Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 13 S (2025-2026) · 2025-2026

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Statsbudsjettet 2026

Status
Ferdigbehandlet
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Sist endret hos Stortinget
10.12.2025

Kategorisering

Emner

  • ForskningHovedemne
  • ForsvarHovedemne
  • PolarområderHovedemne
  • SamferdselHovedemne
  • SamfunnssikkerhetHovedemne
  • StatsforvaltningHovedemne
  • Banker
  • Departementer
  • Distriktspolitikk
  • Eu/eøs
  • Fagskoler
  • Ferger
  • Forurensning
  • Frivillighet
  • Funksjonshemmede
  • Fylkeskommunenes økonomi
  • Havner
  • Internasjonalt samarbeid
  • Jernbaner
  • Kommunenes økonomi
  • Kommunikasjonsteknologi
  • Kulturvern
  • Luftfart
  • Post
  • Priser og konkurranseforhold
  • Reiselivsnæring
  • Sikkerhet til sjøs
  • Sjøfart
  • Statlig eierskap
  • Statsbudsjettet
  • Statslån
  • Vegtrafikk
  • Vegvesen

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Regjeringa sitt overordna mål for transportpolitikken er: Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet i 2050, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

For lenge har drift, vedlikehald og utbetringar ikkje blitt prioritert. Denne regjeringa vil snu ei utvikling der kritisk transportinfrastruktur ikkje blir vedlikehalden i takt med behovet, og held fram satsinga på drift, vedlikehald og utbetringar.

Manglande vedlikehald aukar risikoen for ulykker, reduserer framkoma og gir næringslivet lite føreseielege høve. Svikt i infrastrukturen utfordrar samfunnstryggleiken, og klimaendringane aukar utfordringane for framkoma og trafikktryggleiken. Transportsystemet i heile landet skal bli sikrare og meir motstandsdyktig mot ekstremvêr, ras, skred og flaum. Drift og vedlikehald skal sørge for at infrastrukturen i større grad kan bli halden open, òg når den blir sett under press.

Den endra tryggingspolitiske situasjonen gjer at trussel- og risikobiletet må forståast på ein annan måte enn før. Regjeringa vil ta omsyn til militær mobilitet i vurdering og prioritering av tiltak i transportinfrastrukturen.

Nye investeringsprosjekt skal gjennomførast der det er nødvendig. Samstundes skal klimagassutsleppa reduserast, og vi skal unngå nedbygging av verdifull natur og dyrka mark. For å nå nullvekstmålet i dei største byområda prioriterer regjeringa tiltak for kollektivtransport og for å sykle og gå. Visjonen om null drepne og hardt skadde ligg til grunn i arbeidet for å nå etappemålet om maksimalt 350 drepne og hardt skadde i vegtrafikken i 2030.

Regjeringa har i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til ei statleg ramme på 1 302,7 mrd. 2026-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn 108,5 mrd. 2026-kr i bompengar. Samla utgjer dette 1 411,2 mrd. 2026-kr i planperioden.

Statsbudsjettet for 2026 er det andre i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036. Ressursbruken i det einskilde budsjettåret vil tilpassast det samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036 i budsjettforslaget for 2026. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse. Etter behandlinga av meldinga er den statlege ramma auka med 3,7 mrd. kr som gjeld meirverdiavgifta for jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle, jf. Prop. 97 S (2024–2025) Utbygging og finansiering av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle i Vestland og kostnadsramme for E45 Kløfta i Finnmark.

Tabell 1.1 Oppfølging Nasjonal transportplan 2025–2036 i første seksårsperiode

Mrd. 2026-kr

Nemning

Gj.sn. per år NTP 2025–2030

Løyving 20255

Budsjettforslag 2026

Riksvegar

48,7

46,5

48,0

Tilskot fylkesvegar1

5,5

5,1

4,8

Byområde2

7,9

7,6

7,0

Jernbane3

36,4

33,2

31,2

Kystforvaltning

3,2

2,5

2,3

Luftfart

0,9

2,9

2,2

Tverrsektorielle tiltak4

0,5

0,4

0,4

Sum

103,2

98,2

96,1

1 Tilskot til fylkesveg viser tilskot til fylka under Statens vegvesen og delar av rammetilskotet til fylkeskommunar som er fordelt særskild.

2 Mindre investeringstiltak på riksveg i byområda utført av Statens vegvesen, som er ein del av løyvinga under Programkategori 21.30 Vegformål, inngår i summane for byområda. Midlar til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbana i byvekstavtalane er ikkje inkludert.

3 Jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle, som er ein del av løyvinga under Programkategori 21.30 Vegformål, inngår i summane for jernbane.

4 Inkluderer transportforsking, pilotprosjekt for utsleppsfrie anleggsplassar, Barnas transportplan, reiseplanleggar og elektronisk billettering og tettare samarbeid om data.

5 Løyving 2025 viser budsjettet inkl. endringar i samband med revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 og Innst. 540 S (2024–2025).

Det er foreslått å løyve 96,1 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje-avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følgje opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikringstiltak på fylkesveg). Løyvingsforslaget til formål under Nasjonal transportplan gir ein nominell auke på 1,5 mrd. kr i 2026 frå saldert budsjett 2025. Dette gir ein reell nedgang på 1,9 mrd. kr. Reduksjonen gjeld m.a. redusert behov for løyvingar til igangsette jernbaneinvesteringar, utbygging av lufthamnene i Bodø og ved Mo i Rana og statleg tilskot til store kollektivprosjekt. I løyvingsforslaget blir det lagt til grunn rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt og oppstart av fleire mindre investeringsprosjekt på veg, jernbane og i dei største byområda. I tråd med prioriteringane i transportplanen er drift, vedlikehald og fornying av jernbana prioritert. Det høge nivået på drift og vedlikehald av riksveg blir vidareført og reelt styrkt i 2026.

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2025–2036

  • enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet
  • bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål
  • nullvisjon for drepne og hardt skadde
  • effektiv bruk av ny teknologi
  • meir for pengane

Dei transportpolitiske måla heng saman med og bidreg til FNs berekraftsmål retta mot transportsektoren. Hovudprioriteringane i budsjettet for 2026 er nærmare omtalte i kapittel 1.2.

Nokre av ansvarsområda til Samferdselsdepartementet er ikkje ein del av dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Der marknaden ikkje leverer eit tilfredsstillande flyrutetilbod på kommersielle vilkår, kjøper staten flyrutetenestar. Regjeringa held fram med å satse på eit godt tilbod gjennom kjøp av innanlandske flyruter.

Føremålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester frå Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande og for godstransport nord for Tromsø.

Regjeringa vil sikre eit godt posttilbod, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester. Det overordna målet for regjeringa sin postpolitikk er at brukarar over heile landet skal ha tilgang til gode og framtidsretta posttenester til ein overkommeleg pris.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2026

Tabell 1.2 Utgifter fordelte på programkategoriar

Mill. kr

Nemning

Rekneskap 2024

Saldert budsjett 2025

Budsjettets stilling per 1. halvår

Forslag 2026

Programområde 21 Innanlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

513,1

504,2

500,8

540,3

21.20 Luftfartsformål

4 803,3

5 412,2

5 581,4

4 935,0

21.30 Vegformål

43 521,6

46 891,5

47 145,4

50 449,7

21.40 Særskilde transporttiltak

7 595,2

8 723,2

8 393,2

8 477,0

21.50 Jernbaneformål

31 710,2

32 086,3

32 602,6

31 703,9

Sum ordinære utgiftsløyvingar

88 143,3

93 617,4

94 223,4

96 105,9

Sum lånetransaksjonar

0,0

0,0

6 605,5

4 016,2

Sum Innanlands transport

88 143,3

93 617,4

100 828,9

100 122,1

Programområde 22 Posttenester

22.10 Posttenester

1 767,6

1 890,5

1 890,5

2 012,0

Sum Posttenester

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Norsk næringsliv står overfor en mer krevende geopolitisk situasjon enn på lenge. Det er krig i Europa, og en rekke andre konflikter i verden står i veien for dialog og handelsrelasjoner. Vi har også ganske nylig lagt bak oss en global pandemi som forstyrret de globale verdikjedene og skapte betydelig pris- og kostnadsvekst, effekter som fortsatt preger samfunnet og næringslivet.

Handel med resten av verden har gjort Norge til et rikt land, men et land som baserer seg på handel, er sårbart for endringer internasjonalt. Globale sjokk, som endret tilgang til markeder eller store endringer i råvarepriser, vil raskt kunne slå inn i norsk økonomi. Norge som samfunn tjener på god markedsadgang og nedbygging av handelshindre. Nå ser vi eksempler på det motsatte.

Sårbarheten i verdikjeder blir mer synlig når verden deles opp. Den geopolitiske og -økonomiske uroen påvirker norske virksomheters markedsutsikter og økonomiske beslutninger. Både vi som samfunn og norsk næringsliv har behov for en større grad av økonomisk sikkerhet. Det stiller nye krav til myndigheter og til beslutningstakere i bedriftene.

Vi har også mer langsiktige utfordringer, som å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten og forbruket vårt skal tilpasses rammene som følger av en bærekraftig forvaltning av norske og globale ressurser. Vi har forpliktet oss til å redusere klimagassutslippene og til å bevare naturen. Rammene som nødvendigvis følger av disse målene, innebærer omstillingskostnader for næringslivet, samtidig som det gir rom for nye forretningsområder og løsninger.

En ressurs det ser ut til å bli knapphet på framover, er arbeidskraft. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, samtidig som behovet for arbeidskraft øker både i offentlig og privat sektor. Norske bedrifter vil trenge mer kvalifisert arbeidskraft på områder der det allerede i dag er knapphet.

Alle disse forholdene understreker et vesentlig poeng: Det er viktig å ha en god konkurranseevne i utgangspunktet, men det er enda viktigere å ha en god omstillingsevne. Virksomheter vil ha et kontinuerlig behov for omstilling i møte med skiftende etterspørsel, skiftende tilgang til arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk framgang og andre endringer i rammevilkårene.

Regjeringen har satt fire mål for næringspolitikken som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

  • få flere i jobb
  • skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien
  • øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030
  • omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet

Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for lønnsom næringsutvikling som utnytter nye muligheter og samtidig møter samfunnets utfordringer. Det forutsetter en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene våre, slik at de brukes der de gir størst verdiskaping og bidrar til å skape arbeidsplasser.

Næringspolitikken skal legge til rette for nødvendig omstilling og for at lønnsomme virksomheter kan vokse. Verdiskapingen i næringslivet øker hvis arbeidskraft og kapital flytter til de virksomhetene hvor ressursene kaster mest av seg. Tilsvarende omstilling skjer også når ulønnsomme virksomheter legges ned og andre mer lønnsomme virksomheter vokser fram.

Grovt sett kan næringspolitikken deles inn i to hovedområder: politikk som har til hensikt å påvirke næringslivets vilkår, og politikk med andre formål, men som påvirker næringslivet. Eksempler på førstnevnte er det som typisk forbindes med næringspolitikk. Det er blant annet konkurransepolitikken, handelspolitikken, forvaltning av det offentlige eierskapet og virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. Det er imidlertid også andre politikkområder som ikke typisk forbindes med næringspolitikk, men som i høyeste grad påvirker næringslivet og næringsstrukturer, for eksempel skattepolitikk, klima- og miljøpolitikk, transportpolitikk og arbeidslivspolitikk.

Vi har en sammensatt næringsstruktur i Norge. De ulike næringene står overfor ulike utfordringer som kan kreve ulik virkemiddelbruk. For eksempel er det viktig at vi ivaretar en bærekraftig forvaltning av våre felles naturressurser, slik som fiske og havbruk, slik at også framtidige generasjoner kan få glede av disse ressursene. Det er også tilfeller der markedet i seg selv ikke gir den ønskede løsningen, og det dermed er behov for særskilt politikk. En næring kan for eksempel ha betydning for bosetting i distriktene eller ha betydning for verdiskapingen i andre næringer, slik som med landbruk eller forskning og innovasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer all næringspolitikk i lys av målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det innebærer ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri- og havpolitikk med et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Politikken skal støtte opp om et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og framtidige generasjoner. Departementet skal tilrettelegge for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i 2025. Dette til tross for internasjonal uro. Det er lav ledighet og utsikter til reallønnsvekst i år, som i fjor. Prisveksten har kommet ned fra de høye nivåene i 2022 og 2023, men er fortsatt over inflasjonsmålet.

Næringsinvesteringene hadde en svak nedgang i fjor og er nå nær et normalt nivå, målt som andel av verdiskapingen, etter å ha avtatt jevnt fra toppen i 2019. Samtidig har svakere kronekurs bidratt til god lønnsomhet i de eksportrettede næringene de siste årene. Økonomien går totalt sett godt, men med enkelte næringsvise forskjeller. Noen næringer, som bygge- og anleggsnæringen, opplever lav aktivitet, mens andre næringer, som varehandelen og frontfaget, har hatt oppgang. God lønnsomhet i frontfaget og lav arbeidsledighet har vært medvirkende årsaker til høy lønnsvekst.

Det er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp sammenlignet med veksten de to siste årene. Innenlandske faktorer som vekst i husholdningenes konsum, offentlig etterspørsel og fastlandsinvesteringer ventes å bidra til å trekke veksten opp framover. Drivkreftene bak veksten i husholdningenes etterspørsel er blant annet at det ventes fortsatt lav arbeidsledighet og videre sysselsettingsvekst. Samtidig trekker svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere vekstutsiktene i norsk økonomi noe ned. De fleste bedrifter oppgir at internasjonale handelsbarrierer gir økt usikkerhet, men det er få som forventer at det vil føre til lavere vekst på kort sikt.

1.2 Hovedutfordringer

Sterkere rivalisering mellom stormaktene, spenninger i det transatlantiske forholdet og raske endringer i globale forhold har gjort verden mer uforutsigbar. Norges sikkerhetspolitiske situasjon har blitt mer alvorlig, og det preger også næringspolitikken.

Som en liten, åpen økonomi er Norge prisgitt det regelbaserte multilaterale handelssystemet som har tjent oss godt. Vi må forholde oss til at det er internasjonale utviklingstrekk som utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte, samt brå og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. Regjeringen jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder.

Regjeringen er opptatt av å ha en trygg styring. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap i årene framover. Når en sektor bygges opp, betyr det at de samme ressursene nødvendigvis ikke kan brukes et annet sted samtidig. Når det blir et økt press på våre knappe ressurser, er det sentralt for regjeringen at ressursene tilflyter sektorer som er forenlig med våre nasjonale interesser og som svarer til våre felles utfordringer.

Regjeringen la i fjor fram Perspektivmeldingen. Den viser at det kommer til å bli et stort behov for arbeidskraft også framover. Vi må legge til rette for at flere kommer i jobb. Det gjelder de som står helt utenfor arbeidslivet, de som har høyere kapasitet enn de får brukt og de som kan og vil jobbe lenger enn de har anledning til i dag. Utenforskap er sårt for den det gjelder, og for samfunnet sløsing med viktige ressurser. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Det er viktig å huske på at selv om andre hensyn har fått økt oppmerksomhet, står vi fortsatt midt oppe i en av våre største utfordringer i moderne tid. Vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet. Vi er allerede godt i gang, og det er mange som har gjort en betydelig innsats for å kutte sine utslipp. Dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en kraftfull og helhetlig politikk for å kutte utslipp og samtidig legge til rette for en lønnsom næringsutvikling, vil vi ikke nå våre klimaforpliktelser. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere framover.

Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Noen næringer, som fiskeri og sjømatindustri, er prisgitt et varierende ressursgrunnlag. Her må virksomhetene i tillegg ha evne til å omstille og tilpasse seg i tider med fallende fiskekvoter. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for 2026:

2.1 Økt konkurransekraft i næringslivet

Det norske næringslivet står overfor store omstillingsprosesser i form av endringer i arbeidslivet, akselererende teknologiutvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme som påvirker konkurransedyktighet og verdiskaping.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Samtidig må virkemiddelaktørene stadig videreutvikles for å sikre effektiv bruk av ressursene. I 2026 foreslår regjeringen å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål.

Gjennom økt koordinering og samarbeid skal virkemiddelapparatet utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Virkemiddelapparatet skal også koordinere sin innsats for grønn omstilling og grønne industrietableringer. Det er avgjørende for tilliten til det næringsrettede virkemiddelapparatet at midlene brukes på en måte som hjelper lønnsomme bedrifter gjennom en periode der markedet svikter. Dette kan gjelde i tidlig fase eller gjennom større omstillingsprosesser, for eksempel mot mer klimavennlige løsninger. Det er fortsatt privat kapital som skal lede an i investeringene, men virkemiddelapparatet skal være en viktig risikoavlastning for næringslivet. Det vises til nærmere omtalt under programkategori 17.20.

For å få til omstilling av næringslivet er det behov for flere vekstkraftige oppstartsbedrifter. I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med over femti tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter kan vokse. Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker framover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital og nettverk, samt tiltak for kvinnelige gründere over hele landet.

Regjeringen la i mars 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid for Stortinget, med oppdatert beskrivelse av utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Meldingen har tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt, i tillegg til seks industripolitiske hovedprioriteringer.

Stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller er sentralt, og norsk mineralnæring kan her gi et vesentlig bidrag. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal videreutvikle mineralnæringen, legge til rette for nye bærekraftige mineralprosjekter og samarbeide tett med Europa for å styrke kritiske verdikjeder.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivåer og et tett samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om klimapartnerskap. Regjeringen har klimapartnerskapsavtaler med maritim næring og fiskerinæringen, byggenæringen og prosessindustrien.

En aktiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til økt produktivitet og innovasjon. Konkurransetilsynet skal jobbe for effektiv håndheving av konkurranseloven for å bidra til den grønne omstillingen. Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen prioriterer derfor å føre en aktiv og effektiv konkurransepolitikk.

Det offentlige er en betydelig innkjøper i Norge, og offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for grønn omstilling og sosial bærekraft. Regjeringen vil fremme offentlig etterspørsel etter grønne og bærekraftige løsninger. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Det kan styrke markedene for slike løsninger generelt og fremme innovasjon i markedene. Regjeringen la 15. mai 2025 fram en lovproposisjon for Stortinget, hvor den foreslo endringer i anskaffelsesloven. Endringene skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn som lønns- og arbeidsvilkår og klima- og miljø. Regjeringen foreslo i tillegg å innføre en ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn.

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen. God konkurranse er viktig for at forbrukere skal få et bedre dagligvaretilbud. Departementet utreder endringer i lov om god handelsskikk og har kartlagt tilgangen til grossisttjenester. Videre skal vilkår for små aktører i dagligvarebransjen kartlegges, og nye undersøkelser av marginer og lønnsomhet i bransjen gjennomføres. Dette vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

Hovedprioriteringer 2026

  • Styrke norsk konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
  • Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom forenkling og effektivisering av virkemidlene.
  • Deltakelse i EUs næringsrettede programmer.
  • Legge til rette for en lønnsom og konkurransedyktig industri gjennom oppfølging av stortingsmeldingen om industri.
  • Føre en aktiv konkurransepolitikk og bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.
  • Legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

2.2 Åpen, regelbasert og bærekraftig handel

Norge er et lite land med en åpen økonomi og stolte handelstradisjoner, og er avhengig av handel med andre land. Norsk velferd og evne til verdiskaping er tett knyttet til internasjonal handel og økonomisk samarbeid. Handel er derfor avgjørende for både norsk økonomi og samfunnets velferd.

I en verden som i økende grad preges av politisk og økonomisk fragmentering, har handelspolitiske og forsyningssikkerhetsmessige spørsmål fått en langt mer sentral plass på den globale dagsordenen. Samtidig står verdenshandelen overfor store endringer, drevet av økt geopolitisk spenning, grønn omstilling og skjerpet økonomisk konkurranse. I lys av dette verdensbildet er målet å legge til rette for gode rammevilkår og markedsadgang for norsk næringsliv i en tid preget av endring og usikkerhet. Dette bidrar til å styrke Norges økonomiske sikkerhet som redegjort for i pkt. 2.6.

Norges verdiskaping er tett koblet til internasjonale markeder. Regjeringen arbeider derfor for å videreutvikle det multilaterale handelssystemet og fremme norske interesser gjennom blant annet handelsavtaler. Gjennom EFTA har Norge i dag 35 frihandelsavtaler med 49 land. Siden 2021 har regjeringen inngått sju nye frihandelsavtaler med hele ti land og oppdatert to eldre avtaler. Avtalene har styrket norske bedrifters tilgang på betydelige markeder som samlet har rundt 2 milliarder mennesker. For å forbedre norsk konkurranseevne arbeides det aktivt med å følge opp og modernisere eksisterende avtaler og inngå nye avtaler der det anses som ønskelig ut fra en helhetlig vurdering av norske interesser og muligheter for økt samlet verdiskaping. Dette gir bedre markedsadgang og legger til rette for import av kritiske varer for norsk næringsliv, forsvarsevnen og befolkningen.

Samtidig står norsk næringsliv overfor økende handelspolitiske utfordringer. Økte tollsatser, statlige subsidier og krav om lokal produksjon i andre land svekker norske bedrifters konkurranseevne. Dette kan føre til tap av markedsandeler, arbeidsplasser og verdiskaping. Økt handelspolitisk usikkerhet, særlig knyttet til USA, kan få store ringvirkninger for norsk næringsliv og verdensøkonomien. Rammevilkår bør til enhver tid være så gode og forutsigbare som mulig for norsk eksport, investeringer og langsiktig verdiskaping, og endres når internasjonale forhold krever det.

Samarbeidet med land som deler våre grunnleggende verdier og interesser, blir enda mer avgjørende i en tid da det globale handelssystemet utfordres og multilateralt samarbeid er vanskeligere. Norge er svært tett knyttet til Europa – geografisk, økonomisk og kulturelt. EU er Norges største handelspartner, og gjennom EØS-avtalen er Norge tett integrert i EUs indre marked. Et harmonisert regelverk i det indre marked er avgjørende for å redusere byrder og lykkes med grønn omstilling. Vi legger stor vekt på å påvirke politikk- og regelverksutviklingen i EU tidlig, særlig innenfor områder som har betydning for norsk næringsliv. EUs økende bruk av sektorovergripende initiativer innebærer utfordringer for Norge, som står utenfor EUs tollunion og felles handelspolitikk.

Dialog, partnerskap og andre ikke-bindende avtaler med nære og sentrale handelspartnere kan være et supplement for å skape økt oppmerksomhet om hva norsk næringsliv bidrar med og hva man sammen kan oppnå, og kan bygge opp under norske handelspolitiske interesser. Regjeringen har derfor etablert og styrket bilaterale nærings- og handelspolitiske partnerskap og dialoger med naboland og nære handelspartnere. Innsatsen har særlig vært rettet mot Europa og USA.

Framover vil regjeringen legge stor vekt på Norges deltakelse i det europeiske indre marked. Regjeringen vil også styrke den politiske dialogen og det strategiske samarbeidet med EU, EUs medlemsland, Storbritannia og USA. I tillegg vil det fortløpende vurderes hvordan dialogen og samarbeidet med andre sentrale handelspartnere kan forsterkes.

I lys av økt geopolitisk usikkerhet og behovet for grønn omstilling vil norsk næringsliv måtte legge inn mer innsats for å kunne konkurrere og henge med i utviklingen i internasjonale markeder. Bedriftene må selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt, mens myndighetene kan bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene kan møte ute. Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Regjeringen vil opprette et topplederforum for strategisk dialog med næringslivsledere om rammebetingelser for handel og eksport. I tillegg er Team Norway-samarbeidet styrket gjennom etableringen av en strukturert dialog mellom næringslivet og myndighetsaktørene som deltar i Team Norway, som Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Eksportfinansiering Norge.

Norsk handelspolitikk skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Åpne markeder og regelbasert handel legger til rette for at vi kan kutte utslipp mer effektivt, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og aktivitet. Omstillingen må skje på en måte som er inkluderende, rettferdig og bærekraftig. Regjeringen vil derfor arbeide for økt bærekraft gjennom handelsregelverket. Det skal legges til rette for at handel kan bidra til en mer sirkulær økonomi, og at det næringsrettede virkemiddelapparatet støtter opp under grønn omstilling. Videre vil regjeringen stille tydelige forventninger til et ansvarlig næringsliv.

Hovedprioriteringer 2026

  • Styrket samarbeid med EU og hegne om vår viktigste handelsavtale, EØS-avtalen.
  • Jobbe for bedret markedsadgang for norsk næringsliv.
  • Legge til rette for internasjonalt rettet næringsliv.
  • Bidra til mer bærekraftig handel.

2.3 Bærekraftig havforvaltning og mat fra havet

Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. Det er utgangspunktet for våre mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer, blant annet innen olje- og gass, matproduksjon og skipsfart. Havet skal forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping og kutt i klimagassutslipp, samtidig som vi ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og en sikker transportåre.

Regjeringen har store ambisjoner for havnæringene våre. De norske havområdene er store, og det er generelt god sameksistens mellom havnæringene. Økt aktivitet i norske havområder kan føre til økt press på de delene av havområdene som kan være egnet for flere formål, og dette må ivaretas på en god måte. Gjennom næringsplanen for norske havområder som regjeringen lanserte i juni 2024, la regjeringen til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Næringsplanen inneholder ti prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene. Regjeringen legger prinsippene til grunn ved prosesser og beslutninger om arealbruk til havs.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner, og regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon og konsum av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Likevel må også fiskeflåten bidra til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO2-avtrykk. CO2-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO2-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO2-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. I 2025 har regjeringen gjennomført justeringer i gjennomføringen av ordningen for at den skal fungere bedre etter sin hensikt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 140 mill. kroner i 2026, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen vil også innlemme fiske i fjerne farvann med avgiftsbelagt drivstoff i utbetalingen i 2026, for fiske i 2025. Dette skal blant annet bidra til å motvirke karbonlekkasje ved bunkring i utlandet. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig for at den skal virke etter formålet. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen også i 2027, og vil på vanlig måte komme tilbake med budsjettforslag for ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Regjeringen vil arbeide videre med å se på innretningen.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte dem til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Sjømatindustrien må sikres gode konkurransevilkår. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fallende fiskekvoter påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned på kommersielt viktige bestander som torsk, hyse og sei. Kvoterådet for 2026 anbefaler en ytterligere reduksjon i torskekvoten. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er av stor betydning for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen prioriterer derfor forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet arbeider regjeringen for å stramme inn reguleringen av fritids- og turistfiske.

I 2025 og 2026 innfører regjeringen en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i næringen. Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk har vist at det er nødvendig å endre dagens forvaltningssystem for å lykkes med dette. Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd viser at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok, og at dødeligheten er for høy. I dyrevelferdsmeldingen fastsetter regjeringen en målsetting om at dødeligheten skal ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur. I 2026 skal regjeringen følge opp disse meldingene. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk langs Norskekysten, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å ivareta bærekraft og fiskevelferd. Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Det er behov for økt kunnskap om sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Det foreslås derfor å starte et nytt program for kystkartlegging, med en bevilgning på 32 mill. kroner i 2026. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, som er en viktig gyteplass for blant annet torsk og lodde. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer.

Hovedprioriteringer 2026

  • Sikre en bærekraftig forvaltning og norske interesser i forhandlinger av fiskeriavtaler.
  • Bevare framtidens fiskeriressurser og arbeide for en økosystembasert fiskeriforvaltning, effektive bevaringstiltak og vektlegging av viktige fiskeriområder i den marine arealforvaltningen.
  • Vurdere justeringer i innretningen av kompensasjonsordningen, øke rammen til kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten i 2026 og videreføre ordningen i 2027.
  • Gjennomføre omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden
  • Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, herunder tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien og bidra til styrket kvalitet i alle ledd.
  • Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.
  • Prioritere forvaltningen av lokale og kystnære bestander.
  • Følge opp næringsplanen for norske havområder.
  • Fremme mat fra havet og kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, matsikkerhet og ernæring.
  • Følge opp Stortingets vedtak fra behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd.
  • Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.
  • Øke kunnskapen om sjøbunn og økosystemer i kystsonen gjennom et nytt program for kystkartlegging (marine grunnkart).

2.4 En effektiv, sikker, klima- og miljøvennlig sjøfart og maritim næring

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Styrken til næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjøen, mens skip står for om lag halvparten av godstransportarbeidet innenriks. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene. Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked.

Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 149 mrd. kroner i 2021 (Menon). Norge har dialog med viktige maritime land som India, Kina, USA, EU, Storbritannia og de nordiske landene. Det er flere områder som er utfordrende, for eksempel Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen øker kostnader gjennomgående i verdikjeden. Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer.

Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er sentralt maritimt regelverk med hensyn til regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket. Formålet er å sørge for at maritimt regelverk hensyntar nye løsninger, står seg over tid og ivaretar arbeidstakerne.

Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Fagskoler med maritime fag med prosjekt rettet mot maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene.

Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene var rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt, og økte med 1,6 pst. fra 2022 til 2023, til totalt 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og relevant EØS-regelverk for skipsfarten. Med mål om å øke omstillingen har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet vil være en sentral plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs. I 2026 vil regjeringen også igangsette arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten. Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og opprettholde nivået på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen vil videreføre og notifisere ordningen til EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2026. Regjeringen fremmet 4. april 2025 lovforslag om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. Lovforslaget ble vedtatt 6. juni. Formålet med loven er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet fremmet 17. desember 2024 en handlingsplan. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og regjeringens handlingsplan ble lagt fram 2. april 2025. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

Hovedprioriteringer 2026

  • Sørge for effektiv forvaltning av sjøsikkerhetstiltak som navigasjonsinnretninger, navigasjonstjenester, sjøtrafikksentraler og losordningen.
  • Gjennomføre fiskerihavnetiltak og utbedre farleder som legger til rette for næringsutvikling og konkurransekraft langs kysten.
  • Etablere et effektivt tilsyn knyttet til innføring av norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.
  • Følge opp nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og oppfølging av nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.
  • Følge opp samarbeidserklæringen for økt likestilling og mangfold i maritim næring.
  • Bidra i havnenes arbeid med å legge til rette for miljøvennlig sjøtransport og arbeid med å kartlegge risiko og sårbarheter, jf. omtale under punkt 2.6.
  • Ha jevnlig dialog med næringslivet om grønn omstilling i sjøfart og fiske gjennom det maritime klimapartnerskapet.
  • Opprettholde- og videreutvikle god dialog med andre maritime nasjoner.

2.5 Styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap

Verden står overfor flere alvorlige utfordringer. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og raske klimaendringer representerer alvorlige utfordringer. I tillegg påvirker demografiske endringer og teknologiutvikling alle deler av det norske samfunnet. Denne uroen skaper stor usikkerhet om den økonomiske internasjonale rettsordenen. Samlet forsterker disse faktorene hverandre og synliggjør våre sårbarheter.

Våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder. Regjeringen har lagt fram en Nasjonal sikkerhetsstrategi som trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer i møte med det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) sikrer en betydelig styrking av Forsvaret. Det vil imidlertid ikke være mulig å løse utfordringene og truslene Norge står overfor framover med militære midler alene. Forsvaret har og vil ha et stort behov for støtte fra flere områder av det sivile samfunnet for å fungere godt i krise eller krig, og det må derfor også være en god balanse mellom militær og sivil side for å få effekt av LTP, og dermed forsvaret av landet. Næringslivets rolle og ansvar for å bidra til å gjøre landet tryggere blir enda viktigere i årene framover. Næringslivet besitter helt vesentlig kompetanse og kapasitet som Forsvaret ikke har, men som Forsvaret er helt avhengig av for å løse sitt oppdrag. For å få forsvarsevnen til å fungere i fredstid og krig, må den sivile støtten til forsvaret gjennom robuste forsyninger av varer og tjenester planlegges og brukes på en best mulig måte, i god dialog mellom de sivile og militære myndigheter og norsk næringsliv.

Regjeringen ga i 2024 Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Oppdraget ble gitt som en respons på behovet for mer samlet og målrettet innsats for å sikre tilgang til strategiske ressurser og forsyningskjeder i møte med et skjerpet trusselbilde. Nærings- og fiskeridepartementet skal sikre fremdrift i arbeidet gjennom utvikling av felles strategier og plandokumenter, kunnskapsgrunnlag og veiledning til øvrige departementer, slik at kapasiteten og kompetansen i norsk næringsliv integreres bedre i den sivile beredskapen. Arbeidet skal være risikobasert og bidra til at sektorovergripende utfordringer identifiseres og håndteres tidlig.

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act, med formål å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging i halvleder-/mikrochipsteknologi og -anvendelse. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder som 5G, kunstig intelligens m.m., og norsk halvlederindustri er en del av en global verdikjede som påvirkes når det skjer forstyrrelser i markedet. Også bedrifter som benytter halvledere i sine produkter, vil bli direkte berørt av et eventuelt framtidig brudd på de globale leveransene av mikrochips. Regjeringen arbeider for at rettsakten om European Chips Act skal kunne innlemmes i EØS-avtalen. Det vil sikre at norske bedrifter i en eventuell framtidig krisesituasjon vil få tilgang til EUs beredskapsmekanisme, som blant annet omfatter en felles ordning for prioriterte innkjøp og distribusjon av mikrochips.

Norsk økonomi har store fordeler av at Norge deltar i internasjonal handel og er åpent for investeringer fra utlandet. Åpenhet og økonomisk samarbeid med andre land er derfor i seg selv en viktig nasjonal sikkerhetsinteresse og står i utgangspunktet ikke i et motsetningsforhold til nasjonal sikkerhet. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres. I regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi er Norges økonomiske sikkerhet én av tre hovedprioriteringer. Dette innebærer blant annet at vi skal styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

Regjeringen er opptatt av sikkerhetsaspektet ved investeringer og annen økonomisk aktivitet og vil derfor utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  11. Komitebehandling

    Innstilling avgitt

    Åpne hendelseskilden
  12. Debatt og vedtak

    Behandlet i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  13. Debatt og vedtak

    Votering

  14. Debatt og vedtak

    Vedtak

    Dato ikke publisert

Offisielle tekster

Innstilling og resultat

Innstilling

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 17)

Kort vedtak

Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2026 på rammeområde 17 Transport og kommunikasjon. Dette omfatter kapitler under Samferdselsdepartementet, samt kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet . Det ble gjort vedtak i tråd med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne.

Vedtakstekst

Vedtak i samsvar med innstillingen med avvik/tillegg

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Transport- og kommunikasjonskomiteen · Muntlig

Stortinget, Prinsens gate 26 N-202

Se program og innspill

Resultat

Vedtak

Budsjettvedtak

Vedtak 195: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 72 Tilskudd til riksveiferjedriften 36 170 mill. kroner 4 200 mill. kroner 1352 Jernbanedirektoratet 70 Kjøp av persontransport med tog 30 400 mill. kroner 6 620 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 185: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- fiskeridepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 916 post 1 kap. 3916 post 2 kap. 916 post 22 kap. 5574 post 77 kap. 916 post 45 kap. 3916 post 2 kap. 916 post 46 kap. 5574 post 77 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner under kap. 3916 post 2 til følgende formål under kap. 916 post 30: a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget. b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 190: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2 kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30 kap. 4320 post 1 kap. 1320 post 28 kap. 4320 post 2 kap. 1320 post 22 kap. 4320 post 3 kap. 1320 post 72 kap. 4320 post 4 kap. 1352 post 1 kap. 4352 post 1 kap. 1354 post 1 kap. 4354 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 184: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 916 Kystverket 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 217 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 90 621 000 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46 1 266 422 000 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres 616 599 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 207 099 000 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22 21 343 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres 83 493 000 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres 133 292 000 1300 Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter 202 700 000 21 Spesielle driftsutgifter 12 800 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 43 000 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 74 900 000 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan 7 900 000 1301 Forskning og utvikling mv. 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser, kan overføres 28 400 000 71 Norges forskningsråd, kan overføres 65 100 000 72 Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres 68 600 000 73 Tilskudd til Innovasjon Norge 36 300 000 1310 Flytransport 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres 2 498 800 000 1313 Luftfartstilsynet 1 Driftsutgifter 353 100 000 21 Spesielle driftsutgifter 10 000 000 1314 Statens havarikommisjon 1 Driftsutgifter 106 400 000 1315 Tilskudd til Avinor AS 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres 1 926 700 000 72 Tilskudd til null- og lavutslippsluftfart, kan overføres 40 000 000 1320 Statens vegvesen 1 Driftsutgifter 5 192 500 000 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under postene 29, 30 og 32 11 409 000 000 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres 2 585 600 000 29 OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 30 8 648 000 000 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under postene 22, 29 og 32 og kap. 1332 post 66 9 067 000 000 32 Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle, kan overføres 1 150 000 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 400 000 000 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres 41 500 000 67 Militær mobilitet på fylkesveier, kan overføres 102 000 000 68 Tilskudd for Tretten bru, kan overføres 14 000 000 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres 3 904 500 000 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene 870 400 000 1321 Nye Veier AS 70 Tilskudd til Nye Veier AS 6 998 200 000 1323 Vegtilsynet 1 Driftsutgifter 22 100 000 1330 Særskilte transporttiltak 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres 363 600 000 62 Tilskudd til kollektivtransport 620 000 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes 1 238 300 000 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres 214 300 000 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS 22 900 000 78 Tettere samarbeid om data 38 900 000 1332 Transport i byområder mv. 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres 1 940 000 000 66 Tilskudd til byområder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1320 post 30 4 469 000 000 1352 Jernbanedirektoratet 1 Driftsutgifter 422 400 000 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres 130 700 000 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71 5 709 800 000 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70 7 509 000 000 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer 7 853 600 000 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74 og kap. 1320 post 32 8 741 500 000 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres 107 600 000 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane 139 700 000 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren 42 400 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter 118 200 000 1358 Norske tog AS 70 Lån, kan overføres 808 400 000 71 Egenkapitaltilskudd 113 600 000 1370 Posttjenester 70 Kjøp av posttjenester, kan overføres 2 012 000 000 Totale utgifter 102 131 369 000 Inntekter 3916 Kystverket 2 Andre inntekter 10 844 000 4300 Samferdselsdepartementet 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet 900 000 4313 Luftfartstilsynet 1 Gebyrinntekter 175 300 000 4320 Statens vegvesen 1 Salgsinntekter m.m. 172 700 000 2 Diverse gebyrer 611 700 000 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper 141 200 000 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften 805 000 000 4330 Særskilte transporttiltak 1 Gebyrer 22 900 000 4352 Jernbanedirektoratet 1 Diverse inntekter 6 300 000 4354 Statens jernbanetilsyn 1 Gebyrer 16 800 000 4358 Norske tog AS 85 Gebyrer 9 900 000 5641 Renter fra Norske tog AS 80 Renter 251 800 000 Totale inntekter 2 225 344 000

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 186: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til å overskride Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 916 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 187: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Kystverket fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser med inntil 1 670 mill. kroner.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 188: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 916 Kystverket 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg 101,7 mill. kroner 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner 266,6 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 189: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv., mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 191: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen på kap. 1358 Norske tog AS, post 70 Lån og post 90 Lån med inntil 1 900 mill. kroner ved endringer av låneforutsetninger som er av ikke-prinsipiell betydning.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 193: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan: starte opp, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn: Kjøp av 13 nye regiontog 2 420 mill. kroner Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Kostnadsrammen er oppgitt i 2026-kroner. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å pris- og valutakursjustere kostnadsrammen i senere budsjettår. forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 2027 2028 2029 2030 1352 Jernbanedirektoratet 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer 25 920 mill. kroner 7 070 mill. kroner 6 680 mill. kroner 6 280 mill. kroner 5 890 mill. kroner 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer 28 850 mill. kroner 7 870 mill. kroner 7 430 mill. kroner 6 990 mill. kroner 6 560 mill. kroner forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 30 Riksveiinvesteringer: Prosjekter uten kostnadsramme 7 180 mill. kroner 3 230 mill. kroner forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for planlegging mv. av prosjekter med kostnadsanslag over 1 000 mill. kroner, men der kostnadsramme ikke er lagt frem for Stortinget, inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser 1320 Statens vegvesen 30 Riksveiinvesteringer: Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv 400 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 196: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1321 Nye Veier AS 70 Tilskudd til Nye Veier AS 27 990 mill. kroner 7 000 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 197: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Salg og bortfeste av fast eiendom Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 198: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Salg av fast eiendom i prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan selge fast eiendom i forbindelse med prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta inntil en salgsverdi på 750 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 199: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Restverdisikring for eksisterende materiell Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 6 700 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 200: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi Statens vegvesen fullmakt knyttet til forpliktelser ved forskutteringer som skal føres opp i statens kapitalregnskap konto 840013 Deposita og avsetninger under Samferdselsdepartementet, med motpostering mellomværendet med statskassen.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 202: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til å aktivere i statens kapitalregnskap Stortinget samtykker i at følgende aktiveres i statens kapitalregnskap i 2026: lån bevilget på kap. 1358 Norske tog AS, post 70 Lån tilskudd til egenkapital bevilget på kap. 1358 Norske tog AS, post 71 Egenkapitaltilskudd.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 203: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Oslopakke 3 Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2026 får fullmakt til å ta opp lån på inntil 1 900 mill. kroner til investeringer og drift innenfor Oslopakke 3.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 204: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

ERTMS-prosjektet Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementets fullmakt til å pådra forpliktelser for senere budsjettår for trinn 2 av nytt signalsystem på jernbanen, ERTMS-prosjektet, forlenges ut 2026.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 205: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Unntak fra kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi Statens vegvesen fullmakt til å fravike Bevilgningsreglementets § 3 tredje ledd (kontantprinsippet) ved å bruttoføre billettinntekter i bruttokontrakter på inntektssiden i statsbudsjettet under kap. 4320 Statens vegvesen, post 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften og utgiftsføre et tilsvarende beløp under kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 192: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1301 Forskning og utvikling mv. 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser 15 mill. kroner 71 Norges forskningsråd 194 mill. kroner 72 Norges forskningsråd – NTP-formål 321 mill. kroner 1320 Statens vegvesen 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer 20 mill. kroner 67 Militær mobilitet på fylkesveier 300 mill. kroner 1332 Transport i byområder mv. 66 Tilskudd til byområder: Mindre investeringstiltak på kommunal vei og fylkesvei i byvekstavtaler 2 100 mill. kroner 1352 Jernbanedirektoratet 74 Tilskudd til togmateriell mv. 530 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 194: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan: forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 22 Drift og vedlikehold av riksveier 22 820 mill. kroner 7 990 mill. kroner forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år 2027 2028 2029 2030 1352 Jernbanedirektoratet 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold 24 780 mill. kroner 6 760 mill. kroner 6 380 mill. kroner 6 010 mill. kroner 5 630 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 201: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Fullmakt til å nettopostere i statsregnskapet og postere mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi Statens vegvesen fullmakt til å: nettoføre innbetalte midler fra bompengeselskaper og tilskudd fra eksterne til riksveiprosjekter på kap. 1320 Statens vegvesen, post 1 Driftsutgifter, post 29 OPS-prosjekter og post 30 Riksveiinvesteringer. For kap. 1320 post 1 Driftsutgifter, gjelder fullmakten utgifter i forbindelse med utvikling av innkrevingssystemer for bompenger. føre i mellomværendet med statskassen overskytende bompenger frem til de blir brukt og blir nettoført på kap. 1320 post 30 Riksveiinvesteringer.

Se vedtaket hos Stortinget

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker