Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 15 S (2025-2026) · 2025-2026

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Statsbudsjettet 2026

Status
Ferdigbehandlet
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Arbeids- og sosialkomiteen
Sist endret hos Stortinget
9.12.2025

Kategorisering

Emner

  • ArbeidslivHovedemne
  • FamilieHovedemne
  • FiskerierHovedemne
  • ForskningHovedemne
  • InnvandrereHovedemne
  • LikestillingHovedemne
  • MenneskerettigheterHovedemne
  • NæringslivHovedemne
  • SamfunnssikkerhetHovedemne
  • TrygderHovedemne
  • Arbeidsmiljø
  • Arbeidsvilkår
  • Avgifter
  • Departementer
  • Domstoler
  • Eu/eøs
  • Forsikring
  • Frivillighet
  • Funksjonshemmede
  • Helsepersonell
  • Internasjonalt samarbeid
  • Kommunenes økonomi
  • Kommunikasjonsteknologi
  • Lønn og inntekt
  • Olje og gass
  • Psykisk helse
  • Rusmidler
  • Sjøfart
  • Sosiale tjenester
  • Statens personalpolitikk
  • Statsbudsjettet
  • Statslån
  • Sykdommer
  • Sysselsetting

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Innleiing

Arbeiderpartiregjeringa si viktigaste oppgåve er å ta Noreg gjennom urolege tider, ta vare på tryggleiken i landet og bidra til at folk får betre råd. Urolege tider krev trygg styring. Regjeringa sin politikk skal skape eit tryggare og meir rettferdig samfunn for alle, og ta vare på det som gjer Noreg til Noreg: Dei små forskjellane, det sterke fellesskapet og den høge tilliten.

Arbeid til alle i eit trygt arbeidsliv og gode velferdsordningar er nøkkelen til meir rettferdig fordeling, integrering og fridom for den enkelte. Etter at regjeringa tiltredde, har det blitt 162 000 fleire sysselsette. Veksten har vore klart høgast i privat sektor og det siste året har privat sektor stått for 80 pst. av den samla auken i sysselsettinga. Høg verdiskaping gjennom høg sysselsetting og eit vekstkraftig næringsliv er avgjerande for å sikre eit berekraftig velferdssamfunn.

Regjeringa vil forsterke arbeidslinja gjennom å føre ein meir aktiv politikk for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv. Å få fleire unge i arbeid er ei av hovudprioriteringane til regjeringa.

Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik til personar som midlertidig eller varig ikkje kan delta i arbeidslivet, og skal samtidig utformast slik at dei tar omsyn til målet om høg sysselsetting og eit omstillingsdyktig arbeidsliv.

Den norske arbeidslivsmodellen med høg organisasjonsgrad og godt partssamarbeid har gitt norsk arbeidsliv høg produktivitet, sterk konkurransekraft og stor omstillingsevne, og bidrar til eit samfunn med høg tillit og små forskjellar. Systemet for lønnsdanning, inkludert institusjonane rundt lønnsdanninga, er ein sentral del av modellen. Regjeringa legg stor vekt på trepartssamarbeidet i arbeidet med viktige samfunnsoppgåver. Organisasjonsgradane har dei seinare åra auka både blant arbeidstakarar og arbeidsgivarar.

I fleire næringar er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. I nokre av dei bransjane som slit med rekrutteringa, finn vi også dei største utfordringane når det gjeld seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Regjeringa sin politikk for å ta vare på eit seriøst og anstendig arbeidsliv og styrke rettane til arbeidstakarane vil bl.a. medverke til at utsette bransjar blir tryggare og meir attraktive og derfor enklare å rekruttere til.

Regjeringa si integreringspolitikk skal medverke til at fleire innvandrarar kjem i arbeid, lærer seg norsk og deltar i det norske samfunnet. Han skal òg fremme likestilling og inkludering, og motverke negativ sosial kontroll, æresmotivert vald, rasisme og diskriminering.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har talet på flyktningar til Noreg auka kraftig. Rekordmange har blitt busette i kommunar over heile landet. Regjeringa arbeider for at dei fordrivne frå Ukraina skal komme raskt i arbeid og kunne forsørge seg sjølv.

Regjeringa gjennomfører ei tillitsreform i offentleg forvaltning. Målet med reforma er å gi meir velferd og betre tenester til brukarane. Reforma blir utforma i samspel med brukarorganisasjonar, tillitsvalde og leiinga i alle store offentlege verksemder.

Arbeid til alle i eit inkluderande arbeidsliv

Arbeidskrafta er den viktigaste ressursen Noreg har, og den må vi forvalte godt. Arbeid gir inntekt og betre levekår for kvar enkelt og for familiane. Høg sysselsetting er nødvendig for høg verdiskaping i samfunnet, og gjer at vi kan ha gode velferdsordningar. Arbeidsmarknadspolitikken skal bygge bru mellom arbeidsgivarane, som treng arbeidskraft, og dei som står utanfor. Mange av dei som er utan arbeid, treng kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.

I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 har regjeringa sett eit mål om at sysselsettingsandelen skal vere på 82 pst. av befolkninga i aldersgruppa 20–64 år innan 2030. Innan 2035 skal sysselsettinga auke til 83 pst. for same aldersgruppe. For å nå dette målet vil regjeringa føre ein aktiv politikk på fleire område for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Regjeringa vil styrke dei aktive verkemidla og tiltaka slik at fleire kan få hjelp til å komme i jobb. Bl.a. gjennom områdegjennomgangane av arbeidsmarknadstiltak og helserelaterte ytingar i folketrygda, har regjeringa fått kunnskap og forslag til tiltak for å nå desse måla.

Ei av hovudproriteringane til regjeringa er å styrke innsatsen overfor unge. Regjeringa har derfor lansert ungdomsløftet, som inneber at regjeringa, partane i arbeidslivet, fleire store private verksemder og brukarorganisasjonar har signert ein avtale som forpliktar dei til å samarbeide for å få fleire unge i jobb. I 2026 foreslår regjeringa å løyve midlar til eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært for unge som står utanfor arbeid og utdanning. Vidare vil regjeringa styrke marknadsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten for å kople unge raskare saman med arbeidsgivarar.

Frå august 2025 er det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram ved sju Nav-kontor. Formålet er å prøve ut om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei ungdomsyting utan medisinske inngangsvilkår, kan bidra til at fleire unge får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. I 2026 blir det også foreslått å løyve midlar til eit forsøk med Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge.

Regjeringa har ei forventning om at nykomne flyktningar raskt skal i arbeid og aktivitet. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet mot fattigdom, avlastar budsjetta til kommunane og legg til rette for deltaking på arbeidsplassen og i kvardagslivet. Gode resultat avheng av innsats frå den enkelte og av godt samarbeid mellom kommunane, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivarane om bl.a. arbeidsretta tiltak og norskopplæring tilpassa den enkelte.

Det er viktig for regjeringa at det skal bli lettare for folk med nedsett arbeidsevne eller nedsett funksjonsevne å utnytte arbeidsevna si, og at det skal bli enklare å kombinere trygd med inntektsgivande arbeid. Det er særleg viktig å få unge menneske som i dag tar imot trygdeytingar, i arbeid og aktivitet. Som ein del av dette arbeidet, vil Arbeids- og velferdsetaten sende ut målretta informasjon til unge mottakarar av uføretrygd om hjelpa dei kan få for å komme tilbake til arbeid.

Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi Nav-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg sin faglege kompetanse i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det inneber bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i Nav-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.

Styrking av rettane til arbeidstakarane i eit sikkert og seriøst arbeidsliv

Regjeringa held fram arbeidet med å sikre trygge arbeidsforhold og styrke rettane til arbeidstakarane. I nært samarbeid med partane i arbeidslivet førast det ein politikk som stimulerer til høgare organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og for å sikre eit seriøst og organisert arbeidsliv. Bl.a. inneber dette at arbeidet med å auke bruken av faste tilsettingar direkte i den verksemda der arbeidet blir utført, fortsett. I tillegg fortsett arbeidet med å auke bruken av heile stillingar for dei som ønsker å arbeide heiltid.

Ein uroleg verdssituasjon og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina fører bl.a. til eit stort tal på fordrivne som kjem til Noreg. Det er eit mål at dei raskt skal delta i arbeidslivet. Dette er menneske som kan vere i sårbare situasjonar, og det er risiko for at dei kan bli utnytta av useriøse aktørar. Arbeidstilsynet er merksame på denne risikoen.

Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar delar av det norske arbeidslivet. Det er viktig at Arbeidstilsynet er til stades og synlege. Regjeringa foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet. Som eit ledd i arbeidet med å redusere useriøsitet og styrke partane sitt arbeid med informasjon og rettleiing, vil regjeringa også auke støtta til Fair Play Bygg Norge.

Integrering og mangfald

Integreringspolitikken til regjeringa skal bidra til at fleire kjem i arbeid og fleire lærer seg norsk. I tillegg skal han fremme likestilling og motverke negativ sosial kontroll, rasisme og diskriminering. Flyktningar skal bli busette raskt og treffsikkert i alle delar av landet. Alle innvandrarar skal møtast med dei same forventningane, og det skal vere mogleg for dei – som for alle andre – å delta fullt ut på alle samfunnsområde. Vi skal stille krav, men vi skal òg stille opp.

Som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er millionar av menneske drivne på flukt. Historisk mange fordrivne og andre flyktningar har blitt busette i kommunar over heile landet sidan 2022, og busettinga går framleis raskt. Regjeringa er innstilt på å bidra vidare, og vil at fordrivne skal ha eit godt opphald i Noreg med ein meiningsfull kvardag. Samtidig er utgangspunktet at opphaldet er midlertidig, og at dei fordrivne skal reise tilbake når situasjonen tillèt det.

Regjeringa er opptatt av at talet på flyktningar og fordrivne som kjem til Noreg, skal vere berekraftig. Sidan hausten 2023 har regjeringa derfor lansert fleire tiltak med mål om å redusere innreisetalet, for å dempe presset på kommunane og sikre eit forsvarleg tenestetilbod til kvar enkelt. Talet på fordrivne som kjem til Noreg er no lågare enn dei siste åra, og lågare i Noreg enn i nabolanda våre.

At fleire innvandrarar kjem i arbeid og kan forsørge seg sjølve, er det viktigaste for å sikre berekraft på lang sikt. Svake norskferdigheiter er ein avgjerande barriere for at fleire med innvandrarbakgrunn skal få jobb. Alle nykomne innvandrarar, med unntak av arbeidsinnvandrarar frå EØS-området, får tilbod om norskopplæring. Regjeringa har lansert eit nasjonalt system for digital norskopplæring, som skal gjere det enklare å kombinere norskopplæring med arbeid. Det er særleg behov for at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn får tilbod om kvalifisering og kjem ut i arbeid eller ordinær utdanning.

Regjeringa har som mål at fordrivne frå Ukraina òg kjem raskt i arbeid. Mange har behov for kvalifisering før dei er klare til å gå ut i arbeid. Dei fleste fordrivne deltar i norskopplæring og introduksjonsprogram. I tillegg til digital norskopplæring har regjeringa sett i verk tiltak for å gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta for alle deltakarar. Eit godt samarbeid mellom statlege og kommunale aktørar, frivillige organisasjonar og partane i arbeidslivet er viktig for arbeidslinja i norsk integreringspolitikk.

Alle i Noreg har rett til å leve eit trygt og fritt liv. Rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er alvorleg – både for kvar enkelt og for samfunnet. Det går ut over levekår og helse, deltakinga i arbeids- og samfunnsliv og utbyttet av skolegang. Regjeringa intensiverer oppfølginga og det førebyggande arbeidet ytterlegare gjennom eigne handlingsplanar og tiltak mot antisemittisme, muslimfiendskap og samehets. Våren 2025 lanserte regjeringa den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Planen er utarbeidd i samarbeid mellom åtte departement og inneheld 29 tiltak fordelte på fire innsatsområder: rettsvern, førebygging, kompetanseheving og ufrivillige opphald i utlandet.

Gode velferdsordningar og mindre ulikskap i levekår

Det norske velferdssamfunnet har gode ordningar for inntektssikring og eit godt offentleg tilbod av tenester. Velferdsordningane er viktige for å jamne ut forskjellar og bidreg til å oppretthalde tilliten i samfunnet. Gode inntektssikringsordningar og offentlege velferdstenester er særleg viktige for å betre levekåra for utsette grupper. Den økonomiske sikkerheita som gode velferdsordningar gir, er viktig både for den enkelte og for omstillingsevna i arbeidslivet. Regjeringa vil ha eit samfunn med eit sterkt økonomisk og sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det permanent eller i fasar av livet.

Regjeringa er opptatt av å balansere omsynet til inntektssikring og omsynet til arbeidslinja. Det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal også folk som av ulike grunnar ikkje er i arbeid, ha ein økonomi som gjer at dei kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Regjeringa har som mål å byggje eit samfunn med låg ulikskap i inntekt, og vil arbeide for å redusere dei økonomiske, sosiale og geografiske forskjellane i samfunnet. Mange som står utanfor arbeidslivet, har samansette utfordringar når det gjeld bl.a. kompetanse, helse og bustad. Dei treng samordna bistand frå arbeids- og velferdsforvaltninga og andre tenester. Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar er viktige aktørar som bidrar til å løyse sosiale utfordringar i samfunnet. Dei siste åra har også ei stor vekst i busette flyktningar medført at mange har behov for sosiale tenester, og saman med høge renter medført eit press på bustadutleigemarknaden som særleg råkar utsette grupper.

Levekostnadene auka for alle i 2022 og 2023 og førte desse åra til eit fall i disponibel realinntekt. Dei som har ein pressa økonomi frå før råkast hardare enn andre. Utviklinga snudde i 2024 i positiv retning. I 2024 opplevde hushalda ein auke i realinntektene på 4 pst. Regjeringa har også gjennomført ei rekke tiltak for å motverke effekten av auka levekostnader i samfunnet, bl.a. gjennom auka barnetrygd, billegare barnehage, gratis kjernetid i SFO for 1.–3. klasse, straumstøtte og Noregspris og endringar i bustøtteordninga.

Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar

Pensjonssystemet skal bidra til ein trygg og verdig alderdom for alle, men samtidig vere berekraftig over tid og stimulere til deltaking i arbeid. Hovudprinsippa i pensjonsreforma, slik som levealdersjusteringa, fleksibelt uttak av pensjon og høvet til å kombinere pensjon og inntekt frå arbeid, ligg fast. Det samla pensjonssystemet er no i hovudsak tilpassa prinsippa i pensjonsreforma og støttar opp under målet om å få fleire til å stå lenger i arbeid. 1. januar 2025 tredde nye pensjonsreglar for offentleg tenestepensjon i kraft. Det betyr at også tilsette i offentleg sektor har ei tenestepensjonsordning som er godt tilpassa pensjonsreforma.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslo vi ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta til pensjonssystemet. I samanheng med stortingsbehandlinga av meldinga inngjekk dei daverande regjeringspartia (Arbeidarpartiet og Senterpartiet) og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne ein avtale om justeringar i regelverket for pensjon. Avtalepartane stiller seg bak forslaga frå regjeringa om ein gradvis auke av aldersgrensene, betre regulering av minsteytingane i pensjonssystemet og styrke alderspensjonen til uføre. I tråd med avtalen har skjermingstillegget til uføre alderspensjonistar blitt utvida slik at det òg omfattar årskulla 1954–1962, og den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse aukar frå 70 til 72 år f.o.m. 1. januar 2026. Samtidig vil dei bedriftsinterne aldersgrensene i arbeidsmiljøløva som har tillate ei aldersgrense ned til 70 år, bli avvikla. Regjeringa vil følge opp dei andre punkta i pensjonsavtalen med nødvendige forslag til lovendringar. Departementet arbeider med eit høyringsnotat om auka aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar.

Boks 1.1 Mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken

Dette er dei fastsette måla for Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine ansvarsområde. Sjå nærmare omtale i del II, punkt 6.

  • Ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta
  • Eit sikkert og seriøst arbeidsliv
  • Redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet
  • God inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden
  • Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet
  • God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn
  • Inntektssikringsordningar som gir økonomisk sikkerheit og samtidig stimulerer til arbeid
  • Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar
  • Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte

2 Profil og satsingsområde

2.1 Samla budsjettforslag fordelt på programområde og programkategoriar

Mill. kroner

Nemning

Saldert budsjett 2025

Forslag 2026

Endring i pst.

09.00 Administrasjon

776,4

826,3

6,4

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

15 698,5

16 014,1

2,0

09.20 Tiltak for betra levekår m.m.

425,9

443,5

4,1

09.30 Arbeidsmarknad

11 618,7

12 545,7

8,0

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit

1 132,3

1 633,9

44,3

09.50 Pensjonar m.m. under Statens pensjonskasse

13 186,5

14 500,4

10,0

09.60 Kontantytingar

5 126,8

5 591,8

9,1

09.70 Integrering og mangfald

28 366,5

22 575,1

-20,4

Sum Arbeid og sosiale formål

76 331,6

74 130,7

-2,9

29.20 Einslige forsørgarar

1 750,0

1 562,0

-10,7

29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik

254 802,0

272 228,2

6,8

29.60 Kompensasjon for meirutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.m.

14 992,7

16 822,1

12,2

29.70 Alderdom

335 878,0

352 070,0

4,8

29.80 Forsørgartap m.m.

3 717,7

3 951,2

6,3

Sum Sosiale formål, folketrygda

611 140,4

646 633,5

5,8

33.30 Arbeidsliv

15 295,0

17 967,0

17,5

Sum Arbeidsliv, folketrygda

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Innstilling avgitt

    Åpne hendelseskilden
  9. Debatt og vedtak

    Behandlet i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  10. Debatt og vedtak

    Votering

  11. Debatt og vedtak

    Vedtak

    Dato ikke publisert

Offisielle tekster

Innstilling og resultat

Innstilling

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet (rammeområde 7)

Kort vedtak

Stortinget har behandlet Statsbudsjettet for 2026 - Rammeområde 7 - kapitler under: - Arbeids- og inkluderingsdepartementet, - Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet - Energidepartementet - Kultur- og likestillingsdepartementet, - Nærings- og fiskeridepartementet . Rammeområde 7 ble vedtatt med netto sum på kroner 710 587 068 000.

Vedtakstekst

Vedtak i samsvar med innstillingen

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Arbeids- og sosialkomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgt. 18 Høringssal 1

Se program og innspill

Resultat

Vedtak

Budsjettvedtak

Vedtak 151: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 352 Nedsatt funksjonsevne 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71 26 430 000 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse 292 100 000 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet 21 270 000 72 Tilskudd til likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 34 680 000 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter 314 202 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 101 403 000 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres 37 902 000 70 Tilskudd 69 498 000 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres 89 850 000 72 Tilskudd til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv 20 249 000 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling 6 049 000 74 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres 172 100 000 75 Tilskudd til bærekraftig sykmelding, kan overføres 16 000 000 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45 77 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21 137 000 000 605 Arbeids- og velferdsetaten 1 Driftsutgifter 15 581 176 000 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres 75 792 000 606 Trygderetten 1 Driftsutgifter 124 638 000 611 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 18 000 000 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 14 513 900 000 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning -186 000 000 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 1 000 000 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 21 Spesielle driftsutgifter 111 308 000 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres 174 546 000 70 Frivillig arbeid, kan overføres 117 569 000 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. 17 084 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 1 Driftsutgifter 768 577 000 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres 53 768 000 70 Forsøk med ungdomsprogramytelse, kan overføres 209 000 000 75 Varig lønnstilskudd, kan overføres 1 033 000 000 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres 7 747 541 000 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres 2 410 174 000 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser 138 280 000 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overføres 156 875 000 640 Arbeidstilsynet 1 Driftsutgifter 956 433 000 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud 19 798 000 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt 50 Statstilskudd 186 521 000 647 Kompensasjonsordning for oljepionerene 1 Driftsutgifter, kan overføres 21 000 000 70 Kompensasjonsutbetalinger til oljepionerene, overslagsbevilgning 434 000 000 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv. 1 Driftsutgifter 28 219 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 611 000 70 Tilskudd til faglig utvikling 2 290 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning 15 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning 55 000 000 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs 70 Tilskudd 16 800 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 4 680 000 000 667 Supplerende stønad 70 Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning 430 000 000 71 Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning 395 000 000 1565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 1 Driftsutgifter 60 000 000 70 Tap/avskrivninger 2 000 000 1566 Yrkesskadeforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 95 000 000 1567 Gruppelivsforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 260 000 000 1860 Havindustritilsynet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 385 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 26 000 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 4 000 000 2470 Statens pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning -850 000 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 641 000 000 3 Avskrivninger 115 000 000 4 Renter av statens kapital 4 000 000 5 Til investeringsformål 90 000 000 6 Til reguleringsfond -20 000 000 -20 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 180 369 000 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 90 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning 16 867 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning 1 100 000 000 2620 Stønad til enslig mor eller far 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning 1 514 000 000 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning 43 000 000 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning 5 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning 64 750 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning 1 960 000 000 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning 4 460 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning 3 720 000 000 76 Tilskudd til ekspertbistand, kan overføres 51 200 000 2651 Arbeidsavklaringspenger 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning 55 906 000 000 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning 154 000 000 72 Legeerklæringer 490 000 000 2652 Et enklere Nav – forsøk med aktivitetspenger for unge 70 Forsøk med aktivitetspenger for unge 7 000 000 2655 Uførhet 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning 140 800 000 000 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning 94 000 000 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning 27 000 000 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning 1 891 800 000 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning 2 748 200 000 72 Stønad til servicehund, kan overføres 10 650 000 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning 147 000 000 74 Tilskudd til biler 1 299 700 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler 5 821 900 000 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester 555 000 000 77 Ortopediske hjelpemidler 3 058 200 000 78 Høreapparater 1 210 200 000 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år 79 465 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 96 840 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 197 400 000 000 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning 46 390 000 000 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning 11 440 000 000 2680 Etterlatte 70 Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning 1 750 000 000 71 Barnepensjon, overslagsbevilgning 1 830 000 000 74 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning 100 000 75 Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning 1 100 000 2686 Stønad ved gravferd 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning 370 000 000 Totale utgifter 717 596 817 000 Inntekter 3605 Arbeids- og velferdsetaten 1 Administrasjonsvederlag 7 761 000 4 Tolketjenester 5 063 000 5 Oppdragsinntekter mv. 22 320 000 3640 Arbeidstilsynet 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer 5 781 000 6 Refusjoner 4 042 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer 26 602 000 8 Refusjon av utgifter til regionale verneombud 20 108 000 85 Tvangsmulkt 7 175 000 86 Overtredelsesgebyrer 59 950 000 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 1 Gebyrinntekter, lån 45 000 000 4566 Yrkesskadeforsikring 1 Premieinntekter 97 000 000 4567 Gruppelivsforsikring 1 Premieinntekter 149 000 000 4860 Havindustritilsynet 1 Gebyrinntekter 92 312 000 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 4 000 000 5470 Statens pensjonskasse 30 Avsetning til investeringsformål 90 000 000 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 80 Renter 3 663 000 000 5701 Diverse inntekter 71 Refusjon ved yrkesskade 798 940 000 80 Renter 22 000 000 86 Innkreving av feilutbetalinger 1 396 000 000 87 Diverse inntekter 5 695 000 88 Hjelpemiddelsentraler mv. 113 000 000 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs 70 Dividende 320 000 000 5705 Refusjon av dagpenger 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs 29 000 000 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge 1 000 000 72 Innkreving av forskutterte dagpenger 25 000 000 Totale inntekter 7 009 749 000

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 154: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 50 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 155: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2661, postene 73–78 dersom antall mottakere av hjelpemidler blir høyere enn forutsatt i budsjettet. Summen av netto overskridelser på postene skal ikke overstige 5 pst. av den samlede bevilgningen under postene.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 156: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning på kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere, post 70 Tilskudd for å dekke midlertidig likviditetsbehov eller eventuelt underskudd i trygden.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 157: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv. 74 Tilskudd til Norges forskningsråd 588,4 mill. kroner 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere 2 968,3 mill. kroner 77 Varig tilrettelagt arbeid 1 336,8 mill. kroner 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet 73,5 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 158: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekt Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan starte opp Prosjekt 5 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten innenfor en kostnadsramme på 344 mill. kroner (2026-kroner). Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 160: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Oppheving av anmodningsvedtak Vedtak nr. 495, 6. mars 2025, nr. 618, 6. mai 2025 og nr. 797, 27. mai 2025 blir opphevet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 153: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan: omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 1 Driftsutgifter til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. omdisponere fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 post 78. omdisponere fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 post 79.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 159: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan gi Arbeids- og velferdsetaten fullmakt til å: postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av Statens pensjonskasse mot mellomværendet konto 724220 Statens pensjonskasse. Konto 724220 utlignes ved at Statens pensjonskasse resultatfører og rapporterer de utbetalte ytelsene i sitt regnskap. postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av ikke-statlige aktører knyttet til AFP-ordningen og kommunal tilleggspensjon mot mellomværende med statskassen.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 152: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 605 post 1 kap. 3605 postene 1, 4 og 5 kap. 640 post 1 kap. 3640 postene 6 og 7 kap. 640 post 21 kap. 3640 post 8 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 162: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1860 post 1 kap. 4860 post 10 kap. 1860 post 23 kap. 4860 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 161: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2026 skal følgende ytelser i folketrygden bli gitt etter disse satsene1: Kroner 1a. Grunnstønad for ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte etter lovens § 6-3 (laveste sats) 9 024 1b. Ved ekstrautgifter ut over laveste sats kan grunnstønaden forhøyes til 13 752 1c. eller til 18 024 1d. eller til 26 544 1e. eller til 35 964 1f. eller til 44 928 2a. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til dem som må ha særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte 16 152 2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til barn under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 32 304 2c. eller til 64 608 2d. eller til 96 912 3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil 30 898 4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-10 og 17-10 første ledd bokstav a2 for første barn 58 740 for to barn 76 620 for tre og flere barn 86 844 1 Satsene under punkt 1, 2 og 4 er årlige beløp for ytelsene. 2 Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

Se vedtaket hos Stortinget

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker