proposisjon
Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 11 S (2025-2026) · 2025-2026
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Statsbudsjettet 2026
- Status
- Ferdigbehandlet
- Type
- KForslag fra Regjeringen
- Sist endret hos Stortinget
- 8.12.2025
Kategorisering
Emner
- ForskningHovedemne
- HelsevesenHovedemne
- SamfunnssikkerhetHovedemne
- TrygderHovedemne
- Barnevern
- Boligsaker
- Departementer
- Eu/eøs
- Folkehelse
- Forurensning
- Frivillighet
- Funksjonshemmede
- Fylker
- Fylkeskommunenes økonomi
- Helseinstitusjoner
- Helsepersonell
- Husbanken
- Høyere utdanning
- Internasjonalt samarbeid
- Kommunenes økonomi
- Kommunikasjonsteknologi
- Merverdiavgift
- Omsorgstjenester
- Personvern
- Psykisk helse
- Rusmidler
- Sosiale tjenester
- Statsbudsjettet
- Statslån
- Svangerskap
- Sykdommer
- Sykehus
- Sysselsetting
Dokumentgrunnlag
Dokumenter i saken
storting
Stortingsreferat 21.10.2025
refs-202526-10-21
storting
Innst. 11 S (2025-2026)
inns-202526-011s
storting
Stortingsreferat 15.12.2025
refs-202526-12-15
storting
Stortingsreferat 15.12.2025
refs-202526-12-15
Offisielt dokument
Tekst fra regjeringen.no
Første publiserte kapittel
Prop. 1 S (2025–2026)
Dokumenttekst
Del 1 Innledende del
1 Helse- og omsorgspolitikken
Regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er å sikre at folk i hele Norge får helsetjenester, av høy kvalitet, når de trenger det. Vår felles helsetjeneste skal være den beste helseforsikringen.
Utover det styrer regjeringen helse- og omsorgspolitikken etter en rekke mål, inkludert:
- God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.
- Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet.
- Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp.
- Bærekraftig og rettferdig ressursbruk.
- Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer.
Rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk er folkehelsemeldingen, nasjonal helse- og samhandlingsplan, helseberedskapsmeldingen og ventetidsløftet.
Innenfor rammene har regjeringen lagt frem noen særlig viktige arbeider, inkludert opptrappingsplan for psykisk helse, kvinnehelsestrategien, nasjonal kreftstrategi, nasjonal tobakksstrategi og bo trygt hjemme-reformen. Regjeringen har også lagt frem en forebyggings- og behandlingsreform for rus, en stortingsmelding om allmennlegetjenesten og en prioriteringsmelding. Til sammen gir arbeidene retning for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.
Status for helse og omsorg i Norge er overordnet sett positiv, men det er likevel flere utfordringer. Folkehelsen er god, og levealderen er høy. Samtidig er sosial ulikhet i helse fortsatt et problem. Vi vil fremover leve lenger, og flere vil leve med kroniske lidelser.
Pandemien har vist at internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner om forskning, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr bidrar til at vi har god beredskap.
Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke de neste tiårene, utover hva som kan møtes med økt bemanning. Den knappeste ressursen vil være helsepersonell med riktig kompetanse. I tillegg treffer den demografiske utviklingen ulikt i ulike deler av landet. Det skaper utfordringer for et likeverdig tjenestetilbud. Mange pasienter og pårørende opplever fragmenterte tjenester. Det kan ha konsekvenser for pasientsikkerhet og gi dårlig utnyttelse av ressurser.
Regjeringen har varslet en helsereform for å møte flere av utfordringene som helse- og omsorgstjenestene står overfor. Helsereformen skal bidra til å videreutvikle en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste, der ingen blir kasteballer i systemet.
Resten av del 1 i denne proposisjonen tar kort for seg hovedtrekkene i: spesialisthelsetjenesten; kommunale helse- og omsorgstjenester; folkehelse; psykisk helse; rus; helseberedskap; digitalisering; forskning og innovasjon; helsepersonell; tannhelsetjeneste; kvinnehelse; og overordnet om prioriteringer og kvalitet.
1.1 Ventetidsløftet
Regjeringen lanserte i mai 2024 Ventetidsløftet sammen med de regionale helseforetakene og sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Målet var å snu trenden med økende ventetider og oppnå en markant nedgang i ventetidene. De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentet for 2025 som styringsmål at ventetidene skulle være lik eller under nivået før pandemien – det vil si lik eller under nivået i 2019. Løftet er fulgt opp gjennom møter i partnerskapet annenhver måned og tett oppfølging av de regionale helseforetakene gjennom faste oppfølgingsmøter og rapportering til disse. Det har også vært gjennomført arbeidsgrupper med medlemmer fra partnerne innenfor arbeids- og oppgavedeling, KI og teknologiske løsninger og fjerning av tidstyver. Arbeidet har gitt effekt. Fra og med mai har regionale helseforetak oppnådd å ha ventetider for påbegynt helsehjelp lik eller under nivået i 2019. Antallet som venter på helsehjelp, er betydelig redusert. Det samme er ventetiden for dem som fortsatt venter. I neste stortingsperiode vil det stilles som styringsmål å redusere ventetidene for påbegynt helsehjelp hvert år og redusere ventetidene til videre utredning og behandling.
1.2 Helsereform
Regjeringen har varslet en helsereform som skal møte utfordringen med mangel på personell og manglende sammenheng i tjenestene. Formålet er en felles helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har satt ned Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. november 2026.
I 2024 lanserte regjeringen et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som tildeles alle fire helseregioner, og brukes etter enighet mellom helseforetak og kommuner. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene. Tilskuddet videreføres i 2026.
17. juni 2025 inngikk KS og regjeringen en tilleggsavtale til den eksisterende samarbeidsavtalen om helsefellesskapene (2024–2027). Regjeringen og KS skal støtte opp under et utvalg prosjekter hvor kommuner og sykehus i fellesskap tester ut nye og innovative måter å organisere helsetjenesten på. Formålet er å identifisere modeller med nasjonal overføringsverdi som kan breddes ut til hele landet. Helsedirektoratet skal følge med på utprøvingene, oppsummere erfaringer og identifisere læringspunkter, samt bistå prosjektene med veiledning og avklaringer.
Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å øke samhandlingen mellom tjenestenivåene.
TØRN-programmet ble i 2023 utvidet til å gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten. Gjennom delprogrammet TØRN samhandling settes søkelyset på å forbedre samarbeidet mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, med mål om å sikre mer helhetlige tjenester. De første delprosjektene, som bygger på TØRN-metodikk og er forankret i helsefellesskapene, skal etter planen settes i gang i 2025.
Gjennom satsingen på digital samhandling prioriterer regjeringen tiltak for å styrke samhandlingen på tvers av virksomheter og nivåer. De nasjonale samhandlingstjenestene, slik som pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og pasientens journaldokumenter, bidrar til at helsepersonell får tilgang til nødvendig informasjon, slik at de kan gi best mulig behandling og bruke mindre tid på å lete etter informasjon.
1.3 Investeringer og utvikling av spesialisthelsetjenesten
De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Investeringer i sykehusbygg og utstyr er en viktig del av dette ansvaret. Ansvaret for å se drift og investeringer i sammenheng innenfor en samlet regional ramme, er sammen med bruk av regnskapslovens bestemmelser, et sentralt premiss for helseforetaksmodellen. Dette ansvaret følges opp gjennom finansieringen. De regionale helseforetakene mottar en samlet økonomisk ramme som skal dekke både drift og investeringer.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for investeringer i helseforetakene. Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 har denne regjeringen gjort flere endringer og forbedringer i modellen for sykehusfinansiering og finansieringen av investeringer. I 2018 innførte Solberg-regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene med mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet frem til 2018 hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente. I 2026 foreslår regjeringen lånerammer og lånebevilgninger til fem nye prosjekter: utbygging av Sunnaas sykehus, stråle- og somatikkbygg ved sykehuset Østfold, nytt somatikkbygg på Akershus universitetssykehus, nybygg og ombygging på Åsgård ved Universitetssykehuset Nord-Norge og nytt Mjøssykehus ved Sykehuset Innlandet.
Helseforetakene har krav om en økonomisk bærekraftig utvikling over tid. Innenfor rammene av dette kravet kan likevel det økonomiske resultatet være negativt enkelte år, for eksempel etter innflytting i nye sykehusbygg med tilhørende økte kapitalkostnader. Det er det regionale helseforetaket som vurderer hva som skal til for at større investeringer skal kunne gjennomføres i det enkelte helseforetak og om det ev. vil være behov for ekstraordinær inntektsstøtte fra det regionale helseforetaket. Investeringslån er en sentral del av finansieringsmodellen som sammen med ev. tilførsel av regional likviditet legger til rette for at investeringer kan gjennomføres til rett tid.
1.4 Allmennlegetjenesten
Allmennlegetjenester er fundamentet for likeverdig tilgang til legetjenester og en trygg akuttmedisinsk kjede. Regjeringen har styrket allmennlegetjenestene med over 1 mrd. kroner, og rekrutteringen av fastleger er rekordhøy. Siden sommeren 2023 har nesten 215 000 flere innbyggere fått fastlege og antall innbyggere uten fast lege er redusert fra 228 000 til 122 000 pr. 1. september 2025.
I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus presenterte regjeringen mål og løsninger for å innrette allmennlegetjenesten for fremtiden. Regjeringen vil at den offentlige allmennlegetjenesten også fremover skal være innbyggernes førstevalg. Alle innbyggere skal oppleve gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse skal reduseres. Kommuner i hele landet skal tilby tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester og de med akutt sykdom skal få rask og god helsehjelp i hele landet.
For å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige for befolkningen, prøver regjeringen ut en ordning med kommunal nettlege i 10–20 kommuner i 2025 og 2026. En offentlig finansiert ordning med en nettlege i kommunen kan bidra til å utjevne uønskede sosiale ulikheter i tilgang til tjenester. Ordningen er et supplement til fastlegeordningen og kommunal legevakt, og den er tilgjengelig via Helsenorge for innbyggere i utprøvingskommunene. Dersom timen hos fastlegen ikke passer for innbyggeren og problemstillingen egner seg for digital legekonsultasjon, kan innbyggeren velge å bestille en digital legekonsultasjon hos en annen lege som utprøvingskommunen har avtale med. Stortinget har bevilget 50 mill. kroner til utprøvingen i 2025. Utprøvingen startet i Kristiansand 1. juli og skal evalueres. Basert på erfaringene vil regjeringen vurdere videre utrulling.
For å realisere målene fokuseres innsatsen på følgende tiltaksområder:
- Fornye, forsterke og forbedre fastlegeordningen gjennom endringer i regelverk og en ny finansieringsmodell som skal bidra til god kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne, gjøre fastlegeordningen mer tverrfaglig med bedre oppgavedeling og effektive arbeidsprosesser, økt innovasjon og tydeligere ledelse i og av fastlegeordningen.
- Øke tilgjengeligheten og bedre samhandlingen i de akuttmedisinske tjenestene ved å styrke den lokale akuttberedskapen, ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk og sørge for bedre prioritering og styring av ressursene.
- Utprøving av kommunal nettlege for å gjøre de offentlige allmennlegetjenestene mer tidsriktige og tilgjengelige, og motvirke sosiale ulikheter i tilgang til helsetjenester
- Modernisere allmennlegetjenesten for det digitale skiftet slik at innbyggernes digitale tilgang til allmennlegetjenesten samt mulighet til selvhjelp og økt helsekompetanse styrkes, ta i bruk ny teknologi, bedre samhandling og deling av helsedata og øke oppmerksomheten på sikkerhet og personvern.
- Likeverdige tjenester og reduserte sosiale helseforskjeller gjennom en rekke tiltak for å styrke innsatsen for de med store og sammensatte behov eller som ikke etterspør tjenestene de har behov for. Tiltakene skal også fremme allmennlegetjenestens bidrag i folkehelsearbeid og forebygging samt til økt helsekompetanse, mestring og deltakelse sosialt, i utdanning og i arbeidsliv.
- Bedre kommunenes forutsetninger for å yte gode allmennlegetjenester ved å legge til rette for mer fleksibel bruk av personell, iverksette ny fastlegeforskrift, endre kompetansekrav for leger som balanserer kvalitet og rekruttering og videreutvikle tilskuddet for legevakt til et bredere tilskudd for distriktskommuner.
1.5 En trygg og god eldreomsorg
Vi nådde en million alderspensjonister i 2021, og antallet vil stige med om lag 100 000 personer hvert fjerde år. Eldre i dag har et høyere funksjonsnivå enn før, men mange lever med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Lavere fødselstall og innvandring forsterker aldringen av samfunnet.
Regjeringen vil trygge befolkningen for en trygg alderdom nå og i fremtiden, gjennom et helhetlig Eldreløft. Regjeringen la i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, frem tiltak for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, slik at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Det er fortsatt tidlig i planperioden (2024–2028), og arbeidet er godt i gang. Regjeringen har bl.a. etablert Program for et aldersvennlig Norge 2030 og et eldreboligprogram for å bidra til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø. I tillegg etablerte regjeringen en eldreboligallianse, som bl.a. skal levere konkrete forslag til regjeringen for å få fart på boligbyggingen og tilpasse eksisterende boliger bedre. Høsten 2024 ble pårørendeavtaler lansert for å bidra til bedre samarbeid mellom pårørende og tjenestene. Bruk av helse- og velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, skal bidra til økt trygghet og mestring for de som bor hjemme, samtidig som det skal avlaste helsepersonell og gi bedre ressursutnyttelse gjennom å redusere behovet for antall hjemmebesøk, innleggelser og konsultasjoner. Gjennom helseteknologiordningen støtter regjeringen kommunene i arbeidet med å ta i bruk helseteknologi, som bedre journalløsninger, og velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging. Regjeringen oppnevnte i 2024 et utvalg for å utrede og gi råd til hvordan samskaping og innovasjon kan benyttes i utviklingen av nye og bærekraftige velferdstjenester. Utvalget skal etter planen levere sin utredning sommeren 2026. For å bidra til åpenhet, tillit og kvalitetsforbedring lanserte regjeringen første versjon av eldrebarometer.no sommeren 2025. Eldrebarometeret skal gi en oversikt over kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til eldre, og første versjon skal videreutvikles for å gi et helhetlig bilde av tjenestekvaliteten.
Regjeringen har gjort mye og vil nå øke innsatsen ytterligere. God kvalitet i omsorgstjenestene krever bemanning, tid, tillit, relasjoner og tydelige prioriteringer. Regjeringen vil derfor bidra med et Eldreløft, som har fem innsatsområder:
- Bolig. Regjeringen vil fortsette satsing på både flere og nyere heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger, og etablere en tilskuddsordning til eldre for oppgradering av egen bolig.
- Bemanning, kvalitet og kompetanse. Regjeringen starter arbeidet med en plan som reduserer bemanningsunderskuddet og legger til rette for at kommunene sikres tilstrekkelig personell med rett kompetanse i tjenesten. Regjeringen vil også jobbe for økt kvalitet og mindre kvalitetsforskjeller mellom kommunene.
- Aktivitet. Regjeringen vil legge til rette for gode aktivitetstilbud til eldre i hele landet i samarbeid med frivilligheten. Regjeringen vil opprette en tilskuddsordning for å fremme fysisk og sosial aktivitet og samtidig gi flere eldre muligheten til å delta og bidra i lokalsamfunnet.
- Hørsel. Regjeringen vil innføre en høreapparatgaranti, der eldre som trenger det, skal få tilgang til høreapparat innen fire måneder. Dette vil kreve flere fagfolk, bedre oppgavedeling, mer fleksible prosesser og endringer i et regelverk som oppleves som rigid. Regjeringen vil gjennomgå pasientforløp og regelverk for tildeling av høreapparat. For å oppnå bedre tilgang til personell vil regjeringen øke antall studieplasser ved audiografutdanningen ved NTNU og gi i oppdrag til de regionale helseforetakene å iverksette kompetansehevende tiltak for personell innen hørselsomsorgen.
- Pårørende. Regjeringen vil iverksette tiltak for å bidra til informasjon og veiledning og bedre samarbeid med pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet vil integrere pårørendeperspektivet i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken og etablere systematisk dialog med pårørende- og brukerorganisasjonene.
Regjeringens satsing på en fremtidsrettet eldrepolitikk og Bo trygt hjemme-reformen bygger på innsats i flere sektorer. Målet er en helsefremmende og aktiv aldring gjennom selvstendighet, mestring, deltakelse og inkludering. Å styrke frivillig innsats og sivilsamfunnets rolle er viktig. Over 250 kommuner deltar nå i det nasjonale nettverket for aldersvennlige kommuner. Regjeringen viderefører opplæringen av eldrerådene i kommunene og vil fortsette arbeidet med digital inkludering.
Videre har regjeringen startet arbeidet med ny demensplan. Det tas sikte på at planen lanseres våren 2026. Den vil fokusere på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpasset medisin og tjenester, dagaktivitetstilbud, bo- og avlastningstilbud og økt bruk av teknologi, samt de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. Arbeidet vil også adressere utfordringer med ensomhet. Dagens demensplan videreføres til ny plan foreligger.
Folkehelsearbeidet er en viktig ramme for å skape et aldersvennlig samfunn og friskere aldring. Innsatsen ses også i sammenheng med arbeidet med livskvalitet, ernæring, fysisk aktivitet, fallforebygging og aktivitetsvennlige nærmiljø. For å følge utviklingen av eldres helse forbereder Helsedirektoratet en helhetlig oversikt med indikatorer og data om eldre på ulike områder.
1.6 Folkehelse, barn og unge
Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen er høy, men det er fremdeles store sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. De sosiale forskjellene skaper ulikhet i oppvekstsvilkår, helse og livskvalitet gjennom livet. Folkehelseundersøkelsen i Oslo viser at det er omfattende forskjeller i levevaner og helse etter landbakgrunn.
Våren 2025 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på fremtiden – Uansett bakgrunn, en stortingsmelding som peker ut videre retning for regjeringens politikk for å redusere sosiale forskjeller og bidra til like muligheter for barn og unge. Meldingen tar blant annet for seg betydningen av familien og de første 1 000 dagene i et barns liv. Gode og tverrfaglige tjenester i fødsels- og barselomsorgen, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og gode og tilgjengelige barnehager, blir spesielt løftet frem. Tiltakene omfatter også tilgjengelig foreldrestøtte og oppfølging av familier som har behov for det. Regjeringen vil innføre programfinansiering for tiltak rettet mot barn og unge i kommunene. Regjeringen har også satt i gang et målrettet samfunnsoppdrag for å mobilisere alle deler av samfunnet for å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035. Målbildet for samfunnsoppdraget og organiseringen av arbeidet er beskrevet i stortingsmeldingen.
Regjeringen la i 2023 frem Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak som oppfølging av folkehelsemeldingen. Flere regelverksendringer er utarbeidet for å beskytte befolkningen og å fremme helse.
Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, herunder utjevning av sosiale forskjeller, både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Den bidrar til systematikk, forutsigbarhet og sammenheng i folkehelsearbeidet, både mellom forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. Gjennom en revisjon av folkehelseloven våren 2025 har regjeringen fått tilslutning til å styrke helseberedskapen, men også løftet frem psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet og hensynet til barnets beste skal ivaretas.
Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge, og til sosiale helseforskjeller. Videre er det en bekymringsfull utvikling blant barn og unge når det gjelder bruk av snus og e-sigaretter. Regjeringen la i folkehelsemeldingen frem en ambisiøs tobakksstrategi, bl.a. med mål om at ingen født i 2010 eller senere skal bruke tobakksvarer mv. Som ledd i oppfølgingen av strategien har regjeringen vedtatt forbud mot smakstilsetninger og krav om standardisert innpakning for e-sigaretter, forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter samt utvidet røykeforbudene til å omfatte utendørs idrettsområder og lekeplasser, samt biler hvor barn er passasjer. Et forslag om å videreføre det norske forbudet mot e-sigaretter med nikotin er sendt på høring.
Flere av de øvrige regelverksendringene for å styrke folkehelsen som ble lagt frem våren 2025 er særskilt rettet mot å beskytte barn og unge. Med hjemmel i matloven har regjeringen vedtatt en forskrift som forbyr markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år trer i kraft 1. januar 2026. Formålet med forskriften er å beskytte barn mot negative helseeffekter fra inntak av energidrikk grunnet drikkenes innhold av koffein. Regjeringen har også sendt på høring forslag om strengere regulering av solarium. Målet er å begrense bruken blant unge og redusere forekomsten av hudkreft i befolkningen. Regjeringen har videre foreslått et tydelig forbud mot å omsette lystgass til rusformål og en 18-årsgrense for salg.
Departementets arbeid med psykisk helse innenfor folkehelseområdet er forankret i Opptrappingsplan for psykisk helse. Satsningen har i første fase blant annet inneholdt tverrsektorielt forebyggende arbeid, folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse, samt utarbeidelse av kompetansepakke til bruk i skolen. Helsedirektoratet rapporterer også om positiv utvikling knyttet til digital og målrettet informasjon mot ungdom og deres foreldre. Helsedirektoratet har lagt frem nasjonale, faglige råd for skjermbruk for å hjelpe barn, unge og foreldre med å finne en balanse i tidsbruk mellom skjermbruk og andre aktiviteter, samtidig som de skal belyse sammenhengen mellom skjermbruk og fysisk og psykisk helse.
Regjeringen etablerte i 2025 et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Voksenvaksinasjonsprogrammet vil gi bedre beskyttelse for eldre og utsatte mot alvorlige infeksjoner, redusere sykelighet og innleggelser, samt utjevne sosiale forskjeller ved å sikre likeverdig tilgang til anbefalt vaksinasjon.
Kampanjen ABC for god psykisk helse er rullet ut i hele landet i 2025. For å sikre bred forankring vil kampanjen implementeres fylkesvis med Trøndelag fylkeskommune som modell. Frivillige organisasjoner er invitert til å bidra. Den nasjonale livskvalitetsstrategien er lansert, med ambisjon om å ta i bruk mål på livskvalitet som styringsinstrument og å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet.
Hovedprioriteringene i den nasjonale alkoholstrategien skal videreføres til 2030. Verdens helseorganisasjons mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 forplikter også Norge. De mest effektive virkemidlene som inngår i den norske alkoholpolitikken, skal opprettholdes.
Trygg mat og trygt drikkevann er forutsetninger for god folkehelse. Regjeringen styrker samfunnssikkerheten på drikkevannsområdet, bl.a. ved å etablere digital rapportering av drikkevannsdata i tråd med nasjonale mål for vann og helse, som regjeringen lanserte i 2024.
Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt. Målet er å gjøre det mulig for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, å være fysisk aktive i dagliglivet og på fritiden. Det er store helsegevinster å hente både på samfunns- og individnivå, dersom flere er fysisk aktive i tråd med nasjonale råd.
For å redusere ulikhet i helse vil regjeringen innføre fritak for egenandeler hos fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer.
1.7 Opptrappingsplan for psykisk helse
Regjeringen ønsker at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. For å nå disse målene har regjeringen lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Planen omfatter hele befolkningen og hele bredden i det psykiske helsearbeidet, fra forebygging og helsefremming, til hjelp, behandling og oppfølging i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er tre store innsatsområder i planen:
- Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.
- Gode tjenester der folk bor.
- Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.
Sentrale tiltak i planen er blant annet å forbedre tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp gjennom flere lavterskeltilbud i kommunene og innføring av vurderingssamtale/tidlig avklaring i psykisk helsevern. Andre sentrale tiltak i planen er styrking av tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, og økt kunnskap om psykisk helse i befolkningen gjennom folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse.
Veien inn til behandling skal gjøres enklere for pasientene, som er særlig viktig for barn og unge. Regjeringen har derfor innført egenandelsfritak for unge opp til 26 år innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) i poliklinisk helsehjelp. Det gjøres allerede en stor innsats for å sikre rett hjelp til rett person på rett sted. I tråd med opptrappingsplan for psykisk helse skal de som henvises til psykisk helsevern som hovedregel ikke gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men tilbys vurderingssamtale/tidlig avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også startet forsøk med Én vei inn, der kommunen og spesialisthelsetjenesten har felles inntak.
Opptrappingsplanen har en tiårig planperiode. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden har regjeringen formulert åtte resultatmål. I planperioden vil regjeringen øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Så langt i planperioden er det bevilget over 1 mrd. kroner. I 2026 foreslås det å styrke bevilgningene til opptrappingsplanen med 140 mill. kroner, slik at vi totalt kommer opp i 1,2 mrd. kroner. Det foreslås å styrke lavterskeltilbud i kommunene og tilbud drevet av ideelle og frivillige organisasjoner. Videre foreslås det midler til å øke utbredelsen av digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse og til helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner.
1.8 Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet
Den overordnede politikken på rusmiddelområdet skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk, både for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er et mål at bruken av rusmidler i samfunnet reduseres, blant annet ved å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge.
Regjeringen la i oktober 2024 frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Meldingen utgjør forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del I. Gjennom reformens seks innsatsområder vil regjeringen forebygge rusmiddelproblemer bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Personer med rusmiddelproblemer har rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med omfattende og alvorlig rusmiddelproblemer skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig går regjeringen imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.
Rapporter, blant annet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), viser at personer med rusmiddelproblemer opplever stigmatisering og forskjellsbehandling. Forebyggings- og behandlingsreformen har derfor et tydelig helse- og rettighetsperspektiv og understreker at retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, også gjelder for personer med rusmiddelproblemer.
Regjeringen har allerede igangsatt flere av tiltakene i meldingen. Utvikling og gjennomføring av et kunnskapsbasert nasjonalt program for rusmiddelforebygging blant barn og unge er godt i gang. Arbeidet med en plan for å forebygge stigmatisering og forskjellbehandling er påbegynt, og Helsedirektoratet har i 2025 lagt frem en dynamisk og ikke-tidsavgrenset handlingsplan mot overdoser.
Regjeringen vil bygge fremtidens rus- og avhengighetsbehandling på best mulig faglig grunnlag. Derfor er det satt ned et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens rusmiddel- og avhengighetsbehandling. Utredningen omfatter også oppfølging av Hurdalsplattformens punkt om å sikre at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) gir et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud til rusmiddelavhengige. Formålet med utredningen er å sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Utvalget skal levere sin NOU innen desember 2026.
I april 2025 la regjeringen frem Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Proposisjonen utgjør forebyggings- og behandlingsreformens del II. En ny bestemmelse i legemiddelloven sikrer at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer som hovedregel skal møtes med straffeutmålingsfrafall eller ubetinget påtaleunnlatelse. For personer over 18 år skal forenklet forelegg være foretrukket reaksjon, mens unge under 18 år som hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte for rådgivende enhet for russaker. Politiet er også gitt hjemmel for å henvise personer til enhetene på frivillig grunnlag utenfor straffesak.
1.9 Helseberedskap og Medevac
Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.
Norge har vært gjennom en pandemi og står overfor et mer krevende og sammensatt trusselbilde, med krig i Europa og Midtøsten, økning i digitale trusler, trusler mot kritisk infrastruktur og andre norske interesser ved bruk av virkemidler som ligger under terskelen for militær konflikt. Situasjonen innebærer at helse- og omsorgssektoren må redusere sårbarheter og være aktiv for å avverge og håndtere nye og sammensatte trusler, samt være forberedt på å håndtere kriser og krig.
Regjeringens Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap fremover. Regjeringen vil styrke helseberedskapen gjennom fire hovedgrep. For det første å etablere en modell for arbeidet med helseberedskapen og omorganisere helseforvaltningen for å klargjøre roller og ansvar. For det andre å legge til rette for å øke vår felles helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. For det tredje å styrke samvirket på tvers av sektorer for å øke befolkningens beredskapskompetanse. For det fjerde å styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.
Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er strategisk viktig. Det foreligger i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Regjeringen forhandler derfor med EU med mål om å delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Regjeringen vil videreutvikle det nordiske samarbeidet om sivil-militær helseberedskap innenfor rammene av EU og NATO og være en pådriver for investeringer i globale fellesgoder for helseberedskap.
På Verdens helseforsamling 20. mai i år ble det enighet om en pandemiavtale. Avtalens formål er å forebygge og ha beredskap, for å kunne respondere på pandemier på en måte som både fremmer likeverdighet mellom land og sikrer bedre beredskap for alle, inkludert land som Norge.
Krigen i Gaza er en humanitær katastrofe, og mange skadde og syke får ikke den medisinske hjelpen de trenger. Som del av en flernasjonal innsats besluttet regjeringen at Norge kan ta imot totalt inntil 100 medisinsk evakuerte pasienter og følgepersoner fra Gaza, gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).
Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (Medevac), som skjer gjennom UCPM. Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Per 23. juli 2025 hadde Norge bidratt med transportkapasitet til 2 647 pasienter og pårørende til Norge og andre europeiske land. Per 23. juli 2025 har det kommet 466 pasienter til Norge.
Norsk helsesektor bidrar med donasjoner av bl.a. legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr til Ukraina, i hovedsak gjennom UCPM.
Som ledd i et ønske om tettere samarbeid inngikk Norge og Ukraina en avtale om et helsepartnerskap 1. juli i år. Helsepartnerskapsavtalen har mål om dypere samarbeid, bedre helse og å motvirke de negative konsekvensene i helsesektoren som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Avtalen legger opp til erfaringsutveksling mellom helseforvaltningen, utdanningsinstitusjoner og helsesektoren i Norge og Ukraina.
Per 26. august 2025 er det i overkant av 82 000 personer fra Ukraina i Norge som har søkt om kollektiv beskyttelse. Helsemyndighetene følger nøye med på situasjonen med ankomster av personer fra Ukraina bl.a. for å følge med på kapasitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har fortløpende blitt vurdert tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten.
1.10 Digitalisering
Digitalisering gir store muligheter for å utvikle vår felles helsetjeneste. Helsepersonell skal ha gode og brukervennlige digitale løsninger som gjør arbeidshverdagen mer effektiv og frigjør tid til pasientbehandlingen. Regjeringen har som mål at digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal være personellbesparende. Ny teknologi bidrar også til å redusere ventetidene i helsetjenesten, jf. Ventetidsløftet. I arbeidet med Ventetidsløftet er det utarbeidet en rapport med en listemed teknologitiltak som raskt kan gi effekt. Et eksempel er behovsstyrt poliklinikk der bruk av digitale skjemaløsninger bidrar til at pasienten møter fysisk på sykehus etter behov.
Kunstig intelligens blir i økende grad tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten og gir gevinster i form av mer effektiv ressursbruk og kortere ventetid for pasientene. Både innenfor bildediagnostikk og journalføring sparer helsepersonell på sykehus og fastleger mye tid ved hjelp av kunstig intelligens.
Det skal være enkelt og trygt å ha digital kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasientene skal slippe å gjenta opplysninger flere ganger og helsepersonell skal ha tilgang til informasjonen på rett sted til rett tid. Regjeringens strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenesten er forankret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Digitalisering skal bidra til å realisere de helsepolitiske målene og en bærekraftig utvikling av tjenestene. Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i sektoren. Nasjonale myndigheter bidrar gjennom å legge til rette for digital samhandling og støtte opp under det lokale ansvaret.
Innføring av digitale løsninger må gå raskere for å møte innbyggernes forventninger om en tilgjengelig og moderne tjeneste med god kvalitet. Regjeringens satsing på moderniseringen av allmennlegetjenesten innebærer blant annet å gi innbyggerne tilgang til digitale tjenester og gjøre det enklere for pasienter og brukere å ta en aktiv del i egen helse og behandling, jf. Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Regjeringen vil styrke innbyggernes helsekompetanse og er opptatt av at innbyggerne skal få økt tilgang til digitale mestrings- og selvhjelpsverktøy. Kunstig intelligens skal tas i bruk for å forenkle tilgangen til informasjon og verktøy på Helsenorge, og det skal vurderes hvordan kunstig intelligens kan benyttes for å svare på helserelaterte spørsmål fra innbyggere.
Gjennom satsingen på digital samhandling prioriterer regjeringen tiltak som skal gjøre det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og mellom virksomheter. I 2025 har oppmerksomheten vært rettet mot utvikling og utprøving av de tekniske løsningene for pasientens legemiddelliste, journaldokumenter, prøvesvar, kritisk informasjon og måledata. I 2026 starter det store arbeidet med å sørge for at løsningene blir tatt i bruk i hele helse- og omsorgstjenesten. KS har en sentral rolle i innføringsarbeidet og er regjeringens formelle samarbeidspartner i digitalisering av offentlig sektor. Regjeringen har foreslått endringer i bestemmelsene om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, jf. Prop. 154 L (2024–2025) Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. Formålet med endringene er at regelverket blir bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig.
Regjeringen støtter det lokale ansvaret gjennom helseteknologiordningen som er etablert for å bistå kommunene i å anskaffe og å innføre helseteknologi. Ordningen inkluderer tilskuddsordninger rettet mot kommunene, og en veilednings- og godkjenningsordning rettet mot aktører i sektoren og leverandører.
I tråd med Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste vil regjeringen styrke prioriteringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten for å sikre likeverdig og rask tilgang, tillit til prioriteringssystemene og bærekraft i tjenestene. Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke metoder som skal vurderes nasjonalt og sikre bedre kobling mellom metodevurdering, implementering og kunnskap. Det legges opp til økt bruk av mini-metodevurderinger i kommuner og helseforetak. Det legges særlig vekt på teknologier og digitale løsninger som kan bidra til mer effektiv bruk av personellressurser.
Digital sikkerhet og beredskap må ha stor oppmerksomhet i arbeidet med digitalisering i dagens geopolitiske situasjon med krig og endret trusselbilde. Arbeid med digital sikkerhet har høy prioritet.
1.11 Forskning, innovasjon og helsenæring
Regjeringen har som mål at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. I 2026 er det en prioritert oppgave å legge til rette for mer og bedre bruk av helsedata. Data og statistikk skal raskere ut til brukerne. Samtidig skal befolkningens tillit bevares gjennom trygg og sikker behandling av helsedata. Fra 1. januar 2026 etablerer regjeringen en nasjonal infrastruktur for behandling av personsensitive data basert på eksisterende analyseinfrastrukturer ved universitetene. Målet er å gjøre sensitive data tryggere og lettere tilgjengelig for forskning, innovasjon og utvikling på tvers av sektorer. Den nye infrastrukturen samler analyseinfrastrukturene under en felles styrings- og finansieringsmodell.
Vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandling og klinisk praksis. Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier i 2025. Bedre bruk av helsedata gjennom forskning og innovasjon bidrar i kunnskapsutviklingen.
Regjeringen vil legge til rette for økt internasjonalt og bilateralt samarbeid om helsedata og kliniske studier. I tillegg til videre deltakelse i Horisont Europa, vil regjeringen jobbe med sikte på å etablere bilateralt samarbeid om forskning og helsenæring med Tyskland, Frankrike og England.
Helse- og omsorgsdepartementet har i Prop. 109 L (2024–2025) foreslått endringer i helseforskningsloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Endringene ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2025. Formålet er å legge til rette for mer og bedre medisinsk- og helsefaglig forskning, styrke forskningsdeltakerens rettsvern og sikkerhet og å forenkle formelle prosesser knyttet til forskningen. I tillegg har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å vurdere om, og i tilfelle hvordan, et samarbeid om felles personverntjenester for forskning i spesialisthelsetjenesten, herunder ev. et felles personvernombud for forskning, kan etableres innenfor rammene av personvernforordningen. Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter skal i fellesskap utarbeide en veileder til helseforskningsloven.
Regjeringen finansierer etablering av et tjenestenært kunnskapsstøttesystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og lanserte i 2024 en satsing i Forskningsrådet på forskning i, om og med kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet med systemet er å bistå kommunene med å implementere relevant kunnskap for å forbedre tjenestene sine. Dette må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge midler til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Regjeringen tar sikte på at kompetansesentre der de primære brukerne er de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som i dag er organisert i helseforetak, organisatorisk forankres i en nasjonal overbyggende enhet under Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2027.
Regjeringen følger opp strategi for persontilpasset medisin, der målene er at pasienter skal ha mest mulig likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, at fagfolk i tjenestene skal ha relevant kompetanse og at det skal være en effektiv og sikker bruk og analyse av storskala helsedata for helsehjelp, forskning og tjenesteutvikling.
Regjeringen ønsker en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som skal holde god kvalitet, en forutsetning for å få dette til er et godt og forutsigbart samarbeid med helsenæringen. Regjeringen la derfor i 2023 frem Veikart for helsenæringen og i 2024 ble en eksportsatsing på helsenæring lansert. I 2025 ble det satt av midler til et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom Innovasjon Norge. Programmet kan bidra til raskere utvikling av ny teknologi og nye løsninger for helse- og omsorgstjenestene og å øke den norske helsenæringens muligheter i eksportmarkedet.
1.12 Personell
Fagfolkene er den viktigste ressursen i vår felles helse- og omsorgstjeneste, og et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt og givende arbeidssted gjennom hele yrkeslivet, der de ansatte opplever trivsel og faglig utvikling. Helse- og omsorgstjenestene opplever allerede i dag utfordringer med å rekruttere personell. Det vil være et enda større behov for nye årsverk i helse- og omsorgstjenestene fremover. Samtidig vil antallet nye personer som kommer inn i arbeidsmarkedet i de neste tiårene være betydelig lavere, og det forventes å være et betydelig underskudd på årsverk i helse- og omsorgstjenestene i 2040. Den forventede veksten i personellbehov kan derfor ikke møtes med vekst i bemanningen alene.
De ansatte i helse- og omsorgstjenesten vil fremover måtte ta hånd om flere pasienter og brukere enn i dag. Den største behovs- og aktivitetsøkningen vil komme i kommunene, men det vil også være behov for mer breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten fremover for å kunne tilby et godt tjenestetilbud i hele landet.
Å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse er ett av seks hovedgrep i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre nok fagfolk gjennom en helhetlig innsats for bedre arbeidsmiljø, gode vilkår, effektiv oppgavedeling og organisering, samt målrettet rekruttering og kompetanseutvikling. Attraktive arbeidsoppgaver og arbeidsplasser skal legge til rette for at personellet forblir i tjenestene, og at de videreutvikler seg i tråd med tjenestenes og brukernes/pasientenes behov. Tjenester med tilstrekkelig og kompetent personell vil også kunne bidra til å avlaste pårørende.
Innsatsene fremover skal være forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode behovsanalyser, og personellbehovet i de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene skal bedre ses i sammenheng. Innsatsene må understøtte hensiktsmessig bruk av personellet og dets kompetanse, gjennom bruk av personellbesparende innovasjon, teknologi og mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling. Forsterket innsats innenfor forebygging og folkehelsearbeid med mål om en friskere og mer robust befolkning vil være et nødvendig bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og vil også være vesentlige bidragsytere for å understøtte et bærekraftig personellbehov.
I henhold til Statistisk sentralbyrå sine fremskrivinger trenger vi en økning i årsverk som tilsvarer nesten 30 000 sykepleiere, 25 000 helsefagarbeidere, 7 000 vernepleiere og 2 500 leger frem mot 2040. Hoveddriveren for dette er flere eldre og kronikere med sammensatte behov. Et gap på nesten hundre tusen vil kreve en betydelig innsats å dekke. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene, hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen har startet et arbeid med sikte på å etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette kan være et viktig virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i vår felles helsetjeneste.
Regjeringen har tidligere lagt frem opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Planen er fulgt opp gjennom Kompetanseløft 2025, og sammen har planene vært viktige bidrag til å understøtte et faglig sterkt tjenestetilbud, med forsvarlig og kompetent bemanning i kommunesektoren.
Det er behov for å tenke nytt om hvordan vi kan rekruttere inn i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgssektoren har et stort behov for arbeidskraft fremover. Samtidig er det en utfordring at flere unge står utenfor arbeid og utdanning. Regjeringen etablerer nå et rekrutteringsprogram, med oppstart i 2026, der innsatsene rettes mot å redusere utenforskap og inkludere til arbeid i en sektor som har stort behov for arbeidskraft fremover.
1.13 Tannhelsetjenestene
Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten og å sikre at tilbudet til pasienter som allerede har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten skal styrkes. I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 420 mill. kroner for å gi et offentlig tannhelsetilbud til fire årskull i aldersgruppen fra 25 til og med 28 år.
Dette er starten på kapittelet. Les hele kapittelet hos regjeringen.no.
Fra forslag til vedtak
Saksgang
Forslag
Sak registrert
Dato ikke publisert
Forslag
Saken fremmet
Komitebehandling
Sendt til komité
Komitebehandling
Komitébehandling
Dato ikke publisert
Komitebehandling
Saksordfører oppnevnt
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Forslag fremmet under behandlingen
Dato ikke publisert
Debatt og vedtak
Votering
Debatt og vedtak
Vedtak
Dato ikke publisert
Offisielle tekster
Innstilling og resultat
Innstilling
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)
Kort vedtak
Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2026 for de budsjettkapitlene som hører inn under Helse- og omsorgsdepartementet.. Netto sum for dette rammeområdet ble i overkant av 300 milliarder kroner. Det ble gjort vedtak i tråd med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne.
Vedtakstekst
Vedtak i samsvar med innstillingen
Sammenheng
Relaterte saker
Medvirkning
Høringer
Helse- og omsorgskomiteen · Skriftlig
skriftlig
Se program og innspillHelse- og omsorgskomiteen · Muntlig
Stortingets komitéhus, Akersgata 18 Høringssal 2
Se program og innspillResultat
Vedtak
Vedtak 114: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 700 Helse- og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter 332 959 000 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 224 978 000 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste 122 568 000 70 Norsk Helsenett SF 74 806 000 73 Tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste, kan overføres 45 370 000 74 Rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett 123 900 000 702 Beredskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 37 861 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 4 899 000 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister 86 677 000 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 17 243 000 71 Internasjonale organisasjoner 255 017 000 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO) 23 566 000 704 Norsk helsearkiv 1 Driftsutgifter 77 951 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 9 696 000 709 Pasient- og brukerombud 1 Driftsutgifter 88 620 000 710 Vaksiner mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 306 703 000 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres 182 900 000 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres 261 631 000 712 Bioteknologirådet 1 Driftsutgifter 14 502 000 714 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 139 946 000 22 Gebyrfinansierte ordninger 47 172 000 60 Kommunale tiltak, kan overføres 25 307 000 70 Rusmiddeltiltak mv., kan overføres 205 510 000 74 Skolefrukt mv., kan overføres 20 996 000 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 85 835 000 717 Legemiddeltiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 117 000 70 Tilskudd 75 162 000 732 Regionale helseforetak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 20 806 000 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 2 137 459 000 71 Resultatbasert finansiering 693 123 000 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF 94 970 748 000 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF 33 370 202 000 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF 24 631 528 000 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF 20 815 693 000 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning 33 605 140 000 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning 4 615 595 000 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester 1 352 477 000 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning 11 255 115 000 82 Investeringslån, kan overføres 6 992 500 000 83 Byggelånsrenter, overslagsbevilgning 651 000 000 86 Driftskreditter 2 318 000 000 733 Habilitering og rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 4 039 000 70 Behandlingsreiser til utlandet 121 306 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 5 954 000 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak 1 Driftsutgifter 132 168 000 21 Spesielle driftsutgifter 16 810 000 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv. 3 517 000 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 617 195 000 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus 15 411 000 737 Historiske pensjonskostnader 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 81 844 000 740 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter 1 556 792 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 115 338 000 741 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter 253 876 000 70 Advokatutgifter 51 341 000 71 Særskilte tilskudd 37 202 000 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 1 Driftsutgifter 197 030 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 16 955 000 745 Folkehelseinstituttet 1 Driftsutgifter 1 612 978 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 202 399 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 16 068 000 746 Direktoratet for medisinske produkter 1 Driftsutgifter 458 591 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 51 970 000 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 1 Driftsutgifter 219 494 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 15 778 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 787 000 748 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter 185 912 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 396 000 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten 1 Driftsutgifter 42 143 000 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71 432 688 000 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon 1 339 773 000 62 Tilskudd til vertskommuner 893 131 000 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, kan overføres 2 573 062 000 64 Kompensasjon for renter og avdrag 921 200 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 462 479 000 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21 316 221 000 72 Aldersvennlige boliger 89 000 000 765 Psykisk helse, rus og vold 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72 205 623 000 60 Kommunale tjenester, kan overføres 440 928 000 71 Brukere og pårørende, kan overføres 151 715 000 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 664 082 000 73 Utviklingstiltak mv. 148 570 000 74 Kompetansesentre, kan overføres 412 374 000 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres 318 470 000 770 Tannhelsetjenester 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 26 370 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 498 447 000 780 Forskning 70 Norges forskningsråd, kan overføres 446 722 000 781 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 18 720 000 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21 65 235 000 783 Personell 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 43 868 000 61 Tilskudd til kommuner 315 221 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 29 351 000 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. 70 Spesialisthjelp 3 271 000 000 71 Psykologhjelp 451 000 000 72 Tannbehandling 3 508 140 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt 1 628 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler 15 569 000 000 71 Legeerklæringer 36 000 000 72 Medisinsk forbruksmateriell 2 626 600 000 2752 Refusjon av egenbetaling 72 Egenandelstak 9 036 000 000 2755 Helsetjenester i kommunene mv. 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 630 000 000 70 Allmennlegehjelp 7 939 000 000 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62 1 919 000 000 72 Jordmorhjelp 111 000 000 73 Kiropraktorbehandling 18 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling 450 000 000 2756 Andre helsetjenester 70 Helsetjenester i annet EØS-land 12 000 000 71 Helsetjenester i utlandet mv. 652 200 000 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv. 435 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag 278 000 000 Totale utgifter 305 764 762 000 Inntekter 3700 Helse- og omsorgsdepartementet 3 Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet 215 695 000 3704 Norsk helsearkiv 2 Diverse inntekter 3 116 000 3710 Vaksiner mv. 3 Vaksinesalg 288 661 000 3714 Folkehelse 4 Gebyrinntekter 25 274 000 3732 Regionale helseforetak 80 Renter på investeringslån 2 110 000 000 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008 1 992 000 000 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen 3 000 000 3740 Helsedirektoratet 2 Diverse inntekter 36 368 000 4 Gebyrinntekter 32 101 000 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv. 100 000 000 3741 Norsk pasientskadeerstatning 2 Diverse inntekter 8 208 000 50 Premie fra private 26 018 000 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 50 Premie fra private 5 880 000 3745 Folkehelseinstituttet 2 Diverse inntekter 290 333 000 3746 Direktoratet for medisinske produkter 2 Diverse inntekter 38 504 000 4 Registreringsgebyr 86 145 000 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 2 750 000 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 2 Diverse inntekter 15 567 000 4 Gebyrinntekter 48 861 000 3748 Statens helsetilsyn 2 Diverse inntekter 1 123 000 Totale inntekter 5 329 604 000
Se vedtaket hos StortingetVedtak 117: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Vaksiner mv. 21 Spesielle driftsutgifter 235,0 mill. kroner 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m. 119,0 mill. kroner 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper 755,0 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 118: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser 6 431,5 mill. kroner 70 Tilskudd 1,0 mill. kroner 780 Forskning 70 Norges forskningsråd 1 075,0 mill. kroner
Se vedtaket hos StortingetVedtak 119: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 aktiverer investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak i statens kapitalregnskap.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 121: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi Folkehelseinstituttet fullmakt til regnskapsføring av legemiddeldetaljistavgiften mot mellomværendet med statskassen.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 122: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 får fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge, og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 116: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Fullmakt til å overskride bevilgning Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 745 Folkehelseinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under kap. 3745 Folkehelseinstituttet, post 2 Diverse inntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2027 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 120: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring) Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 i tilknytning til oppgjørsordninger som forvaltes av Helfo, kan føre utgifter og inntekter uten bevilgninger over kap. 740 Helsedirektoratet på følgende poster: post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger post 61 Oppgjørsordning covid-19-vaksinering post 62 Oppgjørsordning voksenvaksinasjonsprogram post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse Netto mellomregning føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.
Se vedtaket hos StortingetVedtak 115: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2026 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 704 post 21 kap. 3704 post 2 kap. 710 post 22 kap. 3710 post 3 kap. 710 post 23 kap. 3710 post 3 kap. 714 post 22 kap. 3714 post 4 kap. 714 post 22 kap. 5572 post 74 kap. 740 postene 1 og 21 kap. 3740 postene 2 og 4 kap. 741 post 1 kap. 3741 postene 2 og 50 kap. 742 post 1 kap. 3742 post 50 kap. 745 post 1 kap. 3710 post 3 kap. 745 post 1 kap. 3714 post 4 kap. 745 postene 1 og 21 kap. 3745 post 2 kap. 746 postene 1 og 21 kap. 3746 postene 2 og 4 kap. 747 postene 1 og 21 kap. 3747 postene 2 og 4 kap. 748 post 1 kap. 3748 post 2 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
Se vedtaket hos StortingetBeslutninger
Voteringer
Ingen voteringer importert
Voteringer kan komme senere i saksbehandlingen eller ved neste import.
Kilde: Stortingets åpne data – sak. Dokumenter og hendelser gjengis med lenker til originalkildene.
Tilbake til alle saker