proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 14 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 8.12.2025
Kategorisering
Emner
- FamilieHovedemne
- ForskningHovedemne
- InnvandrereHovedemne
- KulturHovedemne
- LikestillingHovedemne
- MenneskerettigheterHovedemne
- SamerHovedemne
- TrossamfunnHovedemne
- TrygderHovedemne
- Barn
- Barnevern
- Bibliotek og litteratur
- Den norske kirke
- Departementer
- Eu/eøs
- Forbrukersaker
- Frivillighet
- Funksjonshemmede
- Idrett
- Industri
- Internasjonalt samarbeid
- Kommunenes økonomi
- Kommunikasjonsteknologi
- Kringkasting
- Kulturvern
- Kunst
- Lotteri og spill
- Massemedier
- Merverdiavgift
- Næringsutvikling
- Priser og konkurranseforhold
- Psykisk helse
- Rusmidler
- Sivilrett
- Sosiale tjenester
- Språk
- Statsbudsjettet
- Statseiendommer
- Svangerskap
- Ungdommer
- Utviklingssamarbeid
- Voksenopplæring
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (KLD)
proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026) (KUD)
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 14 S (2025-2026)
inns-202526-014s
storting
Stortingsreferat 15.12.2025
refs-202526-12-15
storting
Stortingsreferat 15.12.2025
refs-202526-12-15
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innleiande del
1 Hovudprioriteringar
Ein godt utforma familie- og oppvekstpolitikk legg til rette for at alle barn og unge har gode oppvekstvilkår og god livskvalitet, og at dei har like høve til å delta på viktige samfunnsarenaer. Ein politikk som støttar opp om familiane, skal òg sikre gode levekår og medverke til å redusere skilnadene i samfunnet, vareta barn sine rettar og gi dei høve til å utvikle ressursane sine. Familieordningane skal støtte opp om tilknyting til arbeidslivet og hjelpe familiane med å kombinere omsorg for barn med eit aktivt yrkesliv. Godt og effektivt innretta familieordningar og oppvekstpolitikk gir samfunnsøkonomiske vinstar, både i dag og i framtida.
Regjeringa er oppteken av å styrkje økonomien i barnefamiliane og å motverke at barn veks opp i familiar med varig låg inntekt. Universelle velferdsordningar er styrkte, som auka barnetrygd og billegare barnehage. Universelle ordningar bidreg til omfordeling, støttar opp om velferdsstaten og sørgjer for insentiv til arbeid. Å sjå til at fleire kjem i arbeid og aktivitet, er avgjerande for å redusere fattigdom blant barnefamiliar. Regjeringa har derfor styrkt innsatsen for å få fleire inn i arbeidslivet gjennom auka satsing på arbeidsmarknadstiltak. For å redusere utanforskap er det òg viktig å styrkje deltaking i barnehage, utdanning og fritidsaktivitetar.
Regjeringa vil gi barn, unge og familiar gode føresetnader til å leve gode og sjølvstendige liv. Dei fleste barn og ungdommar i Noreg har gode oppvekstvilkår. Ein del opplever likevel utfordringar som pregar livet deira, og som inneber ein risiko for å hamne utanfor på sikt. Regjeringa har derfor lagt fram Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Hovudmåla er at alle barn skal ha ein god start på livet, ha gode oppvekstvilkår, og at dei skal kunne utvikle seg, lære, meistre og skape seg eit godt liv, uavhengig av sosial bakgrunn.
Regjeringa vil styrkje det førebyggjande arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Kriminaliteten rammar særleg andre barn og ungdommar og skaper utryggleik i nærmiljøa der dei oppheld seg. Ungdommane som står attom gjenteken og alvorleg kriminalitet, kan ha utrygge familietilhøve. Førebyggjande tiltak må rettast mot både barnet og ungdommen det gjeld, og familie og miljø rundt. Regjeringa har føreslått midlar til ein-til-ein-oppfølging i ti kommunar frå 2026.
Regjeringa vil leggje til rette for at foreldre får hjelp til å handtere utfordringar og løyse konfliktar, slik at dei kan vere gode omsorgspersonar for barna sine. Regjeringa la 10. april 2025 fram Prop. 117 (2024–2025) Lov om barn og foreldre (barnelova), ei ny lov tilpassa samfunnsutviklinga og som styrkjer barn sine rettar. Lova er tydeleg på at foreldre har ansvar for å finne gode løysingar for sitt barn og sin familie og som sikrar barna og dei grunnleggjande rettane dei har.
Regjeringa vil gi barn og unge ein trygg, aktiv og deltakande digital oppvekst og la i juni 2025 fram Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Arbeidet med tilsyn med kommersielle aktørar er styrkt, og det er utarbeidd nasjonale råd for skjermbruk. Meldinga skal medverke til ein meir heilskapleg politikk på feltet.
Regjeringa vil arbeide for at barnevernet oppfyller ansvaret sitt om å gi naudsynt hjelp, omsorg og vern til barn og unge som lever under tilhøve som kan skade helsa og utviklinga deira. Retten barnet har til vern, og prinsippet om det beste for barnet er grunnleggjande i det vidare arbeidet. Barn og unge som treng hjelp frå barnevernet, skal få tidleg og tverrfagleg hjelp som møter behova deira, og som bidreg til positiv endring for barnet. Foreldre skal få hjelp og støtte til å yte god omsorg for barna sine. Tilliten til barnevernet skal aukast gjennom meir openheit om arbeidsprosessar og avgjerder og ved å involvere barn og foreldre betre i sakshandsaminga.
Barn, unge og familiane deira skal møte kommunale tenester som i tråd med barnevernsreforma gir tidleg hjelp. Dei skal òg møte eit kommunalt barnevern som sørgjer for gode og rettstrygge prosessar der barn og foreldre blir involverte og lytta til, og som evnar å gi rett hjelp til barn og familiar som er i ein vanskeleg livssituasjon. Regjeringa la 4. april 2025 fram Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), som inkluderer ein meldingsdel. Tiltaka skal gi eit kvalitetsløft i barnevernet og særleg styrkje tilbodet til barn som ikkje kan bu heime hos foreldra. Saman med dei overordna måla om å oppfylle bistandsplikta og ha god kostnadskontroll, er oppfølging av områdegjennomgangen og kvalitetsløftet med ei ny retning for institusjonstilbodet hovudprioriteringane på institusjonsområdet framover.
Regjeringa ønskjer eit livssynsope samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om trua og livssynet til andre. Det vart 24. juni lagt fram ein strategi for eit livssynsope samfunn fram mot Nasjonaljubileet i 2030. Trus- og livssynssamfunna er viktige både for einskildmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske utgjer dei viktige trusfellesskap, og dei skaper tilhøyrsle og identitet. Retten til å skipe trus- og livssynssamfunn er ein grunnleggjande del av både religionsfridommen og forsamlingsfridommen og ein føresetnad for eit fritt og demokratisk samfunn.
Noreg har ei kristen kulturhistorie som også kjem til uttrykk gjennom kyrkjene og gravplassane i landet. Kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg skal vere i forsvarleg stand, og staten skal bidra med tilskot til istandsetjing i tråd med Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og tilhøyrande forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Dei offentlege gravplassane skal vere for alle, og dei skal haldast i hevd og forvaltast i tråd med eigenarten sin.
Forbrukarpolitikken skal ta hand om og styrkje interessene, vernet og tryggleiken til forbrukarane. Han skal leggje til rette for at forbrukarane kjenner rettane sine og veit kva dei kan gjere dersom dei får problem med varer og tenester dei har kjøpt. Forbrukarpolitikken skal òg leggje til rette for at forbrukarane kan ta informerte val og kunne velje varer og tenester basert på kunnskapar om konsekvensane produksjonen og bruken kan ha for til dømes helse, miljø, klima og arbeidstilhøve. For at forbrukarane skal kjenne tryggleik og ha tillit til marknadene, er det avgjerande at opplysingane dei får om prisar og vilkår for ulike varer og tenester, er korrekte og forståelege. Korrekte og forståelege prisar kan òg medverke til betre konkurransevilkår, slik at forbrukarane får eit betre vareutval og lågare prisar.
Reglane som skal verne forbrukarane, medrekna regelverket som tek hand om forbrukarvernet til barn i digitale medium, skal utviklast og innrettast slik at dei kan møte utfordringane som følgjer av mellom anna nye digitale marknadsføringsmetodar og handel med personopplysingar. Marknadsføring som kan vere skadeleg eller er ulovleg, skal motverkast, og barn skal vernast mot kommersielt press.
1.1 Familie og oppvekst
Regjeringa vil føre ein familie- og oppvekstpolitikk som bidreg til gode oppvekstvilkår uavhengig av inntekt og kvar ein bur. Regjeringa er oppteken av å vidareutvikle dei universelle ordningane og tenestene som sikrar alle barn og unge, og som ikkje svekker insentiva foreldra har til å arbeide og til å kunne forsørgje familien med eiga inntekt. At foreldra er i arbeid, er viktig for norsk økonomi, for å halde ved lag velferdsstaten og for å finansiere ytingar og tenester til barnefamiliane over tid. Familie- og oppvekstpolitikken skal gjere det mogleg å kombinere familie, jobb og fritidsaktivitetar i kvardagen. Barn som veks opp i Noreg, skal få trygg og god omsorg og ha høve til å utvikle seg. Det er eit mål at ingen barn skal oppleve vald og overgrep. Politikken skal styrkje foreldre i foreldrerolla deira og skal gi støtte og hjelp før utfordringane veks til alvorlege problem som rammar barnet.
Dette har vore viktige tiltak for barn, unge og familiar i 2024 og så langt i 2025:
- Prop. 117 L (2024–2025) Lov om barn og foreldre (barnelova) er lagd fram for Stortinget.
- Prop. 122 L (2024–2025) Endringar i krisesenterlova (tydeleggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar m.m.) er lagd fram for Stortinget.
- Prop. 141 L (2024–2025) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) er lagd fram for Stortinget.
- Melding om trygg digital oppvekst – Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn er lagd fram for Stortinget.
- Oppvekstmeldinga – Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – Uansett bakgrunn er lagd fram for Stortinget.
- Barnetrygda til barn over 6 år vart styrkt med 256 kroner per månad i 2024, slik at barnetrygda igjen er éin og same sats per barn. I 2025 vart barnetrygda ytterlegare auka med 202 kroner. Barnetrygda for alle barn 0–18 år er no 1 968 kroner per månad.
- Det er gitt eit tillegg i barnetrygda på 500 kroner per månad til stønadsmottakarar busette i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) frå 1. oktober 2025. Dette svarer til 6 000 kroner per barn per år.
- I 2024 vart foreldrepengeordninga utvida for dei som vel 80 prosent dekkingsgrad, frå 59 veker (295 dagar) til 61,2 veker (306 dagar), slik at den samla utbetalinga av foreldrepengar er lik ved 100 prosent og 80 prosent dekkingsgrad.
- I 2024 vart fedrar og medmødrer sin sjølvstendige rett til foreldrepengar styrkt ved at retten deira til å ta ut foreldrepengar utan omsyn til kravet til aktivitet hos mor vart utvida frå åtte til ti veker.
- Arbeidet mot vald og overgrep vart styrkt i både 2024 og 2025: I 2024 var det over 100 mill. kroner i auka løyving til tiltak i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar og vald og overgrep mot barn. Det vart mellom anna tildelt 10 mill. kroner til tilskotsordninga Foreldrestøttande tiltak og 10 mill. kroner til etableringa av ei undersøkingsordning for saker som gjeld vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn. I 2025 vart innsatsen ytterlegare styrkt med om lag 140 mill. kroner, mellom anna 20 mill. kroner til å etablere ei tilskotsordning for å stimulere kommunar til å betre, fornye eller utvide krisesentera sine. Regjeringa har i 2025 òg ført vidare 8 mill. kroner til tilskot til ulike hjelpetenester i regi av frivillige organisasjonar og tilskot til Alternativ til Vold som vart løyvd i samband med RNB 2024.
- I 2024 var det over 100 mill. kroner i auka løyving til tiltak i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar og vald og overgrep mot barn. Det vart mellom anna tildelt 10 mill. kroner til tilskotsordninga Foreldrestøttande tiltak og 10 mill. kroner til etableringa av ei undersøkingsordning for saker som gjeld vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
- I 2025 vart innsatsen ytterlegare styrkt med om lag 140 mill. kroner, mellom anna 20 mill. kroner til å etablere ei tilskotsordning for å stimulere kommunar til å betre, fornye eller utvide krisesentera sine. Regjeringa har i 2025 òg ført vidare 8 mill. kroner til tilskot til ulike hjelpetenester i regi av frivillige organisasjonar og tilskot til Alternativ til Vold som vart løyvd i samband med RNB 2024.
- Regjeringa har styrkt innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. Det vart mellom anna tildelt 6 mill. kroner i 2024 og 4 mill. kroner i 2025 til fleire mangfaldsrådgivarar i skulane.
- Det er frå 1. januar 2025 etablert ei undersøkingsordning i Statens helsetilsyn for saker som gjeld drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
- Grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonar vart auka med 10 mill. kroner i 2024.
- Tilskotsordninga Tilskot til å inkludere barn og unge er auka med 50 mill. kroner i 2024, der delar vart prioriterte til utstyrssentralar og lokale fritidskassar.
- Eit samfunnsoppdrag for å inkludere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv vart starta opp i 2025. I samband med samfunnsoppdraget har Noregs forskingsråd i 2025 utlyst 117 mill. kroner til samarbeidsprosjekt for å inkludere fleire i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.
- Det vart i 2025 gitt 7 mill. kroner til tiltak for ein tryggare digital oppvekst for barn og unge, irekna arbeid mot negative effektar av sosiale medium.
- Ny opplæringslov tok til å gjelde hausten 2024.
- I 2025 vart bustøtta til barnefamiliar styrkt med om lag 46 mill. kroner for å hindre at auken i barnetillegga til dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad gir redusert bustøtte. – Kommunal- og distriktsdepartementet
- I 2025 vart det gitt 450 mill. kroner til førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, mellom anna 145 mill. kroner til auka kapasitet for mindreårige i kriminalomsorga – Justis- og beredskapsdepartementet 67 mill. kroner til forbetring av straffereaksjonane ungdomsstraff og oppfølging av ungdom og etablering av raskare behandling, «hurtigspor», i Oslo – Justis- og beredskapsdepartementet 20 mill. kroner til kriminalitetsførebyggjande foreldrestøttande tiltak – sjå omtale under «Familie og oppvekst» 20 mill. kroner til utrulling av RISK i politidistrikt – Justis- og beredskapsdepartementet 12 mill. kroner til ein-til-ein-oppfølging av ungdom som gjer seg skuldig i gjenteken kriminalitet eller står i fare for å gjere seg skuldig i gjenteken og alvorleg kriminalitet 10 mill. kroner til områdesatsingane i Oslo sør og Oslo indre aust, for å styrkje den førebyggjande innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 145 mill. kroner til auka kapasitet for mindreårige i kriminalomsorga – Justis- og beredskapsdepartementet
- 67 mill. kroner til forbetring av straffereaksjonane ungdomsstraff og oppfølging av ungdom og etablering av raskare behandling, «hurtigspor», i Oslo – Justis- og beredskapsdepartementet
- 20 mill. kroner til kriminalitetsførebyggjande foreldrestøttande tiltak – sjå omtale under «Familie og oppvekst»
- 20 mill. kroner til utrulling av RISK i politidistrikt – Justis- og beredskapsdepartementet
- 12 mill. kroner til ein-til-ein-oppfølging av ungdom som gjer seg skuldig i gjenteken kriminalitet eller står i fare for å gjere seg skuldig i gjenteken og alvorleg kriminalitet
- 10 mill. kroner til områdesatsingane i Oslo sør og Oslo indre aust, for å styrkje den førebyggjande innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 690 mill. kroner til tiltak for å få fleire i arbeid i 2025, mellom anna 68 mill. kroner til å styrkje Jobbsjansen – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 17 mill. kroner til lågterskeltilbod for unge med samansette utfordringar – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 500 mill. kroner for å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i Nav, for å få fleire i arbeid og færre på trygd – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 75 mill. kroner til driftsløyvinga i Nav for å styrkje den arbeidsretta oppfølginga på Nav-kontora – Arbeids- og inkluderingsdepartementet I 2024 vart det løyvd 36 mill. kroner til å prisjustere barnetillegga for arbeidsavklaringspengar, kvalifiseringsstønad og dagpengar. Per 1. januar 2025 utgjorde satsen 37 kroner per barn. – Arbeids- og inkluderingsdepartementet Hausten 2025 vart det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram. I statsbudsjettet for 2025 vart det løyvd 30 mill. kroner til ei ny løysing for sakshandsaming i Arbeids- og velferdsetaten for å starte opp forsøket. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart det løyvd 20 mill. kroner til ungdomsprogramytinga – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 68 mill. kroner til å styrkje Jobbsjansen – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 17 mill. kroner til lågterskeltilbod for unge med samansette utfordringar – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 500 mill. kroner for å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i Nav, for å få fleire i arbeid og færre på trygd – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 75 mill. kroner til driftsløyvinga i Nav for å styrkje den arbeidsretta oppfølginga på Nav-kontora – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- I 2024 vart det løyvd 36 mill. kroner til å prisjustere barnetillegga for arbeidsavklaringspengar, kvalifiseringsstønad og dagpengar. Per 1. januar 2025 utgjorde satsen 37 kroner per barn. – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Hausten 2025 vart det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram. I statsbudsjettet for 2025 vart det løyvd 30 mill. kroner til ei ny løysing for sakshandsaming i Arbeids- og velferdsetaten for å starte opp forsøket. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart det løyvd 20 mill. kroner til ungdomsprogramytinga – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 760 mill. kroner til tiltak innan psykisk helse, rus og helsestasjons- og skulehelsetenesta i 2024 og 2025, mellom anna 300 mill. kroner til psykisk helse og rus som ein del av veksten i rammetilskotet til kommunane – Helse- og omsorgsdepartementet 136 mill. kroner til etablering av nye tryggleiksbustader, overgangsbustader, ambulante tryggleiksteam og tryggleikspsykiatrisk tilbod til barn og unge – Helse- og omsorgsdepartementet
- 300 mill. kroner til psykisk helse og rus som ein del av veksten i rammetilskotet til kommunane – Helse- og omsorgsdepartementet
- 136 mill. kroner til etablering av nye tryggleiksbustader, overgangsbustader, ambulante tryggleiksteam og tryggleikspsykiatrisk tilbod til barn og unge – Helse- og omsorgsdepartementet
- Maksimalprisen i barnehage er redusert frå 3 000 kroner til 2 000 kroner per månad frå 1. august 2024 og ytterlegare til 1 200 kroner per månad frå 1. august 2025 – Kunnskapsdepartementet
- I kommunar med ein sentralitetsindeks på 5 og 6 er maksimalprisen redusert til 1 200 kroner per månad frå 1. august 2024 og ytterlegare til 700 kroner per månad frå 1. august 2025 – Kunnskapsdepartementet
- Handlingsplanen «Alle inkludert! 2024–2026» er lansert for å sikre like høve til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktivitetar – Kultur- og likestillingsdepartementet
Hovudprioriteringar i 2026
Regjeringa vil gi barn, unge og familiar gode føresetnader til å leve eit godt liv. Ein del barn og unge opplever utfordringar som pregar livet deira, og som inneber ein risiko for å hamne utanfor på sikt. Barnehage, skule, SFO og sosiale aktivitetar er viktige arenaer i oppveksten til barn og unge og familiane deira. Regjeringa har lagt fram ei oppvekstmelding som skal forsterke politikken retta mot å redusere sosiale skilnader og motverke at dårlege levekår går i arv. Dette krev betre samanheng i politikkutviklinga og at tiltak som har effekt, blir prioriterte.
Regjeringa vil prioritere arbeidet med å følgje opp samfunnsoppdraget for å redusere delen barn og unge utanfor utdanning, arbeid og samfunnsliv. Samfunnsoppdraget er eit tiårig prosjekt og vart sett i gang våren 2025. Arbeidet skal skje i samhandling med mellom anna det frivillige, kommunane og partane i arbeidslivet. Regjeringa vil òg etablere ei tilskotsordning for den førebyggjande innsatsen kommunane gjer for barn og unge, gjennom å slå saman eksisterande og sektorvise tilskotsordningar til kommunane. Målet er å leggje til rette for at kommunane i større grad kan prioritere ressursar til førebyggjande tiltak for barn og unge ut frå der behova er størst, på tvers av ulike sektorar.
Når foreldra har utfordringar, kan det ha alvorlege, negative konsekvensar for barn. Det skal derfor leggjast godt til rette for at foreldre får hjelp til å handtere utfordringar og løyse konfliktar. Familiar skal få støtte og hjelp før utfordringane veks til alvorlege problem som rammar barnet. Det foreldrestøttande tilbodet frå kommunane og foreldrehverdag.no står sentralt når det gjeld råd og rettleiing til foreldre. Familieverntenesta kan gi hjelp der utfordringar blir til vanskar, konfliktar eller kriser i familien.
Regjeringa la fram Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn i juni 2025. Regjeringa har òg sendt eit lovforslag om aldersgrense for sosiale medium på høyring. I 2026 vil regjeringa følgje opp stortingsmeldinga og høyringa.
Regjeringa la fram forslag til ny barnelov 10. april 2025, som Stortinget vedtok 16. juni 2025. Ny lov styrkjer barn sine rettar og er tilpassa tida vi lever i. Før lova kan ta til å gjelde, må det mellom anna på plass ei ny forskrift om mekling og det må på plass god informasjon om lovendringane til tenester og andre. Regjeringa vil sjå dette i samband med arbeidet med ny lov om familievernet, som departementet skal arbeide vidare med i 2026. Ei ny lov skal gi familieverntenesta eit tydelegare føremål, målgruppe og oppgåver. Tenesta bør betre fange opp saker med vald eller annan risiko, og det bør vere betre systematikk i å få slike saker handterte i domstol, barnevern eller politi – alt etter tilhøva i den einskilde saka.
Arbeidet med å førebyggje vald og overgrep krev kontinuerleg innsats frå ei rekkje verksemder og tenester. Målet er òg å gi god hjelp og støtte til valdsutsette. Regjeringa vil i 2026 føre vidare arbeidet med å følgje opp tiltaka i opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som Stortinget slutta seg til i mai 2024. Regjeringa la fram ein lovproposisjon i mai 2025 for saker som gjeld drap, vald, overgrep eller omsorgssvikt mot barn, og som regulerer rammene for undersøkingsordninga i Statens helsetilsyn. BFD føreslår å auke løyvingar knytte til lova i 2026.
Regjeringa har sett i gang ei ekstern gransking som skal sjå nærare på om systemet for utanlandsadopsjonar har vore forsvarleg. Utvalet legg fram rapporten sin i juni 2026. Regjeringa vil følgje opp rapporten og halde fram med arbeidet for å sikre god oppfølging av adopterte og familiane deira i 2026.
Det samla fruktbarheitstalet i Noreg var i 2023 lågare enn nokon gong tidlegare. Regjeringa meiner det er naudsynt å få meir kunnskap om årsakene til utviklinga i fødselstala og kva for konsekvensar det kan få for samfunnet. Regjeringa har derfor sett ned eit utval som skal sjå på dette og komme med tilrådingar om tiltak og verkemiddel som, om mogleg, kan medverke til å støtte opp om auka fødselstal i Noreg. Utvalet har levert ein delrapport våren 2025 og skal levere den endelege rapporten i 2026.
Regjeringa vil mellom anna prioritere desse tiltaka i 2026:
- 519,8 mill. kroner til ei ny tverrsektoriell tilskotsordning for den førebyggjande innsatsen kommunane gjer for barn og unge, gjennom å slå saman eksisterande og sektorvise tilskotsordningar til kommunane
- 90 mill. kroner til auka innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i kommunane
- 13 mill. kroner til nytt sakshandsamingssystem for familievernet, FADO
- 4 mill. kroner til auka driftstilskot til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede
- setje i gang arbeidet med systematisk utprøving av tiltak for inkludering i fritidsaktivitetar
- 2,5 mill. kroner i auka løyving til undersøkingsordninga i Statens helsetilsyn for saker som gjeld drap, vald, overgrep eller omsorgssvikt mot barn, og 2,5 mill. kroner til statsforvaltaren som får ei ny meldeplikt etter barnevaldsundersøkingslova
- 4,7 mill. kroner til kompetansemiljø for barn og unge sin medverknad
- Familieytingane skal støtte opp om deltaking i arbeidslivet, og eingongsstønaden blir knytt nærare til kostnader ved å ha barn det fyrste leveåret. Ein reduksjon av eingongsstønaden til 60 000 kroner gir ei innsparing på 134 mill. kroner i 2026.
- 172 mill. kroner til forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 125,5 mill. kroner til rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren spesielt for unge – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 220 mill. kroner til jobbpakke for å få fleire i arbeid, mellom anna 17 mill. kroner til forsøk med «Eit enklare Nav» – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 23 mill. kroner til Jobbsjansen – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15 mill. kroner til tettare samarbeid mellom Nav og næringslivet for å få unge raskare i jobb – Arbeids- og inkluderingsdepartementet 69 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 17 mill. kroner til forsøk med «Eit enklare Nav» – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 23 mill. kroner til Jobbsjansen – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 15 mill. kroner til tettare samarbeid mellom Nav og næringslivet for å få unge raskare i jobb – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 69 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Det blir føreslått å endre sosialtenestelova slik at kommunane ikkje lenger er forplikta til å halde barnetrygda utanfor når dei måler ut økonomisk stønad. Dette inneber ei mindreutgift for kommunane på om lag 650 mill. kroner i 2026. Det blir føreslått at innsparinga blir brukt til å auke dei rettleiande satsane for økonomisk stønad, i hovudsak til familiar med barn – Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 140 mill. kroner til tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse – Helse- og omsorgsdepartementet
- 30 mill. kroner til auka aldersgrense t.o.m. 17 år frå 1. august 2026 for eigenbetalingar hos fastlege/lege – Helse- og omsorgsdepartementet
- 10 mill. kroner til støtte for etableringa av Tenk – senter for kjeldemedvit. Senteret skal fremje kritisk tenking og kjeldemedvit i møte med digitale informasjonskjelder, særleg blant barn og unge – Kultur- og likestillingsdepartementet
- Føre vidare tilskotet på 15,5 mill. kroner til auka bemanning på skular i levekårsutsette område. – Kunnskapsdepartementet
- Maksimalprisen i barnehage blir ført vidare nominelt, slik at prisen for eit ordinært heiltidstilbod i frå 1. januar held fram med å vere 1 200 kroner nasjonalt og 700 kroner for dei mest spreiddbygde kommunane – Kunnskapsdepartementet
1.2 Barnevernet
Barnevernet skal gi naudsynt hjelp, omsorg og vern til dei aller mest sårbare barna. Dette stiller store krav til kvaliteten på arbeidet og tiltaka i barnevernet og til at rettstryggleiken til barn og unge blir handsama på ein god måte. Det blir gjort mykje godt arbeid i barnevernet, og mange tilsette i både kommunalt og statleg barnevern opplever arbeidet som meiningsfullt, men òg krevjande. Sjølv om mange barn og foreldre er nøgde med hjelpa dei får, viser rapportar at det er kvalitetsutfordringar, systemutfordringar og utfordringar med rettstryggleiken på fleire område både i statleg og kommunalt barnevern. Utfordringane blir omtalte nærare i del II.
Dei siste åra har det blitt sett i gang mange og til dels store tiltak og endringsprosessar for å møte utfordringane. Det har vore ei prioritert oppgåve for regjeringa å styrkje rettstryggleiken for barn og familiar og å heve kvaliteten på sakshandsaminga, avgjerdsprosessane og tenestetilbodet i barnevernet. Målet er at barn og ungdom som treng omsorg og støtte frå barnevernet, skal få hjelpa dei treng, når dei treng ho.
Dette har vore dei viktigaste tiltaka på barnevernsområdet i 2024 og så langt i 2025:
- Det er lagt fram meldingar og ein lovproposisjon som vil danne grunnlaget for det vidare arbeidet i barnevernet: Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
- Meld. St. 29 (2023–2024) Fosterheim – ein trygg heim å bu i
- Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)
- Institusjonsbarnevernet er styrkt: I 2025 vart det løyvd 57,7 mill. kroner til å prøve ut ei ny innretning av institusjonstilbodet på fire stader i landet, i tråd med strategien Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud og Prop. 83 L (2024–2025). Føremålet er å gi barn god, tverrfagleg og samordna hjelp i meir fleksible einingar som kan bli tilpassa behova til barna, òg når desse endrar seg under opphaldet. For å ha eit tilstrekkeleg dimensjonert institusjonstilbod og for å oppfylle bistandsplikta vart det prioritert midlar til å auke og å utnytte kapasiteten best mogleg. I saldert budsjett for 2024 vart løyvinga til det statlege barnevernet styrkt med om lag 700 mill. kroner. Dette inkluderte mellom anna 60 mill. kroner til oppbygging av dei statlege institusjonane. I tillegg vart løyvinga i løpet av 2024 ytterlegare auka med om lag 600 mill. kroner for å møte auka behov for private plassar. I budsjettet for 2025 vart det prioritert 433 mill. kroner for å ha kapasitet til å gi eit institusjonstilbod som tek hand om barna sine behov, og for å kompensere for auka prisar hos private leverandørar. Dette vart auka med ytterlegare 585 mill. kroner i revidert budsjett for 2025. Regjeringa har i tillegg prioritert 119 mill. kroner i budsjettet for 2025 til auka kapasitet gjennom å etablere fleire statlege institusjonsplassar til barn med store og samansette behov og å betre utnytte den noverande kapasiteten.
- I 2025 vart det løyvd 57,7 mill. kroner til å prøve ut ei ny innretning av institusjonstilbodet på fire stader i landet, i tråd med strategien Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud og Prop. 83 L (2024–2025). Føremålet er å gi barn god, tverrfagleg og samordna hjelp i meir fleksible einingar som kan bli tilpassa behova til barna, òg når desse endrar seg under opphaldet.
- For å ha eit tilstrekkeleg dimensjonert institusjonstilbod og for å oppfylle bistandsplikta vart det prioritert midlar til å auke og å utnytte kapasiteten best mogleg. I saldert budsjett for 2024 vart løyvinga til det statlege barnevernet styrkt med om lag 700 mill. kroner. Dette inkluderte mellom anna 60 mill. kroner til oppbygging av dei statlege institusjonane. I tillegg vart løyvinga i løpet av 2024 ytterlegare auka med om lag 600 mill. kroner for å møte auka behov for private plassar.
- I budsjettet for 2025 vart det prioritert 433 mill. kroner for å ha kapasitet til å gi eit institusjonstilbod som tek hand om barna sine behov, og for å kompensere for auka prisar hos private leverandørar. Dette vart auka med ytterlegare 585 mill. kroner i revidert budsjett for 2025. Regjeringa har i tillegg prioritert 119 mill. kroner i budsjettet for 2025 til auka kapasitet gjennom å etablere fleire statlege institusjonsplassar til barn med store og samansette behov og å betre utnytte den noverande kapasiteten.
- Det er sett i gang utgreiingar som skal gi kunnskap om tiltak for betre kostnadskontroll og god forvalting av institusjonsbarnevernet: Regjeringa gjennomførte i 2024 ein områdegjennomgang av det statlege institusjonsbarnevernet. Det har i 2025 vore ei prioritert oppgåve å følgje opp områdegjennomgangen. Det vart i desember 2024 utnemnt eit ekspertutval som fekk i oppgåve å gjennomgå organiseringa av det statlege barnevernet. Ekspertutvalet leverte rapporten sin 1. oktober 2025.
- Regjeringa gjennomførte i 2024 ein områdegjennomgang av det statlege institusjonsbarnevernet. Det har i 2025 vore ei prioritert oppgåve å følgje opp områdegjennomgangen.
- Det vart i desember 2024 utnemnt eit ekspertutval som fekk i oppgåve å gjennomgå organiseringa av det statlege barnevernet. Ekspertutvalet leverte rapporten sin 1. oktober 2025.
- Styrkt innsats for barn som gjer seg skuldig i alvorleg eller gjenteken kriminalitet: I august 2024 sette regjeringa ned ei ekspertgruppe med mandat om å vurdere tiltak for barn som gjer seg skuldig i alvorleg eller gjenteken kriminalitet. Ekspertgruppa leverte utgreiinga si til Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, med 20 forslag til tiltak, 13. mars 2025. Utgreiinga vart send på høyring med frist for innspel 15. september 2025. Departementet har starta arbeidet med å følgje opp rapporten. Det vart i 2025 prioritert 20 mill. kroner til å prøve ut eit forsterka institusjonstilbod for barn som utset utviklinga si for fare, særleg gjennom gjentakande eller alvorleg kriminalitet. Hovudelementa i tilbodet er robuste bygg, tett bemanning og ei familie- og nærmiljøbasert tilnærming, som òg inneber tett samarbeid med andre tenester. Det vart i 2025 tildelt 26 mill. kroner til å utvide behandlingstilbodet Multisystemisk terapi (MST) med tre team retta mot familiar med ungdom mellom 12–18 år som har alvorlege vanskar med til dømes kriminalitet eller rusmisbruk.
- I august 2024 sette regjeringa ned ei ekspertgruppe med mandat om å vurdere tiltak for barn som gjer seg skuldig i alvorleg eller gjenteken kriminalitet. Ekspertgruppa leverte utgreiinga si til Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, med 20 forslag til tiltak, 13. mars 2025. Utgreiinga vart send på høyring med frist for innspel 15. september 2025. Departementet har starta arbeidet med å følgje opp rapporten.
- Det vart i 2025 prioritert 20 mill. kroner til å prøve ut eit forsterka institusjonstilbod for barn som utset utviklinga si for fare, særleg gjennom gjentakande eller alvorleg kriminalitet. Hovudelementa i tilbodet er robuste bygg, tett bemanning og ei familie- og nærmiljøbasert tilnærming, som òg inneber tett samarbeid med andre tenester.
- Det vart i 2025 tildelt 26 mill. kroner til å utvide behandlingstilbodet Multisystemisk terapi (MST) med tre team retta mot familiar med ungdom mellom 12–18 år som har alvorlege vanskar med til dømes kriminalitet eller rusmisbruk.
- Som oppfølging av fosterheimsmeldinga vart det i 2025 løyvd 50 mill. kroner til å styrkje fag- og tiltaksstøtta til kommunane, styrkje ordninga med læringsnettverk og auke bruken av familieråd. Det vart òg løyvd 63,5 mill. kroner til å kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglande opptening av tenestepensjon.
Hovudprioriteringar i 2026
Betre kvalitet på sakshandsaminga, avgjerdsprosessane og tenestetilbodet i barnevernet krev kontinuerleg innsats på fleire område. Departementet vil følgje opp allereie påbyrja endringsprosessar og tiltak i kommunalt og statleg barnevern. Dei påbyrja tiltaka har eit stort potensial til å forbetre kvaliteten på arbeidet, slik at barn, unge og familien deira får rett hjelp til rett tid. Fleire sentrale satsingar blir evaluerte, slik at departementet kan følgje med på effektane av tiltak og justere kurs ved behov.
Det vil vere ei prioritert oppgåve å følgje opp lovendringane og tiltak i meldingsdelen i kvalitetsløftet i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) og Innst. 524 L (2024–2025). Fleire av dei vedtekne lovendringane vil bli følgde opp gjennom endringar i forskrifter og oppdatering av rundskriv. Departementet tek sikte på at dei fleste lovendringane skal gjelde frå 1. januar 2026.
Arbeidet med hjelpetiltak i den kommunale barnevernstenesta vil bli styrkt gjennom vidare implementering av allereie utvikla faglege verktøy og rettleiingar, til dømes barnevernsfagleg kvalitetssystem og grunnmodell for hjelpetiltak. Som følgje av endra kompetansekrav i det kommunale barnevernet, som no blir avgrensa til leiar og avløysar for leiar, har regjeringa varsla ein ny overordna kompetansemodell for det kommunale barnevernet, der ein større del av kompetanseutviklinga kan skje etter at ein har starta i jobb. Bufdir har sett i gang eit arbeid med å kartleggje kompetansebehovet i barnevernet, som grunnlag for å omstille eksisterande opplæringsprogram og utvikle nye tilbod.
Barn som treng tiltak utanfor heimen, skal få eit behovstilpassa og føreseieleg tilbod. Det er sett i gang fleire større prosessar som skal bidra til at barn får eit godt og rett institusjonstilbod og -opphald. Strategien Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud og Prop. 83 L (2024–2025) gir retning for å utvikle institusjonstilbodet vidare. Utprøving av dei nye måtane å innrette institusjonstilbodet på vil halde fram i 2026. Det gjeld òg det forsterka institusjonstilbodet for barn som utset utviklinga si for fare, særleg gjennom gjentakande eller alvorleg kriminalitet.
Regjeringa vil prioritere tiltak for å oppfylle bistandsplikta og ha betre kostnadskontroll i det statlege barnevernet. Løyvinga til barnevernet er auka som følgje av fleire einskildkjøp, auka prisar på einskildkjøp og forventa auke i utgifter til dei private rammeavtalane. På bakgrunn av dette skal Bufdir innrette innkjøpa sine på fagleg grunnlag for å oppnå mest mogleg føremålstenlege og kostnadseffektive tenester. Vidare oppbygging av statleg kapasitet skal prioriterast. Regjeringa ønskjer eit langsiktig og betydeleg innslag av ideelle aktørar. Det er òg behov for private kommersielle aktørar i statleg barnevern framover, og det skal leggjast til rette for at aktørane kan byggje langsiktig kapasitet.
Områdegjennomgangen av det statlege institusjonsbarnevernet kjem med ei rekkje tilrådingar om tiltak for betre kostnadskontroll og effektiv nytting av ressursane. Oppfølging av områdegjennomgangen og kvalitetsløftet med ei ny retning for institusjonstilbodet blir saman med måla om å oppfylle bistandsplikta og ha god kostnadskontroll hovudprioriteringane på institusjonsområdet framover.
Det er òg ei prioritert oppgåve for regjeringa å følgje opp tiltak som bidreg til betre rammer for fosterheimar. Dette inneber å følgje opp tiltak varsla i stortingsmeldinga om fosterheimar, jf. Meld. St. 29 (2023–2024), og lovforslag som vart lagde fram i kvalitetsløftet for barnevernet. Måla for tiltaka er mellom anna å bidra til at barn og unge med behov for ein fosterheim får det når dei treng det, at dei får ein trygg og stabil omsorgssituasjon, og at dei ikkje opplever unaudsynte flyttingar og brot i fosterheimen. Det er òg tiltak som er med på å gjere omsorgsutøvinga enklare for fosterforeldre. Fosterforeldre skal få større mynde over avgjerder som gjeld fosterbarnet, og meir føreseielege økonomiske rammevilkår ved at plikta barnevernstenesta har til å gi fosterforeldre godtgjersle og utgiftsdekking, er teken inn i lova.
Regjeringa vil mellom anna prioritere desse tiltaka i 2026:
- Følgje opp målet til regjeringa for ny innretting av institusjonsbarnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) om kvalitetsløftet i barnevernet, og arbeide for betre kostnadskontroll, organisering og auka kvalitet i det statlege tilbodet av institusjonstiltak. Pilotering av ny innretting blir vidareført med heilårseffekt frå 2026.
- Styrkje dei regionale helseføretaka med 40 mill. kroner til betre helsehjelp til barn på institusjon, med det mål at alle barnevernsinstitusjonar skal vere knytte til eit ambulant helseteam frå spesialisthelsetenesta, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Helse- og omsorgsdepartementet.
- Auke løyvinga til det statlege barnevernet med 534 mill. kroner på grunn av høgare prisar i institusjon og fordi det er venta at fleire barn har behov for institusjonsplassering i 2026.
- Løyve 98,2 mill. kroner til kommunar, statleg barnevern og statsforvaltar, til oppfølging av lovendringar i Prop. 83 L (2024–2025) om kvalitetsløftet i barnevernet
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Forord
Prop. 1 S (2025–2026) fra Klima- og miljødepartementet består av tre deler:
Del I presenterer hovedutfordringer, resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken og hovedprioriteringer innenfor departementets budsjett i 2026. I del I er det også en oversikt over anmodningsvedtakene fra Stortinget.
Del II inneholder budsjettforslaget fra Klima- og miljødepartementet fordelt på programkategorier, kapitler og poster. I tillegg redegjøres det for politikken for å nå de nasjonale målene.
Klima- og miljødepartementet er et sektorovergripende departement med ansvar for å samordne klima- og miljøpolitikken til regjeringen. Del III har en omtale av klima- og miljøpolitikken i de andre departementene, inklusive satsinger i 2026 og en samlet vurdering av klimaeffekten av fremlagt budsjett som tidligere lå inne i Regjeringens klimastatus og -plan. Del III inneholder også Klima- og miljødepartementets rapportering på FNs bærekraftsmål og gir en omtale av miljøforvaltningens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og likestilling.
Særskilt vedlegg inneholder Regjeringens klimastatus og -plan for 2026 («Grønn bok»). Grønn bok er regjeringens oppfyllelse av klimaloven § 7 og viser status og fremdrift i klimapolitikken, hvordan Norge ligger an til å oppfylle klimamålene for 2030, 2035 og 2050, og regjeringens planer for å nå disse målene.
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innledning
1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk
1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken
Kunst, kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker for å skape gode liv og samfunn. For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet. Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk skal bygge opp under grunnleggende verdier i det norske samfunnet, som demokrati, ytringsfrihet, fellesskap og retten til fri livsutfoldelse. I en tid der autoritære krefter er på fremmarsj i mange land, blir disse verdiene utfordret flere steder. Da er det viktigere enn noen gang å styrke den demokratiske motstandskraften gjennom å legge til rette for et levende demokrati preget av bred deltakelse, inkluderende fellesskap og høy grad av tillit. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er et åpent og opplyst ordskifte med en fri og uavhengig presse og akademisk frihet fremmet som kvaliteter som gir vårt samfunn styrke og må beskyttes.
Medier, kunst- og kulturinstitusjoner og sivilsamfunnet er alle sentrale deler av infrastrukturen for ytringer og samfunnsdebatt. Mediene bidrar med etterrettelig informasjon, fungerer som offentlig «vaktbikkje» og skaper arenaer for politisk debatt av alle slag. Kunst- og kulturinstitusjoner, som teatre, konsertscener, biblioteker, museer, forlag, kinoer, kulturfrivilligheten osv., er arenaer for uttrykk som kan underholde, provosere, bevege, engasjere og gi innsikt. Den offentlige samtalen hviler ikke minst på et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn. I hele Norge finnes det frivillige organisasjoner, institusjoner og politiske partier som bidrar til å løfte og berike det offentlige ordskiftet. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering legger også til rette for ytringsfrihet og bred samfunnsdeltakelse.
Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil føre en aktiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet. Vi vil bygge ned hindre for deltakelse, styrke arbeidet mot diskriminering og for et mer inkluderende samfunn.
Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til kunst og kultur, idrett og medier, uavhengig av hvem vi er og hvor i landet vi bor. Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Regjeringen vil derfor styrke det lokale kulturlivet og gi frivilligheten rammevilkår som sikrer et mangfold av aktiviteter i hele landet.
Det er fortsatt forskjeller i folks kulturbruk, og variasjoner i hvilket kulturtilbud som er tilgjengelig der folk bor. Regjeringen vil sikre en kulturell infrastruktur i hele landet, støtte opp under den frivillige innsatsen og styrke barne- og ungdomskulturen. Terskelen for deltakelse må senkes, slik at flere kan få mulighet til å utforske sine talenter og oppleve kunst og kultur.
Kultur, idrett, frivillighet og likestillingsarbeid spiller en viktig rolle for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål. Deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til sosial utjevning, inkludering og livskvalitet, og er viktige arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet. Frivillige organisasjoner og ideelle aktører er sentrale samarbeidspartnere i velferdssamfunnet og bidrar med engasjement og nye løsninger på samfunnsutfordringer. Kulturens, idrettens og frivillighetens arenaer og arrangementer har også en viktig funksjon i å fremme kunnskap og engasjement om det grønne skiftet, og inspirere til handling. Gjennom å sikre gode rammevilkår for sektoren legger regjeringen til rette for at kulturen, idretten og frivilligheten fortsatt kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.
1.2 Budsjettforslaget for 2026
Regjeringens hovedprioriteringer for kultur- og likestillingspolitikken ligger fast.
Regjeringen vil:
- gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen
- støtte opp under et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle
- fremme frivilligheten og «den norske modellen», og legge til rette for at alle, spesielt barn og unge, har like muligheter til å delta i idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter
- styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår
- sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt, og arbeide for å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk
- sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud
- trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder
Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 er på til sammen 27,0 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2025, eller tilsvarende 4,8 pst.
Bevilgningene til kultur, medier, frivillighet og likestilling er økt gjennom hele foregående stortingsperiode. Med budsjettforslaget for 2026 vil bevilgningene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett være økt med over 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2022. Det gir en samlet vekst i bevilgningene på 23,1 pst. i perioden 2022 til 2026.
Forslaget til utgiftsbevilgninger favner en bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskap, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som bidrar til å fremme arbeidet med likestilling. I tillegg kommer stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot bredden av kunst- og kulturlivet.
Regjeringen er opptatt av at kulturlivet, frivilligheten, mediebransjen og andre som mottar statlig støtte over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. Bevilgningene til formålene er derfor i all hovedsak foreslått videreført, men det har også vært behov for å foreta enkelte prioriteringer. Noen tilskuddsformål er som følge av det redusert eller ikke foreslått videreført i budsjettforslaget for 2026. Hvilke formål dette gjelder kommer frem av budsjettomtalen under Del II og i oversikten over fordelingen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere i vedlegg 2.
Nedenfor gis en omtale av de viktigste prioriteringene i budsjettforslaget for 2026 og samlet for perioden 2022–2026.
Kulturløft for hele landet
Regjeringen vil gjennomføre et løft for kulturen som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Regjeringens kulturpolitikk støtter opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil legge til rette for samspill mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.
I budsjettforslaget for 2026 er dette blant annet ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:
- Regjeringen vil ivareta og styrke kulturinstitusjonene, og foreslår å fordele til sammen 6 272 mill. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026. Det er en økning på 257,8 mill. kroner, eller tilsvarende 4,3 pst. fra saldert budsjett 2025. Samlet vil bevilgningene til musikk- og scenekunst (kap. 323) og museer (kap. 328) da være styrket med over 1,3 mrd. kroner i perioden fra 2022 til 2026. Ivaretakelse av kulturinstitusjonene er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.
- Som en del av satsingen på den lokale og regionale kulturen foreslår regjeringen å styrke musikk- og scenekunstfeltet med 38,8 mill. kroner utover generell prisjustering. Økningene er fordelt på satsinger på regionale kompetansesentre for dans, orkestre og region-/distriktsoperaer, regionteatre, samt til å dekke økte utgifter ved enkelte institusjoner som skal ta i bruk nybygg, jf. omtale under Del II, kap. 320 og 323.
- Tilsvarende foreslår regjeringen å øke driftstilskuddene til museer med 18 mill. kroner utover generell prisjustering, bl.a. for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer, jf. omtale under Del II, kap. 328.
- Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 511 mill. kroner i 2026. Innenfor rammen av denne bevilgningen foreslås tilskudd til fire nye byggeprosjekter, med tilhørende tilsagn om statlig medvirkning på 84,7 mill. kroner. I dette inngår 39,8 mill. kroner til Museene i Akershus (oppgradering av Uranienborg, Roald Amundsens hjem), 6,7 mill. kroner til Hardanger og Voss museum (Handverkartunet), 6,3 mill. kroner til Museumssenteret i Hordaland (Lyngheisenteret Lygra – nybygg) og 31,9 mill. kroner til Musea i Sogn og Fjordane (Astrup visningssenter). I tillegg foreslås 7,2 mill. kroner i utvidet ramme til Jødisk museum i Oslo (kjøp og oppgradering av tidligere synagoge). I løpet av perioden 2022–2026 er det til sammen gitt tilsagn til 26 byggeprosjekter innenfor ordningen, med en samlet statlig medvirkning på 1,5 mrd. kroner. Prosjektene er fordelt over hele landet, og vil ha stor betydning i utviklingen av det lokale og regionale kulturtilbudet.
- Regjeringen etablerte i 2025 en ny ordning for regionale kulturfond. Ordningen foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2026.
Et åpent, mangfoldig og variert kulturliv
Regjeringen vil legge til rette for kunstnerisk aktivitet i hele landet og vil styrke det frie feltet. Regjeringens mål for kunstnerpolitikken er bl.a. å legge til rette for at kunstnere skal kunne virke nasjonalt og internasjonalt, og å sikre kunstnere rimelig betaling og gode arbeidsvilkår. Regjeringen vil støtte opp under de kreative næringene og legge til rette for produksjon av norske filmer, serier og dataspill med høy kvalitet.
- Regjeringen foreslår å bevilge 1 032,4 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2026. Fondet forvaltes av Kulturrådet. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet fordeler fondsavsetningen på bakgrunn av kunst og kulturfaglige vurderinger. Med dette budsjettforslaget vil de årlige overføringene til Norsk kulturfond være økt med 127 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.
- Insentivordningen for ny norsk dramatikk som ble etablert i 2025 med finansiering fra spillemidlene til kulturformål, foreslås videreført på statsbudsjettet i 2026 med en samlet bevilgning på 9 mill. kroner.
- Regjeringen har styrket kunstnerstipendordningene. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 531,7 mill. kroner til ordningene i 2026, som innebærer at de samlede bevilgningene til stipendordningene vil være økt med 103 mill. kroner fra inngangen til forrige stortingsperiode. Økningene har både gitt flere stipendhjemler og høyere stipendsatser. Regjeringen har som mål å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend. For 2026 blir dette blant annet ivaretatt gjennom en styrking av forvaltningen av ordningene, jf. omtale under Del II, kap. 320.
- Regjeringen foreslår å bevilge 393 mill. kroner til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere.
- Regjeringen foreslår å bevilge 693 mill. kroner til Filmfondet i 2026. Filmfondet forvaltes av Norsk filminstitutt og omfatter tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold (film, serier og dataspill). Den årlige overføringen til Filmfondet vil med det ha økt med 104,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.
- Regjeringen foreslår å bevilge 154,2 mill. kroner i tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Formålet med de statlige tilskuddene til regionale filmvirksomheter er å bidra til større mangfold og bedre kvalitet i norsk film gjennom maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. Budsjettforslaget for 2026 innebærer at tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene vil være styrket med 42,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.
- Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås økt 3 mill. kroner i 2026. Regjeringen vil gi ISFI et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge.
Gode rammevilkår for frivillig sektor og like muligheter for deltakelse
Frivillig innsats gjør samfunnet rikere og fellesskapet sterkere. Deltakelse i frivillige aktiviteter bidrar til læring og inkludering og skaper levende lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer. Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske demokratiet.
Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn og hvor de bor. Regjeringen vil sikre frivilligheten gode rammevilkår. Det inkluderer gode anlegg og lokaler for aktivitet, forutsigbar finansiering og treffsikre og enkle støtteordninger.
Forslaget til statsbudsjett for 2026 bidrar til økt inkludering og deltakelse av barn og unge og gode rammevilkår for frivillig sektor blant annet gjennom følgende prioriteringer:
- Regjeringen vil sikre grunnfinansieringen av frivilligheten og foreslår å øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner fra 2 650 mill. kroner til 3 079 mill. kroner i 2026, dvs. en økning på 429 mill. kroner. Regjeringen har sikret full merverdiavgiftskompensasjon i hele stortingsperioden 2021–2025, og det er også i budsjettforslaget for 2026 lagt til grunn full innvilgelse. De statlige overføringene til frivilligheten gjennom ordningen for merverdiavgiftskompensasjon vil da ha økt med nær 1,2 mrd. kroner i løpet av den siste fireårsperioden.
- Regjeringen går også inn for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, og foreslår å videreføre bevilgningen til ordningen med 400 mill. kroner. Ordningen skal bidra til anleggsutbygging i hele landet og støtter opp under regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.
- Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår, og foreslår derfor å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner.
- Tilskudd til frivilligsentraler foreslås videreført med 280 mill. kroner.
- Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Regjeringens handlingsplan Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026 har 43 tiltak som bl.a. skal redusere økonomiske barrierer og stimulere til økt deltakelse. Regjeringen følger opp handlingsplanen med bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom tildelinger fra spillemidlene til idretts- og kulturformål.
- Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til en prøveordning med reisestøtte for idrettslag i Nord-Norge. Målet med tiltaket er å holde kostnadene for idrettslagene og deres medlemmer nede, slik at flere barn og unge kan delta på arrangementer, turneringer og i seriespill.
Ivaretakelse av norsk språk og kulturarv
Regjeringen vil føre en aktiv språkpolitikk, og vil arbeide for at norsk skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk. Arbeidet med å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk skal videreføres i tråd med språkloven. Å sikre norsk og samiske språk i digitale verktøy og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.
- Som ledd i arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI), ga regjeringen i 2025 Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. For å gjøre språkmodellene best mulig må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Regjeringen foreslår å følge opp satsingen ved å bevilge 45 mill. kroner til en vederlagsordning som vil gi Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norske aviser i trening av språkmodeller. Satsingen på norske og samiske språkmodeller er viktig for at norske virksomheter kan ta i bruk KI-verktøy som er tilpasset norsk og samiske språk og som gjenspeiler våre hjemlige samfunnsforhold.
- Regjeringen vil sikre både materielle og immaterielle uttrykk som dokumenterer landets historie og gjøre materialet tilgjengelig for befolkningen. Regjeringen har styrket arbeidet i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket med å digitalisere kulturarven, bl.a. ved å øke bevilgningene til digitaliseringsproduksjonen ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana og ved Norsk helsearkiv på Tynset med 40 mill. kroner i 2025-budsjettet. De økte bevilgningene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2026.
- Regjeringens strategi Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030 har som mål å øke leseferdighetene til barn og unge og skape leselyst og leseglede. På Kultur- og likestillingsdepartementets område er blant annet bevilgningene til Kulturrådets skolebibliotekordning og andre innkjøpsordninger styrket som ledd i gjennomføringen av strategien, og det er satt av midler til samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek. I statsbudsjettet for 2025 ble tilskuddene til litteraturhusene og til organisasjoner som arbeider med barn og unge økt. Tiltakene i strategien finansieres både av bevilgninger over statsbudsjettet og tildeling av spillemidler til kulturformål.
Mediemangfold og ytringsfrihet
Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, gjennom en åpen og opplyst samtale. Regjeringens politikk skal understøtte medienes demokratiske funksjon, både som formidler av pålitelig og uavhengig informasjon, som arena for debatt og som samfunnets vaktbikkje. Regjeringen vil legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet.
- Spredning av desinformasjon kan svekke den offentlige samtalen og undergrave tilliten i det norske samfunnet. Regjeringen la derfor våren 2025 frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030). Som ledd i arbeidet med å følge opp tiltakene i planen foreslår regjeringen å øke bevilgningene til formålet med til sammen 37,5 mill. kroner. Den økte bevilgningen foreslås fordelt med 8 mill. kroner til styrking av Medietilsynet, 5 mill. kroner til opprettelse av et nytt forskningssenter på det offentlige ordskiftet, 20 mill. kroner i tilskudd til opprettelse av Tenk – senter for kildebevissthet og 4,5 mill. kroner i økte tilskudd til andre medietiltak, jf. omtale under del II, kap. 335.
- Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) fireårige økonomiske styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten, som innebærer at bevilgningen på disse områdene i perioden 2024 til 2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst. Bevilgningsforslaget for 2026 er i tråd med dette. Regjeringen vil foreslå egnede virkemidler som kan bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge i forbindelse med de fireårige styringssignalene for perioden 2027–2030.
Likestilling
Regjeringen vil føre en offensiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse og etnisitet. Arbeid for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil bekjempe hets og diskriminering.
- Verden er inne i en periode med økende ustabilitet og uro. Tidlig forebygging har vist seg å være avgjørende for å hindre stor oppslutning om antidemokratiske holdninger og radikalisering til ekstremisme. Regjeringen la våren 2025 frem en stortingsmelding om forebygging av ekstremisme. Flere av tiltakene i meldingen er fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, blant annet gjennom forslag om bevilgning til etablering av nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme (se Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet) og ved avsetninger til gjennomføring av ulike dialog- og kompetansetiltak, jf. omtale under del II, kap. 351.
- Regjeringen har nylig lansert handlingsplaner mot muslimfiendtlighet (2025–2030). Som ledd i oppfølgingen av denne planen er det i budsjettforslaget for 2026 innarbeidet midler til finansiering av en muslimsk veiviserordning.
- Tilsvarende har regjeringen lagt frem en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030). I budsjettforslaget for 2026 er det satt av midler til et pilotprosjekt med ny nordnorsk filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet i Alta.
- Regjeringen ønsker å styrke det regionale og lokale likestillingsarbeidet, og vil i 2026 iverksette et prosjekt som skal løfte det systematiske arbeidet med likestilling, mangfold og menneskerettigheter i kommunene.
- Innsatsen på likestillingsområdet er trappet opp i den foregående fireårsperioden. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 649,5 mill. kroner under kat. 08.45 Likestillingsformål i 2026. Det er en økning på 136,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. De økte bevilgningene er fordelt på flere formål, herunder bl.a. styrking av Diskrimineringsnemnda og forsknings- og utredningsarbeidet på likestillingsområdet, samt i økte budsjettrammer i tilskuddsordningene for likestillingsorganisasjoner, likestillingssentre, kjønns- og seksualitetsmangfold og i ordningene for personer med funksjonsnedsettelse.
Forskrift om fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål
Departementet har nylig sendt på høring et forslag til forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende praksis, og legger til grunn at fordelingen skal være i samsvar med pengespilloven og den til enhver tid gjeldende pengespillpolitikken. Forslaget tydeliggjør at spillemidler til kulturformål i hovedsak skal benyttes til å støtte kulturfrivillighet, kulturtiltak rettet mot barn og unge og kulturarenaer og utstyr.
Som ledd i arbeidet med forskriften foreslår departementet at enkelte barne- og ungdomstiltak som tidligere har vært finansiert over statsbudsjettet, i stedet finansieres av spillemidler til kulturformål i 2026. Hvilke tiltak dette gjelder kommer frem av budsjettomtalen i Del II og av oversikten over enkeltstående tilskudd i vedlegg 2. Tilsvarende foreslås andre tiltak, slik som tilskudd til arkivtiltak og insentivordningen for ny dramatikk, overført fra spillemidlene til statsbudsjettet, jf. omtale under Del II, kap. 320 og 329 og Del III, kapittel 5.
2 Oversikt over budsjettforslaget for 2026
Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr)
Kap.
Betegnelse
Regnskap 2024
Saldert budsjett 2025
Forslag 2026
Endring i pst.
Administrasjon
300
Kultur- og likestillingsdepartementet
226 289
229 209
228 344
-0,4
Sum kategori 08.10
226 289
229 209
228 344
-0,4
Frivillighetsformål
315
Frivillighetsformål
3 785 476
3 724 078
4 131 902
11,0
Sum kategori 08.15
3 785 476
3 724 078
4 131 902
11,0
Kulturformål
320
Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
2 447 853
2 554 668
2 673 151
4,6
322
Bygg og offentlige rom
808 508
581 346
599 096
3,1
323
Musikk og scenekunst
3 131 136
3 310 390
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)
Kort vedtak
Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2026 under hhv. rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og rammeområde 3 Kultur og likestilling mv. Rammeområde 2 omfatter kapitler under Barne- og familiedepartementet, mens rammeområde 3 omfatter kapitler under Kultur- og likestillingsdepartementet og kapitler om kulturmiljø under Klima- og miljødepartementet. Stortingets vedtak var i samsvar med budsjettforliket og inngått avtale 3. desember 2025 mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet , Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen med avvik/tillegg
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Familie- og kulturkomiteen · Skriftlig
skriftlig
Se program og innspillFamilie- og kulturkomiteen · Muntlig
Stortingets komitéhus, Akersgt. 18 Høringssal 1
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 100: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 800 Barne- og familiedepartementet 1 Driftsutgifter 181 514 000 21 Spesielle driftsutgifter 10 939 000 70 Norges forskningsråd, kan overføres 50 500 000 840 Tiltak mot vold og overgrep 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62 30 518 000 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg 20 740 000 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning 132 795 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1 165 915 000 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn 42 189 000 841 Samliv og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning 17 761 000 22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 6 939 000 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning 6 453 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 437 625 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 38 927 000 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1 285 394 000 843 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning 4 300 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 724 600 000 845 Barnetrygd 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 30 309 000 000 846 Familie- og oppveksttiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 62 og post 71 52 483 000 22 Forskning, kan overføres 16 799 000 61 Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71 758 356 000 62 Utvikling i kommunene 153 020 000 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge 519 796 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 220 959 000 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62 8 229 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. 12 777 000 847 EUs ungdomsprogram 1 Driftsutgifter, kan overføres 18 023 000 848 Barneombudet 1 Driftsutgifter 25 843 000 853 Barneverns- og helsenemndene 1 Driftsutgifter 272 602 000 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter 56 448 000 22 Barnesakkyndig kommisjon 14 354 000 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72 65 255 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 31 320 000 61 Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72 203 719 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv. 40 477 000 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23 151 259 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 5 068 777 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 34 173 000 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 4 829 300 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 181 439 000 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1 272 434 000 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter 698 067 000 21 Spesielle driftsutgifter 23 492 000 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning 100 483 000 51 Markedsportaler 34 623 000 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge 70 Driftstilskudd 17 830 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50 2 964 000 50 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21 8 866 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 3 965 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres 8 116 000 868 Forbrukertilsynet 1 Driftsutgifter 157 250 000 880 Den norske kirke 70 Rammetilskudd til Den norske kirke 2 756 412 000 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet 129 197 000 881 Tilskudd til trossamfunn m.m. 21 Spesielle driftsutgifter 17 754 000 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 1 284 542 000 77 Nasjonaljubileet 2030 12 000 000 78 Ymse faste tiltak 24 800 000 882 Kirkebygg og gravplasser 60 Rentekompensasjon - kirkebygg 96 625 000 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser 14 906 000 883 Kirkebevaringsfondet 1 Driftsutgifter 17 875 000 60 Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres 400 000 000 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi 8 287 000 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning 29 269 000 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 730 000 000 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning 770 000 000 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning 18 000 000 2531 Bidragsforskott 70 Forskott til utbetaling 735 000 000 Totale utgifter 82 814 005 000 Inntekter 3841 Samliv og konfliktløsning 1 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag 28 240 000 3842 Familievern 1 Diverse inntekter 930 000 3847 EUs ungdomsprogram 1 Tilskudd fra Europakommisjonen 5 964 000 3853 Barneverns- og helsenemndene 1 Diverse inntekter 881 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Diverse inntekter 3 808 000 2 Barnetrygd 3 959 000 60 Kommunale egenandeler 3 080 850 000 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 233 649 000 60 Kommunale egenandeler 2 909 000 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Diverse inntekter 611 000 3868 Forbrukertilsynet 1 Gebyrinntekter 2 072 000 2 Tilskudd 2 952 000 5706 Bidragsforskott 70 Refusjon fra bidragspliktige 192 000 000 Totale inntekter 3 558 825 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 102: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Benevnelse Samlet ramme 800 Barne- og familiedepartementet 70 Norges forskningsråd 167,2 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 106: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 107: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 300 Kultur- og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter 210 141 000 21 Spesielle driftsutgifter 1 200 000 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m. 10 485 000 79 Til disposisjon 5 918 000 315 Frivillighetsformål 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 150 000 60 Tilskudd til frivilligsentraler 285 230 000 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner 3 079 000 000 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner 63 600 000 73 Tilskudd til studieforbund m.m. 204 820 000 75 Aktivitetsstøtta 17 317 000 78 Frivillighetstiltak 29 390 000 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 400 745 000 86 Idrettstiltak 47 650 000 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. 1 Driftsutgifter 217 666 000 51 Fond for lyd og bilde 56 000 000 55 Norsk kulturfond 1 032 400 000 71 Statsstipend 4 900 000 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres 332 730 000 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning 194 050 000 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. 500 540 000 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. 340 465 000 322 Bygg og offentlige rom 1 Driftsutgifter 27 617 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 46 879 000 50 Kunst i offentlige rom 13 400 000 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 521 200 000 323 Musikk og scenekunst 1 Driftsutgifter 111 982 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 74 516 000 22 Forsvarets musikk 63 660 000 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge 27 360 000 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner 3 195 285 000 325 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter 76 288 000 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres 22 200 000 60 Regionale kulturfond 70 000 000 70 Norges forskningsråd, kan overføres 32 300 000 72 Kultursamarbeid i nordområdene 15 640 000 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres 110 000 000 82 Nobels Fredssenter 40 200 000 86 Talentutvikling 58 000 000 326 Språk- og bibliotekformål 1 Driftsutgifter 978 278 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 19 576 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 51 670 000 73 Språktiltak 42 735 000 74 Det Norske Samlaget 24 960 000 75 Tilskudd til ordboksarbeid 15 740 000 80 Bibliotektiltak 40 770 000 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv. 1 Driftsutgifter 96 428 000 21 Spesielle driftsutgifter 5 032 000 70 Utenlandske krigsgraver i Norge 4 635 000 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre 10 840 000 328 Museer m.m. 70 Det nasjonale museumsnettverket 2 723 065 000 78 Andre museums- og kulturverntiltak 91 680 000 329 Arkivformål 1 Driftsutgifter 496 266 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 6 065 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 488 000 78 Arkivtiltak 28 920 000 334 Film- og dataspillformål 1 Driftsutgifter 148 128 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 7 977 000 50 Filmfondet 693 000 000 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres 55 000 000 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres 154 180 000 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres 22 910 000 78 Film- og dataspilltiltak 43 330 000 335 Medieformål 1 Driftsutgifter 83 933 000 21 Spesielle driftsutgifter 4 945 000 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting 150 000 000 71 Mediestøtte 526 850 000 73 Medietiltak 41 230 000 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres 24 700 000 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK 7 758 700 000 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk 60 300 000 71 Vederlagsordninger mv., kan overføres 332 648 000 339 Pengespill, lotterier og stiftelser 1 Driftsutgifter 130 745 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 15 066 000 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda 1 Driftsutgifter 36 276 000 351 Likestilling 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 46 390 000 70 Tilskudd til likestilling 64 545 000 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold 44 055 000 73 Likestillingssentrene 29 450 000 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning 56 345 000 1429 Riksantikvaren 1 Driftsutgifter 172 197 000 21 Spesielle driftsutgifter 34 172 000 22 Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres 34 611 000 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres 41 952 000 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres 151 459 000 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres 62 798 000 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres 48 850 000 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres 76 472 000 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres 17 566 000 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres 18 534 000 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres 20 425 000 78 Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, kan overføres 24 115 000 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres 66 785 000 1432 Norsk kulturminnefond 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet 142 195 000 Totale utgifter 27 650 906 000 Inntekter 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet 1 Ymse inntekter 108 000 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. 1 Ymse inntekter 5 248 000 3322 Bygg og offentlige rom 1 Ymse inntekter 167 000 2 Inntekter ved oppdrag 38 555 000 3323 Musikk og scenekunst 1 Ymse inntekter 418 000 2 Billett- og salgsinntekter m.m. 26 244 000 3325 Allmenne kulturformål 1 Ymse inntekter 2 628 000 3326 Språk- og bibliotekformål 1 Ymse inntekter 25 457 000 2 Inntekter ved oppdrag 19 718 000 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv. 1 Ymse inntekter 41 196 000 2 Inntekter ved oppdrag 4 969 000 3329 Arkivformål 1 Ymse inntekter 2 628 000 2 Inntekter ved oppdrag 6 180 000 3334 Film- og dataspillformål 1 Ymse inntekter 8 600 000 2 Inntekter ved oppdrag 8 321 000 3335 Medieformål 2 Inntekter ved oppdrag 5 076 000 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 2 Gebyr – lotterier 8 695 000 4 Gebyr – stiftelser 220 000 7 Inntekter ved oppdrag 16 333 000 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda 85 Tvangsmulkt 1 000 000 4429 Riksantikvaren 2 Refusjoner og diverse inntekter 790 000 9 Internasjonale oppdrag 4 517 000 Totale inntekter 227 068 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 109: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 322 Bygg og offentlige rom 50 Kunst i offentlige rom 5,6 mill. kroner 70 Nasjonale kulturbygg 564,7 mill. kroner 325 Allmenne kulturformål 70 Norges forskningsråd 123,0 mill. kroner 334 Film- og dataspillformål 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner 130,0 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 110: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd Stortinget samtykker i at: det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 111: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. Stortinget samtykker i at for 2026 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 112: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1429 post 01 kap. 4429 postene 02 og 09 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 105: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Satser for kontantstøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder: Avtalt oppholdstid i barnehage per uke Kontantstøtte i prosent av full sats Kontantstøtte per barn per måned Ikke bruk av barnehageplass 100 7 500 Til og med 8 timer 80 6 000 Fra 9 til og med 16 timer 60 4 500 Fra 17 til og med 24 timer 40 3 000 Fra 25 til og med 32 timer 20 1 500 33 timer eller mer 0 0
Se vedtaket hos StortingetVedtak 104: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Satser for barnetrygd Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2026 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 1968 kroner per måned fra 1. januar til og med 31. januar 2026. Dette svarer til 23 616 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 2 012 kroner per måned. Dette svarer til 24 144 kroner per år. Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 2 516 kroner i måneden fra 1. januar til og med 31. januar 2026. Dette svarer til 30 192 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut 2 572 kroner per måned. Dette svarer til 30 864 kroner per år. Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0 til 3 år, har rett til et småbarnstillegg på 696 kroner per måned fra 1. januar til 31. januar 2026. Dette tilsvarer 8 352 kroner i året. Fra 1. februar til 31. desember 2026 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut 712 kroner per måned. Dette svarer til 8 544 kroner per år. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utbetale et tillegg i barnetrygda på 500 kroner per måned fra 1. januar til 31. januar 2026 til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Dette svarer til 6 000 kroner per år. Fra 1. februar til 31. desember kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut et tillegg på 512 kroner per måned. Dette tilsvarer 6 144 kroner per barn per år. Tillegget skal også betales ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 108: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 300 post 01 kap. 3300 post 01 kap. 320 post 01 kap. 3320 postene 01 og 03 kap. 322 post 01 kap. 3322 post 01 kap. 322 post 21 kap. 3322 post 02 kap. 323 post 01 kap. 3323 post 01 kap. 323 post 21 kap. 3323 post 02 kap. 325 post 01 kap. 3325 post 01 kap. 326 post 01 kap. 3326 post 01 kap. 326 post 21 kap. 3326 post 02 kap. 327 post 01 kap. 3327 post 01 kap. 327 post 21 kap. 3327 post 02 kap. 329 post 01 kap. 3329 post 01 kap. 329 post 21 kap. 3329 post 02 kap. 334 post 01 kap. 3334 post 01 kap. 334 post 21 kap. 3334 post 02 kap. 335 post 21 kap. 3335 post 02 kap. 339 post 01 kap. 3339 postene 02 og 04 kap. 339 post 01 kap. 5568 post 71 kap. 339 post 21 kap. 3339 post 07 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 101: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 842 post 01 kap. 3842 post 01 kap. 847 post 01 kap. 3847 post 01 kap. 853 post 01 kap. 3853 post 01 kap. 855 post 01 kap. 3855 postene 01, 02 og 60 kap. 856 post 01 kap. 3856 post 60 kap. 858 post 01 kap. 3858 post 01 kap. 868 post 01 kap. 3868 post 02 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 103: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 880,9 mill. kroner (2026-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 539 mill. kroner i perioden 2026 til 2054.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 113: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1429 Riksantikvaren 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner 61 mill. kroner 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie 15 mill. kroner 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner 10 mill. kroner 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring 17 mill. kroner 74 Tilskudd til fartøyvern 10 mill. kroner 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene 1,5 mill. kroner 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid og kompetansearbeid på kulturmiljøområdet 4 mill. kroner 79 Tilskudd til verdensarven 15 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker