetene hvor ressursene kaster mest av seg. Tilsvarende omstilling skjer også når ulønnsomme virksomheter legges ned og andre mer lønnsomme virksomheter vokser fram.
Grovt sett kan næringspolitikken deles inn i to hovedområder: politikk som har til hensikt å påvirke næringslivets vilkår, og politikk med andre formål, men som påvirker næringslivet. Eksempler på førstnevnte er det som typisk forbindes med næringspolitikk. Det er blant annet konkurransepolitikken, handelspolitikken, forvaltning av det offentlige eierskapet og virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. Det er imidlertid også andre politikkområder som ikke typisk forbindes med næringspolitikk, men som i høyeste grad påvirker næringslivet og næringsstrukturer, for eksempel skattepolitikk, klima- og miljøpolitikk, transportpolitikk og arbeidslivspolitikk.
Vi har en sammensatt næringsstruktur i Norge. De ulike næringene står overfor ulike utfordringer som kan kreve ulik virkemiddelbruk. For eksempel er det viktig at vi ivaretar en bærekraftig forvaltning av våre felles naturressurser, slik som fiske og havbruk, slik at også framtidige generasjoner kan få glede av disse ressursene. Det er også tilfeller der markedet i seg selv ikke gir den ønskede løsningen, og det dermed er behov for særskilt politikk. En næring kan for eksempel ha betydning for bosetting i distriktene eller ha betydning for verdiskapingen i andre næringer, slik som med landbruk eller forskning og innovasjon.
Nærings- og fiskeridepartementet vurderer all næringspolitikk i lys av målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det innebærer ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri- og havpolitikk med et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Politikken skal støtte opp om et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og framtidige generasjoner. Departementet skal tilrettelegge for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser.
1.1 Utviklingen i norsk økonomi
Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i 2025. Dette til tross for internasjonal uro. Det er lav ledighet og utsikter til reallønnsvekst i år, som i fjor. Prisveksten har kommet ned fra de høye nivåene i 2022 og 2023, men er fortsatt over inflasjonsmålet.
Næringsinvesteringene hadde en svak nedgang i fjor og er nå nær et normalt nivå, målt som andel av verdiskapingen, etter å ha avtatt jevnt fra toppen i 2019. Samtidig har svakere kronekurs bidratt til god lønnsomhet i de eksportrettede næringene de siste årene. Økonomien går totalt sett godt, men med enkelte næringsvise forskjeller. Noen næringer, som bygge- og anleggsnæringen, opplever lav aktivitet, mens andre næringer, som varehandelen og frontfaget, har hatt oppgang. God lønnsomhet i frontfaget og lav arbeidsledighet har vært medvirkende årsaker til høy lønnsvekst.
Det er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp sammenlignet med veksten de to siste årene. Innenlandske faktorer som vekst i husholdningenes konsum, offentlig etterspørsel og fastlandsinvesteringer ventes å bidra til å trekke veksten opp framover. Drivkreftene bak veksten i husholdningenes etterspørsel er blant annet at det ventes fortsatt lav arbeidsledighet og videre sysselsettingsvekst. Samtidig trekker svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere vekstutsiktene i norsk økonomi noe ned. De fleste bedrifter oppgir at internasjonale handelsbarrierer gir økt usikkerhet, men det er få som forventer at det vil føre til lavere vekst på kort sikt.
1.2 Hovedutfordringer
Sterkere rivalisering mellom stormaktene, spenninger i det transatlantiske forholdet og raske endringer i globale forhold har gjort verden mer uforutsigbar. Norges sikkerhetspolitiske situasjon har blitt mer alvorlig, og det preger også næringspolitikken.
Som en liten, åpen økonomi er Norge prisgitt det regelbaserte multilaterale handelssystemet som har tjent oss godt. Vi må forholde oss til at det er internasjonale utviklingstrekk som utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte, samt brå og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. Regjeringen jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder.
Regjeringen er opptatt av å ha en trygg styring. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap i årene framover. Når en sektor bygges opp, betyr det at de samme ressursene nødvendigvis ikke kan brukes et annet sted samtidig. Når det blir et økt press på våre knappe ressurser, er det sentralt for regjeringen at ressursene tilflyter sektorer som er forenlig med våre nasjonale interesser og som svarer til våre felles utfordringer.
Regjeringen la i fjor fram Perspektivmeldingen. Den viser at det kommer til å bli et stort behov for arbeidskraft også framover. Vi må legge til rette for at flere kommer i jobb. Det gjelder de som står helt utenfor arbeidslivet, de som har høyere kapasitet enn de får brukt og de som kan og vil jobbe lenger enn de har anledning til i dag. Utenforskap er sårt for den det gjelder, og for samfunnet sløsing med viktige ressurser. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.
Det er viktig å huske på at selv om andre hensyn har fått økt oppmerksomhet, står vi fortsatt midt oppe i en av våre største utfordringer i moderne tid. Vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet. Vi er allerede godt i gang, og det er mange som har gjort en betydelig innsats for å kutte sine utslipp. Dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en kraftfull og helhetlig politikk for å kutte utslipp og samtidig legge til rette for en lønnsom næringsutvikling, vil vi ikke nå våre klimaforpliktelser. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere framover.
Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Noen næringer, som fiskeri og sjømatindustri, er prisgitt et varierende ressursgrunnlag. Her må virksomhetene i tillegg ha evne til å omstille og tilpasse seg i tider med fallende fiskekvoter. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.
2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger
Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for 2026:
2.1 Økt konkurransekraft i næringslivet
Det norske næringslivet står overfor store omstillingsprosesser i form av endringer i arbeidslivet, akselererende teknologiutvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme som påvirker konkurransedyktighet og verdiskaping.
Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Samtidig må virkemiddelaktørene stadig videreutvikles for å sikre effektiv bruk av ressursene. I 2026 foreslår regjeringen å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål.
Gjennom økt koordinering og samarbeid skal virkemiddelapparatet utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Virkemiddelapparatet skal også koordinere sin innsats for grønn omstilling og grønne industrietableringer. Det er avgjørende for tilliten til det næringsrettede virkemiddelapparatet at midlene brukes på en måte som hjelper lønnsomme bedrifter gjennom en periode der markedet svikter. Dette kan gjelde i tidlig fase eller gjennom større omstillingsprosesser, for eksempel mot mer klimavennlige løsninger. Det er fortsatt privat kapital som skal lede an i investeringene, men virkemiddelapparatet skal være en viktig risikoavlastning for næringslivet. Det vises til nærmere omtalt under programkategori 17.20.
For å få til omstilling av næringslivet er det behov for flere vekstkraftige oppstartsbedrifter. I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med over femti tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter kan vokse. Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker framover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital og nettverk, samt tiltak for kvinnelige gründere over hele landet.
Regjeringen la i mars 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid for Stortinget, med oppdatert beskrivelse av utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Meldingen har tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt, i tillegg til seks industripolitiske hovedprioriteringer.
Stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller er sentralt, og norsk mineralnæring kan her gi et vesentlig bidrag. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal videreutvikle mineralnæringen, legge til rette for nye bærekraftige mineralprosjekter og samarbeide tett med Europa for å styrke kritiske verdikjeder.
Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivåer og et tett samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om klimapartnerskap. Regjeringen har klimapartnerskapsavtaler med maritim næring og fiskerinæringen, byggenæringen og prosessindustrien.
En aktiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til økt produktivitet og innovasjon. Konkurransetilsynet skal jobbe for effektiv håndheving av konkurranseloven for å bidra til den grønne omstillingen. Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen prioriterer derfor å føre en aktiv og effektiv konkurransepolitikk.
Det offentlige er en betydelig innkjøper i Norge, og offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for grønn omstilling og sosial bærekraft. Regjeringen vil fremme offentlig etterspørsel etter grønne og bærekraftige løsninger. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Det kan styrke markedene for slike løsninger generelt og fremme innovasjon i markedene. Regjeringen la 15. mai 2025 fram en lovproposisjon for Stortinget, hvor den foreslo endringer i anskaffelsesloven. Endringene skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn som lønns- og arbeidsvilkår og klima- og miljø. Regjeringen foreslo i tillegg å innføre en ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn.
Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen. God konkurranse er viktig for at forbrukere skal få et bedre dagligvaretilbud. Departementet utreder endringer i lov om god handelsskikk og har kartlagt tilgangen til grossisttjenester. Videre skal vilkår for små aktører i dagligvarebransjen kartlegges, og nye undersøkelser av marginer og lønnsomhet i bransjen gjennomføres. Dette vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
Hovedprioriteringer 2026
- Styrke norsk konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet.
- Vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
- Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom forenkling og effektivisering av virkemidlene.
- Deltakelse i EUs næringsrettede programmer.
- Legge til rette for en lønnsom og konkurransedyktig industri gjennom oppfølging av stortingsmeldingen om industri.
- Føre en aktiv konkurransepolitikk og bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.
- Legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.
2.2 Åpen, regelbasert og bærekraftig handel
Norge er et lite land med en åpen økonomi og stolte handelstradisjoner, og er avhengig av handel med andre land. Norsk velferd og evne til verdiskaping er tett knyttet til internasjonal handel og økonomisk samarbeid. Handel er derfor avgjørende for både norsk økonomi og samfunnets velferd.
I en verden som i økende grad preges av politisk og økonomisk fragmentering, har handelspolitiske og forsyningssikkerhetsmessige spørsmål fått en langt mer sentral plass på den globale dagsordenen. Samtidig står verdenshandelen overfor store endringer, drevet av økt geopolitisk spenning, grønn omstilling og skjerpet økonomisk konkurranse. I lys av dette verdensbildet er målet å legge til rette for gode rammevilkår og markedsadgang for norsk næringsliv i en tid preget av endring og usikkerhet. Dette bidrar til å styrke Norges økonomiske sikkerhet som redegjort for i pkt. 2.6.
Norges verdiskaping er tett koblet til internasjonale markeder. Regjeringen arbeider derfor for å videreutvikle det multilaterale handelssystemet og fremme norske interesser gjennom blant annet handelsavtaler. Gjennom EFTA har Norge i dag 35 frihandelsavtaler med 49 land. Siden 2021 har regjeringen inngått sju nye frihandelsavtaler med hele ti land og oppdatert to eldre avtaler. Avtalene har styrket norske bedrifters tilgang på betydelige markeder som samlet har rundt 2 milliarder mennesker. For å forbedre norsk konkurranseevne arbeides det aktivt med å følge opp og modernisere eksisterende avtaler og inngå nye avtaler der det anses som ønskelig ut fra en helhetlig vurdering av norske interesser og muligheter for økt samlet verdiskaping. Dette gir bedre markedsadgang og legger til rette for import av kritiske varer for norsk næringsliv, forsvarsevnen og befolkningen.
Samtidig står norsk næringsliv overfor økende handelspolitiske utfordringer. Økte tollsatser, statlige subsidier og krav om lokal produksjon i andre land svekker norske bedrifters konkurranseevne. Dette kan føre til tap av markedsandeler, arbeidsplasser og verdiskaping. Økt handelspolitisk usikkerhet, særlig knyttet til USA, kan få store ringvirkninger for norsk næringsliv og verdensøkonomien. Rammevilkår bør til enhver tid være så gode og forutsigbare som mulig for norsk eksport, investeringer og langsiktig verdiskaping, og endres når internasjonale forhold krever det.
Samarbeidet med land som deler våre grunnleggende verdier og interesser, blir enda mer avgjørende i en tid da det globale handelssystemet utfordres og multilateralt samarbeid er vanskeligere. Norge er svært tett knyttet til Europa – geografisk, økonomisk og kulturelt. EU er Norges største handelspartner, og gjennom EØS-avtalen er Norge tett integrert i EUs indre marked. Et harmonisert regelverk i det indre marked er avgjørende for å redusere byrder og lykkes med grønn omstilling. Vi legger stor vekt på å påvirke politikk- og regelverksutviklingen i EU tidlig, særlig innenfor områder som har betydning for norsk næringsliv. EUs økende bruk av sektorovergripende initiativer innebærer utfordringer for Norge, som står utenfor EUs tollunion og felles handelspolitikk.
Dialog, partnerskap og andre ikke-bindende avtaler med nære og sentrale handelspartnere kan være et supplement for å skape økt oppmerksomhet om hva norsk næringsliv bidrar med og hva man sammen kan oppnå, og kan bygge opp under norske handelspolitiske interesser. Regjeringen har derfor etablert og styrket bilaterale nærings- og handelspolitiske partnerskap og dialoger med naboland og nære handelspartnere. Innsatsen har særlig vært rettet mot Europa og USA.
Framover vil regjeringen legge stor vekt på Norges deltakelse i det europeiske indre marked. Regjeringen vil også styrke den politiske dialogen og det strategiske samarbeidet med EU, EUs medlemsland, Storbritannia og USA. I tillegg vil det fortløpende vurderes hvordan dialogen og samarbeidet med andre sentrale handelspartnere kan forsterkes.
I lys av økt geopolitisk usikkerhet og behovet for grønn omstilling vil norsk næringsliv måtte legge inn mer innsats for å kunne konkurrere og henge med i utviklingen i internasjonale markeder. Bedriftene må selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt, mens myndighetene kan bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene kan møte ute. Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Regjeringen vil opprette et topplederforum for strategisk dialog med næringslivsledere om rammebetingelser for handel og eksport. I tillegg er Team Norway-samarbeidet styrket gjennom etableringen av en strukturert dialog mellom næringslivet og myndighetsaktørene som deltar i Team Norway, som Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Eksportfinansiering Norge.
Norsk handelspolitikk skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Åpne markeder og regelbasert handel legger til rette for at vi kan kutte utslipp mer effektivt, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og aktivitet. Omstillingen må skje på en måte som er inkluderende, rettferdig og bærekraftig. Regjeringen vil derfor arbeide for økt bærekraft gjennom handelsregelverket. Det skal legges til rette for at handel kan bidra til en mer sirkulær økonomi, og at det næringsrettede virkemiddelapparatet støtter opp under grønn omstilling. Videre vil regjeringen stille tydelige forventninger til et ansvarlig næringsliv.
Hovedprioriteringer 2026
- Styrket samarbeid med EU og hegne om vår viktigste handelsavtale, EØS-avtalen.
- Jobbe for bedret markedsadgang for norsk næringsliv.
- Legge til rette for internasjonalt rettet næringsliv.
- Bidra til mer bærekraftig handel.
2.3 Bærekraftig havforvaltning og mat fra havet
Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. Det er utgangspunktet for våre mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer, blant annet innen olje- og gass, matproduksjon og skipsfart. Havet skal forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping og kutt i klimagassutslipp, samtidig som vi ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og en sikker transportåre.
Regjeringen har store ambisjoner for havnæringene våre. De norske havområdene er store, og det er generelt god sameksistens mellom havnæringene. Økt aktivitet i norske havområder kan føre til økt press på de delene av havområdene som kan være egnet for flere formål, og dette må ivaretas på en god måte. Gjennom næringsplanen for norske havområder som regjeringen lanserte i juni 2024, la regjeringen til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Næringsplanen inneholder ti prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene. Regjeringen legger prinsippene til grunn ved prosesser og beslutninger om arealbruk til havs.
Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner, og regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.
Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon og konsum av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Likevel må også fiskeflåten bidra til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO2-avtrykk. CO2-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO2-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO2-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.
For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. I 2025 har regjeringen gjennomført justeringer i gjennomføringen av ordningen for at den skal fungere bedre etter sin hensikt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 140 mill. kroner i 2026, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen vil også innlemme fiske i fjerne farvann med avgiftsbelagt drivstoff i utbetalingen i 2026, for fiske i 2025. Dette skal blant annet bidra til å motvirke karbonlekkasje ved bunkring i utlandet. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig for at den skal virke etter formålet. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen også i 2027, og vil på vanlig måte komme tilbake med budsjettforslag for ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Regjeringen vil arbeide videre med å se på innretningen.
De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte dem til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.
Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Sjømatindustrien må sikres gode konkurransevilkår. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.
Fallende fiskekvoter påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned på kommersielt viktige bestander som torsk, hyse og sei. Kvoterådet for 2026 anbefaler en ytterligere reduksjon i torskekvoten. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.
Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er av stor betydning for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen prioriterer derfor forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet arbeider regjeringen for å stramme inn reguleringen av fritids- og turistfiske.
I 2025 og 2026 innfører regjeringen en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.
Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i næringen. Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk har vist at det er nødvendig å endre dagens forvaltningssystem for å lykkes med dette. Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd viser at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok, og at dødeligheten er for høy. I dyrevelferdsmeldingen fastsetter regjeringen en målsetting om at dødeligheten skal ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur. I 2026 skal regjeringen følge opp disse meldingene. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk langs Norskekysten, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å ivareta bærekraft og fiskevelferd. Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.
Det er behov for økt kunnskap om sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Det foreslås derfor å starte et nytt program for kystkartlegging, med en bevilgning på 32 mill. kroner i 2026. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, som er en viktig gyteplass for blant annet torsk og lodde. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer.
Hovedprioriteringer 2026
- Sikre en bærekraftig forvaltning og norske interesser i forhandlinger av fiskeriavtaler.
- Bevare framtidens fiskeriressurser og arbeide for en økosystembasert fiskeriforvaltning, effektive bevaringstiltak og vektlegging av viktige fiskeriområder i den marine arealforvaltningen.
- Vurdere justeringer i innretningen av kompensasjonsordningen, øke rammen til kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten i 2026 og videreføre ordningen i 2027.
- Gjennomføre omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden
- Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, herunder tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien og bidra til styrket kvalitet i alle ledd.
- Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.
- Prioritere forvaltningen av lokale og kystnære bestander.
- Følge opp næringsplanen for norske havområder.
- Fremme mat fra havet og kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, matsikkerhet og ernæring.
- Følge opp Stortingets vedtak fra behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd.
- Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.
- Øke kunnskapen om sjøbunn og økosystemer i kystsonen gjennom et nytt program for kystkartlegging (marine grunnkart).
2.4 En effektiv, sikker, klima- og miljøvennlig sjøfart og maritim næring
Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Styrken til næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjøen, mens skip står for om lag halvparten av godstransportarbeidet innenriks. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene. Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked.
Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 149 mrd. kroner i 2021 (Menon). Norge har dialog med viktige maritime land som India, Kina, USA, EU, Storbritannia og de nordiske landene. Det er flere områder som er utfordrende, for eksempel Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen øker kostnader gjennomgående i verdikjeden. Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer.
Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er sentralt maritimt regelverk med hensyn til regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket. Formålet er å sørge for at maritimt regelverk hensyntar nye løsninger, står seg over tid og ivaretar arbeidstakerne.
Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Fagskoler med maritime fag med prosjekt rettet mot maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene.
Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene var rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.
Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.
Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.
I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt, og økte med 1,6 pst. fra 2022 til 2023, til totalt 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og relevant EØS-regelverk for skipsfarten. Med mål om å øke omstillingen har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet vil være en sentral plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs. I 2026 vil regjeringen også igangsette arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten. Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og opprettholde nivået på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen vil videreføre og notifisere ordningen til EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2026. Regjeringen fremmet 4. april 2025 lovforslag om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. Lovforslaget ble vedtatt 6. juni. Formålet med loven er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.
Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet fremmet 17. desember 2024 en handlingsplan. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og regjeringens handlingsplan ble lagt fram 2. april 2025. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.
Hovedprioriteringer 2026
- Sørge for effektiv forvaltning av sjøsikkerhetstiltak som navigasjonsinnretninger, navigasjonstjenester, sjøtrafikksentraler og losordningen.
- Gjennomføre fiskerihavnetiltak og utbedre farleder som legger til rette for næringsutvikling og konkurransekraft langs kysten.
- Etablere et effektivt tilsyn knyttet til innføring av norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.
- Følge opp nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og oppfølging av nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.
- Følge opp samarbeidserklæringen for økt likestilling og mangfold i maritim næring.
- Bidra i havnenes arbeid med å legge til rette for miljøvennlig sjøtransport og arbeid med å kartlegge risiko og sårbarheter, jf. omtale under punkt 2.6.
- Ha jevnlig dialog med næringslivet om grønn omstilling i sjøfart og fiske gjennom det maritime klimapartnerskapet.
- Opprettholde- og videreutvikle god dialog med andre maritime nasjoner.
2.5 Styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap
Verden står overfor flere alvorlige utfordringer. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og raske klimaendringer representerer alvorlige utfordringer. I tillegg påvirker demografiske endringer og teknologiutvikling alle deler av det norske samfunnet. Denne uroen skaper stor usikkerhet om den økonomiske internasjonale rettsordenen. Samlet forsterker disse faktorene hverandre og synliggjør våre sårbarheter.
Våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder. Regjeringen har lagt fram en Nasjonal sikkerhetsstrategi som trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer i møte med det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.
Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) sikrer en betydelig styrking av Forsvaret. Det vil imidlertid ikke være mulig å løse utfordringene og truslene Norge står overfor framover med militære midler alene. Forsvaret har og vil ha et stort behov for støtte fra flere områder av det sivile samfunnet for å fungere godt i krise eller krig, og det må derfor også være en god balanse mellom militær og sivil side for å få effekt av LTP, og dermed forsvaret av landet. Næringslivets rolle og ansvar for å bidra til å gjøre landet tryggere blir enda viktigere i årene framover. Næringslivet besitter helt vesentlig kompetanse og kapasitet som Forsvaret ikke har, men som Forsvaret er helt avhengig av for å løse sitt oppdrag. For å få forsvarsevnen til å fungere i fredstid og krig, må den sivile støtten til forsvaret gjennom robuste forsyninger av varer og tjenester planlegges og brukes på en best mulig måte, i god dialog mellom de sivile og militære myndigheter og norsk næringsliv.
Regjeringen ga i 2024 Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Oppdraget ble gitt som en respons på behovet for mer samlet og målrettet innsats for å sikre tilgang til strategiske ressurser og forsyningskjeder i møte med et skjerpet trusselbilde. Nærings- og fiskeridepartementet skal sikre fremdrift i arbeidet gjennom utvikling av felles strategier og plandokumenter, kunnskapsgrunnlag og veiledning til øvrige departementer, slik at kapasiteten og kompetansen i norsk næringsliv integreres bedre i den sivile beredskapen. Arbeidet skal være risikobasert og bidra til at sektorovergripende utfordringer identifiseres og håndteres tidlig.
EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act, med formål å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging i halvleder-/mikrochipsteknologi og -anvendelse. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder som 5G, kunstig intelligens m.m., og norsk halvlederindustri er en del av en global verdikjede som påvirkes når det skjer forstyrrelser i markedet. Også bedrifter som benytter halvledere i sine produkter, vil bli direkte berørt av et eventuelt framtidig brudd på de globale leveransene av mikrochips. Regjeringen arbeider for at rettsakten om European Chips Act skal kunne innlemmes i EØS-avtalen. Det vil sikre at norske bedrifter i en eventuell framtidig krisesituasjon vil få tilgang til EUs beredskapsmekanisme, som blant annet omfatter en felles ordning for prioriterte innkjøp og distribusjon av mikrochips.
Norsk økonomi har store fordeler av at Norge deltar i internasjonal handel og er åpent for investeringer fra utlandet. Åpenhet og økonomisk samarbeid med andre land er derfor i seg selv en viktig nasjonal sikkerhetsinteresse og står i utgangspunktet ikke i et motsetningsforhold til nasjonal sikkerhet. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres. I regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi er Norges økonomiske sikkerhet én av tre hovedprioriteringer. Dette innebærer blant annet at vi skal styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.
Regjeringen er opptatt av sikkerhetsaspektet ved investeringer og annen økonomisk aktivitet og vil derfor utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.
Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)
Kort vedtak
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for de budsjettkapitlene som hører inn under Næringskomiteen. I hovedsak gjelder dette budsjettkapitler om næring, fiskeri og landbruk. Budsjettvedtaket ble fattet med stemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som inngikk forlik 3. desember 2025.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Næringskomiteen · Skriftlig
skriftlig
Se program og innspillNæringskomiteen · Muntlig
Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 330: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til å overskride Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 207 mill. kroner. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter og kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og post 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy. Ved beregning av beløp som kan overføres til påfølgende år under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten. overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36 i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelt erstatningsansvar for staten etter inngrep som følge av en markedsetterforskning. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter dersom Konkurransetilsynet må tilbakebetale renter på et overtredelsesgebyr gitt i medhold av konkurranselovens § 29 femte ledd som enten er satt ned eller frafalt etter klage eller søksmål. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 32 Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen innenfor en totalramme på 2 835 mill. kroner. overskride bevilgningen under kap. 915 Regelrådet, post 1 Driftsutgifter med inntil 2 mill. kroner som følge av usikkerhet om størrelse på ekstraordinære utgifter i forbindelse med vedtatt nedleggelse av virksomheten. Fullmakten skal først benyttes etter samråd med Finansdepartementet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 328: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 900 Nærings- og fiskeridepartementet 1 Driftsutgifter 544 979 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 75 551 000 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres 7 592 000 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter 4 150 000 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger 12 119 000 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres 11 063 000 32 Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen 780 500 000 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis 6 320 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 65 000 000 71 Miljøtiltak Raufoss 4 766 000 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap 4 351 000 73 Tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom 36 467 000 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS 3 730 000 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres 34 077 000 76 Tilskudd til Standard Norge 50 557 000 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres 3 543 000 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet 5 371 000 901 Havbunns- og kystkartlegging 21 Spesielle driftsutgifter – Mareano-programmet, kan overføres 29 800 000 22 Spesielle driftsutgifter – kystkartlegging, kan overføres 22 000 000 902 Justervesenet 1 Driftsutgifter 159 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 11 385 000 903 Norsk akkreditering 1 Driftsutgifter 89 100 000 904 Brønnøysundregistrene 1 Driftsutgifter 610 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 222 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 215 172 000 905 Norges geologiske undersøkelse 1 Driftsutgifter 204 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 83 916 000 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Driftsutgifter 74 100 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 13 500 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres 19 000 000 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres 65 000 000 907 Norsk nukleær dekommisjonering 1 Driftsutgifter 450 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 530 046 000 30 Opprydding Søve, kan overføres 64 170 000 60 Tilskudd til kommuner 5 807 000 70 Tilskudd til organisasjoner 1 721 000 908 Institutt for energiteknikk 70 Tilskudd til drift av atomanlegg 324 762 000 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg 89 440 000 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur 61 000 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 2 480 000 000 910 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter 544 600 000 911 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter 151 400 000 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres 2 279 000 912 Klagenemndssekretariatet 1 Driftsutgifter 53 000 000 913 Dagligvaretilsynet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 911 post 1 5 600 000 915 Regelrådet 1 Driftsutgifter 3 054 000 922 Romvirksomhet 50 Direktoratet for romvirksomhet 110 894 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 273 442 000 71 Internasjonal romvirksomhet 712 971 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 23 577 000 73 EUs romprogrammer 686 480 000 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres 143 353 000 75 Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø 5 130 000 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer 70 Tilskudd 405 600 000 930 Design og arkitektur Norge 70 Tilskudd 19 536 000 935 Patentstyret 1 Driftsutgifter 374 000 000 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 1 Driftsutgifter 9 700 000 940 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 17 454 000 950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter 33 100 000 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 70 Tilskudd til overvåkingsprogram 518 000 71 Tilskudd til energitiltak 192 000 000 72 Tilskudd til opprydding kulldrift 134 000 000 952 Investinor AS 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag 8 400 000 1473 Kings Bay AS 70 Tilskudd 85 118 000 2421 Innovasjon Norge 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger 1 091 230 000 70 Basiskostnader 191 288 000 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 129 703 000 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 609 021 000 75 Grønn plattform, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 76 311 400 000 76 Miljøteknologi, kan overføres 351 457 000 2426 Siva SF 70 Tilskudd 49 996 000 71 Tilskudd til testfasiliteter 218 496 000 2460 Eksportfinansiering Norge 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter -224 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 333 679 000 109 179 000 Totale utgifter 14 322 353 000 Inntekter 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter 211 000 3 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard 11 269 000 3902 Justervesenet 1 Gebyrinntekter 23 445 000 3 Inntekter fra salg av tjenester 34 798 000 3903 Norsk akkreditering 1 Gebyrinntekter og andre inntekter 70 840 000 3904 Brønnøysundregistrene 1 Gebyrinntekter 672 986 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 37 145 000 3905 Norges geologiske undersøkelse 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter 84 173 000 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer 104 000 2 Behandlingsgebyrer 1 554 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 1 200 000 3907 Norsk nukleær dekommisjonering 2 Diverse inntekter 100 000 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 Tilbakeføring av tilskudd 3 000 000 3910 Sjøfartsdirektoratet 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR 270 092 000 2 Maritime personellsertifikater 31 928 000 3 Diverse inntekter 562 000 4 Gebyrer for skip i NIS 74 630 000 5 Kystradiotjenesten 16 800 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 4 800 000 3911 Konkurransetilsynet 3 Refusjoner og andre inntekter 225 000 86 Lovbruddsgebyr 100 000 3912 Klagenemndssekretariatet 1 Klagegebyr 741 000 2 Refusjoner og andre inntekter 225 000 87 Overtredelsesgebyr 100 000 3935 Patentstyret 1 Inntekter av informasjonstjenester 4 416 000 2 Inntekter knyttet til NPI 7 580 000 3 Gebyrer immaterielle rettigheter 139 475 000 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 1 Gebyrer 500 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 50 Tilbakeføring av tapsavsetning for lån til Norwegian Air Shuttle ASA 1 273 000 000 5325 Innovasjon Norge 52 Tilbakeføring av tapsavsetning til låneordning for lav- og nullutslippsskip 176 000 000 53 Ny post under innovasjon Norge Tilbakeføring av ubrukte tiltaksmidler 91 000 000 54 Tilbakeføring av tapsavsetning til Grønn industrifinansiering 300 000 000 70 Låneprovisjoner 77 000 000 5326 Siva SF 70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 000 5329 Eksportkredittordningen 70 Gebyrer m.m 30 000 000 5460 Eksportfinansiering Norge 71 Tilbakeføring fra avviklede garantiordninger 1 700 000 85 Inntekter fra avviklede midlertidige ordninger 723 700 000 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 80 Renter 40 100 000 5613 Renter fra Siva SF 80 Renter 10 600 000 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk 80 Renter 5 500 000 5629 Renter fra eksportkredittordningen 80 Renter 1 140 000 000 Totale inntekter 5 368 599 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 331: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 1 420 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 335: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Dekning av forsikringstilfeller Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 337: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 338: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 24 Driftsresultat i 2026.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 339: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til å bortfeste Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 340: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 341: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Endringer i statlige eier- og låneposter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Mesta AS delvis. redusere deltakelsen i obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 342: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 343: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å føre inntekter fra garantiordningene mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når inntektene blir overført til de enkelte garantiordningene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 344: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Oppheving av anmodningsvedtak Vedtak nr. 606, 31. mai 2022, oppheves.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 347: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 1100 Landbruks- og matdepartementet 1 Driftsutgifter 191 450 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 20 645 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 3 022 000 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter 310 000 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter 1 701 919 000 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser 15 040 000 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning 4 193 000 1135 Veterinærinstituttet 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap 124 494 000 1136 Norsk institutt for bioøkonomi 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap 279 378 000 1138 Støtte til organisasjoner m.m. 70 Støtte til organisasjoner 51 460 000 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres 1 000 000 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk 9 406 000 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk 4 358 000 75 Dyrsku'n 2 990 000 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer 21 Spesielle driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv 12 300 000 50 Miljøregistreringer i skog 4 945 000 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser 7 644 000 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres 9 669 000 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m. 1 Driftsutgifter 14 129 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 33 183 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres 38 578 000 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m. 23 Jegerprøve m.m., kan overføres 4 900 000 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser 8 665 000 1142 Landbruksdirektoratet 1 Driftsutgifter 317 100 000 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn 81 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 194 000 50 Arealressurskart 8 000 000 60 Tilskudd til veterinærdekning 237 032 000 61 Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt 1 326 000 70 Tilskudd til fjellstuer 885 000 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres 5 900 000 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning 630 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning 55 610 000 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt 500 000 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning 79 000 000 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres 50 000 000 79 Tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft 6 271 000 80 Beredskapslager matmel 1 000 000 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, kan overføres 19 000 000 83 Tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk 20 000 000 1148 Naturskade – erstatninger 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning 173 100 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 60 Flaskehalsprosjekter for veier for skogbruket, kan overføres 25 000 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres 57 932 000 73 Tilskudd til skog- og klimatiltak, kan overføres 86 000 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 39 200 000 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond 2 640 253 000 70 Markedstiltak, kan overføres 317 550 000 71 Tilskudd ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning 104 400 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning 6 601 303 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres 17 886 445 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres 452 791 000 78 Velferdsordninger, kan overføres 2 041 741 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond 81 800 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid 10 500 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres 153 300 000 79 Velferdsordninger, kan overføres 4 400 000 1152 Bionova 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket 185 000 000 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver 15 000 000 75 Oppsyn i statsallmenninger 18 837 000 Totale utgifter 34 335 178 000 Inntekter 4100 Landbruks- og matdepartementet 1 Refusjoner m.m. 151 000 4115 Mattilsynet 1 Gebyr m.m. 231 891 000 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m. 6 831 000 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m 7 000 000 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m. 1 Jegerprøve, gebyr m.m. 4 900 000 4142 Landbruksdirektoratet 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m. 55 367 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 85 Markedsordningen for korn 1 050 000 Totale inntekter 307 190 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 349: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 332: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 907 Norsk nukleær dekommisjonering 60 Tilskudd til kommuner 14,7 mill. kroner 70 Tilskudd til organisasjoner 2,7 mill. kroner 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 70 Tilskudd til overvåkingsprogram 9,3 mill. kroner 2421 Innovasjon Norge 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger 800 mill. kroner 71 Innovative næringsmiljøer 120 mill. kroner 75 Grønn plattform 700 mill. kroner 76 Miljøteknologi 645 mill. kroner 2426 Siva SF 71 Tilskudd til testfasiliteter 64,5 mill. kroner gi tilsagn om tilskudd på 290,82 mill. euro i tillegg til foreslått bevilgning for å delta i de industrirettede programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 348,2 mill. euro. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 641,4 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 351: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakter eiendom Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan: selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres. inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 352: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 353: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Oppheving av anmodningsvedtak Vedtak nr. 556, 8. april 2025, oppheves.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 346: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 917 post 1 kap. 3917 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 329: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 post 1 kap. 3900 post 1 kap. 900 post 26 kap. 3900 post 3 kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75 kap. 903 post 1 kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2 kap. 904 post 21 kap. 3904 post 2 kap. 905 post 21 kap. 3905 post 3 kap. 910 post 1 kap. 3910 post 3 kap. 912 post 1 kap. 3912 post 1 kap. 935 post 1 kap. 3935 post 4 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 334: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard innenfor en ramme på 10 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 345: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 917 Fiskeridirektoratet 1 Driftsutgifter 534 200 000 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 145 700 000 23 Prisråd for havbruk 17 900 000 919 Diverse fiskeriformål 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 1 563 195 000 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt 2 281 000 71 Tilskudd til velferdsstasjoner 2 849 000 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift 640 400 000 74 Erstatninger, kan overføres 1 896 000 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres 38 766 000 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres 8 300 000 77 Tilskudd til kystrekeflåten 23 200 000 Totale utgifter 2 978 687 000 Inntekter 3917 Fiskeridirektoratet 1 Diverse inntekter 1 348 000 5 Saksbehandlingsgebyr 28 901 000 86 Forvaltningssanksjoner 3 000 000 Totale inntekter 33 249 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 348: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 kap. 1141 post 23 kap. 4141 post 1 kap. 1142 post 1 kap. 4142 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25,0 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 336: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Utlånsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån innenfor ordningen for Grønn industrifinansiering innenfor en samlet øvre ramme av utestående og forpliktede lån og garantier på inntil 4 100 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 350: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser 7,5 mill. kroner 1142 Landbruksdirektoratet 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold 94,6 mill. kroner 1148 Naturskade – erstatninger 71 Naturskade – erstatninger 197,5 mill. kroner 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket 23,2 mill. kroner 1152 Bionova 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket 309,0 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 333: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)
Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 350 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 280 mill. kroner. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for inntil 1 000 mill. kroner for lån innenfor ordningen med Grønn industrifinansiering, men slik at total ramme for garantier og lån ikke overstiger 4 100 mill. kroner for ordningen. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 630 mill. kroner under risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker