proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 16 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 9.12.2025
Kategorisering
Emner
- ForskningHovedemne
- HelsevesenHovedemne
- InnvandrereHovedemne
- KulturHovedemne
- LokalforvaltningHovedemne
- MenneskerettigheterHovedemne
- NæringslivHovedemne
- PolarområderHovedemne
- SamerHovedemne
- SamferdselHovedemne
- SamfunnssikkerhetHovedemne
- StatsforvaltningHovedemne
- TrossamfunnHovedemne
- Arbeidsvilkår
- Barnehager
- Barnevern
- Boligsaker
- Bygningsvesen
- Departementer
- Distriktspolitikk
- Eu/eøs
- Ferger
- Frivillighet
- Funksjonshemmede
- Fylker
- Fylkeskommunenes økonomi
- Grunnskole
- Husbanken
- Industri
- Internasjonalt samarbeid
- Kartverk
- Kommunenes økonomi
- Kommunikasjonsteknologi
- Kongen
- Kulturvern
- Lønn og inntekt
- Naturskader
- Næringsutvikling
- Omsorgstjenester
- Personvern
- Politiske partier
- Regjeringen
- Reindrift
- Rusmidler
- Sivilrett
- Sosiale tjenester
- Språk
- Statens personalpolitikk
- Statsbudsjettet
- Statseiendommer
- Statslån
- Svalbard
- Sysselsetting
- Utviklingssamarbeid
- Valg
- Varehandel
- Vegvesen
- Videregående skoler
- Voksenopplæring
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (DFD)
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (FIN)
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (JD)
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (AID)
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 16 S (2025-2026)
inns-202526-016s
storting
Stortingsreferat 16.12.2025
refs-202526-12-16
storting
Stortingsreferat 16.12.2025
refs-202526-12-16
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiande del
1 Satsingsområde
1.1 Eit sterkt og velfungerande kommunesystem
Eit sterkt og velfungerande kommunesystem er avgjerande for å sikre gode tenester, små forskjellar og like moglegheiter i heile landet. Når kommunane har kapasitet til å møte nye behov, styrkjer ein fellesskapet og tilliten i samfunnet. I ei tid med behov for store omstillingar – som følgje av endringar i demografi, klima og teknologi – må vi sørgje for at kommunane står godt rusta. Det handlar både om sikkerheit for folk i kvardagen og om å gi framtidstru gjennom gode velferdstilbod, ansvarleg økonomistyring og lokal utviklingskraft.
Mangel på arbeidskraft, aukande omstillingsbehov som følgje av demografiendringar og stram økonomi treffer alle kommunar, men nokre meir enn andre. Ulike kommunar har ulike føresetnadar for å møte desse utfordringane. Regjeringa vil bevare eit sterkt lokaldemokrati og eit kommunesystem basert på generalistkommuneprinsippet som leverer likeverdige tenester til innbyggarane i heile landet.
Kommunesystemet må vere i stand til å møte dei utfordringane kommunesektoren står overfor. Staten må sørgje for rammeføresetnadar som legg til rette for at kommunane kan møte utfordringane. Samstundes har kommunane sjølv ansvar for omstilling, og for å finne lokale løysingar på korleis utfordringane best kan møtast.
Noreg er eit langstrakt land med store lokale forskjellar i busetnad, samfunns- og næringsliv. Vi har eit velutvikla nasjonalt, regionalt og lokalt folkestyre og eit samfunn med høg tillit og relativt små forskjellar mellom folk. Det lokale folkestyret, både i kommunar og fylkeskommunar, gir innbyggarane moglegheit for innverknad på utviklinga av sine lokalsamfunn og si framtid.
Det kommunale sjølvstyret gir rom for skreddarsydde løysingar for kvart einskilt lokalsamfunn, tilpassa dei utfordringane ein står overfor. Derfor skal kommunesektoren i all hovudsak vere rammefinansiert, hovudsakeleg gjennom frie midlar. Øyremerkte tilskot skal som hovudregel berre gå til viktige nasjonale prioriteringsområde i ein oppstartsfase, eller til finansiering av oppgåver som få kommunar har ansvar for. Regjeringa er opptatt av å gi kommunane handlingsrom til å løyse oppgåvene lokalt.
Regjeringa har sett ned ein kommisjon som skal foreslå endringar i den statlege styringa av kommunesektoren som legg til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgåveløysing i kommunesektoren. Kommisjonen skal òg vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som bind kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høge kostnadar eller lite effektiv oppgåveløysing i kommunar og fylkeskommunar. Kommisjonen skal etter planen levere ein første rapport før jul i år, medan neste rapport skal kome i 2026.
Samanslåing til større kommunar kan i dei aller fleste tilfelle bidra til å løyse utfordringar med manglande kapasitet og kompetanse. Departementet har gode og føreseielege økonomiske verkemiddel tilgjengeleg for kommunar som vurderer å slå seg saman.
Regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid er heilt nødvendig for at mange kommunar skal kunne løyse oppgåvene sine. Departementet vil derfor greie ut korleis regelverket kan legge betre til rette for at kommunar kan samle fleire oppgåver og tenester i same samarbeid, og framleis behalde demokratisk styring og kontroll gjennom ei folkevald leiing.
Nokre enkeltkommunar kan over tid stå i ein særleg krevjande økonomisk situasjon og langvarige styringsutfordringar. Generalistkommuneutvalet tilrådde at det blir greidd ut ei særskild oppfølgingsordning for kommunar med store og vedvarande utfordringar, jf. NOU 2023: 9. Regjeringa vil greie ut ei slik særskild oppfølgingsordning som skal førebygge at kommunar hamnar i svært krevjande situasjonar som kan utfordre legitimiteten til kommunesystemet.
I møte med nye utfordringar må offentleg sektor vere utviklingsorientert. Forsøksordninga for kommunar og fylkeskommunar, som regjeringa inviterte til i 2023, vil kunne bidra til å teste ut smartare organisering av kommunen sine oppgåver og verksemd gjennom fritak frå regelverk. Tolv søknadar vart valde ut i ordninga. Til no er seks forsøk godkjente. For dei resterande søknadane som vart valde ut, er arbeidet med å konkretisere prosjekta i gang.
Inntektssystemet er viktig for å sikre eit likeverdig tenestetilbod i heile landet. Det nye inntektssystemet for kommunane, som regjeringa foreslo i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025, fekk verknad frå 2025. Endringane i inntektssystemet sikrar ei jamnare fordeling av skatteinntektene mellom kommunane, både gjennom endringar i skattegrunnlaga til kommunane og ved å auke utjamningsgraden i inntektsutjamninga. Endringane i skatteelementa i inntektssystemet blir fasa vidare inn og vil vere fullt implementerte i 2026.
Regjeringa foreslår ein vekst i frie inntekter i 2026 på 4,2 mrd. kroner. Veksten blir fordelt med 3,2 mrd. kroner til kommunane og 1,0 mrd. kroner til fylkeskommunane. Dei samla inntektene til kommunesektoren utgjer om lag 18,5 pst. av BNP for fastlands-Noreg. Om lag kvar femte sysselsette i landet er tilsett i kommunal sektor. Storleiken på kommunesektoren inneber at utviklinga i sektoren har stor betyding for utviklinga i norsk økonomi, og sektoren sin samla ressursbruk har stor verknad på heilskapen i økonomien. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2026 er omtalt i kapittel 2.
1.2 Ein aktiv bustadpolitikk
Noreg treng fleire bustader, og regjeringa har som mål at det blir tillate igangsetting av 130 000 bustader innan 2030. Regjeringa prioriterer derfor tiltak for å ta ned tida på plan- og byggesaksprosessar og gjere det meir føreseieleg å realisere gode bustadprosjekt. Samstundes jobbar regjeringa for å sikre at bustadene og buområda har god kvalitet – vi skal bygge bustader i eit hundreårsperspektiv. Kommunane er viktige i det bustadpolitiske arbeidet, og regjeringa vil gjere kommunane betre rusta til å ta sitt bustadpolitiske ansvar. Regjeringa sin bustadpolitikk er òg forankra i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Målet er at folk skal kunne bu i ein eigna bustad i heile landet. I bustadmeldinga legg regjeringa fram fire innsatsområde som ligg til grunn for bustadpolitikken:
- Fleire skal få høve til å eige eigen bustad.
- Leigemarknaden skal vere trygg og føreseieleg.
- Ta vare på bustadane vi har, og bygge dei vi treng.
- Forsterka innsats for dei som ikkje sjølve klarer å skaffe seg og behalde ein eigna bustad.
Regjeringa har sett i gang ei rekke grep for å få fart på bustadbygginga. For å ta ned tida på plan- og byggesaksprosessar, er rammene til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) styrkt, og regjeringa foreslår ei ytterlegare styrking i 2026, slik at dei kan forsterke arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessane. Effektive plan- og byggesaksprosessar kan redusere tidsbruk og kostnadar i byggeprosjekt, og vil gjere prosessane kortare og meir føreseielege for både utbyggarar og kommunar. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart DiBK styrkt med midlar til å automatisere byggesaksprosessar.
Vidare har departementet sendt på høyring lov- og forskriftsendringar som skal bidra til færre byggesøknader med manglar og til meir føreseieleg tidsfristberekning i byggesaksprosessen. Ei arbeidsgruppe med deltakarar frå byggenæringa, kommunane og staten har utarbeidd ein rapport med forslag til tiltak for raskare plan- og byggesaksbehandling.
Departementet har òg etablert eit motsegnsprosjekt som skal sjå på korleis planprosessane kan bli betre. Gjennom god dialog og tydeleg rettleiing vil departementet bidra til at nasjonale interesser blir ivaretatt, samstundes som prosessane blir meir effektive. Departementet vil i dette arbeidet ha tett kontakt med sektordepartementa som er ansvarlege for å styre motsegnsmyndigheitene.
Stortinget har vedtatt lovendringar i plan- og bygningslova og matrikkellova som skal bidra til å gjere det enklare og raskare å bygge bustader i byar og tettstader, jf. Prop. 115 L (2024–2025). I lovendringane er det mellom anna lagt fram ei ny ordning for grunneigarfinansiering av infrastruktur. Lovendringane skal gi kommunane eit nytt verktøy som kan sikre ein meir heilskapleg planlegging og ei raskare og meir effektiv gjennomføring av desse planane. Det vil vere frivillig for kommunane om dei skal bruke ordninga.
Regjeringa bidrar til å halde hjula i gang når bustadbygginga er låg. Gjennom Husbankens låne- og tilskotsordningar blir det bygd fleire bustader med kvalitetar som vi som samfunn treng. Desse prosjekta har òg bidratt til at utbyggarar har klart seg gjennom ein periode med svært låg bustadbygging.
Regjeringa satsar på studentbustadbygging, og i 2025 vil 3 050 studentbustader kunne få tilskot, og storleiken på tilskotet har auka. Frå 1. juli 2025 er det opna for at kommunane kan fastsette studentbustader som eige arealformål. Gjennom boligdugnaden.no har regjeringa lagt til rette for at fleire private leiger ut.
Kommunane har eit stort bustadpolitisk ansvar. Dei skal drive heilskapleg bustadplanlegging og legge til rette for at det blir bygd nok bustader. Regjeringa vil bidra til at kommunane har dei føresetnadane og rammevilkåra dei treng for å kunne ta ei aktiv bustadpolitisk rolle ut frå lokale forhald, prioriteringar og nasjonale mål. Nye statlege planretningslinjer for arealbruk og mobilitet er eit viktig verktøy for kommunane, jf. omtale under pkt. 1.3.
Husbanken fekk i 2025 eit fornya samfunnsoppdrag som inneber at dei skal forsterke og vidareutvikle rolla som støttespelar for kommunane i det heilskaplege bustadpolitiske arbeidet. Husbanken skal mellom anna bidra til at kommunane får eit betre kunnskapsgrunnlag for å analysere bustadbehov og effektar på bustadmarknader av bustadplanlegging og bustadpolitiske innsats i kommunane.
Regjeringa har òg sett i gang ein pilot saman med Oslo og Akershus om bustadbehov i bu- og arbeidsmarknadsregionar, og støtta etableringa av ein ny modell for bustadbehovsanalysar til bruk i fylkeskommunar og kommunar. Det er òg utvikla betre data og rettleiingar for kommunane sine analysar av bustadpotensialet. Departementet har vidare fremja eit lovforslag om å gi kommunane høve til å stille krav om at bustader skal organiserast som burettslag i nye bustadprosjekt.
Bustadpolitikken skal bidra til å redusere og jamne ut sosiale og geografiske forskjellar. Dei fleste bur godt og trygt i Noreg i dag. Fire av fem bur i ein bustad dei eig, og bustadmassen er generelt velhaldt og av god kvalitet. Fleirtalet av befolkninga er òg nøgde med bustaden sin. Samstundes har bustadsituasjonen blitt meir krevjande for mange. Det har vore ein nedgang i bustadbygginga, presset i leigemarknaden er høgt fleire stader i landet, og hushalda opplever aukande buutgifter. Særleg har dei samla buutgiftene til bustadeigarar med høge lån auka grunna høgare rente. Andelen med høg buutgiftsbelasting er likevel framleis høgare blant hushald som leiger bustad enn blant dei som eig. Det er særleg aleinebuande og einslege forsørgjarar som opplever buutgiftene som belastande. Dei som er aller mest vanskelegstilte på bustadmarknaden, er dei som ikkje har tilgang til eigd eller leigd bustad, dei bustadlause. Talet på bustadlause aukar og det er fleire som oppheld seg i mellombelse butilbod over lengre tid. Den nasjonale kartlegginga av bustadløyse som skulle vore gjennomført hausten 2024, vart utsett grunna utfordringar knytt til personvernreglar for innsamling og bruk av data. Departementet tar sikte på å gjennomføre ei ny kartlegging hausten 2025.
I bustadmeldinga foreslår regjeringa tiltak som gir fleire høve til å eige eigen bustad både i by og bygd. Regjeringa vidarefører forsøket der kommunane kan gi startlån til husstandar som er noko betre økonomisk stilte enn dei som kommunane gir startlån til i dag. Regjeringa la i juni 2025 fram for Stortinget eit forslag om å gjere endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova for å legge betre til rette for bruk av leige- til eigemodellar og andre bustadkjøpsmodellar, og for å styrkje forbrukaromsynet i slike modellar.
Nær ein million innbyggarar leiger bustaden dei bur i. Regjeringa legg i bustadmeldinga fram ein fornya leigemarknadspolitikk med fire mål for leigemarknaden: trygge leigeforhold, eit tilstrekkeleg tilbod av leigebustader, solid kunnskap om leigemarknaden og ein berekraftig kommunal utleigesektor. Det skal vere føreseieleg både å leige og leige ut bustad. Regjeringa fornyar husleigelova, har forbetra bustøtta og reduserer talet på konfliktar gjennom eit effektivt og kompetent husleigetvistutval. Regjeringa vil òg satse på forsking for å skaffe meir kunnskap om leigemarknaden og leigeprisar.
Regjeringa vil slå saman Husbanken og Husleigetvistutvalet frå 1. januar 2026. Målet er å gjere saksbehandlinga av husleigetvister meir robust, og å vri innsatsen i større grad frå tvisteløysing til førebygging. Handsaminga av husleigetvister vil framleis vere uavhengig. Husbanken har fått ei nasjonal fagrolle for leigemarknaden som dei allereie er godt i gang med å fylle. Kunnskap om husleigetvistar vil bli verdifull for Husbankens kunnskapsrolle. I tillegg foreslår regjeringa å styrkje rammene til Husleigetvistutvalet for å gjere dei i stand til å handtere det auka talet på innkomne sakar.
I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024, vart bustøtta styrkt gjennom ei rekke tiltak. Dei årlege buutgiftstaka er auka med 4 000 kroner, og berekninga av eigendelen er forenkla. I tillegg vart det vedtatt at inntekta til heimebuande 18- og 19-åringar ikkje skal telje med når bustøtta til ein husstand blir berekna. Alle mottakarar som ikkje har oppvarming inkludert i husleige eller fellesutgifter får eit årleg tillegg på over 7 000 kroner i buutgiftene når bustøtta blir utrekna.
Husbanken har utvikla eit digitalt fagsystem, Kobo, for å søkje, tildele og administrere kommunale utleigebustader. Kobo gjer det enklare for kommunane å finne rett bustad til kvar enkelt søkjar. Ved årsskiftet stod nær 8 850 kommunale leigebustader tomme, noko som tilsvarer om lag 8 pst. av den kommunale bustadmassen. Dette er bustader som kan utnyttast betre. Husbanken tilbyr Kobo til alle kommunar, og over 130 kommunar har inngått samarbeidsavtale med Husbanken. Interessen frå kommunane er stor, og Husbanken rullar ut så raskt som mogleg. Husbanken undersøker no om Kobo kan vidareutviklast for å betre samarbeidet mellom velferdssektorane og gi betre brukarreiser i sårbare overgangar.
Kommunane sitt ansvar på det bustadsosiale feltet vart klargjort i bustadsosiallova, som tredde i kraft 1. juli 2023. Husbanken gir kommunane støtte i arbeidet med å følgje opp lova, mellom anna gjennom webinarar og systemet Kobo. Departementet har bedt Husbanken vurdere kva for ytterlegare informasjon kommunane har behov for i arbeidet med å følgje opp lova.
1.3 Ein berekraftig arealpolitikk
Kommunar og fylkeskommunar er avgjerande for å realisere ein berekraftig arealpolitikk. Dei har rolla som samfunnsutviklar og er planmyndigheit med ansvar for arealforvalting, kart og geodata.
Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging, vedtatt i juni 2023, seier at kommunane skal ta omsyn til nasjonale klimamål, naturmangfald og andre viktige samfunnsomsyn i planlegginga. Målet er å styrkje samanhengen mellom nasjonal politikk og lokal arealforvalting, slik at lokale planavgjerder bidrar til å nå overordna mål for ein heilskapleg arealpolitikk.
For å nå regjeringa sitt mål om igangsetting av 130 000 nye bustader innan 2030, må bustadpolitikken og arealbruken sjåast i samanheng. Ei heilskapleg samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningslova er avgjerande for å legge til rette for gode og berekraftige bumiljø. Regjeringa har derfor sett i gang fleire tiltak for å stimulere til bustadbygging, mellom anna ein brei dialog om korleis planprosessane kan forenklast og sakshandsaminga gjerast meir effektiv. Sjå òg omtale under pkt. 1.2. Digitalisering av planprosessane og bruk av Kartverkets fellesløysingar skal gi betre medverknad, meir open forvalting og meir effektive prosessar – til nytte for både innbyggarar, utbyggarar og kommunar.
Regjeringa har sett i gang eit arbeid med å betre dei statlege og regionale myndigheitene sin medverknad i planprosessar, og vil sjå på om ein kan bruke motsegner på ein betre måte for å unngå at planarbeidet blir bremsa. Sjå òg omtale under pkt. 1.2. Regjeringa vil med arbeidet kring motsegner bidra til eit nærare samarbeid med dei meist sentrale arealdepartementa for å betre samordninga av statleg arealpolitikk.
Regjeringa la i juni 2025 fram ein ny nasjonal arkitekturstrategi Rom for kvalitet. Strategien framhevar kor viktig kvalitet i dei bygde omgivnadene er for folks kvardag og for samfunnsutviklinga. Regjeringa sin ambisjon er at vi saman skal forvalte og utvikle arkitektur med varierte nabolag, varsam ressursbruk, vakre omgivnadar og varige kvalitetar. Strategien er knytt til regjeringa sitt mål om auka bustadbygging, og beskriv statleg politikk, verkemiddel og bidrag for auka kvalitet i dei bygde omgivnadene.
Regjeringa ønskjer å følgje opp arkitekturstrategien med å sette i gang arbeidet med ei stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur. Målretta planlegging av arealbruk og det bygde miljøet er viktige verkemiddel som kan bidra til å finne framtidige løysingar på korleis vi kan redusere utslepp av klimagassar og tap av naturmangfald, møte demografiske endringar og tryggings- og beredskapsbehov, og dessutan omstille økonomien. Arbeidet med ei stortingsmelding vil inkludere ein brei medverkings- og innspelsprosess. Arkitekturstrategien vil òg bli følgt opp gjennom mellom anna ei styrkt samordning av statlege sektorar og verkemiddel, støtte til innovasjonsprogrammet FutureBuilt og vidareutvikling av DOGA sitt arbeid med kvalitet i dei bygde omgivnadene.
Våren 2025 vedtok Stortinget regjeringa sitt forslag til grunneigarfinansiering for å gjere kommunane i stand til raskare å få på plass nødvendig infrastruktur ved utvikling av nye område (Prop. 115 L 2024–2025). Desse endringane i plan- og bygningslova og matrikkellova styrkjer verkemidla ved fortetting og transformasjon av by- og tettstadsområde. Kommunane får no høve til å innføre omsynssoner med krav om grunneigarfinansiering av infrastruktur, og det er opna for at private kan søkje om ekspropriasjon med kommunestyrets samtykke. I tillegg er det gjort endringar i reglane om utbyggingsavtalar og eigedomsendringar for å sikre betre gjennomføring av arealplanar.
Nye statlege planretningslinjer for arealbruk og mobilitet vart lagt fram i januar 2025. Desse erstattar dei tidlegare retningslinjene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene skal sikre samordna og berekraftig planlegging av bustader, areal og transport i heile landet. Målet er å fremje utvikling av kompakte, attraktive og klimavenlege byar og tettstader, samstundes som ein tar vare på natur, jordressursar og kulturmiljø. Ein viktig del av retningslinjene er å legge til rette for effektiv arealbruk gjennom fortetting og transformasjon i eksisterande by- og tettstadsområder, særleg i område med høgt utbyggingspress.
Kommunesektoren har ei viktig rolle i omstillinga til eit lågutsleppssamfunn og skal bidra til å tilpasse samfunnet til klimaendringar og ta vare på natur. I desember 2024 vedtok Kongen i statsråd nye statlege planretningslinjer for klima og energi. Retningslinjene tydeleggjer korleis kommunane skal ta klimaomsyn og legge til rette for energiomstilling. Retningslinjene skal legge til rette for at planlegginga reduserer klimagassutslepp og bidra til eit lågutsleppssamfunn.
I stortingsmeldinga om klima, Meld. St. 25 (2024–-2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, blir kommunane si viktige rolle i klimaomstillinga nærare omtalt. Stortingsmeldinga om natur, Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, understrekar korleis kommunane, særleg som planmyndigheit, har ei nøkkelrolle i å ta vare på natur. Sjå òg omtale i del III om klima- og miljøpolitikk.
Regjeringa har avtalar med fleire store og mellomstore kommunar om områdesatsingar. I stortingsperioden har regjeringa utvida talet på kommunar med avtale om områdesatsing frå 4 til 14 kommunar. Områdesatsingar har som mål å betre bu- og nærmiljøa og tenestetilboda i byområde med konsentrasjon av levekårsutfordringar. Regjeringa fortset arbeidet med områdesatsingane, sjå nærare omtale under kap. 590, post 65.
I dei store byområda er det press på areal og på transportsystema. Byvekstavtalane er eit viktig verkemiddel for å sikre nødvendig samordning av areal- og transportutviklinga. Avtalane går over om lag ti år og er langsiktige politiske intensjonsavtalar der staten, fylkeskommunar og kommunar forpliktar seg til ein felles innsats for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. Regjeringa samarbeider òg med dei mellomstore byane gjennom bypakkar og tilskot til ein miljøvenleg transportpolitikk. Det er inngått avtalar for sju byområde. Regjeringa vil på sikt vurdere om det er aktuelt å invitere Buskerudbyen (Drammensområdet) og Grenland til forhandlingar om byvekstavtalar.
Kommunal- og distriktsdepartementet støttar planarbeidet i fylkeskommunane og kommunane gjennom kompetansetiltak, kunnskapsdeling og ved å utvikle nye verktøy.
Over heile landet er det tilbod om rettleiing og etter- og vidareutdanning på planfeltet, i samarbeid med offentlege og private aktørar. Regjeringa oppmodar kommunane til samarbeid gjennom interkommunale plankontor og andre former for interkommunalt plansamarbeid for å styrkje kapasiteten og kompetansen til å drive samfunnsutvikling. Det er oppdatert og tilgjengeleg rettleiing og informasjon om planlegging etter plan- og bygningslova på regjeringa si nettside planlegging.no.
Regjeringa ønskjer å styrkje fellesløysingane i Kartverket. Desse løysingane leverer kart og kartdata til viktige samfunnsområde som sikkerheit og beredskap, klima og miljø, plan- og byggesaksprosessar, samferdsle og privat næringsliv. Over tid har datamengda som blir forvalta gjennom fellesløysingane auka mykje, og det blir sett stadig høgare krav til sikkerheit og kvalitet. Krava til funksjonalitet har òg økt. Tiltaket skal bidra til å vidareutvikle fellesløysingane med ny funksjonalitet og betre sikkerheit, og i tillegg styrkje drifta av løysingane. Regjeringa ønskjer å legge til rette for sikker registrering, lagring og deling av opplysningar for å sikre tilstrekkeleg oversikt over og kontroll med eigarskap til fast eigedom. Kartverket leverte ei konseptvalutgreiing om eigarskapsopplysningar i juni 2025 som regjeringa vil følgje opp vidare.
Regjeringa har støtta opp om Oslo, Trondheim og Stavanger sitt arbeid for grøn omstilling og klimanøytralitet innan 2030. EU-kommisjonen godkjente i 2025 klimakontraktane til dei tre byane, og tildelte dei Mission Label-merket under EU sitt samfunnsoppdrag for klimanøytrale og smarte byar. Dette markerer eit viktig steg i byane sitt klimaarbeid. For å bli godkjente, måtte byane utarbeide ein klimakontrakt med mål, tiltak og investeringsplanar.
1.4 Ein heilskapleg distrikts- og nordområdepolitikk
Målet for distrikts- og regionalpolitikken er at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketalet skal auke i distriktskommunar. Regjeringa arbeider for at folk har tilgang på arbeid, bustad og gode tenester nær der dei bur, og vil legge til rette for trygge, berekraftige og levande lokalsamfunn i heile landet gjennom desentraliserte løysingar, jf. Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – Distriktspolitikk for framtida.
Kommunal- og distriktsdepartementet har ei samordningsrolle i saker som har betyding for distrikts- og regionalpolitiske mål, og skal bidra til at regjeringa sin politikk samla sett støtter opp under målet. Departementet har òg ansvar for å koordinere regjeringa sin nordområdepolitikk.
Regjeringa utforskar bygdevekstavtaler som distriktspolitisk verkemiddel. Det overordna målet for bygdevekstavtaler er å bidra til framtidsretta næringsutvikling, busetting og tilgang på kompetent arbeidskraft i dei minst sentrale delane av Distrikts-Noreg. Avtalane legg til rette for styrkt utviklingskraft i distriktskommunar og samordnar offentlege aktørar på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Kommunane testar nye tiltak på lokale utfordringar som vil kunne ha overføringsverdi til andre kommunar. Regjeringa har no signert 10 avtalar fordelt på 35 kommunar i 7 fylke.
Grøn omstilling og attraktive arbeidsplassar er viktig for framtida. Noreg treng næringar som gir landet verdiskaping og arbeidsplassar, som tar klimaomsyn og nyttar ressursane på ein berekraftig måte. Regjeringa vil føre ein aktiv næringspolitikk slik at små og mellomstore verksemder tar del i denne omstillinga. Fylkeskommunen har ansvar for å legge til rette for verdiskaping og samfunnsutvikling. Ressursgrunnlaget som finst regionalt og lokalt er viktige føresetnader når nye og eksisterande næringar skal utviklast.
Regjeringa arbeider med å følgje opp regionvekstavtalene med pilotfylka Nordland og Rogaland, som begge har valt grønt industriløft som overordna tema for sine avtalar. Avtalane vil styrkje gjennomføringa av nasjonal politikk og forsterke rolla til fylkeskommunen som samfunnsutviklar.
Reiselivsnæringa medverkar til å sikre verdiskaping, arbeidsplassar og utvikling over heile landet. Stortinget vedtok våren 2025 ei lov om besøksbidrag. Dette vil gjere det lettare for kommunar med høgt reiselivspress å finansiere reiselivsrelaterte fellesgode, og kan bidra til å legge grunnlaget for ei berekraftig utvikling i næringa.
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for verdiskaping og sysselsetting i mange distriktskommunar. Regjeringa har i heile si periode prioritert ei auke i inntektsmoglegheitene i jordbruket. I jordbruksavtala Prop. 149 S (2024–2025) vart partane samde om å styrkje nasjonal sikkerheit og sjølvforsyning. Regjeringa vidareførar satsinga på Nord-Noreg og berekraftig matproduksjon og verdiskaping.
Alle innbyggarar skal ha tilgang til likeverdige tenester same kvar i landet dei bur. I pilot nærtenestesenter testar ni kommunar ut ulike modellar for å gjere statlege publikumstenester meir tilgjengelege i område der innbyggarane har lang reiseveg.
Lokaliseringspolitikken har som mål å sikre ei god fordeling av statlege arbeidsplassar over heile landet. Dette bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle regionar og gir tilgang til statlege tenester. Regjeringa ønskjer å lokalisere fleire statlege arbeidsplassar utanfor Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området, og å legge betre til rette for desentralisert arbeid i statlege verksemder. Regjeringa vil òg vurdere korleis statlege arbeidsplassar som skal vere baserte i Oslo kan bli flytta frå sentrum til Groruddalen, Søndre Nordstrand og andre delar av kommunen.
I 2025 vart pilot Statens hus avslutta. Resultata viser at pilotkommunane i stor grad har styrkt og samla det offentlege kompetansemiljøet i regionane, og at kontorfellesskapa har spelt ei særskilt rolle i dette. Piloten har mellom anna løfta fram kommunane si viktige rolle som vertskap for statlege arbeidsplassar, og gitt verdifull innsikt for vidare utvikling av lokaliseringspolitikken for mindre stader.
Eit viktig mål for regjeringa er å få fleire i arbeid. Kombinasjonen av høg etterspørsel etter arbeidskraft og færre folk i arbeidsdyktig alder i distrikta gjer at tiltak for å få fleire utanfor arbeidslivet i jobb vil bli særleg viktig for distrikta framover.
Utdanning og kompetanseutvikling er ein føresetnad for tilgang på nok og kompetent arbeidskraft i offentleg og privat sektor. Regjeringa vektlegg utvikling av utdannings- og kompetansetilbod i distrikta basert på regionale kompetansebehov og prioriteringar. Studiesentera er her sentrale, då dei legg til rette for fleksible og desentraliserte utdanningstilbod.
Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) om høgare yrkesfagleg utdanning. Meldinga løfter fram behovet for å bygge ut kapasiteten i høgare yrkesfagleg utdanning i tråd med kompetansebehova i heile landet. Fylkeskommunane har eit kompetansepolitisk ansvar for høgare yrkesfagleg utdanning. Meldinga omfattar tiltak som støttar opp under dette ansvaret, som å vidareutvikle dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunane om forvalting og styring av høgare yrkesfagleg utdanning.
Merkur-programmet er eit viktig verkemiddel for å sikre innbyggarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk med god kvalitet. Merkur-butikkar kan spele ei sentral rolle som beredskapsbutikk ved naturkatastrofar og andre akutte hendingar. Maksimalt støttebeløp til investeringsstøtte til Merkur sine daglegvarebutikkar blir auka frå inntil 600 000 kroner til inntil 800 000 kroner per butikk frå 2026.
Infrastruktur som veg, jernbane, hamner, ferjer, flyplassar, breiband og mobilnett bind Noreg saman og er viktig for busetting og arbeidsplassar i heile landet. I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 legg regjeringa opp til å vri ressursbruken i planperioden mot drift, vedlikehald og fornying, samstundes som det er lagt opp til oppstart av fleire store riksvegprosjekt over heile landet. Regjeringa har langt på veg sikra alle husstandar og verksemder i Noreg tilgang til høghastigheitsbreiband.
I langtidsplanen for forsvarssektoren legg regjeringa opp til eit kraftig forsvarsløft for å styrkje evna til å førebygge, avverje og handtere krise og krig. Regjeringa vil satse på eit sterkt forsvar i heile landet ved å auke bemanninga og styrkje drifta, ikkje minst i nordområda og Finnmark. Langtidsplanen vil krevje store ressursar, fleire tilsette og store investeringar. Dette kan gi store verknader for busetting og næringsutvikling i lokalsamfunn dersom forholda blir lagt til rette og handlingsrommet utnytta.
I den rådande geopolitiske situasjonen er busetting og næringsaktivitet i nordområda avgjerande for å verne om norsk suverenitet, og for å sikre berekraftig forvalting av naturressursane. I nordområda heng utanriks-, sikkerheits- og innanrikspolitikk tett saman. I lys av dette har regjeringa lagt fram ny nordområdestrategi Norge i nord – Nordområdepolitikken i en ny virkelighet.
Det overordna målet i strategien er at Nord-Noreg skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønskjer å bu, og som bidrar til sikkerheit og beredskap. Strategien set retning for regjeringa si vidare politikkutvikling og prioriteringar i nordområda, og har som mål å samordne innsatsen på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Dagens utfordringsbilete og den geopolitiske situasjonen tilseier at det er avgjerande at våre politiske mål, prioriteringar og initiativ trekk i same retning. Regjeringa foreslår tiltak innan fleire sektorar for å styrkje ringverknadane av forsvarssatsinga, styrkje beredskapskapasitet og -samarbeid, og dessutan styrkje lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling i nord.
Vekst, utvikling og beredskap i Aust-Finnmark er ikkje isolerte finnmarksforhold, men ein føresetnad for nasjonal sikkerheit og suverenitet. Regjeringa har styrkt den politiske og faglege dialogen med lokale og regionale aktørar i regionen, noko som har lagt grunnlag for prioriteringar i den nye nordområdestrategien. Vidareføring av dialogen blir sentral for den vidare innsatsen mot felles mål.
Fleire ordningar tar omsyn til dei særskilde utfordringane i Nord-Noreg. Regjeringa har i regjeringsperioden styrkt dei personretta ordningane i innsatssona for Finnmark og Nord-Troms, og har innført gratis barnehage, auka Finnmarksfrådraget og gjeldsletta for studielån. Det er etablert ein «fordelskalkulator» som skal synleggjere dei økonomiske fordelane ved å bu og arbeide i sona (sjå meir under del III Nordområdepolitikken).
Ei særleg viktig ordning i distriktspolitikken er den differensierte arbeidsgivaravgifta, med nullsats i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms, og låg avgift i landsdelen elles. Provenytapet av dette tiltaket er estimert til om lag 25,2 mrd. kroner i 2026, sjå vedlegg 1 Den breie distriktspolitikken.
1.5 Gode rammevilkår for samar og nasjonale minoritetar
Samane har status som urfolk i Noreg. Jødar, kvener/norskfinnar, romar, romanifolk/taterar og skogfinnar er anerkjende som nasjonale minoritetar. Det er viktig for regjeringa at samar og nasjonale minoritetar i Noreg skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Regjeringa er i gang med å følgje opp dei 16 oppmodningsvedtaka frå Stortinget etter handsaminga av rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen hausten 2024. Mange av vedtaka handlar på ulike måtar om språk og kultur. Regjeringa har i tillegg ein aktiv samepolitikk og ein aktiv politikk overfor dei nasjonale minoritetane som går utover oppmodningsvedtaka, og som regjeringa ønskjer å bygge vidare på og styrkje i forsoningsprosessen framover. Å motvirke hets, rasisme og diskriming av samar og nasjonale minoritetar står òg sentralt i regjeringa sitt arbeid. Videre forsoning er ein prosess som vil ta tid og som involverer ulike aktørar nasjonalt og lokalt, i tillegg til utstrekt kontakt med Sametinget, og med organisasjonar som representerer kvener/norskfinnar og skogfinnar. Sjå nærare omtale av oppfølging av oppmodingsvedtaka knytt til rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen i Del III og i budsjettforslaga frå dei enkelte fagdepartementa.
Denne stortingsperioden har det vore ein solid auke av midlar til Sametinget og til andre samiske føremål. Dette er med å styrkje det samiske samfunnet på fleire område – ikkje minst når det gjeld språk og kultur. Det er innført fleire gode språktiltak for både kvensk og for samiske språk som skal styrkje posisjonen deira. Regjeringa har mellom anna starta arbeidet med ein ny handlingsplan for kvensk språk, styrkt dei samiske språksentera og utviklinga av betre teknologiske verktøy. Språkreglane i samelova er endra slik at det er lettare for fleire kommunar å bli med i forvaltingsområdet for samiske språk. Kommunane i forvaltingsområdet skal sørgje for eit samisk språk- og kulturtilbod til barn, unge og eldre. I tillegg har regjeringa utvida den samiske vegviserordninga frå fire til seks vegvisarar frå hausten 2024 og styrkt dei nasjonale minoritetanes organisasjonar. Regjeringa vil fortsette å legge til rette for at omsynet til samane og dei nasjonale minoritetane blir vareteke på tvers av politikkområde og at dei folkerettslege forpliktingane blir etterlevde.
2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren
2.1 Kommunesektoren sine inntekter i 2025
I saldert budsjett for 2025 vart det lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene på 13 mrd. kroner rekna frå inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Dette inkluderer tilleggsløyvinga på 5 mrd. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025).
Anslaget for skatteinntektene knytt til inntekt og formue er no på om lag same nivå som anslått til saldert budsjett for 2025. Då er det korrigert for at nedgangen i skatteinntektene på 250 mill. kroner som følgje av innføring av jordbrukskonto er kompensert gjennom auka rammetilskot.
Anslaget for den kommunale deflatoren er endra frå 4,1 pst. i Nasjonalbudsjettet 2025 til 4,0 pst. Dette trekker isolert sett inntektsveksten opp med om lag 0,5 mrd. kroner.
Rekna frå anslag på rekneskap for 2024, er realveksten i frie inntekter anslått til om lag 23,0 mrd. kroner. Dette inkluderer mellom anna 4,1 mrd. kroner i kompensasjon for auka pensjonskostnadar, inkludert ny offentleg AFP, og 1,6 mrd. kroner i auka frie inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Denne betydelege auken må òg bli sett i samanheng med skattesvikten i 2024 knytt til inntekt og formue som var 8,5 mrd. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2024.
Anslaget for meirkostnadar til pensjon er no om lag 4,2 mrd. kroner utover anslått lønsvekst i 2025, noko som er 0,6 mrd. kroner høgare enn tidlegare anslått.
2.2 Kommunesektoren sine inntekter i 2026
Signal i kommuneproposisjonen
I kommuneproposisjonen for 2026 la regjeringa opp til ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter i intervallet 4,2–4,9 mrd. kroner. Den foreslåtte veksten ville gi eit handlingsrom utover meirkostnadar til demografi på 1,3–2,0 mrd. kroner. Regjeringa foreslo at kommunane skulle få 85 pst. av handlingsrommet utover meirkostnadar til demografi, medan fylkeskommunane skulle få 15 pst. av handlingsrommet. Det vart vidare varsla at dersom det skulle kome vesentleg ny informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, kunne den foreslåtte veksten bli endra i forslaget til statsbudsjettet for 2026.
Demografi
I kommuneproposisjonen for 2026 vart det anslått ein vekst i kommunesektoren sine demografikostnadar på om lag 2,9 mrd. 2026-kroner, fordelt med om lag 2,1 mrd. kroner på kommunane og 0,8 mrd. kroner på fylkeskommunane.
Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) oppdaterte anslaget for demografikostnadar i juni 2025. Det er inga endring i anslaget samanlikna med kommuneproposisjonen for 2026.
Pensjon
I kommuneproposisjonen for 2026 vart det varsla at kompensasjon for vekst i pensjonskostnadar frå og med 2026 skulle inkluderast i anslaga på den kommunale deflatoren. Dette er følgt opp, og anslaget for den kommunale deflatoren i statsbudsjettet tar omsyn til meirkostnadar til pensjon. Realvekst i frie inntekter som blir foreslått i statsbudsjettet, er altså vekst utover anslått lønsvekst, prisvekst på varer og tenester og vekst i pensjonskostnadar.
Det vart vidare varsla i kommuneproposisjonen for 2026 at departementet tar sikte på ei gradvis justering av berekningsføresetnadar for pensjonskostnadane i åra framover. Målet er at pensjonskostnadane, gjennom forventningsrette anslag, over tid skal reflektere nivået på pensjonspremiane. Det er særleg forholdet mellom diskonteringsrenta og lønsvekst som har betyding for nivået på pensjonskostnadane.
I august sendte departementet ut Rundskriv H-4/25 Beregningsforutsetninger for pensjonskostnadene regnskapsåret 2026. I rundskrivet fastsette departementet at det såkalla forholdstalet mellom diskonteringsrente og lønsvekst blir redusert frå 1,0 til 0,88. Dette vil isolert sett innebere ein auke i dei rekneskapsmessige pensjonskostnadane. Denne auken er tatt omsyn til i anslaget på den kommunale deflatoren for 2026.
Vekst i frie inntekter
Tabell 2.1 viser den foreslåtte veksten i frie inntekter og handlingsrommet i 2026. Regjeringa foreslår ein realvekst i sektoren sine frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, noko som svarer til ein realvekst på om lag 0,7 pst. Veksten tilsvarer nedre grense i intervallet som vart varsla i kommuneproposisjonen for 2026. Inntektsveksten er rekna frå inntektsnivået i 2025 slik det vart anslått etter stortingsbehandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2025.
Mange kommunar og fylkeskommunar opplever den økonomiske situasjonen som utfordrande. Særleg var 2024 eit krevjande år for kommunesektoren. For regjeringa er det viktig å sikre kommunesektoren eit godt og føreseieleg inntektsgrunnlag som bidrar til økonomisk balanse, slik at innbyggarane kan få eit godt tenestetilbod. I 2025 har sektoren fått betydeleg inntektsvekst. Mellom anna fekk sektoren 1,6 mrd. kroner i frie inntekter i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025. Desse midlane blir vidareført i 2026. Ein vekst på 4,2 mrd. kroner i 2026 vil ytterlegare bidra til å styrkje den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Når ein tar omsyn til auken på 1,6 mrd. kroner frå Stortinget si handsaming av revidert nasjonalbudsjett, er inntektsveksten i 2026 høgare enn øvre grense i intervallet som vart varsla i kommuneproposisjonen for 2026.
Den foreslåtte veksten på 4,2 mrd. kroner vil gi eit handlingsrom utover meirkostnadar til demografi på 1,3 mrd. kroner. I tråd med signala i kommuneproposisjonen foreslår regjeringa at handlingsrommet på 1,3 mrd. kroner blir fordelt med om lag 85 pst. på kommunane og 15 pst. på fylkeskommunane. Kommunane vil få ein vekst i frie inntekter på 3,2 mrd. kroner, medan fylkeskommunane får ein vekst på 1,0 mrd. kroner.
Regjeringa vil streke under at kommunane og fylkeskommunane har eit sjølvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene dei har gjennom kloke prioriteringar, nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring, slik at drifta er berekraftig over tid. Kommunane og fylkeskommunane kan ut frå lokale behov og vurderingar bruke handlingsrommet til å betre den økonomiske balansen eller betre tenestetilbodet.
Tabell 2.1 Auka handlingsrom for kommunesektoren i 2026
Mrd. 2026-kroner
Vekst i frie inntekter
4,2
-Meirkostnadar til demografi
2,9
Handlingsrom etter meirkostnadar til demografi
1,3
Nærare om realveksten i samla inntekter
I tabell 2.2 er realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter på 6,7 mrd. kroner dekomponert.
Ved pålegg om nye eller utvida oppgåver for kommunesektoren, avvikling av oppgåver eller regelendringar som har økonomiske konsekvensar, blir kommunesektoren kompensert eller trekt i frie inntekter basert på endring i økonomisk belastning. Desse endringane blir haldne utanom berekna vekst i frie inntekter, men inngår i veksten i samla inntekter. For 2026 utgjer desse endringane i løyvingane samla sett ein auke på 2,2 mrd. kroner. Endringane er mellom anna knytt til vidareføring av maksimal foreldrebetaling i barnehagen i 2026.
Realveksten i øyremerkte tilskot er anslått til -0,2 mrd. kroner. Reduserte tilskot til mellom anna regional- og distriktspolitiske verkemiddel, vertskommunetilskot, breibandutbygging og energitiltak i kommunale bygg trekker veksten ned. I motsett retning trekker auka løyvingar til mellom anna toppfinansieringsordninga, driftstilskot til fagskular, investeringstilskot til heildøgns omsorgsplassar, tilskot til kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg og overføringar til Havbruksfondet.
Tabell 2.2 Realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2026
Mrd. 2026-kroner
Frie inntekter
4,2
Frie inntekter knytt til endringar i oppgåver1
2,2
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiande del
1 Hovudoppgåver og organisering
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet blei oppretta med verknad frå 1. januar 2024. Departementet skal sikre eit høgt tempo på digitalisering i Noreg og bidra til å styrkje staten og samfunnet si evne til å utnytte potensialet og handtere utfordringane som digital teknologi skapar. Departementet har eit pådrivaransvar og ei samordningsrolle i dette arbeidet. Befolkningas tillit til bruken av digitale løysingar i det offentlege er avgjerande, og departementet skal arbeide målretta for å sikre at alle skal med, òg digitalt.
Departementet skal gjennom forvaltningspolitikken bidra til god og effektiv styring av fellesskapet sine ressursar og ein betre offentleg sektor til fordel for befolkninga, næringslivet og frivillig sektor. Departementet skal bidra til vidareutvikling av ein effektiv og høgt kompetent statleg sektor.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for fornying av offentleg sektor, digitaliseringspolitikk, elektronisk kommunikasjon og digital infrastruktur, nytt nødnett, oppfølging av berekraftsmåla, personvern, statleg arbeidsgivarpolitikk, sikkerheit og fellestenester for departementa, overordna ansvar for statlege bygg og statsforvaltarane og budsjettet for kongehuset.
Departementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Digitaliseringsdirektoratet, Datatilsynet, Statsbygg, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, Statsforvaltaren og Statsforvaltarens fellestenester. I tillegg har departementet ansvaret for eigarstyringa av Norid AS, styring og forvaltning av departementet sine løyvingar til Noregs forskingsråd og det administrative ansvaret for Personvernnemnda. Vidare får Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Statens pensjonskasse oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets organisering i 2026:
Figur 1.1 Organisasjonskart for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med underliggande etatar og tilknytte verksemder
2 Hovudprioriteringar
Noreg står overfor ei rekke utfordringar som utgjer bakteppet for regjeringa sine prioriteringar. I tida framover er det venta ein aukande mangel på arbeidskraft i takt med at befolkninga blir eldre. Vi vil få auka behov for helse- og omsorgstenester samstundes som det vil bli relativt færre som kan produsere desse tenestene, og vi vil få større konkurranse om arbeidskrafta. For å møte utfordringane må vi jobbe systematisk på brei front. Vi må få fleire i arbeid, vi må jobbe smartare, bygge kompetanse og vi må ta i bruk ny teknologi. Vi vil truleg òg måtte nedprioritere enkelte oppgåver til fordel for viktigare oppgåver og tiltak.
Dei aller fleste land har sidan 2008 opplevd ein nedgang i produktivitetsveksten. Dette gjeld òg Noreg. Dersom vi klarar å snu denne utviklinga og auke produktivitetsveksten, kan vi frigjere arbeidskraft utan at omfanget og kvaliteten på tenestene blir redusert. Dette vil redusere underskotet på arbeidskraft og i stor grad sette oss i stand til å handtere problema som følgjer av framtidige demografiske endringar.
Viktige verkemiddel i arbeidet med å auke produktiviteten er innovasjon og bruk av ny teknologi og nye arbeidsmåtar. Digitalisering, bruk av kunstig intelligens og automatisering ved hjelp av robotar (robotisering) kan både auke produktiviteten og løfte kvaliteten på det som blir produsert.
Erfaringane så langt viser at produktivitetsgevinstane i hovudsak har blitt nytta til betre tenester, og ikkje færre tilsette eller innsparingar. Framover må produktivitetsauken i større grad takast ut i form av færre tilsette eller redusert behov for nytilsettingar.
Noreg har gode forutsetningar for å lykkast med digitalisering, kunstig intelligens og andre djupe teknologiar. Vi har ei digitalt moden befolkning, ein solid digital infrastruktur, ein sterk og digitalisert offentleg sektor, tilgang på ei rekke data av høg kvalitet og verdsleiande kompetanse på ei rekke områder som til dømes innan energi, helse og det maritime.
Den enkelte verksemda må kontinuerleg vurdere moglege effektiviseringstiltak. Samstundes må offentleg sektor òg bli flinkare til å jobbe på tvers av sektorar. Vi er gode kvar for oss, men best saman, som det heiter i strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret for koordinering av digitaliserings- og forvaltningspolitikken. I pkt. 2.1 gjer vi greie for pågåande og planlagde tiltak for auka digitalisering og bruk av teknologi som kunstig intelligens til det beste for samfunnet. I pkt. 2.2 gjer vi greie for arbeidet med tiltak for å effektivisere forvaltninga.
2.1 Eit digitalisert samfunn for alle
Digitalisering skal bidra til gode tenester for innbyggarar, næringsliv og frivillig sektor, uansett kvar i landet ein bur. Digitalisering skal òg vere eit verktøy for å jobbe smartare i offentleg sektor. Regjeringa stakar i den nasjonale digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 ut retninga for den vidare digitaliseringa av Noreg. Målet med strategien er at vi skal bli det mest digitaliserte landet i verda innan 2030. Det skal vi oppnå mellom anna gjennom sterkare styring og samordning av politikken, slik at vi utnyttar potensialet i digitaliseringa fullt ut. Ei førebels kartlegging som blei gjennomført før sommaren 2025, viser at regjeringa er godt i gang med arbeidet for å oppnå måla i digitaliseringsstrategien. Av dei 123 tiltaka i strategien er 99 igangsett, 6 fullført og 18 ikkje starta opp, sjå figur 2.1.
Figur 2.1 Status for dei 123 tiltaka i digitaliseringsstrategien
Noreg er eit av verdas mest digitale land. Figur 2.2 viser at OECD sin Digital Government Index1 plasserer Noreg som det fjerde best digitaliserte blant OECD-landa. Indeksen er sett saman av ei rekke indikatorar for innsatsen styresmaktene har gjort for å bygge det nødvendige grunnlaget for ei samanhengande, menneskeorientert digital omforming av offentleg sektor. På FN sin E-Government Development Index2 finn vi Noreg på 15. plass i verda – tilnærma med same poengsum som Sverige og New Zealand. Om ein samanliknar blant dei europeiske landa i same indeks, ligg Noreg på 9. plass. Danmark ligg på topp i verda, framfor Island og Finland.
Figur 2.2 OECD Digital Government Index, 2022
Kilde: OECD (2022), Survey on Digital Government 2.0
Noreg er i front i verda på brukarretta digitalisering. Eit viktig aspekt ved brukarretta digitalisering er digitale løysingar som er enkle å bruke og som dekker dei reelle behova og ønska til brukaren. Eit anna aspekt er innovasjon for å betre arbeidsprosessar, auka effektivitet og å skape nye moglegheiter og tenester. Noreg skårar òg høgt på utbreiing av og kvalitet på digital infrastruktur i internasjonale samanlikningar. Noreg har med andre ord gode føresetnader for å digitalisere for auka velferd, innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping over heile landet.
I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løfta fram som viktige samfunnsutfordringar. Regjeringa sin digitaliseringsstrategi speglar dette utfordringsbiletet og peikar mellom anna på ei aldrande befolkning, mangel på kompetent arbeidskraft, miljøutfordringar og sikkerheit. I omstillinga er digitalisering og bruk av ny teknologi sentrale verkemiddel for å løyse fleire av dei samfunnsutfordringane Noreg står overfor, særleg den aukande mangelen på arbeidskraft. Digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, auke nytta for brukarane og frigjere ressursar.
Regjeringa ønskjer å tilby stadig betre tenester til innbyggarane og næringslivet. Det er over mange år investert store summar i digitalisering av offentleg verksemd og tenester, og store ressursar går til forvaltning, drift og vedlikehald av den digitale porteføljen. Kunstig intelligens byr på eit nytt stort potensial for meir effektiv bruk av arbeidskraft og for nye og betre tenester frå det offentlege. Store delar av effektiviseringspotensialet ved digitalisering av analoge prosessar er truleg utnytta, men det finst framleis rom for vidare forbetring gjennom meir avansert teknologi og meir radikal omlegging av arbeidsprosessar. Ein vesentleg del av digitaliseringsinvesteringane i dag gjeld utskifting av gamle og utdaterte system. Gammal og utdatert teknologi representerer ein risiko for offentlege tenester, og hindrar både utvikling av nye og forbetring av eksisterande tenester.
Vi må få meir igjen for det vi brukar til digitalisering i tida framover. Når digitalisering gjer det mogleg å frigjere arbeidskraft, må vi sørgje for at desse gevinstane faktisk blir realiserte. Vi må sjå etter om det kan jobbast smartare på tvers av sektorar og verksemder, og ikkje lage løysingar for same behov fleire gongar. Vi må evne å ta i bruk teknologi til å frigjere ressursar og endre tenestekjeder, og til dømes legge til rette for samanhengande tenester.
I digitaliseringsstrategien er forsterka styring og samordning definert som eit strategisk mål. For å nå målet må vi ta i bruk verkemiddel innan organisering, finansiering, regelverk og kompetansebygging. Ressursane må styrast mot dei områda der behovet er størst, og der innsatsen gir størst samfunnsnytte. Det er innført ein ny delprosess i budsjettprosessen der dei ulike forslaga til digitaliseringstiltak sjåast i samanheng og blir målt ut frå modnad, samfunnsøkonomisk gevinst og samsvar med digitaliseringsstrategien og digitaliseringsfaglege krav og føringar. Dette gir viktig kunnskap for å satse på dei riktige digitaliseringstiltaka.
Regjeringa vil sørgje for ei heilskapleg, langsiktig og meir strategisk prioritering av digitaliseringstiltak i offentleg sektor. Med utgangspunkt i eit godt kunnskapsgrunnlag om digitaliseringsarbeidet i sektorane skal prioriteringane bygge på faglege tilrådingar, konsistente og transparente kriterium og ha eit fleirårig perspektiv. Målet er å sikre at ressursane blir retta mot dei områda med størst behov og som gir størst samfunnsnytte.
Datasenter og mobil- og breibandnett (elektroniske kommunikasjonsnett) utgjer den digitale grunnmuren i Noreg, og er ein føresetnad for digitale løysingar og tenester på tvers av alle sektorar. Ein sikker, framtidsretta og tilgjengeleg digital grunnmur i heile landet er derfor avgjerande for å nå måla på digitaliseringsområdet. Noreg ligg langt framme i internasjonal målestokk med gode og sikre elektroniske kommunikasjonsnett. Likevel er det behov for betydeleg innsats framover.
Regjeringa har som mål at alle husstandar og verksemder skal ha tilbod om breiband med hastigheit på minst 100 megabit per sekund (Mbit/s) nedlastingshastigheit og 10 Mbit/s opplastingshastigheit innan utgangen av 2025, og tilbod om minst 1 gigabit per sekund (1 000 Mbit/s) nedlastingshastigheit og 100 Mbit/s opplastingshastigheit i 2030. Utbygginga går raskt og dekningsgraden aukar for kvart år. Tal frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit viser at 99,1 pst. av husstandane hadde tilbod om breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av 2024, og dermed er regjeringa nære ved å nå målet om full dekning for denne hastigheita innan utgangen av 2025. Om lag 30 000 nye husstandar har fått eller vil få høghastigheitsbreiband gjennom den offentlege støtteordninga frå 2022 til 2025. Vidare hadde 96,2 pst. av husstandane tilbod om gigabit-breiband ved utgangen av 2024, medan 94,8 pst. av dei aktive verksemdene hadde det. I tettbygde strøk hadde 98,8 pst. av husstandane gigabit-tilbod, medan 82,4 pst. i spreiddbygde strøk hadde det. Sjølv om tala er høge, er det framleis betydelege geografiske forskjellar i breibanddekning. Det viktigaste verkemiddelet for å nå alle med raskt breiband er å legge til rette for kommersiell utbygging. Samstundes foreslår regjeringa i budsjettforslaget for 2026 midlar til utbygging i område utan kommersielt grunnlag for utbygging.
Den teknologiske utviklinga går raskt og 5G-utbygginga held fram. Ved utgangen av 2024 hadde 99,7 pst. av husstandane tilbod om 5G der dei bur, og 69,8 pst. av desse med hastigheit på over 100 Mbit/s. Regjeringa vil legge til rette for vidare utvikling og utbygging av mobilnetta der folk bur, jobbar og ferdast, mellom anna gjennom frekvensforvaltninga. Mobilnetta, og særleg 5G, mogleggjer saman med sensorar som kommuniserer med internett (tinga sitt internett, IoT) og kunstig intelligens nye løysingar for auka produktivitet og reduserte klimautslepp i industrien, gjennom forbetring og automatisering av prosessar. Noreg har òg fått eit breibandstilbod frå lågbanesatellittar. Saman med fullføringa av 5G-utbygginga, gir dette auka tilgjengelegheit og bidrar til eit breibandstilbod med god kapasitet mange plassar, særleg i spreiddbygde strøk.
Dekning for (tilbod om):
Dekning ved utgangen av 2024:
100 Mbit/s (husstandar)
99,1 pst.
100 Mbit/s (verksemder)
98,9 pst.
1 Gbit/s (husstandar)
96,2 pst.
1 Gbit/s (verksemder)
94,8 pst.
5G (basisdekning, husstander)
99,7 pst.
5G (100 Mbit/s, husstander)
69,8 pst.
Det er avgjerande for Noregs beredskapsevne at netta er sikre og robuste. Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig vektlegg den store betydinga mobil- og breibandnett har for motstandskraft i krise og krig. Den nye ekomlova, som tredde i kraft frå 2025, legg mellom anna til rette for ei ytterlegare styrking av sikkerheita og robustheita i nett og tenester, og regulerer datasenter for første gang. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp sikkerheit og beredskap både etter ekomlova og sikkerheitslova, mellom anna gjennom tilsyn, pålegg og rettleiing.
Regjeringa la i september 2025 fram Nasjonal sikkerheitsplan for digital infrastruktur – elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Regjeringa foreslår å auke innsatsen kraftig for å redusere sårbarheiter og heve motstandskrafta i den digitale infrastrukturen. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til telesikkerheit og -beredskap betydeleg i 2026, til totalt 421,2 mill. kroner. Dette skal mellom anna bidra til å forsere utbygginga av forsterka mobildekning i kommunane for auka beredskap for lokal kriseleiing og befolkninga elles. Vidare vil regjeringa auke innsatsen på å styrkje infrastrukturen i sårbare regionar, basert på grundige og systematiske risiko- og sårbarheitsanalysar frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i samarbeid med ei rekke aktørar. Samla skal midlane til breiband og telesikkerheit og -beredskap bidra til ein tilgjengeleg og sikker digital grunnmur i ein ny sikkerheitspolitisk situasjon, og legge til rette for gode og trygge digitale tenester og løysingar i privat og offentleg sektor.
Sikkerheita og beredskapen knytt til ekominfrastruktur på sokkelen er auka. Fiberforbindelsen til Svalbard er styrka. Det blir foreslått å auke løyvinga til styrka reserveløysing for kommunikasjon til Svalbard, noko som gjer kommunikasjon til og frå Svalbard meir robust. Vidare er løysinga for prioritetsabonnement for brukarar med samfunnsviktige oppgåver oppgradert til 4G og 5G.
Ein annan grunnleggande føresetnad for gode og trygge digitale tenester og løysingar, inkludert utvikling og bruk av mogleggjerande teknologiar, er datasenter. Datasenter er kritisk digital infrastruktur og datasenter som ligg i Noreg, saman med ein god og robust nasjonal digital grunnmur generelt, legg til rette for at kritiske digitale tenester kan produserast nasjonalt framfor i utlandet. Regjeringa la i juni 2025 fram strategien Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg, som fokuserer på mål og tiltak for å sikre at datasenternæringa bidrar til verdiskaping og arbeidsplassar, og til eit sikrare og meir førebudd Noreg, og at næringa er berekraftig og bidrar til ei grønare framtid i Noreg. Eit av hovudmåla i den nye datasenterstrategien er at Noreg skal vere attraktivt for dei datasenteretableringane som bidrar til samla verdiskaping, auka sikkerheit og varetaking av norske interesser. Datasenter bidrar til sysselsetting og arbeidsplassar både direkte og indirekte. Datasenteretableringar kan variere i storleik, men i nokre tilfelle kan bygginga av eit datasenter skape fleire hundre arbeidsplassar, som ofte blir fordelt på ulike lokale underleverandørar. Etter at eit datasenter har komme i drift, bidrar det til sysselsetting ved å skape arbeidsplassar både i sjølve datasenteret og i tilknyting til det, og gjennom det private forbruket blant dei direkte og indirekte sysselsette. Eventuelt forbruk frå forretningsverksemd knytt til datasenteret bidrar òg.
Ei sterkare samordning på tvers av sektorane vil gi moglegheit for å realisere stordriftsfordelar og meir samanhengande tenester for innbyggarane og næringslivet. For å lykkast må vi ha strukturar og prosedyrar på tvers som forpliktar til samarbeid og felles prioriteringar. Fleire digitale fellessystem skal bidra til effektiv digitalisering i offentleg sektor, til dømes ID-porten, Digital postkasse til innbyggarane og Kontakt- og reservasjonsregisteret som skal gi ei samordna og brukarretta digitalisering. Rapporten Samfunnsøkonomisk utredning av Digitaliseringsdirektoratet sine fellesløsninger frå Oslo Economics viste at digitale fellesløysingar sparte samfunnet for meir enn 993 mill. kroner berre i 2024.
Altinn er ei viktig fellesløysing for digital dialog mellom offentlege etatar, næringsliv og privatpersonar. Altinn bidrar til effektivisering og har gjennom forenkla innrapportering og digital dialog spart næringslivet og offentleg sektor for over 13 mrd. kroner over dei ti siste åra. For å sikre eit framtidsretta og sikkert Altinn, er det etablert eit program, Nye Altinn, med Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistera som skal modernisere Altinn-plattforma. Den nye plattforma skal vareta krava til sikkerheit, regulatoriske rammevilkår, etterleving av personvern og tenesteeigarane sine funksjonelle behov. Programmet skal òg flytte tenester frå Altinn II til den moderniserte plattforma. I dette arbeidet er det viktig å vareta behov for ei forsvarleg drift og forvaltning av løysinga. I 2024 blei det vedtatt ei kostnadsramme på 1 267 mill. kroner for heile programmet i programperioden ut 2026, jf. Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 og Innst. 447 S (2023–2024).
Kunstig intelligens har på kort tid satt sitt preg på samfunnet. Teknologien skapar moglegheiter og utfordringar vi ikkje har sett tidlegare. Ved hjelp av kunstig intelligens er det mogleg å forbetre tenester, løysingar og arbeidsprosessar. I tråd med målsettingane i regjeringa si digitaliseringsstrategi blir norske verksemder i både offentleg og privat sektor oppmoda til ta i bruk kunstig intelligens for å realisere potensialet teknologien har for effektivisering, kvalitetsforbetring og innovasjon. Strategien peikar på at kunstig intelligens skal nyttast som eit verktøy for å møte store samfunnsutfordringar og styrkje både verdiskaping og tenesteutvikling. Regjeringa har gitt Forskingsrådet i oppdrag å greie ut kor mykje reknekraft Noreg vil trenge dei komande åra, behovet for ein nasjonal infrastruktur og korleis ein nasjonal infrastruktur for reknekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens bør organiserast og finansierast. Regjeringa foreslår å løyve 90 mill. kroner til realiseringa av eit første steg i denne infrastrukturen, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Dette er viktig for å styrkje både forskinga, samfunnssikkerheita og konkurranseevna til Noreg. Regjeringa har òg initiert arbeidet med å etablere ein nasjonal infrastruktur for trening og tilgjengeleggjering av norske og samiske språkmodellar, inkludert tilgang til nødvendig reknekraft for utvikling og drift av slike grunnmodellar. Denne satsinga blir i 2026 foreslått auka med 45 mill. kroner til ein kompensasjonsordning for rettshavarar til data som modellane skal trenast på, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet.
Regjeringa følgjer den internasjonale utviklinga på kunstig intelligens tett, særleg på regelverksområdet. Det er eit klart mål å innlemme EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordninga) i norsk rett så raskt som mogleg. Regjeringa tar sikte på at forslag til lov om kunstig intelligens (KI-lova), som var på høyring hausten 2025, skal tre i kraft i Noreg samstundes med hovuddelen av EUs KI-forordning seinsommaren 2026. For at dette skal skje, må forordninga bli innlemma i EØS-avtalen, noko som krev samtykke frå Stortinget.
Regjeringa vil legge til rette for at Noreg utnyttar moglegheitene som ligg i bruk av ny teknologi, kunstig intelligens og data, til å skape meir verdi, betre tenester og ein sterkare velferdsstat – på ein berekraftig måte. Regjeringa prioriterer derfor å etablere eit myndigheitsapparat for handheving av reglane for kunstig intelligens. Myndigheitsapparatet skal vere etablert og operativt frå tidspunktet ny lov om kunstig intelligens trer i kraft. Regjeringa vil legge til rette for ansvarleg innovasjon med kunstig intelligens, og opprettar KI Noreg – den nasjonale arenaen for ansvarleg innovasjon, utvikling og bruk av kunstig intelligens. KI Noreg skal vere ei eiga eining i Digitaliseringsdirektoratet, og regjeringa foreslår å løyve 10 mill. kroner til KI Noreg. Sjå nærare omtale under programkategori 01.40.
Det er òg viktig å ha gode rammevilkår som støttar deling og bruk av offentlege data. Betre utnytting av offentlege data kan bidra til effektivisering og innovasjon i offentleg sektor, næringsutvikling og verdiskaping, og eit opent og demokratisk samfunn. Vidarebruksutvalet leverte den offentlege utgreiinga NOU 2024: 14 Med lov skal data deles til departementet i juni 2024. Utgreiinga var på høyring hausten 2024, og regjeringa følgjer no opp utgreiinga og planlegg å legge fram eit lovforslag for Stortinget i løpet av 2025. Lova skal gjere det enklare å finne og ta i bruk offentlege data til å skape betre tenester, meir innovasjon og næringsutvikling.
Nasjonal strategi for eID i offentleg sektor set mål om at alle skal bli inkludert og kunne delta i det digitale samfunnet, mellom anna gjennom gode løysingar for fullmakt og representasjon. Digitaliseringsdirektoratet arbeider med ei digital fullmaktsløysing. Støtte for verjemål i Altinn skal vere klar innan utgangen av 2025, og ein heilskapleg fullmaktsløysing skal etter planen vere klar innan utgangen av 2028. Dette skal legge til rette for at ikkje-digitale brukarar kan la andre representere seg i digitale tenester. I 2026 foreslår regjeringa å løyve 10 mill. kroner til arbeidet med fullmaktsløysinga, noko som vil sikre ferdigstillinga av ein nasjonal, heilskapleg løysing. I tillegg foreslår regjeringa 5 mill. kroner til å gjere ferdig og rulle ut ein teknisk løysing for å utferde MinID i skulen, inkludert å gi opplæring og hjelp til skolepersonell og ungdom så dei kan ta MinID i bruk. Ungdom treng eID mellom anna når dei skal søkje vidaregåande utdanning. Ved å ta i bruk eit tilpassa opplæringsopplegg vil skulen sørgje for å gi elevar og lærarar kompetanse i trygg bruk av eID og digitale tenester. Tiltaket har grunnlag i vellykka pilotprosjekt i utvalde skular i Oslo. Tildeling av eID til ungdom kan òg nyttast til aldersverifisering i sosiale medium.
Samstundes går det føre seg eit arbeid for å sikre at flest mogleg av dei som ønskjer det kan få eID på høgt sikkerheitsnivå. Dette arbeidet inngår i regjeringa sitt arbeid med å gjennomføre den reviderte eIDAS-forordninga i norsk rett og legge til rette for at staten skal kunne tilby innbyggarane ei digital lommebok, som mellom anna kan innehalde ein eID på høgt sikkerheitsnivå. Vi blir stadig meir avhengige av digitale løysingar og tenester frå både offentlege og private tenestetilbydarar. Mange av tenestene er avhengige av at det blir samla inn og behandla personopplysningar. Det er avgjerande for innbyggarane sin tillit til forvaltninga at dei kan stole på at desse opplysningane blir behandla på ein trygg og god måte. Gode digitale løysingar tek vare på brukarane sitt personvern på ein god måte. Offentleg sektor må ta eit særleg ansvar mellom anna gjennom å sikre innebygd personvern i sine løysingar.
Ny teknologi og digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, forbetre brukartilpassing og frigjere ressursar. Ved å automatisere rutineoppgåver kan offentlege verksemder oppretthalde tenestenivået utan å auke bemanninga, og frigjere tilsette til meir krevjande oppgåver, føresett at gevinstpotensialet blir henta ut. Døme på teknologi som kan vere personellsparande, er velferdsteknologi og robotisering av administrative funksjonar.
Digitaliseringsdirektoratet har arbeidd eksperimentelt med utvikling av ein kunnskapsassistent som nyttar kunstig intelligens. Målet er å utnytte opne data ved hjelp av den offentlege dokumentsamlinga Kudos, som er utvikla av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Kunnskapsassistenten vil gi nye måtar å arbeide med kunnskapsutvikling i offentleg sektor. Det er inngått ei intensjonsavtale med Digitaliseringsorganisasjonen til departementa for å undersøkje og planlegge utprøving av kunnskapsassistenten i departementa og vurdere mogleg skalering.
Regjeringa har tatt viktige grep for å legge til rette for deling og bruk av offentlege data. Ei utgreiing frå vidarebruksutvalet blir no følgd opp slik at det skal bli enklare å finne og ta i bruk offentlege data.
Regjeringa arbeider for å beskytte norske brukarar, særleg barn og unge, på nett. Regjeringa har sendt forslag til lov om digitale tenester på høyring. Den nye lova vil gjennomføre EUs forordning om digitale tenester (DSA) i norsk rett. Lovforslaget skal sikre at norske forbrukarar får auka beskyttelse på nett. DSA skal førebygge ulovlege og skadelege aktivitetar på internett og motvirke spreiing av desinformasjon.
Regjeringa har òg sendt på høyring forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medium. Her foreslår regjeringa å innføre ei absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medium, og at det regulerast i eigen lov. Hensikta er å beskytte barn og unge mot moglege skadeverknader ved bruk av sosiale medium, mellom anna kriminalitet.
Regjeringa arbeider òg for rammevilkåra for utviklinga av internett langs andre spor. I juni 2025 arrangerte Noreg Internet Governance Forum. I gjennomføringa av arrangementet blei verdiar som menneskerettar, ytringsfridom og personvern haldne høgt.
Om lag 1,6 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026
Regjeringa foreslår ei offensiv satsing på digitalisering, og opprettheld eit høgt digitaliseringstempo. Budsjettforslaget til regjeringa inneber om lag 1,6 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026, jf. tabell 2.1. Regjeringa sitt forslag til satsingar og omprioriteringar vil gjere det mogleg å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentleg sektor, betre offentlege tenester og auka IT-sikkerheit.
Budsjettforslaget viser at regjeringa satsar stort på digitalisering på tvers av alle sektorar.
Dei seinare åra har det blitt investert betydelege summar over statsbudsjettet til digitalisering. Dette gjeld både investeringar i nye og betre tenester til innbyggarar og næringsliv, betre og meir effektive prosessar i, og mellom, offentlege etatar, så vel som – og ikkje minst – erstatning og utbetring av gamle og utdaterte system for å sikre fortsett funksjonalitet, ta ned risiko ved digitale angrep og legge til rette for vidare utvikling av digitale tenester. Digitale løysingar krev òg mykje ressursar i verksemdene knytte til forvaltning, drift og vedlikehald.
Ei rekke prosjekt blir gjennomførte innanfor dei gjeldande budsjettrammene til verksemdene. I tillegg til dei nye digitaliseringstiltaka omtalte i tabellen og nedanfor, blir allereie vedtekne digitaliseringssatsingar på fleire sentrale område vidareførte.
Her er eit utval pågåande og gjennomførte tiltak som synleggjer breidden i digitaliseringa:
Schengen IT-systema er ein del av Noreg sine forpliktingar gjennom Schengen-avtala og Dublinavtala. Systema skal styrkje grensekontroll, informasjonsdeling og sikkerheit i Schengen-området. Schengen IT-systema inkluderer informasjonsdelingsplattforma Schengen Information System (SIS), visumregister, fingeravtrykkregister, interoperabilitet, inn- og utreisesystem og framreisesystem. Samla kostnadsramme er på om lag 3,6 mrd. kroner.
Digitaliseringsprogrammet Fremtidens innkreving og ny innkrevingslov (frå 2026) skal gjere innkreving enklare og meir effektivt for innbyggarar, verksemder, stat og kommune. I perioden 2022–2025 har det blitt løyvd 1,9 mrd. kroner til programmet.
Det statlege teknologiselskapet Entur skal gjere det enklare å velje kollektivtransport i heile Noreg. I perioden 2022–2025 har det blitt løyvd over 500 mill. kroner til selskapet. Målet er at dei reisande skal få ein enklare og meir saumlaus reisekvardag, og at aktørane i transportsektoren skal få betre data som grunnlag for å styre trafikk, utnytte kapasitet, handtere avvik og forbetre transportplanlegginga.
På ungdomsportalen ung.no kan barn og unge finne tilpassa informasjon, bruke spørjetenesta for å få svar på det dei lurer på eller finne ulike hjelpetenester på chat eller telefon. Dei kan òg bruke sjølvhjelpetenester eller digitale tenester som Helsestasjon for ungdom, gjennom tenesta «Hjelp nær deg». DigiUng og ung.no er eit breitt samarbeid mellom fleire departement og har resultert i at barn og unge lettare får informasjon dei treng og at nye tenester er tilgjengeleg via ung.no.
Kunnskapssektorens datafellesskap blei oppretta i 2022 og har i den siste fireårsperioden blitt finansiert med totalt 65 mill. kroner. Programmet har som mål å betre tilhøva for delinga og bruk av data innanfor kunnskapssektoren og mellom kunnskapssektoren og andre sektorar. Meir vidarebruk og gjenbruk av data skal mellom anna betre vilkåra for forsking, gi effektiviseringsgevinstar og betre grunnlaget for politiske avgjersler.
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og Norsk helsearkiv på Tynset (Arkivverket) har bygd opp berekraftige kompetansemiljø for digitalisering av norsk kulturarv. I 2025 blei løyvinga til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket auka med 20 mill. kroner kvar til å opprette om lag 20 nye arbeidsplassar i Mo i Rana og opptil 15 nye arbeidsplassar på Tynset for at verdifull kulturarv kan bli digitalisert og gjort tilgjengeleg i eit raskare tempo. Digitaliseringa er avgjerande for at kulturarvmateriale ikkje skal gå tapt for ettertida. Satsinga bidrar òg til å sikre statlege arbeidsplassar i distrikts-Noreg. Dette er godt nytt for lokalmiljøa på Tynset og i Mo i Rana.
Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i 2026
Departement
Kort omtale av tiltaket
Forslag
DFD
Telesikkerheit og beredskap
421,2
NFD
Secure Connectivity
184,9
AID
Prosjekt 5 – modernisering av pensjons- og uføreområdet i Arbeids- og velferdsetaten
114,0
DFD
Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt (tilsegnsramme)
113,5
DFD
Nytt nødnett
100,0
SD
Statens vegvesen – drift og forvaltning av nye IT-system og -infrastruktur, og auka sikkerheit mot digitale angrep
100,0
FIN
Fremtidens tollbehandling
90,0
KD
Nasjonal infrastruktur for tungrekning
90,0
KDD
Fellesløysingar for geografisk infrastruktur
47,0
KD
Modernisering av IT-systema i Lånekassen
45,0
KUD
Vederlagsordning for bruk av opphavsrettsleg beskytta materiale i trening av norske og samiske språkmodellar
45,0
DFD
Utbygging av høghastigheits breiband
34,1
AID
Automatiske trekk av fagforeiningskontingent i ytingar i Arbeids- og velferdsetaten
30,0
DFD
Ny KI-lov, tilsyn, regulatorisk sandkasse og KI Noreg
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiing
1 Oversikt
1.1 Område
I denne proposisjonen kjem departementet med forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar, programområde 23 Finansadministrasjon, medrekna skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. Ansvaret for løyvingane, medrekna rekneskapsavlegging, under programkategoriane 00.30 Regjeringa og 00.40 Stortinget og tilknytte organ ligg til høvesvis Statsministerens kontor og Stortingets eigne institusjonar. Av praktiske grunnar blir desse programkategoriane førte opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpa er tekne med i oversikter over løyvingar på Finansdepartementets område. Forslaget under programkategori 00.40 er i samsvar med forslaget frå stortingsadministrasjonen.
1.2 Hovudoppgåver og organisering
Finansdepartementet med underliggjande etatar har ansvar for mellom anna å
- medverke til eit godt grunnlag for vedtak i den økonomiske politikken og i budsjettarbeidet
- sikre finansieringa av den offentlege verksemda gjennom skattar og avgifter
- samordne arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyringa i staten
- forvalte statleg formue og gjeld
- medverke til eit offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentleg og privat verksemd
- medverke til velfungerande finansmarknader
Politikken på områda over er omtalt i Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026, Prop. 1 S (2025–2026) Statsbudsjettet for budsjettåret 2026 og Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026. Proposisjonen her omfattar i fyrste rekkje forvaltninga og administrasjonen på desse områda.
Nedanfor er ei oversikt over verksemder på Finansdepartementets område.
Figur 1.1 Verksemder på Finansdepartementets område i 2026
1 Fordeling av ansvar mellom Noregs Bank og statsmaktene i m.a. budsjettsaker og administrative saker er regulert av lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv.
2 Fondet er særskilt rettssubjekt, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet.
3 Verksemd med eige styre
4 Fondet er særskilt rettssubjekt, jf. lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond
1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet
Programområde under departementet
(i 1 000 kr)
Nemning
Rekneskap 2024
Saldert budsjett 2025
Forslag 2026
Endring i pst.
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar
2 867 816
3 048 162
3 282 923
7,7
Programområde 23 Finansadministrasjon
77 125 269
63 567 459
63 578 961
0,0
Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.
78 755 771
80 243 200
81 224 400
1,2
Sum utgifter
158 748 856
146 858 821
148 086 284
0,8
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar
38 389
31 959
37 677
17,9
Programområde 23 Finansadministrasjon
4 096 625
4 017 431
4 092 994
1,9
Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.
39 863 652
52 287 752
50 263 552
-3,9
Sum inntekter
43 998 666
56 337 142
54 394 223
-3,4
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar
Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar omfattar Regjeringa og Stortinget med underliggjande institusjonar. Forslag til løyving for 2026 under dette programområdet utgjer 3 282,9 mill. kroner som er ein auke på 7,7 pst. frå Saldert budsjett 2025. Under programkategori 00.30 Regjeringa, er det foreslått ei løyving på 458 mill. kroner, ein reduksjon på 3,2 mill. kroner frå Saldert budsjett 2025.
Under programkategori 00.40 Stortinget og tilknytte organ, er det foreslått er det foreslått ei løyving på 2 824,9 mill. kroner, ei auke på 237,9 mill. kroner eller 9,2 pst. frå saldert budsjett 2025. Forslaget under denne programkategorien er utarbeidd og fremja av stortingsadministrasjonen.
Programområde 23 Finansadministrasjon
Programområde 23 Finansadministrasjon omfattar skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og nokre andre føremål. Det samla forslaget til løyving under dette programområdet utgjer 63 578,9 mill. kroner, ei auke på 11,5 mill. kroner frå Saldert budsjett 2025.
Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.
Programområdet omfattar utgifter til renter og avdrag på den innanlandske statsgjelda og på statskassa sine krav. Det samla forslaget til løyving til renter og avdrag på statsgjeld utgjer 81 224,4 mill. kroner, ei auke på 981,2 mill. kroner eller 1,2 pst. frå Saldert budsjett 2025.
Inntekter
Samla inntekter, utanom skattar og avgifter, utgjer 53 794,2 mill. kroner. Det er ein nedgang med 2 542,9 mill. kroner eller 4,5 pst. frå Saldert budsjett 2025. Det er gjort greie for skattar og avgifter i ein særskild proposisjon – Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.
Utgifter fordelte på postgrupper
(i 1 000 kr)
Post- gr.
Nemning
Rekneskap 2024
Saldert budsjett 2025
Forslag 2026
Endring i pst.
01–29
Statens eigne driftsutgifter
27 943 106
27 372 567
29 224 518
6,8
30–49
Nybygg, anlegg o.a.
558 004
667 275
793 546
18,9
50–89
Overføringar til andre
50 452 746
55 001 979
56 925 220
3,5
90–99
Utlån, statsgjeld o.a.
79 795 000
63 817 000
61 143 000
-4,2
Sum under departementet
158 748 856
146 858 821
148 086 284
0,8
2 Nokre viktige oppgåver i 2026
Nedanfor er det gjort kort greie for nokre viktige oppgåver på Finansdepartementet sitt område i 2026. Publikasjonar som til dømes Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026, Meld. St. 22 (2024–2025) Statens pensjonsfond 2025 og Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen 2025 gir god innsikt i arbeidet på området til Finansdepartementet.
Statens pensjonsfond
Stortinget har i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond gitt Finansdepartementet ansvaret for forvaltinga av fondet. Den operasjonelle forvaltinga av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er det høvesvis Noregs Bank og Folketrygdfondet som tar hand om, jf. § 2 i lova. Departementet har fastsett føresegner for forvaltinga i særskilde mandat for Noregs Bank og Folketrygdfondet.
Den samla marknadsverdien av Statens pensjonsfond var 20 007 mrd. kroner ved inngangen til andre halvår 2025. Av dette var 19 602 mrd. kroner i SPU og 405 mrd. kroner i SPN. Langsiktig og god forvalting av denne fellesformuen er ei viktig oppgåve.
Viktige saker i 2026 er gjennomgangen av den aktive forvaltinga i Statens pensjonsfond utland. Denne vil bli omtalt i fondsmeldinga som kjem våren 2026. Oppfølging av vurderingar det nye ekspertrådet vil gi av investeringsstrategien for Statens pensjonfond utland vil òg vere ei viktig oppgåve.
Skatte- og avgiftsområdet
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiande del
1 Hovudinnleiing
Utgifter fordelte på kapittel
(i 1 000 kr)
Kap.
Nemning
Rekneskap 2024
Saldert budsjett 2025
Forslag 2026
Endring i pst.
Administrasjon
400
Justis- og beredskapsdepartementet
646 148
624 299
640 435
2,6
Sum kategori 06.10
646 148
624 299
640 435
2,6
Rettsvesen
61
Høgsterett
141 355
140 344
145 381
3,6
410
Domstolane
3 401 266
3 437 926
3 758 790
9,3
411
Domstoladministrasjonen
89 938
91 842
-100,0
414
Forliksråd og andre domsutgifter
392 951
419 353
427 082
1,8
Sum kategori 06.20
4 025 510
4 089 465
4 331 253
5,9
Straffegjennomføring og konfliktråd
430
Kriminalomsorga
6 024 503
6 414 799
6 933 815
8,1
431
Kriminalomsorgsdirektoratet
164 976
176 520
-100,0
432
Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga
251 106
252 138
335 145
32,9
433
Konfliktrådet
198 750
224 186
305 353
36,2
Sum kategori 06.30
6 639 335
7 067 643
7 574 313
7,2
Politi og påtalemakt
440
Politiet
24 048 136
25 554 466
27 056 066
5,9
441
Politidirektoratet
376 802
383 084
-100,0
442
Politihøgskolen
685 634
713 726
746 529
4,6
443
Påtalemakta i politiet
1 589 773
1 644 655
1 738 400
5,7
444
Politiets tryggingsteneste (PST)
1 662 503
1 812 805
1 964 650
8,4
445
Den høgare påtalemakta
377 017
393 959
406 623
3,2
446
Den militære påtalemakta
5 594
235
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiande del
1 Innleiing
Arbeiderpartiregjeringa si viktigaste oppgåve er å ta Noreg gjennom urolege tider, ta vare på tryggleiken i landet og bidra til at folk får betre råd. Urolege tider krev trygg styring. Regjeringa sin politikk skal skape eit tryggare og meir rettferdig samfunn for alle, og ta vare på det som gjer Noreg til Noreg: Dei små forskjellane, det sterke fellesskapet og den høge tilliten.
Arbeid til alle i eit trygt arbeidsliv og gode velferdsordningar er nøkkelen til meir rettferdig fordeling, integrering og fridom for den enkelte. Etter at regjeringa tiltredde, har det blitt 162 000 fleire sysselsette. Veksten har vore klart høgast i privat sektor og det siste året har privat sektor stått for 80 pst. av den samla auken i sysselsettinga. Høg verdiskaping gjennom høg sysselsetting og eit vekstkraftig næringsliv er avgjerande for å sikre eit berekraftig velferdssamfunn.
Regjeringa vil forsterke arbeidslinja gjennom å føre ein meir aktiv politikk for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv. Å få fleire unge i arbeid er ei av hovudprioriteringane til regjeringa.
Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik til personar som midlertidig eller varig ikkje kan delta i arbeidslivet, og skal samtidig utformast slik at dei tar omsyn til målet om høg sysselsetting og eit omstillingsdyktig arbeidsliv.
Den norske arbeidslivsmodellen med høg organisasjonsgrad og godt partssamarbeid har gitt norsk arbeidsliv høg produktivitet, sterk konkurransekraft og stor omstillingsevne, og bidrar til eit samfunn med høg tillit og små forskjellar. Systemet for lønnsdanning, inkludert institusjonane rundt lønnsdanninga, er ein sentral del av modellen. Regjeringa legg stor vekt på trepartssamarbeidet i arbeidet med viktige samfunnsoppgåver. Organisasjonsgradane har dei seinare åra auka både blant arbeidstakarar og arbeidsgivarar.
I fleire næringar er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. I nokre av dei bransjane som slit med rekrutteringa, finn vi også dei største utfordringane når det gjeld seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Regjeringa sin politikk for å ta vare på eit seriøst og anstendig arbeidsliv og styrke rettane til arbeidstakarane vil bl.a. medverke til at utsette bransjar blir tryggare og meir attraktive og derfor enklare å rekruttere til.
Regjeringa si integreringspolitikk skal medverke til at fleire innvandrarar kjem i arbeid, lærer seg norsk og deltar i det norske samfunnet. Han skal òg fremme likestilling og inkludering, og motverke negativ sosial kontroll, æresmotivert vald, rasisme og diskriminering.
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har talet på flyktningar til Noreg auka kraftig. Rekordmange har blitt busette i kommunar over heile landet. Regjeringa arbeider for at dei fordrivne frå Ukraina skal komme raskt i arbeid og kunne forsørge seg sjølv.
Regjeringa gjennomfører ei tillitsreform i offentleg forvaltning. Målet med reforma er å gi meir velferd og betre tenester til brukarane. Reforma blir utforma i samspel med brukarorganisasjonar, tillitsvalde og leiinga i alle store offentlege verksemder.
Arbeid til alle i eit inkluderande arbeidsliv
Arbeidskrafta er den viktigaste ressursen Noreg har, og den må vi forvalte godt. Arbeid gir inntekt og betre levekår for kvar enkelt og for familiane. Høg sysselsetting er nødvendig for høg verdiskaping i samfunnet, og gjer at vi kan ha gode velferdsordningar. Arbeidsmarknadspolitikken skal bygge bru mellom arbeidsgivarane, som treng arbeidskraft, og dei som står utanfor. Mange av dei som er utan arbeid, treng kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.
I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 har regjeringa sett eit mål om at sysselsettingsandelen skal vere på 82 pst. av befolkninga i aldersgruppa 20–64 år innan 2030. Innan 2035 skal sysselsettinga auke til 83 pst. for same aldersgruppe. For å nå dette målet vil regjeringa føre ein aktiv politikk på fleire område for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Regjeringa vil styrke dei aktive verkemidla og tiltaka slik at fleire kan få hjelp til å komme i jobb. Bl.a. gjennom områdegjennomgangane av arbeidsmarknadstiltak og helserelaterte ytingar i folketrygda, har regjeringa fått kunnskap og forslag til tiltak for å nå desse måla.
Ei av hovudproriteringane til regjeringa er å styrke innsatsen overfor unge. Regjeringa har derfor lansert ungdomsløftet, som inneber at regjeringa, partane i arbeidslivet, fleire store private verksemder og brukarorganisasjonar har signert ein avtale som forpliktar dei til å samarbeide for å få fleire unge i jobb. I 2026 foreslår regjeringa å løyve midlar til eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært for unge som står utanfor arbeid og utdanning. Vidare vil regjeringa styrke marknadsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten for å kople unge raskare saman med arbeidsgivarar.
Frå august 2025 er det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram ved sju Nav-kontor. Formålet er å prøve ut om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei ungdomsyting utan medisinske inngangsvilkår, kan bidra til at fleire unge får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. I 2026 blir det også foreslått å løyve midlar til eit forsøk med Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge.
Regjeringa har ei forventning om at nykomne flyktningar raskt skal i arbeid og aktivitet. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet mot fattigdom, avlastar budsjetta til kommunane og legg til rette for deltaking på arbeidsplassen og i kvardagslivet. Gode resultat avheng av innsats frå den enkelte og av godt samarbeid mellom kommunane, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivarane om bl.a. arbeidsretta tiltak og norskopplæring tilpassa den enkelte.
Det er viktig for regjeringa at det skal bli lettare for folk med nedsett arbeidsevne eller nedsett funksjonsevne å utnytte arbeidsevna si, og at det skal bli enklare å kombinere trygd med inntektsgivande arbeid. Det er særleg viktig å få unge menneske som i dag tar imot trygdeytingar, i arbeid og aktivitet. Som ein del av dette arbeidet, vil Arbeids- og velferdsetaten sende ut målretta informasjon til unge mottakarar av uføretrygd om hjelpa dei kan få for å komme tilbake til arbeid.
Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi Nav-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg sin faglege kompetanse i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det inneber bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i Nav-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.
Styrking av rettane til arbeidstakarane i eit sikkert og seriøst arbeidsliv
Regjeringa held fram arbeidet med å sikre trygge arbeidsforhold og styrke rettane til arbeidstakarane. I nært samarbeid med partane i arbeidslivet førast det ein politikk som stimulerer til høgare organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og for å sikre eit seriøst og organisert arbeidsliv. Bl.a. inneber dette at arbeidet med å auke bruken av faste tilsettingar direkte i den verksemda der arbeidet blir utført, fortsett. I tillegg fortsett arbeidet med å auke bruken av heile stillingar for dei som ønsker å arbeide heiltid.
Ein uroleg verdssituasjon og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina fører bl.a. til eit stort tal på fordrivne som kjem til Noreg. Det er eit mål at dei raskt skal delta i arbeidslivet. Dette er menneske som kan vere i sårbare situasjonar, og det er risiko for at dei kan bli utnytta av useriøse aktørar. Arbeidstilsynet er merksame på denne risikoen.
Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar delar av det norske arbeidslivet. Det er viktig at Arbeidstilsynet er til stades og synlege. Regjeringa foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet. Som eit ledd i arbeidet med å redusere useriøsitet og styrke partane sitt arbeid med informasjon og rettleiing, vil regjeringa også auke støtta til Fair Play Bygg Norge.
Integrering og mangfald
Integreringspolitikken til regjeringa skal bidra til at fleire kjem i arbeid og fleire lærer seg norsk. I tillegg skal han fremme likestilling og motverke negativ sosial kontroll, rasisme og diskriminering. Flyktningar skal bli busette raskt og treffsikkert i alle delar av landet. Alle innvandrarar skal møtast med dei same forventningane, og det skal vere mogleg for dei – som for alle andre – å delta fullt ut på alle samfunnsområde. Vi skal stille krav, men vi skal òg stille opp.
Som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er millionar av menneske drivne på flukt. Historisk mange fordrivne og andre flyktningar har blitt busette i kommunar over heile landet sidan 2022, og busettinga går framleis raskt. Regjeringa er innstilt på å bidra vidare, og vil at fordrivne skal ha eit godt opphald i Noreg med ein meiningsfull kvardag. Samtidig er utgangspunktet at opphaldet er midlertidig, og at dei fordrivne skal reise tilbake når situasjonen tillèt det.
Regjeringa er opptatt av at talet på flyktningar og fordrivne som kjem til Noreg, skal vere berekraftig. Sidan hausten 2023 har regjeringa derfor lansert fleire tiltak med mål om å redusere innreisetalet, for å dempe presset på kommunane og sikre eit forsvarleg tenestetilbod til kvar enkelt. Talet på fordrivne som kjem til Noreg er no lågare enn dei siste åra, og lågare i Noreg enn i nabolanda våre.
At fleire innvandrarar kjem i arbeid og kan forsørge seg sjølve, er det viktigaste for å sikre berekraft på lang sikt. Svake norskferdigheiter er ein avgjerande barriere for at fleire med innvandrarbakgrunn skal få jobb. Alle nykomne innvandrarar, med unntak av arbeidsinnvandrarar frå EØS-området, får tilbod om norskopplæring. Regjeringa har lansert eit nasjonalt system for digital norskopplæring, som skal gjere det enklare å kombinere norskopplæring med arbeid. Det er særleg behov for at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn får tilbod om kvalifisering og kjem ut i arbeid eller ordinær utdanning.
Regjeringa har som mål at fordrivne frå Ukraina òg kjem raskt i arbeid. Mange har behov for kvalifisering før dei er klare til å gå ut i arbeid. Dei fleste fordrivne deltar i norskopplæring og introduksjonsprogram. I tillegg til digital norskopplæring har regjeringa sett i verk tiltak for å gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta for alle deltakarar. Eit godt samarbeid mellom statlege og kommunale aktørar, frivillige organisasjonar og partane i arbeidslivet er viktig for arbeidslinja i norsk integreringspolitikk.
Alle i Noreg har rett til å leve eit trygt og fritt liv. Rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er alvorleg – både for kvar enkelt og for samfunnet. Det går ut over levekår og helse, deltakinga i arbeids- og samfunnsliv og utbyttet av skolegang. Regjeringa intensiverer oppfølginga og det førebyggande arbeidet ytterlegare gjennom eigne handlingsplanar og tiltak mot antisemittisme, muslimfiendskap og samehets. Våren 2025 lanserte regjeringa den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Planen er utarbeidd i samarbeid mellom åtte departement og inneheld 29 tiltak fordelte på fire innsatsområder: rettsvern, førebygging, kompetanseheving og ufrivillige opphald i utlandet.
Gode velferdsordningar og mindre ulikskap i levekår
Det norske velferdssamfunnet har gode ordningar for inntektssikring og eit godt offentleg tilbod av tenester. Velferdsordningane er viktige for å jamne ut forskjellar og bidreg til å oppretthalde tilliten i samfunnet. Gode inntektssikringsordningar og offentlege velferdstenester er særleg viktige for å betre levekåra for utsette grupper. Den økonomiske sikkerheita som gode velferdsordningar gir, er viktig både for den enkelte og for omstillingsevna i arbeidslivet. Regjeringa vil ha eit samfunn med eit sterkt økonomisk og sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det permanent eller i fasar av livet.
Regjeringa er opptatt av å balansere omsynet til inntektssikring og omsynet til arbeidslinja. Det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal også folk som av ulike grunnar ikkje er i arbeid, ha ein økonomi som gjer at dei kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Regjeringa har som mål å byggje eit samfunn med låg ulikskap i inntekt, og vil arbeide for å redusere dei økonomiske, sosiale og geografiske forskjellane i samfunnet. Mange som står utanfor arbeidslivet, har samansette utfordringar når det gjeld bl.a. kompetanse, helse og bustad. Dei treng samordna bistand frå arbeids- og velferdsforvaltninga og andre tenester. Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar er viktige aktørar som bidrar til å løyse sosiale utfordringar i samfunnet. Dei siste åra har også ei stor vekst i busette flyktningar medført at mange har behov for sosiale tenester, og saman med høge renter medført eit press på bustadutleigemarknaden som særleg råkar utsette grupper.
Levekostnadene auka for alle i 2022 og 2023 og førte desse åra til eit fall i disponibel realinntekt. Dei som har ein pressa økonomi frå før råkast hardare enn andre. Utviklinga snudde i 2024 i positiv retning. I 2024 opplevde hushalda ein auke i realinntektene på 4 pst. Regjeringa har også gjennomført ei rekke tiltak for å motverke effekten av auka levekostnader i samfunnet, bl.a. gjennom auka barnetrygd, billegare barnehage, gratis kjernetid i SFO for 1.–3. klasse, straumstøtte og Noregspris og endringar i bustøtteordninga.
Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar
Pensjonssystemet skal bidra til ein trygg og verdig alderdom for alle, men samtidig vere berekraftig over tid og stimulere til deltaking i arbeid. Hovudprinsippa i pensjonsreforma, slik som levealdersjusteringa, fleksibelt uttak av pensjon og høvet til å kombinere pensjon og inntekt frå arbeid, ligg fast. Det samla pensjonssystemet er no i hovudsak tilpassa prinsippa i pensjonsreforma og støttar opp under målet om å få fleire til å stå lenger i arbeid. 1. januar 2025 tredde nye pensjonsreglar for offentleg tenestepensjon i kraft. Det betyr at også tilsette i offentleg sektor har ei tenestepensjonsordning som er godt tilpassa pensjonsreforma.
Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslo vi ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta til pensjonssystemet. I samanheng med stortingsbehandlinga av meldinga inngjekk dei daverande regjeringspartia (Arbeidarpartiet og Senterpartiet) og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne ein avtale om justeringar i regelverket for pensjon. Avtalepartane stiller seg bak forslaga frå regjeringa om ein gradvis auke av aldersgrensene, betre regulering av minsteytingane i pensjonssystemet og styrke alderspensjonen til uføre. I tråd med avtalen har skjermingstillegget til uføre alderspensjonistar blitt utvida slik at det òg omfattar årskulla 1954–1962, og den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse aukar frå 70 til 72 år f.o.m. 1. januar 2026. Samtidig vil dei bedriftsinterne aldersgrensene i arbeidsmiljøløva som har tillate ei aldersgrense ned til 70 år, bli avvikla. Regjeringa vil følge opp dei andre punkta i pensjonsavtalen med nødvendige forslag til lovendringar. Departementet arbeider med eit høyringsnotat om auka aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar.
Boks 1.1 Mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken
Dette er dei fastsette måla for Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine ansvarsområde. Sjå nærmare omtale i del II, punkt 6.
- Ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta
- Eit sikkert og seriøst arbeidsliv
- Redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet
- God inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden
- Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet
- God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn
- Inntektssikringsordningar som gir økonomisk sikkerheit og samtidig stimulerer til arbeid
- Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar
- Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte
2 Profil og satsingsområde
2.1 Samla budsjettforslag fordelt på programområde og programkategoriar
Mill. kroner
Nemning
Saldert budsjett 2025
Forslag 2026
Endring i pst.
09.00 Administrasjon
776,4
826,3
6,4
09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken
15 698,5
16 014,1
2,0
09.20 Tiltak for betra levekår m.m.
425,9
443,5
4,1
09.30 Arbeidsmarknad
11 618,7
12 545,7
8,0
09.40 Arbeidsmiljø og sikkerheit
1 132,3
1 633,9
44,3
09.50 Pensjonar m.m. under Statens pensjonskasse
13 186,5
14 500,4
10,0
09.60 Kontantytingar
5 126,8
5 591,8
9,1
09.70 Integrering og mangfald
28 366,5
22 575,1
-20,4
Sum Arbeid og sosiale formål
76 331,6
74 130,7
-2,9
29.20 Einslige forsørgarar
1 750,0
1 562,0
-10,7
29.50 Inntektssikring ved sjukdom, arbeidsavklaring og uførleik
254 802,0
272 228,2
6,8
29.60 Kompensasjon for meirutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.m.
14 992,7
16 822,1
12,2
29.70 Alderdom
335 878,0
352 070,0
4,8
29.80 Forsørgartap m.m.
3 717,7
3 951,2
6,3
Sum Sosiale formål, folketrygda
611 140,4
646 633,5
5,8
33.30 Arbeidsliv
15 295,0
17 967,0
17,5
Sum Arbeidsliv, folketrygda
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18)
Kort vedtak
Stortinget har behandlet statsbudsjettet 2026 - Rammeområde 1 Statsforvaltning mv. Rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig. Rammeområde 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. Rammeområde 1 ble vedtatt med netto utgiftsramme på 22 790 500 000 kroner, rammeområde 6 med 26 199 237 000 kroner og rammeområde 18 med 279 451 209 000 kroner.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen · Muntlig
Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 128: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan starte opp, bestille og forplikte staten utover budsjettåret for prosjektet nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet innenfor en kostnadsramme på 75 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 123: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 1 Apanasje 16 234 000 50 Det kongelige hoff 277 963 000 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 1 Apanasje 13 513 000 20 Statsministerens kontor 1 Driftsutgifter 119 657 000 21 Statsrådet 1 Driftsutgifter 185 886 000 24 Regjeringsadvokaten 1 Driftsutgifter 134 488 000 21 Spesielle driftsutgifter 17 801 000 577 Tilskudd til de politiske partier 1 Driftsutgifter 8 333 000 70 Sentrale organisasjoner 423 887 000 71 Kommunale organisasjoner 42 156 000 73 Fylkesorganisasjoner 92 124 000 75 Fylkesungdomsorganisasjoner 33 375 000 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner 16 387 000 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 1 Driftsutgifter 249 149 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 46 952 000 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 570 000 71 Forskningsmidler til Norges forskningsråd, kan overføres 95 300 000 72 Grunnbevilgning forskningsinstitutter 52 088 000 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 1 Driftsutgifter 774 261 000 22 Fellesutgifter 131 988 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 12 333 000 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres 11 040 000 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal 25 Prosjektstyring, kan overføres 4 767 000 30 Ombygging av Ring 1, kan overføres 1 045 000 000 1512 Diverse fellestjenester 1 Driftsutgifter 1 046 776 000 23 Husleie for fellesarealer m.m. 24 593 000 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon 1 Driftsutgifter 466 729 000 21 Spesielle driftsutgifter 81 799 000 22 Større IKT-/digitaliseringsprosjekter, kan overføres 617 747 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 020 000 1520 Statsforvalterne 1 Driftsutgifter 2 565 444 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 95 759 000 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 60 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 4 150 000 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 54 613 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 122 000 000 1531 Eiendommer til kongelige formål 1 Driftsutgifter 43 889 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 45 992 000 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen 1 Driftsutgifter 29 507 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 75 500 000 1534 Erstatningslokaler for departementene 1 Driftsutgifter 154 050 000 1540 Digitaliseringsdirektoratet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 27 180 194 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 21 320 000 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger 224 000 000 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres 531 674 000 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres 152 758 000 26 Stimulab, kan overføres 5 486 000 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttes under post 1 21 405 000 28 KI Norge 10 000 000 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres 166 000 000 71 IT-tilskudd 9 661 000 1541 IT- og ekompolitikk 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 26 574 000 60 Bredbåndsutbygging 159 110 000 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22 27 829 000 1542 Internasjonalt samarbeid 1 Driftsutgifter 5 425 000 70 Internasjonale program 441 444 000 71 Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overføres 20 000 000 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 1 Driftsutgifter 297 726 000 22 Nytt nødnett, kan overføres 100 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 18 264 000 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 401 161 000 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres 10 000 000 1550 Datatilsynet 1 Driftsutgifter 91 622 000 1551 Personvernnemnda 1 Driftsutgifter 4 150 000 1560 Tariffavtalte avsetninger mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 1 000 000 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 1 000 000 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte 262 000 000 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene 47 000 000 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter -7 996 000 000 2 Driftsutgifter 2 805 858 000 3 Avskrivninger 2 281 000 000 4 Renter av statens kapital 2 510 000 000 -399 142 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 302 300 000 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 277 000 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 3 640 059 000 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 850 000 000 39 Byggelånsrenter, kan overføres 231 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 381 779 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 38 019 000 Totale utgifter 24 022 488 000 Inntekter 3024 Regjeringsadvokaten 1 Erstatning for utgifter i rettssaker 23 913 000 4510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 2 Diverse inntekter 47 010 000 3 Brukerbetalinger 43 137 000 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon 1 Diverse inntekter 622 000 2 Brukerbetalinger 35 844 000 4520 Statsforvalterne 1 Inntekter ved oppdrag 95 759 000 4533 Eiendommer utenfor husleieordningen 2 Diverse inntekter 5 771 000 4540 Digitaliseringsdirektoratet 3 Diverse inntekter 2 457 000 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger 224 000 000 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn 166 000 000 4542 Internasjonalt samarbeid 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet 3 529 000 4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 1 Diverse gebyrer 346 000 70 Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner 583 600 000 Totale inntekter 1 231 988 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 129: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å: bestille og forplikte staten utover budsjettåret i disse prosjektene: Budsjettkapittel og post innenfor tidligere vedtatte kostnadsrammer på: Byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal kap. 2445 post 33 8 609,8 mill. kroner Innlandet fengsel, Ilseng avdeling kap. 2445 post 33 1 041,9 mill. kroner Griegakademiet kap. 2445 post 33 852,6 mill. kroner Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2026 og er uten kunstnerisk utsmykking. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 127: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan bestille og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 131: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 71 Forskningsmidler til Norges forskningsråd 256,6 mill. kroner 1540 Digitaliseringsdirektoratet 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter 121,4 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 134: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Nidaros Pilegrimsgård Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan overdra eiendommen Nidaros Pilegrimsgård med påstående bygg til Trondheim kommune for en symbolsk sum.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 135: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 490 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter 1 419 285 000 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 2 284 327 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 21 675 000 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 7 613 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 170 880 000 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres 92 115 000 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 352 257 000 70 Stønader til beboere i asylmottak 502 172 000 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak 16 971 000 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres 110 100 000 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak 10 500 000 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres 93 585 000 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres 4 476 000 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres 28 235 000 491 Utlendingsnemnda 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 299 697 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1 7 939 000 500 Kommunal- og distriktsdepartementet 1 Driftsutgifter 315 223 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 54 111 000 50 Forskningssenter 10 400 000 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 3 376 000 72 Norges forskningsråd, kan overføres 78 735 000 553 Regional- og distriktsutvikling 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene 74 674 000 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 793 553 000 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet 170 950 000 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer 129 000 000 66 Bygdevekstavtaler, kan overføres 73 963 000 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune 25 000 000 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon 66 586 000 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres 18 659 000 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 1 Driftsutgifter 38 797 000 73 Merkur, kan overføres 98 573 000 560 Samiske formål 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv 782 881 000 51 Divvun 13 893 000 55 Samisk høgskole 9 302 000 563 Internasjonalt reindriftssenter 1 Driftsutgifter 7 017 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 3 377 000 567 Nasjonale minoriteter 60 Romer, kan overføres 7 475 000 70 Nasjonale minoriteter, kan overføres 12 433 000 72 Jødiske samfunn i Norge 17 958 000 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres 25 120 000 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer 21 197 000 75 Romanifolket/taterne, kan overføres 6 264 000 581 Bolig- og bomiljøtiltak 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 4 280 000 000 72 Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres 11 000 000 76 Utleieboliger, kan overføres 26 664 000 78 Boligtiltak, kan overføres 39 242 000 587 Direktoratet for byggkvalitet 1 Driftsutgifter 173 865 000 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres 45 859 000 590 Planlegging og byutvikling 63 FutureBuilt 5 000 000 65 Områdesatsing i byer, kan overføres 144 850 000 71 DOGA 51 048 000 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres 20 527 000 81 Kompetansetiltak innen planlegging og geodata, kan overføres 10 235 000 595 Statens kartverk 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 1 103 929 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45 332 935 000 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres 33 000 000 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Driftsutgifter 363 417 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 32 330 000 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 52 930 000 60 Integreringstilskudd, kan overføres 17 435 182 000 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning 2 439 340 000 62 Kommunale integreringstiltak 379 521 000 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging 2 845 000 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner 249 410 000 72 Kvalifiseringsordninger for tolker 24 134 000 73 Tilskudd 21 393 000 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 91 341 000 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 48 801 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 16 731 000 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 416 935 000 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting 813 000 2412 Husbanken 1 Driftsutgifter 523 352 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 12 879 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 47 079 000 71 Tap på lån 25 000 000 72 Rentestøtte 200 000 Totale utgifter 37 742 131 000 Inntekter 3490 Utlendingsdirektoratet 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 8 222 000 3 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 6 844 000 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 1 828 399 000 5 Refusjonsinntekter 1 095 000 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 10 500 000 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 20 409 000 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 113 504 000 3563 Internasjonalt reindriftssenter 2 Diverse inntekter 3 377 000 3587 Direktoratet for byggkvalitet 4 Gebyrer 41 088 000 85 Diverse inntekter 115 000 3595 Statens kartverk 1 Gebyrinntekter tinglysing 489 139 000 2 Salg og abonnement m.m. 171 966 000 3 Samfinansiering 207 200 000 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter 13 743 000 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter 62 398 000 5312 Husbanken 1 Gebyr utlån m.m. 5 500 000 2 Gebyr husleietvister 5 947 000 11 Diverse inntekter 70 448 000 5615 Husbanken 80 Renter 8 483 000 000 Totale inntekter 11 542 894 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 136: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 490 post 1 kap. 3490 post 5 kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 137: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om støtte utover bevilgningene som er gitt på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, men slik at den samlede rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 145: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Tilskudd uten krav om tilbakebetaling Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet, post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 146: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Overføring av udisponert beløp Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet kan overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2026 til 2027.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 147: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen og tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 148: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 670 post 1 kap. 3670 post 1 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 149: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Oppheving av anmodningsvedtak Vedtak nr. 460, 13. februar 2025 blir opphevet.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 125: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan: 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet. 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 138: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan inngå avtaler som varer utover 2026, om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2026, eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering utover det som er lagt til grunn der, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller sette i verk nødvendige tiltak, selv om dette fører til et behov for å øke bevilgningen over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 3,0 mrd. kroner i 2026, og forpliktelsene utover 2026 skal ikke overstige en samlet ramme på 3,0 mrd. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 140: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til forskuttering i eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å starte opp prosjekter før ekstern finansiering i sin helhet er innbetalt, så fremt Internasjonalt reindriftssenter har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter. Fullmakten begrenses oppad til 5 mill. kroner og gjelder utgifter som vil bli ført på kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter ført på kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, post 2 Diverse inntekter. Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å føre utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter mot mellomværendet med statskassen inntil ekstern finansiering mottas. Deretter utlignes fordringen i mellomværendet ved utgiftsføring på kap. 563 post 21, og mottatt ekstern finansiering inntektsføres på kap. 3563 post 2.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 142: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 40 mill. kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 130: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Brukerfinansierte byggeprosjekter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan: 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer. 2. foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 143: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 500 Kommunal- og distriktsdepartementet 72 Norges forskningsråd 236,4 mill. kroner 567 Nasjonale minoriteter 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer 4,5 mill. kroner 581 Bolig- og bomiljøtiltak 78 Boligtiltak 28 mill. kroner 590 Planlegging og byutvikling 72 Bolig- og områdeutvikling i byer 22,8 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 139: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 500 post 1 kap. 3500 post 1 kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1 kap. 563 post 21 kap. 3563 post 2 kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4 kap. 595 post 1 kap. 3595 postene 2 og 3 kap. 595 post 21 kap. 3595 postene 2 og 3 kap. 595 post 45 kap. 3595 post 4 kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 150: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 23 999 000 60 Innbyggertilskudd 202 053 110 000 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 812 005 000 62 Distriktstilskudd Nord-Norge 2 670 719 000 64 Skjønnstilskudd 1 030 000 000 66 Veksttilskudd 125 923 000 67 Storbytilskudd 688 358 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd 56 772 349 000 62 Nord-Norge-tilskudd 842 724 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning 14 249 945 000 61 Tilleggskompensasjon 95 899 000 578 Valgdirektoratet 1 Driftsutgifter 78 046 000 579 Valgutgifter 1 Driftsutgifter 8 832 000 Totale utgifter 279 451 909 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 132: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi Statsbygg fullmakt til å: 1. postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen. 2. føre inn- og utbetalinger som gjelder bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen. 3. føre utlegg som skal viderefaktureres, og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. 4. føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 141: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Samfinansiering Statens kartverk Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, så fremt det er inngått en bindende avtale med forsvarlig sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten blir avgrenset oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 144: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor: Prosjekt Etat Samlet ramme Jordobservatorium i Ny-Ålesund Kartverket 464,7 mill. kroner Fellesløsninger i den geografiske infrastrukturen Kartverket 338,4 mill. kroner Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Kostnadsrammene er i prisnivå per 1. juli 2026. Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 124: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1500 post 1 kap. 4500 post 1 kap. 1510 post 1 kap. 4510 postene 2 og 3 kap. 1515 post 1 kap. 4515 postene 1 og 2 kap. 1520 post 1 kap. 4520 post 2 kap. 1520 post 21 kap. 4520 post 1 kap. 1533 post 1 kap. 4533 post 2 kap. 1540 post 1 kap. 4540 post 3 kap. 1540 post 21 kap. 4540 post 3 kap. 1540 post 22 kap. 4540 post 5 kap. 1540 post 23 kap. 4540 post 3 kap. 1540 post 27 kap. 4540 post 4 kap. 1540 post 29 kap. 4540 post 7 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 133: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Diverse fullmakter som gjelder eiendom Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan: 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har en egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner. 2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49. 3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller der prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjekter ikke realiseres. 4. godkjenne salg av statens eiendom Victoria Terrasse.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 126: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan omdisponere: 1. under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33. 2. under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45. 3. under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45. 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49. 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, og post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker