proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 12 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 11.12.2025
Kategorisering
Emner
- ArbeidslivHovedemne
- FiskerierHovedemne
- ForskningHovedemne
- InnvandrereHovedemne
- LandbrukHovedemne
- MenneskerettigheterHovedemne
- MiljøvernHovedemne
- NæringslivHovedemne
- PolarområderHovedemne
- SamerHovedemne
- TrossamfunnHovedemne
- UtdanningHovedemne
- Barnehager
- Boligsaker
- Departementer
- Eu/eøs
- Fagskoler
- Fiskeomsetning
- Folkehelse
- Forurensning
- Fredsarbeid
- Frivillighet
- Funksjonshemmede
- Fylkeskommunenes økonomi
- Grunnskole
- Havbruk
- Husbanken
- Høgskoler
- Høyere utdanning
- Idrett
- Internasjonalt samarbeid
- Kommunenes økonomi
- Kommunikasjonsteknologi
- Kriminalomsorg
- Kulturvern
- Landbruksprodukter
- Næringsutvikling
- Privatskoler
- Skogbruk
- Skoler
- Spesialundervisning
- Språk
- Statsbudsjettet
- Statseiendommer
- Statslån
- Studiefinansiering
- Svalbard
- Ungdommer
- Universiteter
- Utviklingssamarbeid
- Veterinærvesen
- Videregående skoler
- Voksenopplæring
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 12 S (2025-2026)
inns-202526-012s
storting
Stortingsreferat 18.12.2025
refs-202526-12-18
storting
Stortingsreferat 18.12.2025
refs-202526-12-18
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Oversikt over budsjettforslaget frå Kunnskapsdepartementet
1 Hovudinnleiing
Utdanning og demokrati
Eit velfungerande demokrati er avhengig av eit godt utdannings- og forskingssystem – frå barnehagane til skulane, universiteta, instituttsektoren og samfunnet elles. Utdanninga si rolle i å fremje demokratiet er tydeleg forankra både i grunnlova og i opplæringslova. Det er ikkje unaturleg, ettersom demokratiet i grunnen er tufta på ideen om at vi i fellesskap kan ta gode avgjerder – og for å gjere dette treng vi kunnskap. Vi treng kunnskap om både kultur og natur, om matematikk og musikk, om korleis ein bygger hus og korleis ein bygger samfunn. Utdanningssystemet skal både danne og utdanne.
Sjølv om det norske demokratiet står sterkt og tilliten i befolkninga er høg, er demokratia under press i store delar av verda. Vi må øve evnene våre til kritisk tenking og refleksjon, men vi treng òg å øve inn kunnskap om verda, om samfunns- og naturvitskapane, om historia og gongetabellen, og lære å bli gode lesarar. Kjeldekritikk er viktig, men maktkritikken må òg øvast i eit fungerande demokrati. Sjølv om vi etter kvart spesialiserer oss, er det viktig at vi alle lærer mykje om alt dette. Nokre av oss skal pleie sjuke, nokre skal forske på nanopartiklar, nokre skal jobbe i næringslivet, nokre i offentleg sektor, i butikkar, IT-bedrifter og industrien. Nokre skal til og med bli fotballspelarar eller hekkeløparar. Uansett kva ein endar opp med å gjere, skal alle bli aktive deltakarar i det norske samfunnet, sjå verdien i det, og forhåpentleg ønske å ta vare på det.
Deltaking og demokrati i barnehagane og skulane
Allereie i barnehagen skal barn lære om demokrati og om si eiga rolle i fellesskapet. Dei skal lære at det er mange måtar å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vere eit inkluderande fellesskap der barna sjølve skal få vere med og påverke sin eigen kvardag. Gjennom leik og læring skal dei lære om seg sjølv, kvarandre og naturen, og om korleis vi kan ta vare på den. Grunnlaget for å bli aktive deltakarar i eit demokratisk samfunn blir lagt her. Barnehagen og skulen er sentrale i den tidlege innsatsen for at alle barn og unge skal erfare at dei er del av fellesskapet, og at dei kan utvikle seg, lære, meistre og legge grunnlaget for eit trygt og godt liv – uavhengig av bakgrunn.
I løpet av grunnskule og vidaregåande opplæring skal barn og unge utvikle kunnskap og ferdigheiter i ei rekke fag og disiplinar. Å kunne lese er grunnlaget for å tileigne seg kunnskap. Elevane skal bli kjende med ulike faglege tradisjonar og samfunns- og naturvitskaplege metodar. Dei skal lære om vår felles historie, om rettigheiter, matematikk, språk, om økonomi og korleis desse påverkar livet vårt i dag. Vi veit at kunnskap aukar sjansen for engasjement og handling. Medborgarskap handlar om både sosialt engasjement og politisk deltaking. Fellesskulen er ein av få stadar i samfunnet der innbyggarane framleis møter kvarandre på tvers av politisk og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er ein fruktbar stad for å utvikle demokratiske ferdigheiter, dele og få nye perspektiv, vere kritiske – og vere ueinige.
Demokrati, kunnskap og ferdigheiter
I arbeidslivet er det behov for menneske med praktiske ferdigheiter som snikkarar, røyrleggarar og helsefagarbeidarar. Slike ferdigheiter er nødvendige for gode tenester i alle delar av landet og for å bidra til gode lokalmiljø å leve i. Yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring og høgare yrkesfagleg utdanning er viktig for å skaffe den kompetansen som blir etterspurd i arbeidslivet. Høgare yrkesfagleg utdanning gir fleire høve til å vidareutdanne seg, kan tilby ein kortare veg inn til arbeidslivet og bidra til integrering. Kompetente menneske i gode jobbar styrker både enkeltmennesket og samfunnet. Når fleire dreg lasset, vert fellesskapet både rikare og sterkare.
Universitet og høgskular har ei heilt særskild rolle i demokrati som institusjonar med eit spesielt ansvar for å utvikle nye idear, utfordre det eksisterande og finne nye løysingar på utfordringar vi som samfunn står overfor. Den vitskaplege metoden er i seg sjølv viktig og gjer oss som samfunn meir motstandsdyktige mot feilinformasjon og uriktige påstandar. Den krev at vi formulerer hypotesar og utfører eksperiment før fagfellar vurderer resultata og resonnementa. Metoden seier at alle idear kan utsetjast for kritikk og kanskje den i endå større grad enn i dag kan inspirere oss i korleis vi tenker om og forvaltar demokratiet vårt. Kunnskap og forsking som kan etterprøvast, er grunnleggande for gode avgjerder i eit ope og demokratisk samfunn. Der demokratiet er trua, er den akademiske fridommen det òg, og utan uavhengig forsking, kan ikkje universiteta og høgskulane fylle samfunnsfunksjonen sin. Universiteta og høgskulane skal utvikle eigne talent, samtidig som dei òg skal rekruttere dei beste kandidatane frå utlandet. Dei som kjem til Noreg for å studere og forske, skal til gjengjeld vere trygge på at forskinga er fri frå statleg innblanding og politisk sensur.
Vi er avhengig av sterke fag- og forskingsmiljø over heile landet, som kjem befolkninga til gode og legg til rette for auka samarbeid mellom forsking og næringslivet. Regjeringa vil i samsvar med utsynsmeldinga prioritere tilgang på utdanningar der det er eit stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Høgt kompetente arbeidstakarar, forskarar og bedrifter må jobbe saman for å skape omstilling i næringslivet. Vi treng nye høgproduktive arbeidsplassar der folk bur, og vi må legge til rette for at næringslivet sjølv investerer meir i forsking.
I eit ope demokratisk samfunn treng vi den grunnleggande forskinga driven av nyfikne, som sprenger grenser og får fram heilt ny kunnskap. Vi treng upopulære forskingsresultat som utfordrar oss og synet vårt på verda, og forsking som berre forundrar oss. Under strammare økonomiske rammer treng vi òg forskinga som har tydelege bruksområde, som gjer oss i stand til å leve meir berekraftig, jobbe meir effektivt og bli sunnare og tryggare. Det gjeld forsking på nye teknologiar, miljø og klima, helse, forsvar og mykje meir. Samstundes må vi vere klare over at forskinga vi utfører, kan vere av interesse for aktørar som ikkje vil oss vel. Derfor må vi òg vere merksame på kven som ønsker tilgang til forskingsdataa og forskingsresultata våre. Norsk forsking skal vere så open som mogleg og så lukka som nødvendig.
Trygg utdanning i eit trygt samfunn
Norske skular og barnehagar skal vere plassar der elevar og barn føler seg trygge, kan utvikle seg og trivast. Lærarar og laget rundt barn og elevar er viktige for at dei skal ha dei beste føresetnadene for å utvikle seg og lære. Dei må ha rom for å utforske under trygg rettleiing frå ambisiøse lærarar og høve til å bruke kreativitet og nyfikne til å delta aktivt i leik og undervisning. Barn og elevar må ha tru på eiga meistring og kunne delta på eigne vilkår.
Heldigvis er det slik at dei fleste norske barn og unge trivst i barnehagen og på skulen. Likevel er det urovekkande at prosentdelen barn som føler at dei ikkje passar inn, stig. Skulane og barnehagane må halde fram med å rekruttere kompetente og engasjerte lærarar og tilsette som ser barna sine behov. Samstundes må lærarane få rom og tillit til å utøve autoritet i klasserommet, gjere seg nytte av eigen fagkunnskap og kunne stille krav til elevane.
Vi kan ikkje alle bli ekspertar i alt, men alle som har vore igjennom det norske utdanningssystemet, skal vere godt nok rusta til å vere fullverdige deltakarar i demokratiet vårt. Det inneber god forståing for samfunnet og korleis det er organisert, men det inneber òg gode leseferdigheiter, god nok innsikt i matematikk til å kjenne igjen misvisande framstillingar av statistikk, og nok innsikt i naturfaga til å delta i diskusjonar om klimaendringar og -tiltak, kjønn og seksualitet, vaksinar eller kjernekraft.
Institusjonane for høgare utdanning har ansvar for å utdanne arbeidstakarar for næringsliv og offentleg sektor, som tar med seg forskingsbasert kunnskap inn i arbeidslivet. Etterspurnaden etter helse- og omsorgstenester, regjeringa sine ambisjonar om styrkt beredskap og forsvarsevne, eit høgproduktivt næringsliv og klima- og energiomstilling vil medføre stort behov for kompetent arbeidskraft framover. Utdannings- og forskingssystemet må sørge for at vi kan arbeide betre og meir effektivt, sjølv om vi blir færre i arbeidsfør alder.
Demokratisk digitalisering
På svært kort tid har vi opplevd ei omvelting til ein heilt ny mediekvardag. Dei såkalla «nye media» er godt etablerte, og ungdommane som er i skulen i dag har aldri kjent til noko anna. Ungdommane må lære seg å manøvrere i sosiale medium, podkastar, videodelingstenester, bloggar og KI-generert innhald, så vel som i redaktørstyrte medium. Aldri har vi hatt kraftigare verktøy for å lære, bli klokare og betre informerte. Samtidig veit vi at alle teknologiar kjem med utfordringar.
Sosiale medium kan knyte oss nærare saman – og dei kan skape konflikt. Det er på sosiale medium mykje av kvardagsdemokratiet utspelar seg, og på sitt beste kan dei vere med å fremje mangfald og deltaking. På sitt verste kan dei føre til splitting og isolasjon. Alle treng rom der ein kan ha fri frå det digitale, frå sosiale medium og algoritmestyrt informasjon. I barnehagar, til skular og høgare utdanningsinstitusjonar skal slike rom ivaretakast.
Kunstig intelligens (KI) er for lengst tilgjengeleg for dei aller fleste, og dei som har brukt det, både elevar, studentar og forskarar, veit kor kraftfull reiskap det er. Dei som ikkje lærer å bruke KI på ein forsvarleg måte, risikerer å ikkje henge med i utviklinga, og ende i det ein kallar digitalt utanforskap. Samstundes veit vi ikkje korleis denne teknologien vil påverke samfunnet. I utdanningssystemet kan KI-verktøy bidra til meir tilpassa opplæring og vere effektive hjelpemiddel for mange. For lærarar kan KI potensielt vere ein nyttig reiskap for vurdering, men òg gjere vurdering vanskeleg dersom ein ikkje kan vere trygg på at eleven har gjort jobben sjølv. Vi må vere medvitne om at KI kjem med både etiske og personvernmessige utfordringar. Bruk av KI gir òg nye moglegheiter for juks og plagiering, som kan ha store negative effektar – også i forsking.
Vi treng mykje meir forsking på både positive og negative samfunnsmessige, helsemessige, økonomiske og teknologiske effektar av KI-teknologiar. Vi skal ha eit kritisk blikk på korleis KI blir brukt i skulen, og ta omsyn til elevane sin alder og modning, slik vi òg skal med andre digitale verktøy. Særleg for dei yngste elevane skal vi legge til grunn eit føre var-prinsipp. Å lese i fysiske bøker og lære å skrive for hand skal framleis ha ein sentral plass i skulen.
Gjennom forsking, utvikling og innovasjon kan digitalisering, KI og robotisering bidra til auka produktivitet og auka kvalitet i tenester i både offentleg og privat sektor. Dette er umogleg utan å ha gode data, og dei må vere sikre, robuste, tilgjengelege og ikkje minst under demokratisk kontroll. Med bruk av KI treng vi auka investeringar i digital infrastruktur, som sikrar personvern og tryggleik og gir tilstrekkeleg tungrekningsressursar. For å sikre at barnehage- og skulepolitikken vi utformar er treffsikker, treng vi betre statistikk og forskingsbasert kunnskap. Vi har behov for meir kunnskap om korleis det går med barn i barnehagar og skular.
Eit felles ansvar
For å ta vare på demokratiet må vi som fellesskap forstå forskjellen på vitskapelege resultat og synsing, på propaganda og fakta, på konspirasjonar og konspirasjonsteoriar. Men vi må òg ha evne til kreativitet, utforsking og nytenking, og vi må ha mot nok til å gjere oss nytte av dei. Nye idear må få høve til å bryne seg mot gamle, og vi må tole at våre eigne meiningar og haldningar vert utfordra.
På den andre sida, om demokratiet skal ha legitimitet, er det nødvendig å skape eit utdanningssystem for alle, der alle kan delta, alle kan bidra og alle kan lykkast. Det vil ikkje alltid vere tilstrekkeleg å seie at demokratiet har verdi, ein må òg vise at det fungerer. Ein av måtane å vise at demokratiet fungerer på, er nettopp å tilby god utdanning til alle og sikre at fleire kan delta i både arbeids- og samfunnslivet.
Det er skulen, læraren og laget rundt eleven si oppgåve å vere med å førebu elevane for aktiv deltaking i samfunnet, men her òg er det viktig med godt samarbeid mellom skule og heim. Forskings- og utdanningssystemet skal bidra til utvikling i næringsliv og offentlege tenester, til likestilling, berekraftig utvikling og aktive, gode liv. Forskinga skal òg gi noko tilbake til det demokratiet ho spring ut frå. Det er mykje vi som samfunn ønsker å få til – og i kjernen av alt dette ligg utdanning, forsking og demokrati.
Mål, utfordringar og ambisjonar
Figur 1.1 Mål for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2026
Kunnskapsdepartementet har tre overordna mål:
- Kunnskap legg grunnlag for demokrati, velferd, omstilling og berekraft
- Samfunnet og arbeidslivet har tilgang på relevant kompetanse
- Kunnskapssektoren utjamnar sosiale og geografiske skilnader
Dei tre hovudmåla skildrar samfunnsoppgåva til Kunnskapsdepartementet. Måla handlar om at alle får utnytta evnene sine, og at samfunnet får den kompetansen som trengst for omstilling til det grøne skiftet, til utvikling av velferdssamfunnet, til utjamning av skilnader og til ivaretaking av demokratiet.
I tillegg til dei tre overordna måla har Kunnskapsdepartementet sett opp åtte undermål som er meir konkrete. Budsjettkapitla i del II utdjupar tiltaka regjeringa ønsker å gjennomføre for å oppnå måla, innanfor barnehagen, grunnskulen, vidaregåande opplæring, høgare yrkesfagleg utdanning, høgare utdanning, forsking og kompetansepolitikk.
Hovudprioriteringar for 2026
Barnehagar
Regjeringa foreslår å vidareføre maksimalprisen nominelt på 1 200 kroner per månad nasjonalt, og 700 kroner per månad i kommunar i sentralitetssone 5 og 6.
Departementet har hausten 2025 sett ned ei hurtigarbeidande partssamansett arbeidsgruppe som skal greie ut kva som må til for å gjere barnehage gratis for alle barn i Noreg. Arbeidsgruppa skal etter planen levere sluttrapporten i 2026.
Regjeringa held fram med satsinga på arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU), og frå hausten 2026 blir det lagt til rette for totalt 490 årlege ABLU-plassar. Tilskotet til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område blir vidareført i 2026. 200 mill. kroner i tilskot til toppa bemanning i barnehagar blir òg vidareført. I tillegg foreslår departementet å løyve 15 mill. kroner for å rekruttere unge personar utanfor arbeid til å jobbe i barnehagesektoren.
Departementet arbeider med eit lovforslag om rett til barnehageplass for desemberbarn den månaden dei fyller eitt år. Ei lovendring vil gi desemberbarna rett til barnehageplass like lenge som andre barn fødde i same årskull. Dette gir ei meir likeverdig behandling av barnefamiliar.
Grunnopplæringa
Grunnskule
Regjeringa vil setje i gang eit leseløft frå 2026 med mål om at norske elevar igjen skal bli blant verdas beste lesarar. Regjeringa foreslår å bruke 1 mrd. kroner ekstra samanlikna med i dag på å løfte leseferdigheitene til elevane. Satsinga er planlagt over fire år, og løyvingsforslaget for 2026 er 206,3 mill. kroner. Som del av dette vil departementet setje ned ein lesekommisjon som skal lage ein ny lesestrategi for Noreg. Kommisjonen skal mellom anna foreslå tiltak for å styrke leseferdigheitene og auke leselysta til barn og unge og kome med ei tilråding om kva som gir den beste leseopplæringa. Regjeringa foreslår i tillegg å vidareføre løyvinga til den nasjonale satsinga Tid for lesing på 18 mill. kroner i 2026.
Regjeringa vil støtte arbeidet med verdigrunnlaget i skulen og opplæringa om felles historie, kulturarv og tradisjonar. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å utvikle rådgivande støttemateriell i form av innhaldslister til læreplanane til dette arbeidet i skulen.
I 2024 blei det oppretta ei tilskotsordning og ei rentekompensasjonsordning for meir praktisk, variert og relevant læring for 5.–10. trinn. For 2026 foreslår regjeringa å auke tilskotsordninga for utstyr og læringsarenaer frå 160 mill. kroner til 191 mill. kroner og utvide ordninga til å omfatte 1.–4. trinn. Opplæringa skal vere tilpassa alder, modning og føresetnadene til elevane, og leiken skal ha ein særleg tydeleg plass dei første skuleåra. I tillegg foreslår regjeringa å auke investeringsramma for rentekompensasjonsordninga til 3 mrd. kroner i 2026. På sikt skal denne auke til 8 mrd. kroner.
Regjeringa vil vidareføre innsatsen på grunnskular med størst skulemiljøutfordingar ved å løyve 45 mill. kroner til tilskotsordninga for skulemiljøteam. Vidare vil regjeringa støtte kommunane i ein målretta innsats mot ungdomskriminalitet og utrygge skulemiljø, slik at dei kan etablere beredskapsteam. Regjeringa foreslår 80 mill. kroner til dette i 2026. Tilskotet skal bidra til at skular og kommunar med særlege utfordringar får tett oppfølging for å styrke læringa og trivselen blant elevane.
Regjeringa har starta arbeidet med å utvikle eit nytt kvalitetsutviklingssystem for skulen som skal fremje elevanes læring, trivsel og utvikling. Skulens verdigrunnlag og breie mandat skal ligge til grunn, og regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner i 2026 til å utvikle nye læringsstøttande prøver, ny skulemiljøundersøking og meir fleksible verktøy som skal erstatte kartleggingsprøver på 1. trinn.
Skulefritidsordninga (SFO) skal bli meir tilgjengeleg for alle elevar, og departementet har lagt fram eit forslag om rett til 12 timar gratis SFO på 1.-3. trinn, jf. Prop. 160 L (2024–2025).
Regjeringa innfører eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette med mål om at alle barn og elevar skal få eit best mogleg grunnlag for læring, utvikling og trivsel i barnehagen og grunnopplæringa. Frå 2026 får også andre tilsette i laget rundt barna og elevane i barnehage, SFO og skule moglegheit til å delta i vidareutdanning med same vilkår som lærarar. Frå hausten 2025 er tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar i barnehagar og skular styrkt med 75 mill. kroner. Regjeringa foreslår å auke tilskotet ytterlegare med 75 mill. kroner i 2026, slik at løyvinga totalt blir på 225,8 mill. kroner.
Samisk og kvensk
Regjeringa vil i 2026 halde fram oppfølginga av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. I tillegg kjem oppfølginga av rapporten frå Sannings- og forsoningskommisjonen.
Regjeringa har starta arbeidet med ein handlingsplan for kvensk språk, og vil også følge opp Sannings- og rettferdskommisjonens rapport på det som gjeld kvensk.
Vidaregåande opplæring
Hausten 2024 tok eit av dei mest sentrale tiltaka i fullføringsreforma i vidaregåande opplæring til å gjelde, ved at elevane har rett til opplæring til dei har fullført vidaregåande opplæring. Eit øyremerkt tilskot har vore gitt for å finansiere denne retten. Regjeringa foreslår å innlemme tilskotet på 320 mill. kroner i rammetilskotet til fylkeskommunane frå 2026.
Departementet foreslår å styrke løyvinga til Nasjonalt senter for yrkesfag med 10 mill. kroner i 2026. Regjeringa foreslår samtidig å vidareføre tilskota til tiltak for å kvalifisere og formidle fleire til læreplass og Fagbrev på jobb. Departementet foreslår å vidareføre lærlingtilskotet på nominelt same nivå som i 2025. Departementet foreslår samtidig å auke lærlingtilskotet til verneverdige tradisjonshandverksfag med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår òg å vidareføre tilskotet på 15 mill. kroner som blei løyvd i revidert budsjett for 2025 til fleksible og desentraliserte tilbod innanfor yrkesfagleg vidaregåande opplæring.
Departementet foreslår å styrke arbeidet med eksamen og vurdering med 8 mill. kroner. Den samla løyvinga til eksamen og vurdering skal bidra både til å trygge eksamensgjennomføringa og til å vidareutvikle eksamens- og vurderingsfeltet etter fagfornyinga, fullføringsreforma i vidaregåande opplæring og vurderingsformer som fremjar praktisk læring.
Høgare yrkesfagleg utdanning
Regjeringa vil at fleire skal ta høgare yrkesfagleg utdanning, og foreslår 68,3 mill. kroner til 900 nye studieplassar til fagskulane. 15 mill. kroner av midlane går til å auke driftsløyvinga til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) til arbeid med tilsyn og akkreditering av høgare yrkesfagleg utdanning.
Regjeringa foreslår å løyve totalt 106,1 mill. kroner for å vidareføre og trappe opp opptaket til nye studieplassar frå tidlegare år.
Høgare utdanning og forsking
Regjeringa foreslår å bruke 380 mill. kroner over to år til å starte arbeidet med etablering av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning med utgangspunkt i vidareutvikling av Sigma2. Infrastrukturen skal byggast ut stegvis, og første fase er i perioden 2026–2027. Midlane skal i første omgang rettast mot FoU-sektoren, og utviding til offentleg sektor skal vurderast. Forslaget på 380 mill. kroner kjem i tillegg til vidareføring av løyvingar frå tidlegare år på 50 mill. kroner årleg i basisløyving til Sigma2 og 20,7 mill. kroner årleg til arbeidet med nasjonale språkmodellar.
Regjeringa foreslår å løyve midlar til tre store forskingssatsingar gjennom Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår at 1 mrd. kroner over Kunnskapsdepartementets tilskotsmidlar til Forskingsrådet skal gå til forskingsprogrammet Polhavet 2050, fordelt over ti år. Regjeringa foreslår å styrke forskinga på kvanteteknologi med 150 mill. kroner årleg i fem år. Midlane kjem i tillegg til satsinga på kvanteteknologi på 70 mill. kroner årleg frå statsbudsjettet for 2025. Vidare foreslår regjeringa 132 mill. kroner årleg til ei ny forskingssatsing på forsvarsevne, tryggleik og beredskap, der 75 mill. kroner blir foreslått løyvde over budsjettet til Kunnskapsdepartementet og 57 mill. kroner over budsjettet til Forsvarsdepartementet. Satsinga skal gå over fem år, med moglegheit for tre års forlenging.
Regjeringa foreslår 25 mill. kroner kvar til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Universitetet i Oslo til ei forskingssatsing på framveksande teknologiar. Løyvinga vil bli trappa opp til 50 mill. kroner kvar frå og med 2027.
Regjeringa foreslår 48,2 mrd. kroner til universitet og høgskular i 2026. Det er ein auke på 57,6 mill. kroner utover prisjusteringa, tilsvarande 0,1 pst. Forslaget omfattar 20 nye studieplassar i medisin, 60 studieplassar i psykologi, 155 studieplassar i sjukepleie, 100 studieplassar i kvanteteknologi, 10 mill. kroner til å utvide kapasiteten i audiografutdanninga og 225 nye plassar i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning.
Løyvinga til universiteta og høgskulane blir auka med 174,3 mill. kroner for å trappe opp ordinære studieplasstildelingar frå tidlegare år, og med 167,2 mill. kroner som følge av betre resultat på indikatorane for resultatbasert utteljing.
Løyvinga blir redusert med 346,2 mill. kroner for å frigjere midlar til omprioriteringar. Utfasinga av dei mellombelse midlane til studieplassar frå Utdanningsløftet 2020 utgjer 414 mill. kroner.
Regjeringa foreslår 2,5 mrd. kroner til prosjektet for Livsvitskapsbygget ved Universitetet i Oslo over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Universitetet skal ta i bruk bygget i 2026 og regjeringa foreslår å auke løyvinga med 259,8 mill. kroner som kompensasjon for kapitalelementet i husleiga og vidare med 78 mill. kroner for å styrke rammevilkåra til UiO si satsing på livsvitskap.
Regjeringa foreslår å løyve 65 mill. kroner til forprosjekt for Noregs arktiske universitetsmuseum ved UiT som samlar museet i nye bygg i Tromsø sentrum.
Regjeringa foreslår 300 mill. kroner til nytt bygg for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og 20 mill. kroner til utstyr til universitetet.
Utdanningsstøtte og kompetansepolitikk
Regjeringa foreslår å vidareføre løyvinga på 25 mill. kroner til ein pilot for kompetansereform i industrien i 2026. Tiltaket skal bidra til at fleire tek etter- og vidareutdanning.
Departementet foreslår å vidareføre tilskotet til eit bransjeprogram for tilsette i barnehagesektoren som blei løyvd i revidert budsjett for 2025. Satsinga har ein heilårseffekt på 15 mill. kroner i 2026.
For å gjere det meir attraktivt å busetje seg og arbeide i mindre sentrale strøk, foreslo regjeringa i 2025 ei ordning for sletting av utdanningsgjeld i distrikta. Ordninga supplerer andre viktige distriktspolitiske verkemiddel som regjeringa har innført dei siste åra. I første omgang vil regjeringa rette ordninga mot kommunar i SSBs sentralitetssone 6, som er dei minst sentrale kommunane i landet. Desse kommunane har gjennomgåande størst utfordringar med å rekruttere kompetent arbeidskraft, og her er tiltaket venta å gi størst verknad. Målrettinga sikrar at ordninga ikkje bidreg til å svekke effekten av den eksisterande gjeldssletteordninga i Finnmark og Nord-Troms, og reduserer uheldige insentivverknader mellom kommunar i felles bu- og arbeidsmarknadsregionar. Regjeringa er i utgangspunktet positiv til å utvide ordninga vidare, men ønsker å evaluere effekten av ordninga før ei eventuell utviding. For å over tid rette ordninga inn mot dei som er tidleg i etableringsfasen, foreslår regjeringa å redusere talet på år ein kan få sletta utdanningsgjeld til tre år. Samstundes held regjeringa fram forslaget om å doble satsen for gjeldsslette i den eksisterande ordninga i innsatssona, utan noka avgrensing på talet på år ein kan få sletta utdanningsgjeld.
Regjeringa foreslår ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtta. Utgreiinga skal undersøke korleis verkemiddelbruken kan samsvare betre med samfunnsutfordringane, og slik halde oppe utdanningsstøttesystemet som ei sentral velferdsordning.
Regjeringa foreslår å styrke barnestipendet med 16,7 mill. kroner ved å auke satsen for første barn med 10 pst. utover prisvekstjustering.
Hovudprioriteringar i perioden 2022–2026
Regjeringa har i denne stortingsperioden prioritert at barn i barnehage og skule skal oppleve inkludering og fellesskap, og at dei skal møte kvalifiserte vaksne som har tid til å sjå kvart barn og kvar elev. Regjeringa har vidare lagt vekt på å styrke praktisk læring, og at barn og unge lærer saman i skulen, slik at elevane er godt rusta for arbeidslivet, vidare utdanning og samfunnsdeltaking. Regjeringa har teke initiativ til fleire store satsingar innanfor forsking og høgare utdanning, med mål om å styrke kunnskapsnasjonen Noreg. Eit utval av dei viktigaste satsingane og tiltaka regjeringa har gjennomført i denne stortingsperioden er:
Barnehagar, grunnskule og vidaregåande opplæring
- sørga for ein historisk låg maksimalpris i barnehagen
- innført gratis barnehage for 1–5-åringar i Finnmark og Nord-Troms (innsatssona)
- styrkt grunnbemanninga og pedagogtettleiken i barnehagar i levekårsutsette område
- innført nye reglar for styring og finansiering av barnehagesektoren, dette på bakgrunn av barnehageforliket i Stortinget hausten 2024
- styrkt tilskota som skal styrke den språklege utviklinga til, og auke deltakinga i barnehagar for, minoritetsspråklege barn
- innført fleire tiltak for å fremje kvaliteten og kompetansen i barnehagane, mellom anna gjennom betre moglegheiter for kompetanseutvikling, gjennom å inkludere barnehagelærarar i tilskotsordninga for rettleiing av nyutdanna, nytilsette lærarar og gjennom å auke talet på plassar i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU)
- innført ei rentekompensasjonsordning til kommunane for investeringar i læringsarenaer og større utstyr til praktisk og variert opplæring som skal trappast opp over åtte år
- innført ei tilskotsordning for utstyr og læringsarenaer for meir praktisk, variert og relevant læring i skulen
- innført eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette i barnehage og skule
- bygd opp eit kompetanseløft i spesialpedagogikk
- lagd opp til betre balanse mellom bok og skjerm i skulen, med tilrådingar om mobilbruk og digital praksis i skulen
- styrkt tilskotet til skulebibliotek og lesestimulering, løyvd midlar til fleire lærebøker i skulen og lagd fram ein leselyststrategi
- sikra ei meir tilgjengeleg skulefritidsordning (SFO) for alle elevar med 12 timar gratis SFO for alle på 1.–3. trinn
- sett i gang fleire tiltak for betre skulemiljø og førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, inkludert skulemiljøteam og beredskapsteam
- tydeleggjort og utvida tilgangen tilsette har til å kunne gripe inn mot elevar som krenker ein person fysisk eller psykisk, skader eigedom eller vesentleg forstyrrar opplæringa
- innført ein utvida rett til vidaregåande opplæring fram til ein har fullført og bestått
- styrkt rammene til fylkeskommunane ved å løyve eit øyremerkt tilskot til kvalifisering og formidling til læreplassar i fag- og yrkesopplæringa
- etablert eit nasjonalt senter for yrkesfag
Høgare yrkesfagleg utdanning
- oppretta 2 900 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning
- styrkt finansiering av høgare yrkesfagleg utdanning gjennom høgare resultatbasert utteljing for gjennomførte studiepoeng
- oppretta eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentar
- opna for institusjonsakkreditering for fagskular
- opna for høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)
Høgare utdanning og forsking
- forenkla opptaksregelverket til høgare utdanning for at flest mogleg kjem i gang med høgare utdanning og arbeid
- oppretta fleire studieplassar innanfor prioriterte fagområde som helse (medisin, sjukepleie, psykologi og audiografutdanning) og teknologi (IKT, nukleære fag og kvanteteknologi)
- prioritert fleksibel og desentralisert utdanning i heile landet, lagt til rette for fleire studiesenter og reetablert høgare utdanning på Nesna
- endra og forenkla finansieringssystemet for universitet og høgskular slik at det legg meir vekt på det breie samfunnsoppdraget og institusjonane sitt handlingsrom og ansvar
- redusert omfanget av søknadsbaserte ordningar for høgare utdanning og styrkt rammeløyvinga til universitet og høgskular
- delteke aktivt i europeiske fora for å fremje norske interesser i utarbeidinga av EUs komande forskings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus+
- prioritert minst 1 mrd. kroner til å styrke forsking innanfor kunstig intelligens (KI)
- styrkt forskingstryggleiken for å ivareteke nasjonal tryggleik og beredskap, mellom anna gjennom fleire tiltak i melding til Stortinget, handlingsplanar og strategiar
- auka tilskotssats og kostnadsramme til studentbustadar, og gitt tilsegn om tilskot til bygging av totalt 8 184 studenthyblar
Utdanningsstøtte og kompetansepolitikk
- styrkt utstyrsstipendet og bortebuarstipendet
- auka basislånet med 44 000 kroner
- innført ny gjeldssletteordning i distrikta og auka sats for gjeldsslette i innsatssona
- auka tilskotet til fagbrev på jobb
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16)
Kort vedtak
Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2026 på rammeområde 16 Utdanning og forskning. Dette omfatter kapitler under Kunnskapsdepartementet, samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det ble gjort vedtak i tråd med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Stortinget vedtok også å be regjeringen utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Utdannings- og forskningskomiteen · Skriftlig
skriftlig
Se program og innspillUtdannings- og forskningskomiteen · Muntlig
Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 260: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 259: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1137 Forskning og innovasjon 71 Forskningsaktivitet – Norges forskningsråd 595,2 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 245: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 200 Kunnskapsdepartementet 1 Driftsutgifter 428 100 000 21 Spesielle driftsutgifter 13 606 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 783 000 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 21 Spesielle driftsutgifter 54 665 000 70 Norges forskningsråd – forskning om utdanning og forskning, kan overføres 250 655 000 220 Utdanningsdirektoratet 1 Driftsutgifter 432 694 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 282 239 000 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 93 268 000 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene 1 Driftsutgifter 18 035 000 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester 1 Driftsutgifter 160 293 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 056 000 223 Diamanten skole 1 Driftsutgifter 30 354 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 411 000 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre 70 Freds- og menneskerettighetssentre 183 188 000 71 Det europeiske Wergelandsenteret 21 504 000 225 Tiltak i grunnopplæringen 1 Driftsutgifter 30 457 000 21 Spesielle driftsutgifter 146 209 000 60 Tilskudd til landslinjer 285 337 000 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring 40 000 000 62 Gratis halvdagsplass SFO 4. klasse i levekårsutsatte områder 142 000 000 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 156 095 000 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge 273 003 000 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg 261 000 000 66 Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme 17 553 000 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk 10 115 000 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen 391 059 000 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring 127 617 000 74 Prosjekttilskudd 13 412 000 75 Grunntilskudd 112 451 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 753 443 000 22 System for kompetanse- og karriereutvikling 1 931 156 000 62 Tilskudd til skolebibliotek og bøker, kan nyttes under post 21 103 150 000 63 Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn 190 920 000 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam 125 000 000 71 Norges forskningsråd – Tilskudd til vitensentre 124 296 000 227 Tilskudd til særskilte skoler 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 49 020 000 78 Tilskudd 225 847 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning 4 319 176 000 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning 2 443 237 000 72 Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning 177 890 000 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning 173 638 000 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning 27 438 000 75 Private skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov, overslagsbevilgning 633 622 000 76 Andre private skoler, overslagsbevilgning 77 782 000 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning 45 412 000 78 Kompletterende undervisning 28 516 000 79 Toppidrett 89 114 000 81 Elevutveksling til utlandet 2 522 000 82 Kapital- og husleietilskudd til private skoler 83 269 000 83 Særtilskudd til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole 5 377 000 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler 148 387 000 85 Særtilskudd til private kombinerte grunnskoler 161 305 000 229 22. juli-senteret 1 Driftsutgifter 57 296 000 70 Tilskudd til minne- og læringsbesøk på Utøya 7 000 000 230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste 1 Driftsutgifter 629 915 000 21 Spesielle driftsutgifter 29 250 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 11 828 000 70 Tilskudd til kompetansetjenester på hørselsfeltet 40 404 000 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 782 798 000 60 Toppet bemanning i barnehagene 800 000 000 61 Tilskudd til økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder 216 629 000 63 Tilskudd til tiltak for å styrke språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage 150 300 000 240 Fagskoler 60 Driftstilskudd til fagskoler 1 800 463 000 61 Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning, kan overføres 78 270 000 241 Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 21 412 000 242 Norges grønne fagskole – Vea 1 Driftsutgifter 38 943 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 596 000 253 Folkehøyskoler 70 Tilskudd til folkehøyskoler 1 153 213 000 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet 7 161 000 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan 855 000 254 Studieforbund mv. 70 Tilskudd til studieforbund 67 312 000 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner 2 573 000 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 1 Driftsutgifter 525 287 000 21 Spesielle driftsutgifter 17 599 000 257 Kompetanseprogrammet 70 Tilskudd, kan overføres 232 786 000 258 Tiltak for livslang læring 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 102 905 000 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler, kan nyttes under post 70 45 892 711 000 70 Private høyskoler, kan nyttes under post 50 2 329 562 000 270 Studentvelferd 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv. 94 138 000 75 Tilskudd til bygging av studentboliger 863 443 000 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 1 Driftsutgifter 154 284 000 21 Spesielle driftsutgifter 4 639 000 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres 225 626 000 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres 80 478 000 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt 50 Virksomhetskostnader 225 839 000 70 Infrastruktur for tungregning, kan overføres 160 720 000 274 Universitetssenteret på Svalbard 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard 190 727 000 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 54 086 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 75 987 000 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene 1 Driftsutgifter 22 408 000 285 Norges forskningsråd 1 Driftsutgifter 766 513 000 21 Spesielle driftsutgifter 105 450 000 71 Strategiske forskningsprioriteringer, kan overføres 3 408 800 000 72 Langsiktig, grunnleggende forskning, kan overføres 1 876 800 000 73 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter 262 757 000 75 Avsetning til usikker framdrift 500 000 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 21 Spesielle driftsutgifter 13 487 000 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner 463 081 000 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon 3 902 355 000 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 1 293 080 000 75 UNESCO-kontingent 24 933 000 76 UNESCO-formål 5 000 000 289 Vitenskapelige priser 51 Holbergprisen 21 537 000 71 Abelprisen 20 957 000 72 Kavliprisen 16 307 000 920 Norges forskningsråd 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres 1 220 100 000 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter 573 167 000 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres 517 700 000 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter 137 539 000 923 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter 899 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 491 965 000 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 262 400 000 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy, kan overføres 319 034 000 928 Annen marin forskning og utvikling 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 000 000 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 80 704 000 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekter 5 250 000 72 Tilskudd til Nofima AS 103 065 000 1137 Forskning og innovasjon 54 Næringsrettet matforskning m.m. 245 000 000 70 Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres 2 993 000 71 Forskningsaktivitet – Norges forskningsråd, kan overføres 198 200 000 72 Grunnbevilgninger til forskningsinstitutt – Norges forskningsråd 208 317 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 1 Driftsutgifter 474 394 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 72 662 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning 9 759 363 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning 4 372 783 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning 575 428 000 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning 4 214 138 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning 2 481 532 000 74 Tap på utlån 340 500 000 Totale utgifter 113 297 660 000 Inntekter 3200 Kunnskapsdepartementet 3 Inntekter fra fremleie 4 662 000 3220 Utdanningsdirektoratet 1 Inntekter ved oppdrag 2 782 000 3222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester 2 Salgsinntekter mv. 26 772 000 3223 Diamanten skole 2 Salgsinntekter mv. 769 000 3225 Tiltak i grunnopplæringen 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 176 687 000 3230 Statlig spesialpedagogisk tjeneste 1 Inntekter ved oppdrag 29 250 000 2 Salgsinntekter mv. 3 724 000 3242 Norges grønne fagskole – Vea 2 Salgsinntekter mv. 8 104 000 61 Refusjon fra fylkeskommuner 54 000 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 1 Inntekter ved oppdrag 7 189 000 2 Inntekter fra refusjoner mv. 36 069 000 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 1 Inntekter ved oppdrag 4 625 000 2 Salgsinntekter mv. 414 000 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning 1 Inntekter ved oppdrag 10 000 3285 Norges forskningsråd 1 Inntekter fra oppdrag 12 536 000 2 Inntekter fra refusjoner mv. 12 328 000 50 Avvikling av Forskningsrådets eiendomsfond 130 000 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 19 383 000 3923 Havforskningsinstituttet 1 Oppdragsinntekter 496 037 000 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy 321 082 000 5310 Statens lånekasse for utdanning 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 700 000 29 Termingebyrer 1 700 000 89 Purregebyrer 119 133 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning 80 Renter 15 100 221 000 Totale inntekter 16 514 231 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 247: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan omdisponere midler fra kap. 285 Norges forskningsråd, post 75 Avsetning til usikker framdrift til dekning av uventede merutgifter som overstiger bevilgningene på tilskuddsposter med midler forvaltet av Norges forskningsråd. Fullmakten gjelder ikke poster med gjennomstrømmingsmidler.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 249: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Gebyr for privatisteksamen Stortinget samtykker i at privatister som melder seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal betale 1 403 kroner dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 2 808 kroner ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale 1 195 kroner per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 2 398 kroner ved senere forsøk.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 250: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan gi universitet og høyskoler fullmakt til å: opprette nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten bruke overskudd av oppdragsvirksomhet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltakelse i selskap som er av faglig interesse for virksomheten. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 251: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Foreldrebetaling i barnehage Stortinget samtykker i at: maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 1 200 kroner per måned fra 1. januar 2026 og til 13 200 kroner per år fra 1. januar 2026. For kommunene Alstahaug, Alvdal, Andøy, Aremark, Askvoll, Aukra, Aure, Aurland, Austevoll, Austrheim, Averøy, Balsfjord, Bardu, Beiarn, Bindal, Bokn, Bremanger, Brønnøy, Bygland, Bykle, Bø, Bømlo, Dovre, Drangedal, Dyrøy, Dønna, Eidfjord, Engerdal, Etne, Etnedal, Evenes – Evenássi, Fedje, Fitjar, Fjaler, Fjord, Flakstad, Flatanger, Flå, Folldal, Frosta, Frøya, Fyresdal, Gildeskål, Gjemnes, Gjerstad, Gloppen, Grane, Gratangen, Grong, Grue, Gulen, Hadsel, Hamarøy, Haram, Hattfjelldal, Heim, Hemnes, Hemsedal, Herøy (Møre og Romsdal), Herøy (Nordland), Hitra, Hjartdal, Hjelmeland, Hol, Holtålen, Hustadvika, Hyllestad, Hægebostad, Høyanger, Høylandet, Ibestad, Indre Fosen, Iveland, Kinn, Krødsherad, Kvinesdal, Kvinnherad, Kviteseid, Kvitsøy, Kvæfjord, Leirfjord, Leka, Lesja, Lierne, Loabák – Lavangen, Lom, Lund, Lurøy, Luster, Lærdal, Lødingen, Masfjorden, Meløy, Meråker, Midtre Gauldal, Modalen, Moskenes, Målselv, Namsskogan, Nesbyen, Nesna, Nissedal, Nord-Fron, Nore og Uvdal, Nærøysund, Oppdal, Os, Osen, Overhalla, Rauma, Rendalen, Rennebu, Rindal, Ringebu, Rollag, Rødøy, Røros, Røst, Raarvihke – Røyrvik, Salangen, Saltdal, Sande, Sauda, Sel, Selbu, Seljord, Senja, Sigdal, Sirdal, Skjåk, Smøla, Snåase – Snåsa, Sogndal, Sokndal, Solund, Stad, Steigen, Stor-Elvdal, Stranda, Stryn, Suldal, Sunndal, Sunnfjord, Surnadal, Sømna, Sør-Aurdal, Sørfold, Sør-Fron, Sørreisa, Tingvoll, Tinn, Tjeldsund, Tokke, Tolga, Trysil, Træna, Tydal, Tynset, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Utsira, Vaksdal, Valle, Vang, Vanylven, Vega, Vegårshei, Vestnes, Vestre Slidre, Vestvågøy, Vevelstad, Vik, Vindafjord, Vinje, Værøy, Vågan, Vågå, Våler (Innlandet), Øksnes, Ørland, Øystre Slidre, Åfjord, Ål, Åmli, Åmot, Årdal, Åseral og Åsnes blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 700 kroner per måned fra 1. januar 2026 og til 7 700 kroner per år fra 1. januar 2026. For kommunene i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord) blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 0 kroner fra 1. januar 2026. Dette i samsvar med forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1. inntektsgrensen for fritak fra foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer settes til 692 465 kroner per år fra 1. august 2026, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 252: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inntektsføre utestående midler mot Konverteringsfondet i samme periode som konvertering av lån til stipend blir gjort, og mot Lånekassens mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende perioder når oppgjøret blir overført fra Konverteringsfondet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 256: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 920 Norges forskningsråd 70 Tilskudd til næringsrettet forskning 2 834,4 mill. kroner 72 Tilskudd til marin og maritim forskning 1 415,5 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 257: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Fullmakt til å inngå avtaler om skadesløsholdelse Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til, i de tilfeller det anses operasjonelt nødvendig, å inngå avtaler som innebærer at en part selv er ansvarlig for egen eiendom og personale i skadetilfeller hvor det etter alminnelig erstatningsrett vil være en annen part som er ansvarlig, med unntak for tilfeller der skaden er forvoldt ved grov uaktsomhet eller forsett (knock-for-knock-prinsippet).
Se vedtaket hos StortingetVedtak 246: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 200 post 1 kap. 3200 post 2 kap. 220 post 1 kap. 3220 post 2 kap. 222 post 1 kap. 3222 post 2 kap. 223 post 1 kap. 3223 post 2 kap. 230 post 1 kap. 3230 post 2 kap. 242 post 1 kap. 3242 postene 2 og 61 kap. 256 post 1 kap. 3256 post 2 kap. 271 post 1 kap. 3271 post 2 kap. 285 post 1 kap. 3285 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet på 21-postene mot tilsvarende merinntekter. avhende fast eiendom, jf. Instruks om avhending av statlig eiendom mv., og bruke inntekter fra salg av eiendommer ved de selvforvaltende universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 255: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 923 post 21 kap. 3923 post 1 kap. 923 post 23 kap. 3923 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. overskride bevilgningen under kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 258: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1137 post 54 kap. 5576 post 70 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 253: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Rentekompensasjonsordning Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon slik at gamle og nye tilsagn tilsvarer en investeringsramme på totalt 3 mrd. kroner over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 254: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Forvaltningsoverføring av eiendommer under Norges forskningsråd og avvikling av eiendomsfondet i Norges forskningsråd Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan overføre ansvaret for forvaltningen av Norges forskningsråds tomter i Gaustadbekkdalen til Statsbygg fra det tidspunktet Kunnskapsdepartementet bestemmer. Kunnskapsdepartementet skal fremdeles stå som hjemmelshaver for tomtene, med unntak av to tomter som skal overføres til Universitetet i Oslo. Tomtene skal overføres vederlagsfritt. Eiendomsfondet i Norges forskningsråd blir avviklet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 248: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2026 kan: gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 70 Norges forskningsråd – forskning om utdanning og forskning 840,3 mill. kroner 220 Utdanningsdirektoratet 70 Tilskudd til læremidler mv. 90 mill. kroner 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre 70 Freds- og menneskerettssentre 85 mill. kroner 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter 13 mill. kroner 22 System for kompetanse- og karriereutvikling 332 mill. kroner 240 Fagskoler 60 Driftstilskudd til fagskoler 54,8 mill. kroner 61 Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning 33,3 mill. kroner 257 Kompetanseprogrammet 70 Tilskudd 143,7 mill. kroner 270 Studentvelferd 75 Tilskudd til bygging av studentboliger 1 494,3 mill. kroner 285 Norges forskningsråd 71 Strategiske forskningsprioriteringer 11 614,8 mill. kroner 72 Langsiktig, grunnleggende forskning 5 932,3 mill. kroner gi tilsagn om å utbetale 20 pst. av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger. gi tilsagn om å utbetale utdanningsstøtte for første halvår 2027 (andre halvdelen av undervisningsåret 2026–2027) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2026 (første halvdelen av undervisningsåret 2026–2027), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend første halvår 2027 (andre halvdelen av undervisningsåret 2026–2027) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2026 (første halvdelen av undervisningsåret 2026–2027), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker