Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5521 spørsmål

Muntlig spørsmålBortfalt

Aktører med forbindelser til Putin kan kjøpe seg inn i strategiske mineralressurser i Norge, ref. ACG Metals' oppkjøp av Nussir. Nussir har status i EU som et strategisk viktig prosjekt under CRMA-forordningen, som er til for at Europa skal bli mindre avhengig av kritiske råvarer fra land som Russland. Oppkjøpet er vanskelig å forstå. Ville prosjektet blitt godkjent som strategisk viktig med dagens eier, og mener regjeringen det bør gjøres lovendringer knyttet til oppkjøp av eiendom og næring fra personer med kobling til Russland?

Siren Julianne Jensen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Bane NOR skal bygge dobbeltspor forbi Strandveien 23 på Svartlamon. Rivingen skulle ta cirka to måneder, men 9. september ble den framskyndet, og huset var i hovedsak revet i løpet av to dager. Hasterivingen førte til støv over hus og hager i nabolaget. Naboer har meldt fra, men ingen tar ansvar. Adresseavisen skriver at ingen offentlig etat tar imot bekymringene. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i ansvarslinjene i jernbanesektoren, slik at meldinger fra folk som rammes av jernbaneprosjekter, ikke blir ignorert?

Hege Bae Nyholt · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

Generalsekretæren i Norsk kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har gått tydelig ut og sagt at premieavviksordningen bør skrotes, fordi systemet skjuler faktiske pensjonskostnader, gir falske «luftinntekter» i balanse og svekker kommunens reelle likviditet. I Tromsø kommune er dette satt helt på spissen, med en kassakredittramme som på få år har økt til 1,2 mrd. kroner, som nå betyr 115 000 kroner per dag i rentekostnader. I kommuneproposisjonen innrømmer regjeringen at premieavviket bidrar til en likviditetsskvis i kommunene. Hva vil statsråden råde Tromsø kommune til å gjøre?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Bompengeproposisjonen for utbygging av E6 Ulsberg–Melhus var basert på en samlet utbygging av strekningen. Nå skjer utbyggingen stykkevis, og flere delstrekninger er fortsatt ikke finansiert eller prioritert for byggestart hos Nye Veier. Folk har så langt betalt inn 619 mill. kroner ved bomstasjonene i Melhus. Mener statsråden at dagens situasjon er i tråd med forutsetningene i Stortingets behandling, og hvordan vil hun sikre at bilistene ikke blir sittende igjen med regningen for en vei de verken kjører på eller vet om blir realisert?

Maren Grøthe · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regningen for rensing av Oslofjorden ender i stor grad hos innbyggerne. Flere kommuner har nå kommet godt i gang med byggingen av renseanlegg, og Sarpsborg er blant dem. Nylig la kommunedirektøren i kommunen frem forslag til budsjett for 2027, hvor kommunale avgifter foreslås økt med hele 7000 kroner for en standard enebolig – en økning på 30 pst. Hoveddriveren bak økningen er byggingen av renseanlegget. Tenker statsråden det er rimelig at innbyggerne skal bære konsekvensen av statlige pålegg?

Julia Brännström Nordtug · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Næringslivet betalte totalt 580 mrd. kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, opp med hele 234 mrd. kroner fra tilsvarende periode før 2022, ifølge energiministerens svar i august. Dette er en oppgang på tilsvarende 68 pst. totalt, mens det for området NO2 er en utgiftsøkning på hele 98 pst. Strømprisene i 2026 så langt er svært høye, og prisprognosene illevarslende. Verdioverføringen fra private til staten er dermed enorm. Er dette en ny beskatningsform for regjeringen og årsaken til at regjeringen ikke tar grep?

Marius Arion Nilsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har varslet justeringer i ytelsene til nyankomne flyktninger. Likevel foreslår regjeringen en integreringsstønad på 1,8 G for en enslig voksen. Det er fortsatt et vesentlig høyere nivå enn de ordinære ytelsene nyankomne flyktninger kan motta i Sverige og Danmark. Samtidig ligger den foreslåtte grunnstønaden betydelig over de veiledende satsene for livsopphold til sosialhjelpsmottakere i Norge. Hvorfor mener statsråden at Norge fortsatt skal ha markant høyere ytelser til flyktninger enn våre naboland?

Erlend Wiborg · til arbeids- og inkluderingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet går til fiskeri- og havministeren. For kort tid siden avgjorde fiskeri- og havministeren en sak som har ligget på hennes bord i over to år. Fiskeridirektoratets tillatelse og departementets konklusjon gjør at overskuddet av krillfisket i Antarktis, som skjer med utgangspunkt i norske konsesjoner, nå er på utenlandske hender og under utenlandsk kontroll. I saken argumenterer departementet selv for at Fiskeridirektoratet, som ga den opprinnelige tillatelsen etter bare tre dagers vurdering, aldri burde godkjent søknaden. Statsråden har som kjent det øverste, konstitusjonelle ansvaret for Fiskeridirektoratet og er rette instans for å kunne overprøve og omgjøre vedtak fra Fiskeridirektoratet. Jusprofessor Svein Kristian Arntzen mener konsesjonen klart kan trekkes tilbake. Hvorfor argumenterte statsråden mot å gi tillatelsen, for deretter å ikke overprøve eller omgjøre vedtaket, slik jusprofessoren mener hun kan?

Bengt Rune Strifeldt · til fiskeri- og havministeren

Til presidentskapetBesvart

Jeg har ikke sittet på Stortinget i mer enn et år, så det er mulig jeg ikke tenker helt som en politiker ennå. Det gjør heldigvis at jeg forstår hvorfor vanlige folk reagerer så sterkt på Arbeiderpartiets valgkampløfte om rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få. Jeg tror innerst inne at både finansministeren og Arbeiderpartiet visste at dette var et valgkampløfte de aldri kunne innfri, for det er ingen hemmelighet at det er sentralbanken og ikke regjeringen eller Stortinget som setter renten i Norge. Arbeiderpartiet har jo selv fjernet dette valgkampløftet fra sine nettsider. Det må bety at det iallfall er noen i Arbeiderpartiet som forstår at dette løftet ikke var sant, og at det var en stor tabbe. Jeg tror velgerne er smartere enn som så. Jeg tror de gjennomskuer bortforklaringene til Arbeiderpartiet om at det er en endret verdenssituasjon siden dette løftet ble gitt. Helt uavhengig av hva som rører seg i verden, har det aldri vært sånn at norske politikere kan sitte og bestemme hva renten skal være. Jeg tror folk hadde satt pris på hvis vi hadde en ærlig finansminister som anerkjente at dette var et valgkampløfte det var lite klokt å gi, og at det kom feil ut. Jeg ønsker å utfordre finansministeren på om han nå, en gang for alle, vil slå fast fra Stortingets talerstol at det var en tabbe å love rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få, og i alle fall sett i lys av at vi siden valgkampløftet ble gitt, har fått to renteøkninger.

Martin Virkesdal Jonsterhaug · til finansministeren

Til presidentskapetBesvart

EU-kommisjonen har nylig vedtatt en ny arktisk strategi, og av saker i mediene de siste månedene har det vært tydelig at regjeringen bruker store ressurser på å forsøke å påvirke EUs synspunkt på petroleumsvirksomhet i Arktis. Men i arktisstrategien heter det bl.a. at EU står fast ved sitt standpunkt om å sikre at olje, kull og gass forblir i bakken, også i arktiske strøk. EU sier også at de ikke vil ha behov for nye hydrokarboner fra Arktis i nær framtid. Regjeringen har ved flere anledninger argumentert for at nye olje- og gassfelt i Barentshavet er viktig for Europa fordi Europa trenger det. Så når man hører statsråden i oljepolitikken, kan det nesten virke som regjeringen enten ikke forstår det som kommer fra EU i arktisstrategien, ikke vil lytte til det som kommer fra EU, eller framstiller det som kommer fra EU, feil. Uansett: Med regjeringens oljepolitikk taper klimaet og naturen. Det er også i utakt med det Europa sier, som er vårt viktigste og desidert største marked, som kjøper 99 pst. av oljen og gassen som Norge produserer. Jeg lurer ganske enkelt på om regjeringen har tenkt å endre oljepolitikk eller syn på oljeutvinning i arktiske strøk basert på den nye arktisstrategien.

Frøya Skjold Sjursæther · til energiministeren

Til presidentskapetBesvart

Det å jobbe i barnehage er en ekstremt viktig jobb. Under pandemien var det veldig mange ansatte i barnehager som endelig følte seg verdsatt, fordi det var så tydelig for samfunnet hvor avhengige vi er av dem. De er samfunnskritiske. Det å jobbe med de minste barna gir mening. Barnehageansatte kan gjøre en stor forskjell for andre mennesker. Arbeidsdagen gir rom for glede, lek, utvikling og læring. I tillegg er det viktig for samfunnet fordi det gjør at både mødre og fedre kan jobbe. Nå er det ikke lenger mange ansatte i barnehagene som kjenner at de er prioritert av fellesskapet, for nå sier foreldre og de ansatte tydelig fra om at det er bemanningskrise. Utdanningsforbundet gjennomførte nylig en undersøkelse blant over 1 000 styrere i barnehager. Der kom det fram at 71 pst. hadde stengt avdelinger og redusert åpningstiden, eller vurdert å gjøre det, i løpet av det siste året, på grunn av så lav bemanning at det ikke var forsvarlig. Takket være SV har det før, i tidligere statsbudsjett, kommet på plass en pott til økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder – og det har virket. Vi har også sikret en pott til toppet bemanning i barnehager over hele landet på 1,15 mrd. kr for inneværende år. Likevel har regjeringen lagt fram et statsbudsjett som legger opp til et kutt på 350 mill. kr i potten til toppet bemanning neste år. Den typen kutt gjør det umulig å planlegge bemanning fra ett år til et annet ute i barnehagene. De barnehagene jeg har besøkt som har fått penger til toppet bemanning, har to beskjeder. For det første: Pengene kommer godt med, men det er for knapt, beløpet må opp. For det andre: Det må bli mer forutsigbart og mulig å planlegge bemanningen fram i tid. Så jeg vil gjerne ha svar på: Hvilke vurderinger gjorde statsråden før regjeringen la fram et statsbudsjett som foreslår å kutte i en pott til bemanning i barnehager over hele landet?

Sunniva Holmås Eidsvoll · til kunnskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Torsdag sist uke la NVE fram en rapport som bekrefter det som Rødt har advart om lenge: Den eksplosive veksten i datasentre som ligger foran oss, vil gjøre at Norge får kraftunderskudd og høyere strømpriser om få år. Ifølge NVE vil datasentre som allerede har fått reservert nettkapasitet, bruke mer enn 25 TWh strøm årlig innen 2035. Det er langt mer enn kraftoverskuddet vi har per i dag. Samtidig står enda flere prosjekter i kø. Ifølge Statnett er 32 nye datasentre planlagt koblet på strømnettet i løpet av neste år. Hvis det skjer, er halve Norges strømoverskudd borte. I Norge har vi en liberalistisk tilknytningsplikt som gjør at førstemann til mølla har rett på strømmen de ber om og investeringene i nett som kreves for å realisere det. Så hvis Amazon trekker kølapp tidlig, har Jeff Bezos rett på tilgang til norsk vannkraft før alle prosjekter som kommer senere – om det er til norske sykehus, Nav, forsvar eller norsk næringsliv. NVE-sjef Kjetil Lund har nå åpnet for å vrake denne ordningen. Han har blitt spurt om dagens tilknytningsplikt er tilpasset situasjonen vi nå går inn i, og svarer at mye tyder på at det faktisk er nei. I går la Rødt og fire andre partier fram forslag om å oppheve plikten for tilknytning til stort forbruk, mens regjeringen får instruks om å ikke tilknytte økt forbruk til datasentre. Det gjør vi fordi regjeringen møter stadig nye advarsler med at de følger situasjonen nøye. Er statsråden enig med NVE-sjefen i at dagens tilknytningsplikt ikke er godt tilpasset dagens situasjon?

Bjørnar Moxnes · til energiministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi har en læringskrise. 41 pst. av guttene våre klarer ikke å lese grunnleggende. Det er kun Slovenia som har hatt et større fall i resultatene enn norsk skole de siste årene. Vi trenger mer enn noen gang en skole som prioriterer læring først. Likevel fikk vi et statsbudsjett på 2 300 mrd. kr, som ikke er i nærheten av å prioritere det viktigste: at elever lærer å lese og regne. Tilskudd til en halv skolebok per elev er fint, men temmelig smått når stadig flere sliter med å lese den halve boken, og lærerne står mer alene i klasserommet. Det er stor avstand mellom regjeringens ord og handling. Kunnskapsministeren virker også å endre politikk og retorikk etter det hun tror kanskje er populært å mene til enhver tid. Hun var for heldagsskole, så mot. Hun var mot nivådeling, nå er hun for. Hun vil ha mer lek, færre skoletimer, fjerne kartleggingsprøver og fjerne fag i skolen, men nå etter PISA er ikke det så populært å snakke om. Det er jo det regjeringen foreslår. Regjeringen foreslår nå å fjerne fag som norsk, matte, naturfag og engelsk i 1. og 2. klasse, og erstatte undervisning med tverrfaglige temaer, mer frilek og mer SFO. Samtidig foreslår regjeringen en stor reform på videregående, der fellesfag som historie, geografi og naturfag kan kuttes, mens temaer som folkerett, likestilling, litt bærekraft og folkehelse skal plasseres inn i et mulig nytt fag, et slags ex.phil.-fag. Fag gir struktur. Det gjør at elever lærer og husker faktakunnskap steg for steg. Det siste vi trenger nå, er vage samlefag med fokus på aktivitet og tverrfaglighet i seg selv. Kan kunnskapsministeren forklare hvorfor det er fagene i skolen som er problemet, og hvorfor hun vil fjerne fag ikke bare på barneskolen, men også på videregående?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Til presidentskapetBesvart

Regjeringen har i flere år presentert havvind som en avgjørende del av løsningen på Norges framtidige kraftbehov, men etter hvert som regningen har blitt større, har også advarslene fra fagmiljøene blitt stadig tydeligere. Da Statnett nylig advarte mot at videre norsk havvindutbygging trolig aldri vil bli lønnsom uten subsidier, svarte statsråden at regjeringen heldigvis ikke baserer seg på én enkelt analyse. Men dette er ikke én enkelt analyse. Regjeringens ekspertutvalg anbefalte allerede i februar i fjor å sette havvindsatsingen på pause. NVE har tidligere pekt på betydelige lønnsomhetsutfordringer, og nå kommer Statnett med tilsvarende advarsler. Statnett anslår dessuten at norsk havvind bare vil produsere rundt 9 terawattimer i 2040, altså langt mindre enn det som tidligere har vært lagt til grunn i kraftmarkedsanalysene. Samtidig har Stortinget allerede åpnet for å bruke inntil 58 mrd. kr på å subsidiere de to første havvindprosjektene, og statsråden deler nå ut fire nye milliarder gjennom Enova. Det er enorme summer av skattebetalernes penger som heller kunne gått til samfunnskritiske oppgaver som helse, eldreomsorg og politi, for å nevne noe. Fremskrittspartiet mener at Norge trenger mer kraft, men vi trenger også kraft som norske familier og bedrifter har råd til å betale for. Da må vi stille oss spørsmålet om milliardsubsidier til havvind er den beste bruken av pengene, spesielt når regjeringens egne fagmiljøer stiller spørsmål ved lønnsomheten. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvor mange av regjeringens egne eksperter må advare mot havvind før statsråden er villig til å stoppe satsingen, og hva skal egentlig til for at statsråden trekker i nødbremsen?

Kristoffer Sivertsen · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I avisen Nidaros kan man lese om en utlånt elsykkel som førte til amputasjon av fingre hos et barn i 2021, og i 2022 skjedde en tilsvarende alvorlig ulykke med et annet barn. Det er også opplyst at det ikke ble gitt pålegg om å varsle andre brukere etter den første ulykken. Mener statsråden at dagens system i tilstrekkelig grad ivaretar sikkerheten til barn som bruker hjelpemidler fra Nav, og ble sykkeltypen etter ulykken i 2022 inndratt fra andre brukere?

Bjørnar Laabak · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Nye tall fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) viser at cirka 250 ansatte som jobber med fornyelse og vedlikehold på jernbanenettet, på oppdrag fra Bane NOR, er blitt permitterte. EBAs medlemsbedrifter varsler at tallet vil tilnærmet dobles i første kvartal 2027, dersom det ikke kommer flere prosjekter om fornying av jernbanen. Hva gjør statsråden for å unngå at vi bygger ned kompetanse og kapasitet på vedlikehold av jernbanen, midt i en vedlikeholdskrise?

Margit Bye · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden har vært tydelig på at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal styrkes, ikke bygges ned. Likevel skal døgnplassene ved DPS på Storslett og Storsteinnes i Troms legges ned. Det betyr at pasienter mister et lavterskel døgntilbud som gjør at de kan få hjelp tidlig, før sykdommen utvikler seg til en alvorlig krise. Når alternativet kan være psykose, akuttinnleggelse og langt større belastning for både pasienten, familien og helsetjenesten: Hvordan kan statsråden forsvare at nettopp disse døgnplassene fortsatt skal legges ned?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Rekordmange barn, 336 i tallet, venter nå på et fosterhjem. Til tross for at fosterhjemskrisen har oppstått under regjeringen Støre, viser forslaget til statsbudsjett for 2027 ingen tegn til at regjeringen erkjenner alvoret eller møter utfordringen med nødvendige tiltak. Hvordan kan statsråden forsvare at barn blir stående lenger i midlertidige løsninger eller må bo i institusjon fremfor å få et langsiktig, trygt fosterhjem, samtidig som regjeringen ikke legger frem grep som monner for å skaffe flere fosterhjem?

Tone Wilhelmsen Trøen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Kreftpasientar i Helse Bergen må venta mange veker på svar på CT-undersøkingar. Fylkeslegen har oppretta tilsyn og krev svar frå Helse Bergen om dei lange ventetidene. Røntgenlegar står fram i Bergens Tidende og meiner at situasjonen ikkje er medisinsk forsvarleg. Dei seier at dei er kronisk underbemanna og har vore det i fleire år. I helseføretaket sitt budsjettforslag for neste år det enda til planlagt kutt i legestillingar ved avdelinga. Kva strakstiltak vil statsråden gjera for at kreftpasientar ikkje må venta vekevis på CT-svar?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Utdanningsdirektoratet og regjeringen har sendt ut på høring den største endringen av videregående skole siden Reform 94. Det trekkes frem at elevene trenger mer tid til fordypning, at det er for lite valgfag, og at det er for mye repetisjon fra ungdomsskolen. Men regjeringen nevner ikke med et ord i sin problembeskrivelse at en stor utfordring er at det er mange elever som starter på videregående med dårlige faglige forutsetninger. Hvorfor ikke?

Monica Molvær · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen omtaler den nye ruteplanen fra desember 2027 som et historisk løft for togtrafikken på Østlandet. Reisende fra Lillestrøm, Asker og Sandvika får flere avganger, mens reisende på strekningen Jessheim–Kløfta–Dal ikke får flere avganger. Mener statsråden at det er en rimelig prioritering at innbyggerne i Ullensaker, som bor i en av landets raskest voksende kommuner, ikke får noen reell økning i togtilbudet, samtidig som andre deler av Østlandet får betydelige forbedringer?

Tom Staahle · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Bane NOR skal bygge dobbeltspor forbi Strandveien 23 på Svartlamon. Rivingen skulle ta cirka to måneder, men 9. september ble den framskyndet, huset var i hovedsak revet i løpet av to dager. Hasterivingen førte til støv over hus og hager i nabolaget. Naboer har meldt fra, men ingen tar ansvar. Adresseavisen skriver at ingen offentlig etat tar imot bekymringene. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i ansvarslinjene i jernbanesektoren, slik at meldinger fra folk som rammes av jernbaneprosjekter, ikke blir ignorert?

Hege Bae Nyholt · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Bilister møter ofte tilleggsgebyr som gjør parkering dyrere, samt at både betalingen og grunnlaget for den samlede prisen er vanskelig å forstå og medfører mange klager. Vil statsråden ta initiativ til å endre parkeringsforskriften slik at bilistene kan bruke betalingsløsningene som tilbys av eller på vegne av parkeringsvirksomheten, til den oppgitte parkeringsprisen, uten særskilte tillegg for ordinær registrering samt betaling og uavhengig av hvem som krever inn betalingen?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålTil behandling

I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?

Kirsti Bergstø · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vintervedlikehaldet og vinterberedskapen på norske vegar har mildt sagt vore utfordrande dei siste åra, med fleire avvik og manglande vedlikehald som har ført til ulykker og til tider alvorleg kaos og stengde vegar, også på hovudvegar som til dømes E6. Kan statsråden leggje fram kva plan regjeringa har for vinterberedskapen og planen for vintervedlikehaldet av riksvegane her i landet, planen for at dette skal bli betre enn det faktisk har vore dei siste vintrane?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Forrige mandag – den 2. november – ble det full stans i all trafikk på Gjøvikbanen nord for Roa. Det har resultert i flere innstilte tog, forsinkelser og ulemper for de reisende. Gjøvikbanen er en togstrekning med mye pendlertrafikk, og det er avgjørende for pendlerne som bruker togstrekningen, at togene går når de skal. Denne siste hendelsen kommer på toppen av en punktlighet på Gjøvikbanen som i utgangspunktet er altfor lav. Er statsråden enig i at Gjøvikbanen ikke er et reelt alternativ til bil for pendlerne på strekningen?

Finn Krokeide · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

Marius Arion Nilsen · til næringsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.