Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 9 S (2025-2026) · 2025-2026

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Statsbudsjettet 2026

Status
Ferdigbehandlet
Type
KForslag fra Regjeringen
Komité
Energi- og miljøkomiteen
Sist endret hos Stortinget
11.12.2025

Kategorisering

Emner

  • EnergiHovedemne
  • ForskningHovedemne
  • MiljøvernHovedemne
  • PolarområderHovedemne
  • Departementer
  • Elektrisitet
  • Eu/eøs
  • Fn
  • Forurensning
  • Frivillighet
  • Fylkeskommunenes økonomi
  • Husdyr
  • Industri
  • Internasjonalt samarbeid
  • Kartverk
  • Kommunenes økonomi
  • Kulturvern
  • Naturskader
  • Naturvern
  • Næringsutvikling
  • Olje og gass
  • Reindrift
  • Reiselivsnæring
  • Sjøfart
  • Statlig eierskap
  • Statsbudsjettet
  • Statseiendommer
  • Svalbard
  • Utenrikshandel
  • Utviklingssamarbeid
  • Vassdragsregulering

Dokumentgrunnlag

Dokumenter i saken

Offisielt dokument

Tekst fra regjeringen.no

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innleiande del

1 Energipolitikken til regjeringa

Regjeringa vil føre ein politikk som bidrar til å skape verdiar, styrke norsk konkurransekraft og legge grunnlaget for lønnsame og attraktive arbeidsplassar i heile Noreg. Politikken skal fremme trygg tilgang på rikeleg og rimeleg energi for både folk og næringsliv. Å vareta samfunnssikkerheit og nasjonal sikkerheit på kontinentalsokkelen og i kraftforsyninga er ei prioritert oppgåve for regjeringa.

Etter fleire år med ein ekstraordinær situasjon i dei europeiske energimarknadene har straumprisane gått vesentleg ned. Prisane er likevel høgare i dei sørlege prisområda for straum i Noreg og meir variable enn før. Regjeringa har lagt stor vekt på å skjerme folk mot høge straumkostnader gjennom ei god straumstønadsordning. Med innføringa av Noregspris 1. oktober 2025 blir straumrekningane enda meir føreseielege.

Regjeringa har også innført tiltak for å få ned nettleiga. Frå 1. oktober 2025 er elavgifta redusert. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringa å redusere elavgifta ytterlegere. Samtidig blir det brukt flaskehalsinntekter til å halde nettleiga nede i område med høge kraftprisar.

Regjeringa vil føre ein politikk som legg til rette for at tilgang på rikeleg, rein og rimeleg kraft kan vere eit konkurransefortrinn for norsk industri og eit gode for norske forbrukarar også i framtida. Noreg har i dag god forsyningssikkerheit, og i år med normale vêrforhold har vi eit kraftoverskot. Regjeringa vil føre dette vidare gjennom å auke tilgangen på fornybar energi, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering.

Tilgang på rimeleg kraft har vore eit viktig konkurransefortrinn for Noreg gjennom heile den moderne historia vår og vil framleis vere ein føresetnad for norsk konkurransekraft. Nye næringsmoglegheiter og behov for å kutte klimagassutslepp skaper behov for meir fornybar kraftproduksjon. Det siste året har investeringane i kraftbransjen auka, og veksten er venta å halde fram i 2026. Energiprosjekt krev ofte store ressursar og har lang leietid og levetid. Det er derfor avgjerande med effektive og gode konsesjonsprosessar, og rammevilkår som er gode, stabile og føreseielege.

Norsk sokkel skal utviklast, ikkje avviklast. Petroleumssektoren er den mest inntektsbringande i Noreg og er også viktig for verdiskaping, velferd og sysselsetting. Noreg er den største leverandøren av olje og gass til Europa og bidrar til energisikkerheit i EU og Storbritannia. I 2024 nådde gasseksporten frå Noreg eit rekordnivå. Regjeringa har som mål at Noreg framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. Aktivitetsnivået i petroleumssektoren har vore stabilt høgt over fleire år. Gjennom stabile rammevilkår, jamleg tildeling av nye leiteløyve og tilgang til nytt areal vil regjeringa bidra til å halde oppe leiteaktiviteten og dempe den venta nedgangen i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel.

Regjeringa legg til rette for nye næringar som kan bidra til energiomstillinga, og satsar derfor på havvind og CO2-handtering. I 2024 blei den første auksjonen for prosjektområde for havvind på norsk kontinentalsokkel gjennomført, da Sørlege Nordsjø II blei tildelt Ventyr. I 2025 lyste regjeringa ut Utsira Nord, som består av tre prosjektområde på 500 MW kvar. Søknadsfristen var 15. september 2025, og departementet fekk inn to søknader.

Noreg har ein leiande posisjon internasjonalt innanfor CO2-handtering, og regjeringa har sett i verk eit breitt spekter av aktivitetar og tiltak for å fremme utviklinga på området. Med Langskip i drift demonstrerer Noreg ei komplett verdikjede frå fangst via transport til lagring. Prosjektet inneber etablering av ein operativ infrastruktur for CO2-lagring, som allereie er tilgjengeleg for industriverksemd i både Noreg og Europa.

Ei berekraftig, forsvarleg og lønnsam havbotnmineralverksemd kan føre til ei ny og viktig havnæring for Noreg og samtidig bidra til å sikre forsyninga av viktige metall. Regjeringa vil følge opp forvaltningsstrategien som blei vedtatt i Stortinget i 2024.

Regjeringa vil bidra til å utvikle dei samla energiressursane våre, slik at Noreg kan bidra aktivt til og dra nytte av den globale energiomstillinga. Utviklinga av nye næringar som havvind, havbotnmineral og CO2-handtering kan bygge på og vidareutvikle kompetanse frå dei etablerte næringane. Noreg har gode føresetnader for å lykkast i omstillinga til eit lågutsleppssamfunn samtidig som vi vidareutviklar eksisterande industri og etablerer nye næringar og ny industri på ein måte som kjem heile landet til gode.

EØS-avtalen ligg til grunn for arbeidet til regjeringa. Noreg er del av EUs indre energimarknad gjennom EØS-avtalen, og behandling og vurdering av nye EU-reglar er ei viktig oppgåve. Regjeringa arbeider for å påverke utviklinga av nye EU-reglar i ein tidleg fase og vere ein aktiv deltakar i det europeiske ordskiftet. Når nye EU-reglar er vedtatt i Brussel, er det viktig å vurdere konsekvensane for Noreg og behovet for eventuelle tilpassingar i ein EØS-samanheng.

1.1 Petroleum m.m.

Petroleum

Hovudmålet for petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv. Ressursforvaltninga skal gi Noreg inntekter og bidra til å sikre sysselsetting og velferd for noverande og framtidige generasjonar. Regjeringa vil halde fram med å utvikle petroleumspolitikken og legge til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa og verda elles.

Ein aktiv leitepolitikk vil bidra til dette. Tilgang på nye leiteområde er nødvendig for å gjere nye funn og halde oppe verdiskaping, sysselsetting og statlege inntekter på lang sikt. Regjeringa vil føre vidare konsesjonssystemet. Det skal framleis tildelast løyve til å leite etter olje og gass gjennom den årlege konsesjonsrunden med tildeling i førehandsdefinerte område (TFO). Dette gir næringa tilgang på nye og attraktive leiteareal. Departementet har starta førebuingane til den 26. konsesjonsrunden ved at Sokkeldirektoratet gjennomfører ein nominasjonsprosess. Alle konsesjonsrundar skal gjennomførast innanfor rammene i forvaltningsplanane for norske havområde.

Sentralt for å nå måla i petroleumspolitikken er å oppretthalde eit føreseieleg, effektivt og heilskapleg rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Det er avgjerande å ha eit mangfald av rettshavarar som kan og vil hente ut verdiane i bakken på ein sikker og effektiv måte.

Petroleumsressursane skal forvaltast innanfor forsvarlege rammer når det gjeld helse, miljø og sikkerheit. Regjeringa vil legge til rette for at norsk petroleumsindustri framleis skal vere leiande også innanfor helse, miljø og sikkerheit. Rolla som petroleumsprodusent skal utøvast i tråd med måla i klima- og miljøpolitikken. Regjeringa skal – i samarbeid med næringa – jobbe for å redusere utsleppa frå olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ytterlegare. Det blir gitt ei årleg statusoppdatering for utsleppsutviklinga i petroleumsverksemda, jf. kapittel 6.3 Status for utsleppsutviklinga i petroleumsverksemda i del III av proposisjonen.

Det skal leggast til rette for god sameksistens på havet, der både olje- og gassverksemda og andre havnæringar blir vidareutvikla.

I 2024 blei det produsert totalt 241 millionar Sm3 o.e.1, noko som svarer til i overkant av 4 millionar fat o.e. per dag. Oljeproduksjonen i Noreg er i dag vesentleg lågare enn for 20 år sidan, medan den norske gassproduksjonen no er på platå. Det har aldri tidlegare blitt levert så mykje gass frå norsk kontinentalsokkel som i 2024. Totalt blei det produsert og selt om lag 124 milliardar standard kubikkmeter (Sm3) gass, ein auke på rundt 7 prosent frå 2023.

Petroleumsressursane tilhøyrer fellesskapen, og verksemda er viktig for finansieringa av velferdsstaten. Innteninga frå kontinentalsokkelen har vore på særleg høge nivå dei seinaste åra. Netto kontantstraum til staten frå petroleumsverksemda i 2024 var 702 milliardar kroner. I 2025 er det anslått at han vil vere på 664 milliardar kroner, medan anslaget for 2026 er 521 milliardar kroner.

Felta i Noreg dekker om lag 2–3 prosent av olje- og gassbruken i verda og 30 prosent av den samla gassbruken i EU og Storbritannia. Etter at mesteparten av dei russiske gassleveransane til Europa gjennom røyrleidningar har falle bort, har norsk gass blitt enda viktigare for energiforsyninga i EU og Storbritannia.

Petroleumsverksemda er Noregs største næring målt i verdiskaping, statlege inntekter, investeringar og eksportverdi. Det har ho vore dei siste tiåra, og det vil ho truleg vere i mange år framover også. I 2024 stod petroleumsverksemda for rundt 22 prosent av all verdiskaping i landet og 48 prosent av eksportverdiane.

Den samla etterspørselen frå petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel mot fastlandsnæringane ligg på eit høgt nivå og bidrar til økonomisk aktivitet og sysselsetting over heile landet. I 2024 stod petroleumsverksemda for 22 prosent av dei totale investeringane i produksjonskapital i Noreg. Både utbygging og drift har store ringverknader på fastlandet. Menon Economics (2025) har berekna den totale sysselsettinga knytt til næringa i 2023. I overkant av 210 000 personar busette over heile landet var direkte eller indirekte tilknytte næringa.

Regjeringa har lagt fram sin politikk for å vidareutvikle norsk petroleumsindustri i Meld. St. 11 (2021–2022) og Prop. 97 S (2022–2023). Hovudmålet er å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv. Vidareutviklinga av petroleumssektoren vil bidra til å styrke norsk næringsliv og den industrielle utviklinga i landet. I forvaltninga skal det takast nødvendige omsyn til det ytre miljøet, distriktspolitiske interesser og anna verksemd. Energimarknadene går gjennom store endringar på både kort og lang sikt. Norsk petroleumsnæring, som ei høgkompetent og teknologitung næring, er godt rusta til å handtere endringane vi no står overfor. Regjeringa vil legge til rette for eit stabilt aktivitetsnivå i olje- og gassverksemda på norsk sokkel.

Forvaltning av havbotnmineralressursar

Hovudmålet for forvaltninga av norske havbotnmineralressursar er å legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige mål, slik at omsynet til verdiskaping, miljø, sikkerheit ved verksemda, anna næringsverksemd og andre interesser blir varetatt. Noreg vil ha ei stegvis, forsvarleg og kunnskapsbasert utvikling av mineralverksemda på norsk kontinentalsokkel. Det skal takast omsyn til miljø og sikkerheit i alle fasar av verksemda.

Det er eit aukande globalt behov for utvinning av mineral for å sikre tilgangen på nødvendige metall. Havbotnmineral kan bli ei ny kjelde til å diversifisere tilgangen på metall som verda vil trenge framover, og norske ressursar kan bli ei kjelde til ny utvinning av mineral i Vesten.

Departementet vil følge opp strategien for utvikling av ei havbotnmineralnæring i Meld. St. 25 (2022–2023) Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane, jf. Innst. 162 S (2023–2024). Det inkluderer å vidareføre statleg ressurs- og miljøkartlegging og å utvikle eit heilskapleg rammeverk for havbotnmineralverksemd. For tildeling av utvinningsløyve vil departementet legge ei stegvis og kunnskapsbasert tilnærming til grunn. Departementet har fastsett forskrifter under havbotnminerallova som tredde i kraft 1. september 2025. Departementet har også hatt forslag til utlysing av areal på offentleg høyring.

Boks 1.1 Forslag til løyvingar til forvaltning av petroleums- og havbotnmineralressursar

Energidepartementet foreslår å løyve 709,6 millionar kroner til Sokkeldirektoratet. Direktoratet har som hovudmål å bidra til størst mogleg verdi for samfunnet frå petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel, gjennom ei effektiv og forsvarleg ressursforvaltning som tek omsyn til helse, miljø, sikkerheit, utslepp av klimagassar og andre brukarar av havet. Direktoratet har òg ansvar for forvaltning av undersjøiske reservoar for lagring av CO2 og havbotnmineralressursar. Løyvingane omfattar i hovudsak:

  • 454,6 millionar kroner til drift av Sokkeldirektoratet. Midlane skal dekke den ordinære verksemda knytt til direktoratets samla ansvarsområde, inkludert forvaltning av petroleumsressursar, CO2-lagring og havbotnmineral.
  • 165 millionar kroner til studiar, analysar og kartleggingar av petroleums- og mineralressursane på havbotnen på norsk kontinentalsokkel. Det er behov for meir kunnskap om mineralressursane, og natur- og miljøforhold i djuphavet i alle delar av kontinentalsokkelen. Vidare er det behov for å kartlegge regionale og lokale straumforhold.
  • 40 millionar kroner til Sokkeldirektoratets digitaliseringsprogram. Programmet omfattar etablering av ny arkitektur, deling av data og forbetring og vidareutvikling av prosessar og funksjonalitet som skal betre samhandlinga internt og overfor næringa.

1.2 Sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs

Regjeringa har som ambisjon at norsk petroleumsverksemd skal vere verdsleiande innanfor helse, miljø og sikkerheit (HMS). Denne ambisjonen gjeld også for dei nye industrinæringane på kontinentalsokkelen.

Departementet vil gjennom etatsstyringa av Havindustritilsynet, og ved gjennomføring av konsesjonsrundar og godkjenning av utbyggingsplanar, arbeide for aktiv oppfølging av næringa og bidra til å halde oppe eit høgt HMS-nivå på norsk sokkel. Departementet vil også legge vekt på at Havindustritilsynet, i samarbeid med næringa, held fram med å legge til rette for eit godt partssamarbeid og for kunnskapsutvikling og dokumentasjon av HMS-arbeidet i petroleumsnæringa.

Det er ei prioritert oppgåve for regjeringa å vareta samfunnssikkerheit og nasjonal sikkerheit på kontinentalsokkelen. Både myndigheitene og næringa følger med på utviklinga i risiko- og trusselbiletet. Myndigheitene forventar at næringa følger opp og tilpassar sikringstiltak og beredskap til det risikobiletet som til kvar tid gjeld, i tråd med regelverket.

Samarbeidet mellom næringa og relevante myndigheiter er styrkt dei siste åra, og det er lagt til rette for betre samhandling mellom nasjonale myndigheiter. Noreg har også styrkt samarbeidet med andre land.

Sikkerheits- og beredskapsarbeid og arbeidet med oppfølging av sikkerheitslova er mellom anna omtalt i kapittel 7 Sikkerheit- og beredskapsarbeid i del III av proposisjonen.

Boks 1.2 Forslag til løyvingar til sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs

Energidepartementet foreslår å løyve 415,3 millionar kroner til Havindustritilsynet for å sikre at tilsynet kan utøve sitt ansvar for å følge opp arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring i petroleumsverksemda og annan industriverksemd til havs.

1.3 Energi og vassressursar

Energi- og vassressurspolitikken skal legge til rette for ei effektiv, sikker og miljøvennleg energiforsyning. Det inneber lønnsam utbygging av fornybar energi og nett, effektiv bruk av energi, ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassressursane og forbetring av evna til å handtere flaum- og skredrisiko.

Sikker tilgang på kraft er avgjerande for verdiskaping og velferd og nødvendig for dei fleste samfunnsfunksjonar. Etter ein periode med ein ekstraordinær situasjon i dei europeiske energimarknadene har kraftprisane gått betydeleg ned frå dei rekordhøge nivåa i 2022. Regjeringa har lagt stor vekt på å skjerme folk mot høge straumkostnader gjennom ei god straumstønadsordning. Med innføringa av Noregspris på straum og fjernvarme 1. oktober 2025 blir straum- og fjernvarmerekningane enda meir føreseielege.

Noreg har store energiressursar og god tilgang på fornybar energi, særleg i form av vasskraft og vindkraft. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer kraftoverskotet i dag til å vere om lag 18 TWh2 i eit år med normale vêrforhold. Det er venta at kraftoverskotet vil bli mindre i åra framover, men at kraftbalansen vil halde seg positiv.

Den store andelen fornybar energi gir låge utslepp av klimagassar. Noreg har dermed eit anna utgangspunkt enn land som må erstatte fossil kraft med fornybar energi. Noreg har ein stor kraftintensiv industri, og vi nyttar elektrisitet til oppvarming av bygg i større grad enn andre land gjer. Dei seinare åra har elektrisitet også blitt tatt i bruk i nye sektorar og på nye område. I transportsektoren speler elektrisitet ei stadig viktigare rolle. Elektrifisering og utvikling av industri kan innebere at det raskt blir etablert nytt, stort forbruk i ulike delar av landet. Det er også forventa at det kan komme datasenter med eit stort kraftbehov.

Det er nødvendig å styrke arbeidet med dei langsiktige utfordringane i norsk kraftforsyning. Regjeringa vil føre ein energipolitikk som bygger på at tilgang på rikeleg med fornybar energi skal vere eit gode for norske forbrukarar og eit konkurransefortrinn for norsk industri og gi grunnlag for industriutvikling og verdiskaping i åra framover. For å lykkast med det treng vi meir fornybar kraftproduksjon, raskare utbyggingstakt for nett og meir energieffektivisering. Energiprosjekt krev ofte store ressursar og har lang leietid og levetid. Det er derfor avgjerande med effektive og gode konsesjonsprosessar, og rammevilkår som er gode, stabile og føreseielege. Ressursane til behandling av konsesjonar er vesentleg styrkte, og NVE gjer eit viktig arbeid med å bidra til digitalisering og effektivisering av prosessane. Ei raskare utvikling av nettet krev eit nært samarbeid mellom myndigheitene, nettselskapa og andre aktørar.

Det er utfordrande at det ofte tar lang tid å etablere ny produksjon og nytt nett. Etablering av energianlegg inneber ofte interessekonfliktar og er underlagd eit omfattande regelverk som skal sikre mange ulike omsyn. Det fører til lang saksbehandling og dermed lang leietid. Regjeringa er opptatt av å korte ned tidsbruken der det er mogleg, samtidig som vedtaka må vere forsvarlege og stå seg over tid.

Sidan det tar tid å etablere nye nettanlegg, er det viktig å utnytte kapasiteten i det eksisterande straumnettet best mogleg. Regjeringa har gjennomført handlingsplanen for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet. Nettselskapa arbeider også med å betre nettdrifta og auke fleksibiliteten for å utnytte nettet meir effektivt. Regjeringa har god dialog med nettselskapa om dette arbeidet.

Det er framleis store moglegheiter for å bygge ut fornybar kraftproduksjon i Noreg. Regjeringa vil i konsesjonsbehandlinga – gjennom gode vurderingar av lønnsemd og verknader for miljø og andre viktige samfunnsinteresser – legge til rette for nytt nett og ny fornybar kraftproduksjon. Dei fornybare energiressursane våre skal forvaltast slik at dei kjem lokalsamfunn, heile landet og framtidige generasjonar til gode.

Den regulerbare vasskrafta vil spele ei stadig viktigare rolle etter som behovet for regulerbar og fleksibel kraftproduksjon aukar i åra framover. Regjeringa vil legge til rette for ei forsvarleg utnytting av det attverande potensialet for ny vasskraft. I konsesjonsbehandlinga av ny vasskraft skal det leggast vekt på evna til å produsere når etterspørselen er størst. Samtidig vil regjeringa legge til rette for miljøforbetringar i allereie utbygde vassdrag. Miljøforbetringane må vegast opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Regjeringa har sendt på høyring eit forslag om å redusere den nedre grensa i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vasskraftverk til 1 500 kVA3. Det er lagt opp til at endringa skal tre i kraft frå 1. januar 2027. Grunnrenteskatten på vasskraft er utforma slik at han verkar nøytralt på investeringsinsentiva. Vasskraftverk med installert merkeyting under 10 000 kVA er i dag fritatt for grunnrenteskatt. Dagens grense gir selskapa insentiv til å installere lågare yting i kraftverka eller dele vassressursar mellom fleire kraftverk for å sleppe skatt. Gjennomførte utbyggingar viser at selskapa aktivt gjer slike skattemessige tilpassingar, noko som fører til at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon. Det blir vist til omtale i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 kapittel 24.

Noreg har svært gode vindressursar, og vindkraft på land er i dag blant dei teknologiane som har lågast utbyggingskostnad. Regjeringa vil legge til rette for ei langsiktig utvikling av lønnsam vindkraft og har styrkt kommunane si rolle i prosessen når det gjeld vindkraft på land. Lokalsamfunn som stiller naturressursane sine til disposisjon for utbygging, skal ha ein føreseieleg del av verdiskapinga. Regjeringa vil også legge til rette for solkraft og har innført ei delingsordning tilpassa næringsområde der fleire kan dele på straumen som blir produsert. Det er vidare vedtatt at solkraftverk under 10 MW4 ikkje er konsesjonspliktige og berre underlagde kommunal behandling.

Regjeringa er i gang med å greie ut ei ordning for forskottering av inntekter frå avgift på vindkraft til vertskommunane. Vertskommunane får betydelege inntekter frå vindkraft, mellom anna gjennom produksjonsavgift og eigedomsskatt. Men desse inntektene kjem først fleire år etter at kommunane har stilt seg positive til utbygging av vindkraft. Formålet med ordninga er å medverke til lokal aksept for utbygging av vindkraft på land.

I tillegg til vindkraft på land satsar regjeringa på havvind for å auke den fornybare kraftproduksjonen i Noreg. Det første prosjektområdet for havvind på norsk kontinentalsokkel blei tildelt våren 2024. I 2025 blei prosjektområde til flytande havvind i Utsira Nord lyst ut og departementet fekk inn to søknader. Prosjekta vil bli kopla til Fastlands-Noreg og gi meir fornybar kraft i Sør-Noreg.

Regjeringa har styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg. Handlingsplanen som regjeringa la fram hausten 2023, presenterte fleire verkemiddel som vil bidra til å utløyse meir energieffektivisering, inkludert særskilde krav og målretta informasjonstiltak. Verkemidla i handlingsplanen er i all hovudsak gjennomførte eller blir følgde opp gjennom løpande oppgåver. Energieffektiviseringstiltak kan bidra til å redusere maksimalbelastninga i nettet og dermed behovet for nettutbyggingar. Det er viktig for å unngå kostnader og unødige naturinngrep. Regjeringa vil arbeide for eit betre samspel mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og moglegheitene for fleksibilitet i bruken av energi.

Kraftoverskotet i Noreg gir eit godt utgangspunkt for å ta i bruk den fornybare krafta til elektrifisering av samfunnet, men vi treng likevel meir ny kraft framover. Eit høgare kraftforbruk enn i dag vil måtte dekkast også i periodar der vêrforholda i Noreg og Norden gir lågare vind- og vasskraftproduksjon enn normalt. Det er derfor viktig at elektrifiseringa skjer på ein måte som ikkje utfordrar forsyningssikkerheita eller påfører kraftforsyninga og forbrukarane for store kostnader.

Samtidig med godkjenninga av Snøhvit Future-prosjektet lanserte regjeringa ein ambisjon om betydeleg utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Manglande kapasitet i straumnettet kan hindre vekst og utvikling i fylket, særleg i Aust-Finnmark. Regjeringa prioriterer framleis å følge opp utviklinga av kraftinfrastruktur i regionen. Konsesjonen til kraftleidningen Skaidi-Lebesby som blei gitt 15. august 2025, er ein viktig milepæl.

Prosjekt for nett og kraft skal ikkje gå utover rettane reindrifta har etter artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar. Dette er eit heilt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlinga i område med reindrift.

Boks 1.3 Forslag til løyvingar til forvaltning av energi- og vassressursane

Energidepartementet foreslår å løyve om lag 1 308 millionar kroner til energimyndigheitene og forvaltninga deira av energi- og vassressursane. Løyvingane omfattar i hovudsak

  • 1 031,8 millionar kroner til drift av Noregs vassdrags- og energidirektorat, som har ansvar for forvaltning av dei innanlandske energi- og vassressursane og for å vareta statlege oppgåver innanfor førebygging av flaum- og skredskadar.
  • 96,3 millionar kroner til Reguleringsmyndigheita for energi, som skal fremme ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit velfungerande kraftsystem.
  • 70 millionar kroner til digitaliseringsprogrammet i NVE, som omfattar oppgradering og vidareutvikling av IKT-systema, inkludert digitalisering av arbeidsprosessar for å effektivisere konsesjonsbehandlinga og digitalisering innanfor analyse- og naturfareområdet.
  • 40,5 millionar kroner til utvikling av forvaltningskompetanse, kvalitet og regelverk i NVE, og til forbetring av analysar og utvikling av kraftmarknadsmodellar og IKT-sikkerheit i kraftforsyninga.

Stønads- og overføringsordningar på energiområdet

For å gi norske hushald føreseielege straumutgifter i ei tid med volatile og tidvis svært høge straumprisar, har regjeringa ført vidare straumstønadsordninga for hushald og burettslag med ein terskelverdi på 77 øre per kWh (prisomrekna) ekslusiv meirverdiavgift.

Regjeringa har også lagt fram forslag om Noregspris for hushald som bruker straum og fjernvarme, som ei valfri ordning i staden for straumstønad. Regjeringa foreslår, i tråd med Stortingets vedtak, ein Noregspris på 40 øre per kWh eksklusiv meirverdiavgift som ei statleg finansiert ordning.

Regjeringa foreslår også at inntekter frå avgift på landbasert vindkraft skal overførast til vertskommunane. For 2025 er avgiftssatsen 2,37 øre per kWh, og inntektene frå avgifta blir fordelte til vertskommunane året etter at avgifta er innbetalt.

Boks 1.4 Forslag til løyvingar til stønads- og overføringsordningar på energiområdet

Energidepartementet foreslår å løyve om lag 11 900 millionar kroner til stønads- og overføringsordningar, fordelte slik:

  • 9 100 millionar kroner til Noregspris for straum.
  • 1 900 millionar kroner til å føre vidare straumstønadsordninga for hushald.
  • 500 millionar kroner til Noregspris for fjernvarme.
  • 360 millionar kroner til fordeling av inntektene frå avgifta på landbasert vindkraft til vertskommunane.
  • 39,5 millionar kroner til straumstønadsordningar for fjernvarme- og nærvarmeanlegg.

Flaum- og skredførebygging

Flaum- og skredhendingar fører til store kostnader i form av helseskadar, tap av liv og materielle skadar på eigedom, infrastruktur og miljø. Dei siste åra har Noreg opplevd fleire flaum- og skredhendingar med omfattande skadar. Farekartlegging har avdekt fleire fareområde og bidratt til større merksemd i samfunnet om risikoen slike hendingar utgjer. Klimaendringar vil gi meir ekstremvêr og fleire flaum- og skredhendingar.

Våren 2024 la regjeringa fram Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, jf. Innst. 123 S (2024–2025). Regjeringa vil styrke det førebyggande arbeidet for å auke sikkerheita for folk, med tiltak innanfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvaking og varsling. NVE hjelper kommunane med å førebygge flaum- og skredskadar.

Boks 1.5 Forslag til løyvingar til flaum- og skredførebygging

I tillegg til driftsløyvingar til forvaltningsoppgåvene NVE har innanfor førebygging av flaum- og skredskadar, foreslår Energidepartementet å løyve 782 millionar kroner til sikringstiltak og andre førebyggande tiltak mot flaum- og skredskadar, fordelte slik:

  • 570 millionar kroner til gjennomføring av sikringstiltak og kartlegging av flaum- og skredfare.
  • 150 millionar kroner til krise- og hastetiltak etter flaum- og skredhendingar, inkludert oppfølging av ekstremvêret Hans. I tillegg foreslår departementet ei bestillingsfullmakt på 350 millionar kroner, der 300 millionar kroner skal dekke gjennomføringa av hastetiltaka i Nesbyen sentrum etter ekstremvêret Hans.
  • 62 millionar kroner til drift og investeringar i det hydrologiske stasjonsnettet og til fjellskredovervaking av ustabile fjellparti.

Energieffektivisering og energiomlegging

Energieffektivisering er viktig for å redusere veksten i energiforbruket. Verknaden er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst. Energieffektivisering og fleksibelt elektrisitetsforbruk som reduserer forbrukstoppane, kan over tid føre til lågare investeringsbehov i straumnettet. Det kan også dempe behovet for andre tiltak for å sikre effektbalansen delar av året.

Regjeringa har styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg og la hausten 2023 fram ein handlingsplan som set retninga for korleis myndigheiter og andre skal jobbe med energieffektivisering. Tiltaka i handlingsplanen er i hovudsak gjennomførte eller blir følgde opp gjennom løpande oppgåver.

Boks 1.6 Forslag til løyvingar til energieffektivisering og -omlegging

Energidepartementet foreslår å løyve 1 614 millionar kroner til energieffektivisering og -omlegging. Midlane omfattar mellom anna:

  • 1 300 millionar kroner i samla overføring til Klima- og energifondet, inkludert 690 millionar kroner i inntekter frå påslaget på nettariffen. Klima- og energifondet blir forvalta av Enova SF. Av den samla overføringa skal om lag 600 millionar kroner nyttast til energieffektivisering i hushaldssektoren.
  • 300 millionar kroner til Husbankens tilskotsordning for energitiltak i kommunale bygg, som skal bidra til gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i utleigebustader, omsorgsbustader og sjukeheimar. I tillegg foreslår departementet ei tilsegnsfullmakt på 150 mill. kroner, som følge av at det tar tid å fullføre tiltak det blir gitt tilsegn om.

1.4 Klima, industri og teknologi

Energi har lenge vore sentral for norsk verdiskaping – som grunnlag for kraftkrevjande industri og utviklinga av ein petroleumsindustri, med store ringverknader på land. Desse næringane speler ei sentral rolle i overgangen til lågutsleppssamfunnet.

Kampen mot klimaendringane aukar etterspørselen etter og verdien av løysingar som kan bidra til lågare klimagassutslepp. Noreg har industriell, teknologisk og vitskapleg kompetanse, store fornybarressursar, infrastruktur og erfaring frå produksjon og foredling av energi. Dette gir Noreg og norske aktørar eit godt utgangspunkt for å gripe moglegheitene omstillinga til lågutsleppsamfunnet gir.

Regjeringa fører ein ambisiøs politikk for utsleppsreduksjonar, grøn vekst, arbeidsplassar og verdiskaping i heile landet. Det er sett ambisiøse klimamål for 2030, 2035 og 2050. Overgangen til lågutsleppssamfunnet krev forsking og teknologiutvikling, effektiv ressursbruk, tilgang på kapital og andre sentrale innsatsfaktorar, og føreseielege rammevilkår. Energiomstillinga er eit langsiktig arbeid der staten og næringslivet må spele på lag. Regjeringa legg til rette for nye næringar som havvind og CO2-handtering. Dette er næringar der Noreg har gode føresetnader for industriutvikling, fornybar kraftproduksjon og utsleppsreduksjonar.

Energi – eksport, forsking og utvikling

Det har over mange år vore satsa store offentlege ressursar på å utvikle ny kunnskap, ny teknologi og nye løysingar for å auke verdiskapinga og redusere klimagassutsleppa frå energi- og petroleumsverksemda. Denne langsiktige satsinga har vore viktig for utviklinga av energi- og petroleumsnæringa i Noreg. Den langsiktige og omfattande satsinga på forsking og utvikling innanfor energi og petroleum har resultert i internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og forskings- og teknologimiljø i Noreg.

Regjeringa vil halde fram med å satse på energi- og petroleumsforsking mellom anna for å kunne nå måla om reduserte klimagassutslepp i Noreg og for å nå måla om omstilling, nye, grøne næringar og auka eksportinntekter. I tillegg skal satsinga bidra til å utvikle næringane vidare og gjere dei lønnsame også i framtida. Satsinga skal dessutan bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om sikkerheit, sikring, arbeidsmiljø, arbeidshelse og risikoforhold i petroleumsnæringa.

Boks 1.7 Forslag til løyving og tilsegnsfullmakt til Noregs forskingsråd

Hovuddelen av aktiviteten til Noregs forskingsråd er knytt til finansiering av fleirårige forskingsprosjekt. Aktiviteten i Forskingsrådet omfattar dei samla forpliktingane til å finansiere forskingsprosjekt, enten i inneverande eller i framtidige budsjettår. Dette blir omtalt som aktivitetsramma, og ho må ha dekning i form av løyving eller tilsegnsfullmakt. Sidan prosjekta i hovudsak er fleirårige, er størstedelen av aktiviteten basert på forpliktingar inngått i tidlegare budsjettår.

Energidepartementet foreslår ei løyving på 1 085 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 4 155 millionar kroner til Forskingsrådet. Midlane skal nyttast til å vidareføre og styrke forsking og utvikling innanfor energi, petroleum, CO2-handtering og havbotnmineralutvinning, i tråd med ein samla FoU-strategi for energiområdet.

Forslaget til løyving og tilsegnsfullmakt inneber ei samla tilsegnsramme på 1 340 millionar kroner til nye utlysingar og øyremerkte tilskot i 2026.

Nye næringar baserte på energiressursane

Regjeringa legg til rette for nye næringar som havvind og CO2-handtering som ein del av omstillinga til eit lågutsleppssamfunn. Eit velfungerande og sikkert kraftsystem er grunnleggande for å møte den aukande overgangen frå fossil energi til elektrisitet og for å legge til rette for ny, grøn industri. Samtidig er det å auke bruken av elektrisk kraft til fleire formål ein viktig del av klimapolitikken. Å nå desse måla og ambisjonane vil krevje betre overføringskapasitet i straumnettet, auka kraftproduksjon og eit kraftsystem som har evne til å møte forbruket i periodar med høg belastning.

CO2-handtering

Noreg er verdsleiande innanfor industrielle løysingar for CO2-handtering. Denne teknologien er nødvendig for å nå klimamåla og redusere dei globale klimagassutsleppa på ein kostnadseffektiv måte. Regjeringa vil halde fram med å fremme CO2-fangst og -lagring som eit viktig klimatiltak internasjonalt.

Langskip er Europas første komplette verdikjede for CO2-handtering – frå fangst via transport til lagring – og utgjer ein sentral del av regjeringa sin politikk for CO2-handtering. I august 2025 blei dei første voluma med CO2 injiserte i Northern Lights sitt lager under havbotnen på norsk sokkel. Langskip demonstrerer at CO2-handtering er både teknisk mogleg og trygt, og legg til rette for læring og kostnadsreduksjonar for etterfølgande prosjekt. Utbygging av fleire anlegg i Europa og globalt vil vere avgjerande for at CO2-handtering skal utvikle seg til eit effektivt og konkurransedyktig klimatiltak.

Regjeringa vil halde fram med å fremme CO2-handtering som eit viktig bidrag til å kutte utslepp. I 2024 fekk Gassnova, Enova og Miljødirektoratet i oppdrag frå Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet å greie ut mellombelse verkemiddel for å redusere barrierar og marknadssvikt i CCS-verdikjeda. Gassnova har også fått i oppdrag frå Energidepartementet å utarbeide eit vegkart for korleis CO2-handtering kan bidra til å redusere utslepp frå landbasert industri og avfallsforbrenning fram mot 2050. Desse kunnskapsgrunnlaga blir viktige i utviklinga av regjeringas politikk framover. Regjeringa tar sikte på å legge fram forslag om ei ordning i statsbudsjettet for 2027 som gir rett til eit fast tilskot per tonn CO2 for negative utslepp, det vil seie fangst av biogene utslepp eller fangst av CO2 direkte frå atmosfæren.

Hovudmålet for forvaltninga av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 er å bidra til berekraftig energi- og industriproduksjon, ved å legge til rette for miljøsikker lagring av CO2 som eit tiltak for å motverke klimaendringar. Regjeringa vil legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk kontinentalsokkel gjennom å tildele lagringsareal til selskap med konkrete industrielle planar og lagringsbehov. Det er utlyst areal for storskala, kommersiell CO2-lagring etter lagringsforskrifta i totalt åtte omgangar. I alt er det tildelt 14 løyve – eitt utnyttingsløyve til Northern Lights og 13 leiteløyve. Tre av desse er tildelte i 2025.

Noreg har signert intensjonsavtalar om grensekryssande transport og lagring av CO2 med Belgia, Danmark, Nederland, Sverige, Frankrike og Finland. Avtalane gjer det mogleg å importere CO2 for lagring på norsk sokkel. Noreg samarbeider også nært med EU om CO2-handtering i Europa.

Boks 1.8 Forslag til løyvingar til CO2-handtering

I tillegg til aktivitetsramma til Noregs forskingsråd til forsking og utvikling innanfor CO2-handtering, foreslår Energidepartementet å løyve 2 154 millionar kroner til tiltak innanfor CO2-handtering. Midlane skal bidra til teknologiutvikling, kompetansebygging og gjennomføring av det norske fullskalaprosjektet for CO2-handtering, og omfattar

  • 1 900 millionar kroner til Langskip, det norske fullskalaprosjektet for CO2-handtering, som omfattar ei heil kjede for fangst, transport og lagring av CO2.
  • 105 millionar kroner til Gassnova SF, som skal fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsretta løysingar for CO2-handtering.
  • 80 millionar kroner til Fond for CO2-handtering som skal vere ei føreseieleg og langsiktig finansieringskjelde for utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-handtering gjennom CLIMIT-programmet og Teknologisenter Mongstad.
  • 69 millionar kroner til Teknologisenter Mongstad, som bidrar til teknologiutvikling og kvalifisering av teknologi for breiare bruk av CO2-fangst globalt, og til å redusere kostnader og risiko ved fullskala CO2-fangst.

Havvind

Havvindsatsinga til regjeringa er ein viktig del av innsatsen for å auke den fornybare kraftproduksjonen i Noreg. Havvindarbeidet skal også utvikle industri og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling som kan få ned kostnadene i framtidige prosjekt. Regjeringa er godt i gang med å følge opp ambisjonane for havvind.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Forord

Prop. 1 S (2025–2026) fra Klima- og miljødepartementet består av tre deler:

Del I presenterer hovedutfordringer, resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken og hovedprioriteringer innenfor departementets budsjett i 2026. I del I er det også en oversikt over anmodningsvedtakene fra Stortinget.

Del II inneholder budsjettforslaget fra Klima- og miljødepartementet fordelt på programkategorier, kapitler og poster. I tillegg redegjøres det for politikken for å nå de nasjonale målene.

Klima- og miljødepartementet er et sektorovergripende departement med ansvar for å samordne klima- og miljøpolitikken til regjeringen. Del III har en omtale av klima- og miljøpolitikken i de andre departementene, inklusive satsinger i 2026 og en samlet vurdering av klimaeffekten av fremlagt budsjett som tidligere lå inne i Regjeringens klimastatus og -plan. Del III inneholder også Klima- og miljødepartementets rapportering på FNs bærekraftsmål og gir en omtale av miljøforvaltningens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og likestilling.

Særskilt vedlegg inneholder Regjeringens klimastatus og -plan for 2026 («Grønn bok»). Grønn bok er regjeringens oppfyllelse av klimaloven § 7 og viser status og fremdrift i klimapolitikken, hvordan Norge ligger an til å oppfylle klimamålene for 2030, 2035 og 2050, og regjeringens planer for å nå disse målene.

Første publiserte kapittel

Prop. 1 S (2025–2026)

Les hos regjeringen.no
Dokumenttekst

Del 1 Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Norsk næringsliv står overfor en mer krevende geopolitisk situasjon enn på lenge. Det er krig i Europa, og en rekke andre konflikter i verden står i veien for dialog og handelsrelasjoner. Vi har også ganske nylig lagt bak oss en global pandemi som forstyrret de globale verdikjedene og skapte betydelig pris- og kostnadsvekst, effekter som fortsatt preger samfunnet og næringslivet.

Handel med resten av verden har gjort Norge til et rikt land, men et land som baserer seg på handel, er sårbart for endringer internasjonalt. Globale sjokk, som endret tilgang til markeder eller store endringer i råvarepriser, vil raskt kunne slå inn i norsk økonomi. Norge som samfunn tjener på god markedsadgang og nedbygging av handelshindre. Nå ser vi eksempler på det motsatte.

Sårbarheten i verdikjeder blir mer synlig når verden deles opp. Den geopolitiske og -økonomiske uroen påvirker norske virksomheters markedsutsikter og økonomiske beslutninger. Både vi som samfunn og norsk næringsliv har behov for en større grad av økonomisk sikkerhet. Det stiller nye krav til myndigheter og til beslutningstakere i bedriftene.

Vi har også mer langsiktige utfordringer, som å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten og forbruket vårt skal tilpasses rammene som følger av en bærekraftig forvaltning av norske og globale ressurser. Vi har forpliktet oss til å redusere klimagassutslippene og til å bevare naturen. Rammene som nødvendigvis følger av disse målene, innebærer omstillingskostnader for næringslivet, samtidig som det gir rom for nye forretningsområder og løsninger.

En ressurs det ser ut til å bli knapphet på framover, er arbeidskraft. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, samtidig som behovet for arbeidskraft øker både i offentlig og privat sektor. Norske bedrifter vil trenge mer kvalifisert arbeidskraft på områder der det allerede i dag er knapphet.

Alle disse forholdene understreker et vesentlig poeng: Det er viktig å ha en god konkurranseevne i utgangspunktet, men det er enda viktigere å ha en god omstillingsevne. Virksomheter vil ha et kontinuerlig behov for omstilling i møte med skiftende etterspørsel, skiftende tilgang til arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk framgang og andre endringer i rammevilkårene.

Regjeringen har satt fire mål for næringspolitikken som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

  • få flere i jobb
  • skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien
  • øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030
  • omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet

Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for lønnsom næringsutvikling som utnytter nye muligheter og samtidig møter samfunnets utfordringer. Det forutsetter en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene våre, slik at de brukes der de gir størst verdiskaping og bidrar til å skape arbeidsplasser.

Næringspolitikken skal legge til rette for nødvendig omstilling og for at lønnsomme virksomheter kan vokse. Verdiskapingen i næringslivet øker hvis arbeidskraft og kapital flytter til de virksomhetene hvor ressursene kaster mest av seg. Tilsvarende omstilling skjer også når ulønnsomme virksomheter legges ned og andre mer lønnsomme virksomheter vokser fram.

Grovt sett kan næringspolitikken deles inn i to hovedområder: politikk som har til hensikt å påvirke næringslivets vilkår, og politikk med andre formål, men som påvirker næringslivet. Eksempler på førstnevnte er det som typisk forbindes med næringspolitikk. Det er blant annet konkurransepolitikken, handelspolitikken, forvaltning av det offentlige eierskapet og virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. Det er imidlertid også andre politikkområder som ikke typisk forbindes med næringspolitikk, men som i høyeste grad påvirker næringslivet og næringsstrukturer, for eksempel skattepolitikk, klima- og miljøpolitikk, transportpolitikk og arbeidslivspolitikk.

Vi har en sammensatt næringsstruktur i Norge. De ulike næringene står overfor ulike utfordringer som kan kreve ulik virkemiddelbruk. For eksempel er det viktig at vi ivaretar en bærekraftig forvaltning av våre felles naturressurser, slik som fiske og havbruk, slik at også framtidige generasjoner kan få glede av disse ressursene. Det er også tilfeller der markedet i seg selv ikke gir den ønskede løsningen, og det dermed er behov for særskilt politikk. En næring kan for eksempel ha betydning for bosetting i distriktene eller ha betydning for verdiskapingen i andre næringer, slik som med landbruk eller forskning og innovasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer all næringspolitikk i lys av målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det innebærer ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri- og havpolitikk med et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Politikken skal støtte opp om et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og framtidige generasjoner. Departementet skal tilrettelegge for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i 2025. Dette til tross for internasjonal uro. Det er lav ledighet og utsikter til reallønnsvekst i år, som i fjor. Prisveksten har kommet ned fra de høye nivåene i 2022 og 2023, men er fortsatt over inflasjonsmålet.

Næringsinvesteringene hadde en svak nedgang i fjor og er nå nær et normalt nivå, målt som andel av verdiskapingen, etter å ha avtatt jevnt fra toppen i 2019. Samtidig har svakere kronekurs bidratt til god lønnsomhet i de eksportrettede næringene de siste årene. Økonomien går totalt sett godt, men med enkelte næringsvise forskjeller. Noen næringer, som bygge- og anleggsnæringen, opplever lav aktivitet, mens andre næringer, som varehandelen og frontfaget, har hatt oppgang. God lønnsomhet i frontfaget og lav arbeidsledighet har vært medvirkende årsaker til høy lønnsvekst.

Det er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp sammenlignet med veksten de to siste årene. Innenlandske faktorer som vekst i husholdningenes konsum, offentlig etterspørsel og fastlandsinvesteringer ventes å bidra til å trekke veksten opp framover. Drivkreftene bak veksten i husholdningenes etterspørsel er blant annet at det ventes fortsatt lav arbeidsledighet og videre sysselsettingsvekst. Samtidig trekker svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere vekstutsiktene i norsk økonomi noe ned. De fleste bedrifter oppgir at internasjonale handelsbarrierer gir økt usikkerhet, men det er få som forventer at det vil føre til lavere vekst på kort sikt.

1.2 Hovedutfordringer

Sterkere rivalisering mellom stormaktene, spenninger i det transatlantiske forholdet og raske endringer i globale forhold har gjort verden mer uforutsigbar. Norges sikkerhetspolitiske situasjon har blitt mer alvorlig, og det preger også næringspolitikken.

Som en liten, åpen økonomi er Norge prisgitt det regelbaserte multilaterale handelssystemet som har tjent oss godt. Vi må forholde oss til at det er internasjonale utviklingstrekk som utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte, samt brå og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. Regjeringen jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder.

Regjeringen er opptatt av å ha en trygg styring. En ny sikkerhetspolitisk situasjon krever at vi bruker mer av samfunnets ressurser på forsvar og beredskap i årene framover. Når en sektor bygges opp, betyr det at de samme ressursene nødvendigvis ikke kan brukes et annet sted samtidig. Når det blir et økt press på våre knappe ressurser, er det sentralt for regjeringen at ressursene tilflyter sektorer som er forenlig med våre nasjonale interesser og som svarer til våre felles utfordringer.

Regjeringen la i fjor fram Perspektivmeldingen. Den viser at det kommer til å bli et stort behov for arbeidskraft også framover. Vi må legge til rette for at flere kommer i jobb. Det gjelder de som står helt utenfor arbeidslivet, de som har høyere kapasitet enn de får brukt og de som kan og vil jobbe lenger enn de har anledning til i dag. Utenforskap er sårt for den det gjelder, og for samfunnet sløsing med viktige ressurser. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Det er viktig å huske på at selv om andre hensyn har fått økt oppmerksomhet, står vi fortsatt midt oppe i en av våre største utfordringer i moderne tid. Vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet. Vi er allerede godt i gang, og det er mange som har gjort en betydelig innsats for å kutte sine utslipp. Dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en kraftfull og helhetlig politikk for å kutte utslipp og samtidig legge til rette for en lønnsom næringsutvikling, vil vi ikke nå våre klimaforpliktelser. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere framover.

Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Noen næringer, som fiskeri og sjømatindustri, er prisgitt et varierende ressursgrunnlag. Her må virksomhetene i tillegg ha evne til å omstille og tilpasse seg i tider med fallende fiskekvoter. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for 2026:

2.1 Økt konkurransekraft i næringslivet

Det norske næringslivet står overfor store omstillingsprosesser i form av endringer i arbeidslivet, akselererende teknologiutvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme som påvirker konkurransedyktighet og verdiskaping.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Samtidig må virkemiddelaktørene stadig videreutvikles for å sikre effektiv bruk av ressursene. I 2026 foreslår regjeringen å redusere enkelte bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål.

Gjennom økt koordinering og samarbeid skal virkemiddelapparatet utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Virkemiddelapparatet skal også koordinere sin innsats for grønn omstilling og grønne industrietableringer. Det er avgjørende for tilliten til det næringsrettede virkemiddelapparatet at midlene brukes på en måte som hjelper lønnsomme bedrifter gjennom en periode der markedet svikter. Dette kan gjelde i tidlig fase eller gjennom større omstillingsprosesser, for eksempel mot mer klimavennlige løsninger. Det er fortsatt privat kapital som skal lede an i investeringene, men virkemiddelapparatet skal være en viktig risikoavlastning for næringslivet. Det vises til nærmere omtalt under programkategori 17.20.

For å få til omstilling av næringslivet er det behov for flere vekstkraftige oppstartsbedrifter. I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med over femti tiltak for å møte gründeres behov og legge til rette for at flere oppstartsbedrifter kan vokse. Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker framover med tiltak på en rekke områder som kompetanse, kapital og nettverk, samt tiltak for kvinnelige gründere over hele landet.

Regjeringen la i mars 2025 fram Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid for Stortinget, med oppdatert beskrivelse av utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Meldingen har tiltak innenfor rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt, i tillegg til seks industripolitiske hovedprioriteringer.

Stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller er sentralt, og norsk mineralnæring kan her gi et vesentlig bidrag. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal videreutvikle mineralnæringen, legge til rette for nye bærekraftige mineralprosjekter og samarbeide tett med Europa for å styrke kritiske verdikjeder.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivåer og et tett samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om klimapartnerskap. Regjeringen har klimapartnerskapsavtaler med maritim næring og fiskerinæringen, byggenæringen og prosessindustrien.

En aktiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til økt produktivitet og innovasjon. Konkurransetilsynet skal jobbe for effektiv håndheving av konkurranseloven for å bidra til den grønne omstillingen. Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen prioriterer derfor å føre en aktiv og effektiv konkurransepolitikk.

Det offentlige er en betydelig innkjøper i Norge, og offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for grønn omstilling og sosial bærekraft. Regjeringen vil fremme offentlig etterspørsel etter grønne og bærekraftige løsninger. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Det kan styrke markedene for slike løsninger generelt og fremme innovasjon i markedene. Regjeringen la 15. mai 2025 fram en lovproposisjon for Stortinget, hvor den foreslo endringer i anskaffelsesloven. Endringene skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn som lønns- og arbeidsvilkår og klima- og miljø. Regjeringen foreslo i tillegg å innføre en ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn.

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen. God konkurranse er viktig for at forbrukere skal få et bedre dagligvaretilbud. Departementet utreder endringer i lov om god handelsskikk og har kartlagt tilgangen til grossisttjenester. Videre skal vilkår for små aktører i dagligvarebransjen kartlegges, og nye undersøkelser av marginer og lønnsomhet i bransjen gjennomføres. Dette vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

Hovedprioriteringer 2026

  • Styrke norsk konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet.
  • Vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
  • Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom forenkling og effektivisering av virkemidlene.
  • Deltakelse i EUs næringsrettede programmer.
  • Legge til rette for en lønnsom og konkurransedyktig industri gjennom oppfølging av stortingsmeldingen om industri.
  • Føre en aktiv konkurransepolitikk og bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.
  • Legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

2.2 Åpen, regelbasert og bærekraftig handel

Norge er et lite land med en åpen økonomi og stolte handelstradisjoner, og er avhengig av handel med andre land. Norsk velferd og evne til verdiskaping er tett knyttet til internasjonal handel og økonomisk samarbeid. Handel er derfor avgjørende for både norsk økonomi og samfunnets velferd.

I en verden som i økende grad preges av politisk og økonomisk fragmentering, har handelspolitiske og forsyningssikkerhetsmessige spørsmål fått en langt mer sentral plass på den globale dagsordenen. Samtidig står verdenshandelen overfor store endringer, drevet av økt geopolitisk spenning, grønn omstilling og skjerpet økonomisk konkurranse. I lys av dette verdensbildet er målet å legge til rette for gode rammevilkår og markedsadgang for norsk næringsliv i en tid preget av endring og usikkerhet. Dette bidrar til å styrke Norges økonomiske sikkerhet som redegjort for i pkt. 2.6.

Norges verdiskaping er tett koblet til internasjonale markeder. Regjeringen arbeider derfor for å videreutvikle det multilaterale handelssystemet og fremme norske interesser gjennom blant annet handelsavtaler. Gjennom EFTA har Norge i dag 35 frihandelsavtaler med 49 land. Siden 2021 har regjeringen inngått sju nye frihandelsavtaler med hele ti land og oppdatert to eldre avtaler. Avtalene har styrket norske bedrifters tilgang på betydelige markeder som samlet har rundt 2 milliarder mennesker. For å forbedre norsk konkurranseevne arbeides det aktivt med å følge opp og modernisere eksisterende avtaler og inngå nye avtaler der det anses som ønskelig ut fra en helhetlig vurdering av norske interesser og muligheter for økt samlet verdiskaping. Dette gir bedre markedsadgang og legger til rette for import av kritiske varer for norsk næringsliv, forsvarsevnen og befolkningen.

Samtidig står norsk næringsliv overfor økende handelspolitiske utfordringer. Økte tollsatser, statlige subsidier og krav om lokal produksjon i andre land svekker norske bedrifters konkurranseevne. Dette kan føre til tap av markedsandeler, arbeidsplasser og verdiskaping. Økt handelspolitisk usikkerhet, særlig knyttet til USA, kan få store ringvirkninger for norsk næringsliv og verdensøkonomien. Rammevilkår bør til enhver tid være så gode og forutsigbare som mulig for norsk eksport, investeringer og langsiktig verdiskaping, og endres når internasjonale forhold krever det.

Samarbeidet med land som deler våre grunnleggende verdier og interesser, blir enda mer avgjørende i en tid da det globale handelssystemet utfordres og multilateralt samarbeid er vanskeligere. Norge er svært tett knyttet til Europa – geografisk, økonomisk og kulturelt. EU er Norges største handelspartner, og gjennom EØS-avtalen er Norge tett integrert i EUs indre marked. Et harmonisert regelverk i det indre marked er avgjørende for å redusere byrder og lykkes med grønn omstilling. Vi legger stor vekt på å påvirke politikk- og regelverksutviklingen i EU tidlig, særlig innenfor områder som har betydning for norsk næringsliv. EUs økende bruk av sektorovergripende initiativer innebærer utfordringer for Norge, som står utenfor EUs tollunion og felles handelspolitikk.

Dialog, partnerskap og andre ikke-bindende avtaler med nære og sentrale handelspartnere kan være et supplement for å skape økt oppmerksomhet om hva norsk næringsliv bidrar med og hva man sammen kan oppnå, og kan bygge opp under norske handelspolitiske interesser. Regjeringen har derfor etablert og styrket bilaterale nærings- og handelspolitiske partnerskap og dialoger med naboland og nære handelspartnere. Innsatsen har særlig vært rettet mot Europa og USA.

Framover vil regjeringen legge stor vekt på Norges deltakelse i det europeiske indre marked. Regjeringen vil også styrke den politiske dialogen og det strategiske samarbeidet med EU, EUs medlemsland, Storbritannia og USA. I tillegg vil det fortløpende vurderes hvordan dialogen og samarbeidet med andre sentrale handelspartnere kan forsterkes.

I lys av økt geopolitisk usikkerhet og behovet for grønn omstilling vil norsk næringsliv måtte legge inn mer innsats for å kunne konkurrere og henge med i utviklingen i internasjonale markeder. Bedriftene må selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt, mens myndighetene kan bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene kan møte ute. Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Regjeringen vil opprette et topplederforum for strategisk dialog med næringslivsledere om rammebetingelser for handel og eksport. I tillegg er Team Norway-samarbeidet styrket gjennom etableringen av en strukturert dialog mellom næringslivet og myndighetsaktørene som deltar i Team Norway, som Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Eksportfinansiering Norge.

Norsk handelspolitikk skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Åpne markeder og regelbasert handel legger til rette for at vi kan kutte utslipp mer effektivt, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og aktivitet. Omstillingen må skje på en måte som er inkluderende, rettferdig og bærekraftig. Regjeringen vil derfor arbeide for økt bærekraft gjennom handelsregelverket. Det skal legges til rette for at handel kan bidra til en mer sirkulær økonomi, og at det næringsrettede virkemiddelapparatet støtter opp under grønn omstilling. Videre vil regjeringen stille tydelige forventninger til et ansvarlig næringsliv.

Hovedprioriteringer 2026

  • Styrket samarbeid med EU og hegne om vår viktigste handelsavtale, EØS-avtalen.
  • Jobbe for bedret markedsadgang for norsk næringsliv.
  • Legge til rette for internasjonalt rettet næringsliv.
  • Bidra til mer bærekraftig handel.

2.3 Bærekraftig havforvaltning og mat fra havet

Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. Det er utgangspunktet for våre mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer, blant annet innen olje- og gass, matproduksjon og skipsfart. Havet skal forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping og kutt i klimagassutslipp, samtidig som vi ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og en sikker transportåre.

Regjeringen har store ambisjoner for havnæringene våre. De norske havområdene er store, og det er generelt god sameksistens mellom havnæringene. Økt aktivitet i norske havområder kan føre til økt press på de delene av havområdene som kan være egnet for flere formål, og dette må ivaretas på en god måte. Gjennom næringsplanen for norske havområder som regjeringen lanserte i juni 2024, la regjeringen til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Næringsplanen inneholder ti prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene. Regjeringen legger prinsippene til grunn ved prosesser og beslutninger om arealbruk til havs.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner, og regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon og konsum av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Likevel må også fiskeflåten bidra til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO2-avtrykk. CO2-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO2-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO2-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. I 2025 har regjeringen gjennomført justeringer i gjennomføringen av ordningen for at den skal fungere bedre etter sin hensikt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 140 mill. kroner i 2026, til 640,4 mill. kroner. Regjeringen vil også innlemme fiske i fjerne farvann med avgiftsbelagt drivstoff i utbetalingen i 2026, for fiske i 2025. Dette skal blant annet bidra til å motvirke karbonlekkasje ved bunkring i utlandet. Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig for at den skal virke etter formålet. Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen også i 2027, og vil på vanlig måte komme tilbake med budsjettforslag for ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Regjeringen vil arbeide videre med å se på innretningen.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte dem til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Sjømatindustrien må sikres gode konkurransevilkår. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fallende fiskekvoter påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned på kommersielt viktige bestander som torsk, hyse og sei. Kvoterådet for 2026 anbefaler en ytterligere reduksjon i torskekvoten. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er av stor betydning for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen prioriterer derfor forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet arbeider regjeringen for å stramme inn reguleringen av fritids- og turistfiske.

I 2025 og 2026 innfører regjeringen en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i næringen. Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk har vist at det er nødvendig å endre dagens forvaltningssystem for å lykkes med dette. Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd viser at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok, og at dødeligheten er for høy. I dyrevelferdsmeldingen fastsetter regjeringen en målsetting om at dødeligheten skal ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur. I 2026 skal regjeringen følge opp disse meldingene. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk langs Norskekysten, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å ivareta bærekraft og fiskevelferd. Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Det er behov for økt kunnskap om sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Det foreslås derfor å starte et nytt program for kystkartlegging, med en bevilgning på 32 mill. kroner i 2026. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. I 2026 foreslås det å starte kartlegging i Varangerfjorden, som er en viktig gyteplass for blant annet torsk og lodde. Kartleggingen vil innhente kunnskap som legger til rette for sameksistens og utvikling av havbruk, fiskeri og andre marine næringer.

Hovedprioriteringer 2026

  • Sikre en bærekraftig forvaltning og norske interesser i forhandlinger av fiskeriavtaler.
  • Bevare framtidens fiskeriressurser og arbeide for en økosystembasert fiskeriforvaltning, effektive bevaringstiltak og vektlegging av viktige fiskeriområder i den marine arealforvaltningen.
  • Vurdere justeringer i innretningen av kompensasjonsordningen, øke rammen til kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten i 2026 og videreføre ordningen i 2027.
  • Gjennomføre omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden
  • Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, herunder tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien og bidra til styrket kvalitet i alle ledd.
  • Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.
  • Prioritere forvaltningen av lokale og kystnære bestander.
  • Følge opp næringsplanen for norske havområder.
  • Fremme mat fra havet og kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, matsikkerhet og ernæring.
  • Følge opp Stortingets vedtak fra behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd.
  • Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.
  • Øke kunnskapen om sjøbunn og økosystemer i kystsonen gjennom et nytt program for kystkartlegging (marine grunnkart).

2.4 En effektiv, sikker, klima- og miljøvennlig sjøfart og maritim næring

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Styrken til næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjøen, mens skip står for om lag halvparten av godstransportarbeidet innenriks. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene. Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked.

Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for om lag 149 mrd. kroner i 2021 (Menon). Norge har dialog med viktige maritime land som India, Kina, USA, EU, Storbritannia og de nordiske landene. Det er flere områder som er utfordrende, for eksempel Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen øker kostnader gjennomgående i verdikjeden. Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer.

Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er sentralt maritimt regelverk med hensyn til regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket. Formålet er å sørge for at maritimt regelverk hensyntar nye løsninger, står seg over tid og ivaretar arbeidstakerne.

Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Fagskoler med maritime fag med prosjekt rettet mot maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene.

Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene var rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt, og økte med 1,6 pst. fra 2022 til 2023, til totalt 3,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og relevant EØS-regelverk for skipsfarten. Med mål om å øke omstillingen har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet vil være en sentral plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs. I 2026 vil regjeringen også igangsette arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten. Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og opprettholde nivået på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen vil videreføre og notifisere ordningen til EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2026. Regjeringen fremmet 4. april 2025 lovforslag om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. Lovforslaget ble vedtatt 6. juni. Formålet med loven er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet fremmet 17. desember 2024 en handlingsplan. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og regjeringens handlingsplan ble lagt fram 2. april 2025. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

Hovedprioriteringer 2026

  • Sørge for effektiv forvaltning av sjøsikkerhetstiltak som navigasjonsinnretninger, navigasjonstjenester, sjøtrafikksentraler og losordningen.
  • Gjennomføre fiskerihavnetiltak og utbedre farleder som legger til rette for næringsutvikling og konkurransekraft langs kysten.
  • Etablere et effektivt tilsyn knyttet til innføring av norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.
  • Følge opp nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og oppfølging av nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.
  • Følge opp samarbeidserklæringen for økt likestilling og mangfold i maritim næring.
  • Bidra i havnenes arbeid med å legge til rette for miljøvennlig sjøtransport og arbeid med å kartlegge risiko og sårbarheter, jf. omtale under punkt 2.6.
  • Ha jevnlig dialog med næringslivet om grønn omstilling i sjøfart og fiske gjennom det maritime klimapartnerskapet.
  • Opprettholde- og videreutvikle god dialog med andre maritime nasjoner.

2.5 Styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap

Verden står overfor flere alvorlige utfordringer. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og raske klimaendringer representerer alvorlige utfordringer. I tillegg påvirker demografiske endringer og teknologiutvikling alle deler av det norske samfunnet. Denne uroen skaper stor usikkerhet om den økonomiske internasjonale rettsordenen. Samlet forsterker disse faktorene hverandre og synliggjør våre sårbarheter.

Våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder. Regjeringen har lagt fram en Nasjonal sikkerhetsstrategi som trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer i møte med det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) sikrer en betydelig styrking av Forsvaret. Det vil imidlertid ikke være mulig å løse utfordringene og truslene Norge står overfor framover med militære midler alene. Forsvaret har og vil ha et stort behov for støtte fra flere områder av det sivile samfunnet for å fungere godt i krise eller krig, og det må derfor også være en god balanse mellom militær og sivil side for å få effekt av LTP, og dermed forsvaret av landet. Næringslivets rolle og ansvar for å bidra til å gjøre landet tryggere blir enda viktigere i årene framover. Næringslivet besitter helt vesentlig kompetanse og kapasitet som Forsvaret ikke har, men som Forsvaret er helt avhengig av for å løse sitt oppdrag. For å få forsvarsevnen til å fungere i fredstid og krig, må den sivile støtten til forsvaret gjennom robuste forsyninger av varer og tjenester planlegges og brukes på en best mulig måte, i god dialog mellom de sivile og militære myndigheter og norsk næringsliv.

Regjeringen ga i 2024 Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer. Oppdraget ble gitt som en respons på behovet for mer samlet og målrettet innsats for å sikre tilgang til strategiske ressurser og forsyningskjeder i møte med et skjerpet trusselbilde. Nærings- og fiskeridepartementet skal sikre fremdrift i arbeidet gjennom utvikling av felles strategier og plandokumenter, kunnskapsgrunnlag og veiledning til øvrige departementer, slik at kapasiteten og kompetansen i norsk næringsliv integreres bedre i den sivile beredskapen. Arbeidet skal være risikobasert og bidra til at sektorovergripende utfordringer identifiseres og håndteres tidlig.

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act, med formål å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging i halvleder-/mikrochipsteknologi og -anvendelse. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder som 5G, kunstig intelligens m.m., og norsk halvlederindustri er en del av en global verdikjede som påvirkes når det skjer forstyrrelser i markedet. Også bedrifter som benytter halvledere i sine produkter, vil bli direkte berørt av et eventuelt framtidig brudd på de globale leveransene av mikrochips. Regjeringen arbeider for at rettsakten om European Chips Act skal kunne innlemmes i EØS-avtalen. Det vil sikre at norske bedrifter i en eventuell framtidig krisesituasjon vil få tilgang til EUs beredskapsmekanisme, som blant annet omfatter en felles ordning for prioriterte innkjøp og distribusjon av mikrochips.

Norsk økonomi har store fordeler av at Norge deltar i internasjonal handel og er åpent for investeringer fra utlandet. Åpenhet og økonomisk samarbeid med andre land er derfor i seg selv en viktig nasjonal sikkerhetsinteresse og står i utgangspunktet ikke i et motsetningsforhold til nasjonal sikkerhet. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres. I regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi er Norges økonomiske sikkerhet én av tre hovedprioriteringer. Dette innebærer blant annet at vi skal styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

Regjeringen er opptatt av sikkerhetsaspektet ved investeringer og annen økonomisk aktivitet og vil derfor utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.

Fra forslag til vedtak

Saksgang

  1. Forslag

    Sak registrert

    Dato ikke publisert

  2. Forslag

    Saken fremmet

  3. Forslag

    Referert i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  4. Komitebehandling

    Sendt til komité

  5. Komitebehandling

    Komitébehandling

    Dato ikke publisert

  6. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  7. Komitebehandling

    Høringsfrist

    Åpne hendelseskilden
  8. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  9. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  10. Komitebehandling

    Høring

    Åpne hendelseskilden
  11. Komitebehandling

    Saksordfører oppnevnt

    Dato ikke publisert

  12. Komitebehandling

    Innstilling avgitt

    Åpne hendelseskilden
  13. Debatt og vedtak

    Forslag fremmet under behandlingen

    Dato ikke publisert

  14. Debatt og vedtak

    Behandlet i Stortinget

    Åpne hendelseskilden
  15. Debatt og vedtak

    Votering

  16. Debatt og vedtak

    Vedtak

    Dato ikke publisert

Offisielle tekster

Innstilling og resultat

Innstilling

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13)

Kort vedtak

Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2026, rammeområde 12 (Energidepartementet og to kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet (SDØE og Petoro)) og rammeområde 13 (Klima- og miljødepartementet). Stortinget vedtok den økonomiske rammen for områdene ved votering etter finansdebatten 5. desember. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne lå til grunn for tilrådingen om budsjettvedtaket., som ble vedtatt.

Vedtakstekst

Vedtak i samsvar med innstillingen

Sammenheng

Medvirkning

Høringer

Avholdt

Energi- og miljøkomiteen · Muntlig

Stortingets komitéhus, Akersgt. 18 Høringssal 1

Se program og innspill

Resultat

Vedtak

Budsjettvedtak

Vedtak 267: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Unntak fra kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan fravike Bevilgningsreglementets § 3 tredje ledd (kontantprinsippet) ved å bruttoføre inntekter fra påslaget på nettariffen som innkreves av Enova SF og som innbetales direkte til Klima- og energifondet på inntektssiden av statsbudsjettet under kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet, post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet, og utgiftsføre et tilsvarende beløp under kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging, post 50 Klima- og energifondet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 273: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 292: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til forskuttering av eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan gi Norsk Polarinstitutt fullmakt til å: sette i gang eksternt finansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Norsk Polarinstitutt, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 25 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, post 23 Eksterne prosjekter mot inntekter ført på kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, post 23 Eksterne forskningsprosjekter. føre forskuddsutbetalinger av ekstern finansierte prosjekter på mellomværende med statskassen. Utgiftene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt inntektene i prosjektene kommer til innbetaling og rapporteres til statsregnskapet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 266: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Oppgjørsordning og nettoføring av Norgespris Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan fastsette en oppgjørsordning for prissikring av Norgespris og nettoføre utgifter og inntekter for ordningene over kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 77 Norgespris for strøm og post 78 Norgespris for fjernvarme.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 279: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1420 post 1 kap. 4420 postene 1, 50 og 85 kap. 1420 post 23 kap. 4420 postene 4, 6 og 9 kap. 1420 post 30 kap. 4420 post 40 kap. 1420 post 32 kap. 4420 post 41 kap. 1423 post 1 kap. 4423 post 1 kap. 1471 post 1 kap. 4471 post 1 kap. 1471 post 21 kap. 4471 post 21 kap. 1471 post 22 kap. 4471 post 22 kap. 1471 post 23 kap. 4471 post 23 kap. 1472 post 50 kap. 5578 post 70 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 268: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til å overskride Stortinget samtykker i at Kongen i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 269: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 954 Petoro AS, post 71 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 270: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til: løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 271: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbyggingsrelaterte forpliktelser Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i: utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 272: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 282: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan foreta bestillinger av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1411 Artsdatabanken 21 Spesielle driftsutgifter 17,3 mill. kroner 1420 Miljødirektoratet 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering 12 mill. kroner 32 Statlige erverv, vern av naturområder 332,8 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 283: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1410 Kunnskap om klima og miljø 73 Norges forskningsråd 1 563,9 mill. kroner 1411 Artsdatabanken 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet 34,4 mill. kroner 1420 Miljødirektoratet 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder 45 mill. kroner 60 Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene 30 mill. kroner 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning 448,6 mill. kroner 62 Tilskudd til grønn skipsfart 663,2 mill. kroner 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling 15 mill. kroner 78 Tilskudd til friluftslivsformål 3 mill. kroner 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur 30 mill. kroner 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk 10 mill. kroner 1428 Enova SF 50 Overføring til Klima- og energifondet 400 mill. kroner 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak 73 Klima- og skoginitiativet 1 440 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 291: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbetaling til internasjonale samarbeid under Parisavtalens artikkel 6: Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte: Utbetaling til Verdensbankfondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) med inntil USD 80 mill. samlet i perioden 2017–2031 under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Utbetaling til Verdensbankens Partnership for Market Implementation (PMI) med inntil USD 7 mill. i perioden 2022–2027 under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Utbetaling til Norwegian Article 6 Climate Action (NACA) Fund under Global Green Growth Institute (GGGI) sin fasilitet Carbon Transaction Facility med inntil USD 100 mill. samlet fra 2025 og til fremtidige kjøpskontrakter under fondet utløper. Midlene belastes kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Utbetaling til kjernestøtte til Global Green Growth Institute (GGGI) på 24 mill. kroner samlet i perioden 2024–2026 under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Utbetaling til Global Green Growths Article 6 Readiness Facility på USD 5 mill. samlet i perioden 2025–2029 under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Utbetaling til Climate Action Catalyst Fund (CACF) under Asiabanken med inntil USD 50 mill. samlet fra 2025–2033 under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 274: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 millioner Sm3 oljeekvivalenter.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 276: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Overdragelse av andeler i rørledninger mv. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 277: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for SDØE mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler m.m.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 278: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 1400 Klima- og miljødepartementet 1 Driftsutgifter 367 222 000 21 Spesielle driftsutgifter 80 945 000 71 Internasjonale organisasjoner 103 114 000 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres 12 349 000 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres 97 746 000 1410 Kunnskap om klima og miljø 21 Miljødata 545 871 000 23 MAREANO, kan overføres 73 164 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene 71 472 000 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd 256 950 000 73 Norges forskningsråd, kan overføres 498 518 000 1411 Artsdatabanken 1 Driftsutgifter 47 987 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 28 021 000 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21 14 666 000 1412 Meteorologiformål 50 Meteorologisk institutt 446 415 000 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter 174 841 000 1420 Miljødirektoratet 1 Driftsutgifter 991 892 000 21 Spesielle driftsutgifter 830 742 000 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet 271 691 000 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres 23 054 000 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres 273 552 000 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres 380 247 000 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 8 645 000 60 Tilskudd til Natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres 144 826 000 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres 272 735 000 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres 20 000 000 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden 3 199 000 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 30 232 000 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres 29 363 000 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning 163 878 000 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres 71 706 000 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54 7 252 000 000 75 Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning 413 212 000 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning 220 000 000 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner 10 049 000 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres 234 048 000 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 492 000 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres 328 908 000 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres 13 192 000 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid 9 655 000 85 Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres 91 023 000 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser 67 676 000 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk, kan overføres 22 718 000 1422 Miljøvennlig skipsfart 21 Spesielle driftsutgifter 9 683 000 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21 38 858 000 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø 1 Driftsutgifter 58 223 000 1425 Fisketiltak 21 Spesielle driftsutgifter 300 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres 15 608 000 1428 Enova SF 50 Overføring til Klima- og energifondet 6 604 808 000 1471 Norsk Polarinstitutt 1 Driftsutgifter 211 577 000 21 Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres 139 537 000 22 Drift av forskningsinfrastruktur, kan overføres 79 300 000 23 Eksterne prosjekter, kan overføres 113 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 132 000 000 1472 Svalbards miljøvernfond 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond 19 307 000 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70 283 000 50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70 28 640 000 70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50 33 182 000 1481 Klimakvoter 1 Driftsutgifter, kan overføres 2 951 000 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres 300 000 000 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak 1 Driftsutgifter 81 877 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73 62 160 000 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21 3 942 666 000 Totale utgifter 26 871 976 000 Inntekter 4400 Klima- og miljødepartementet 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet 36 469 000 4420 Miljødirektoratet 1 Oppdrag og andre diverse inntekter 7 227 000 4 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet 107 559 000 6 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene 66 942 000 7 Gebyrer, kvotesystemet 49 340 000 9 Internasjonale oppdrag 33 400 000 85 Overføringer fra andre 6 500 000 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø 1 Gebyrer, radioaktiv forurensning 1 212 000 4428 Enova SF 51 Tilbakeføring av bevilgninger til midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser 800 000 000 4471 Norsk Polarinstitutt 1 Diverse inntekter 11 500 000 21 Inntekter, Antarktis 30 000 000 22 Inntekter fra forskningsinfrastruktur 4 500 000 23 Eksterne forskningsprosjekter 113 000 000 4481 Salg av klimakvoter 1 Salgsinntekter 1 617 874 000 Totale inntekter 2 885 523 000

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 280: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter. overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, med et beløp som svarer til inntekter fra salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 01 Salgsinntekter.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 281: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 15 000 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Deler av midlene kan også benyttes til programutvikling og målrettet kapasitetsbygging i vertsland. I tillegg kan Klima- og miljødepartementet gi tilsagn om kjernestøtte til Global Green Growth Institute (GGGI) fra kvotekjøpsprogrammet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 286: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbetaling for fremtidige utslippsreduksjoner Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket fra 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger gjennom at tilskudd til Emergent Forest Financing Accelerator kan utbetales med det formål å betale for fremtidige verifiserte utslippsreduksjoner.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 287: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbetaling av tilskudd til risikoavlastning av private investeringer Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtaket fra 8. november 1984 om at utbetaling av gitte bevilgninger kun skal skje ved behov, slik at det kan utbetales tilskudd til risikoreduksjon for investeringer i avskogingsfri og bærekraftig økonomi i tråd med kriteriene for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skoginitiativet.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 288: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbetaling av renter på tilskudd Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalte fra Norge under Klima- og skoginitiativet på kap. 1482, post 73, kan benyttes til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottakeren.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 289: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til å avhende areal innkjøpt for verneformål eller friluftslivsformål og for makeskifte i forbindelse med gjennomføring av skogvern Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som Miljødirektoratet forvalter, for inntil 25 mill. kroner.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 290: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner under kap. 1481 Klimakvoter, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 263: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1800 Energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter 17 mill. kroner 1810 Sokkeldirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter 50 mill. kroner 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 Spesielle driftsutgifter 50 mill. kroner 22 Flom- og skredforebygging 330 mill. kroner 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser 350 mill. kroner Av fullmakt under kap. 1820, post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, gjelder 300 mill. kroner hastetiltak i Nesbyen sentrum og 50 mill. kroner krise- og hastetiltak i forbindelse med andre flom- og skredhendelser.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 275: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i: overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet, og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 284: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Fullmakt til å inngå forpliktelser Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 10 mill. kroner.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 265: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Energidepartementet kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning. Øvre grense for utbyggingskostnadene per enkeltprosjekt utgjør 30 mrd. 2026-kroner. Utbyggingen må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. Energidepartementet får fullmakt til å prisjustere rammen for utbyggingskostnader.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 262: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1810 post 23 kap. 4810 post 2 kap. 1820 post 23 kap. 4820 post 2 kap. 1820 post 45 kap. 4820 post 3 kap. 1825 post 50 kap. 5582 post 73 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 264: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1800 Energidepartementet 60 Utsira kommune – havvindutvikling 6 mill. kroner 72 Tilskudd til energiformål 10 mill. kroner 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging 350 mill. kroner 1825 Energieffektivisering og -omlegging 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg 150 mill. kroner 1850 Klima, industri og teknologi 70 Gassnova SF 20 mill. kroner 73 Norges forskningsråd 4 155 mill. kroner

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 261: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 954 Petoro AS 70 Tilskudd til administrasjon 453 824 000 1800 Energidepartementet 1 Driftsutgifter 269 264 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72 44 600 000 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres 1 000 000 60 Utsira kommune – havvindutvikling 3 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv. 14 500 000 71 Norsk Oljemuseum 17 400 000 72 Tilskudd til energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 18 000 000 1810 Sokkeldirektoratet 1 Driftsutgifter 453 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 55 000 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 50 000 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat 1 Driftsutgifter 1 031 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 110 500 000 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45 og 60 383 000 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 60 000 000 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, kan overføres, kan nyttes under post 61 150 000 000 26 Reguleringsmyndigheten for energi 96 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22 39 000 000 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22 210 000 000 62 Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft 360 000 000 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres 9 100 000 75 Strømstønadsordning, overslagsbevilgning 1 900 000 000 76 Strømstønad for nærvarme, kan overføres 4 500 000 77 Norgespris for strøm, overslagsbevilgning 9 100 000 000 78 Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning 500 000 000 79 Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning 35 000 000 1825 Energieffektivisering og -omlegging 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 13 000 000 50 Klima- og energifondet 1 300 000 000 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres 200 000 000 1850 Klima, industri og teknologi 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 70 000 000 50 Fond for CO2-håndtering 80 000 000 70 Gassnova SF 100 000 000 71 Teknologisenter Mongstad 69 000 000 72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres 1 900 000 000 73 Norges forskningsråd, kan overføres 1 085 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 30 Investeringer 36 100 000 000 Totale utgifter 56 286 388 000 Inntekter 4800 Energidepartementet 70 Garantiprovisjon, Gassco 2 200 000 4810 Sokkeldirektoratet 1 Gebyrinntekter 33 000 000 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 50 000 000 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat 1 Gebyrinntekter 10 300 000 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 60 000 000 40 Flom- og skredforebygging 20 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter 274 200 000 000 2 Driftsutgifter -43 000 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter -2 100 000 000 4 Avskrivninger -39 300 000 000 5 Renter av statens kapital -4 900 000 000 184 900 000 000 30 Avskrivninger 39 300 000 000 80 Renter av statens kapital 4 900 000 000 Totale inntekter 229 275 500 000

Se vedtaket hos Stortinget
Budsjettvedtak

Vedtak 285: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte: Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program, BioCarbon Fund plus og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW). Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) og til fond forvaltet av FNs Multi Partner Trust Fund, Inter-American Development Bank (IDB) og Perus nasjonale miljøfond Profonanpe kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.

Se vedtaket hos Stortinget

Beslutninger

Voteringer

Ingen voteringer importert

Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.

Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.

Tilbake til alle saker