Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

I en urolig verden er en av de viktigste oppgavene våre framover å bygge Norge sterkere. Uenigheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet har ofte handlet om generasjonskontrakten, der Høyre mener at vi må bygge vekstkraft og skaperkraft for framtida. Det er for at vi skal kunne gi videre et samfunn til neste generasjon som er minst like rikt, trygt og velstående som det vi overtok. Jeg mener det samme som Stortinget mente for 25 år siden, da vi vedtok handlingsregelen, at veien til vekstkraft og verdiskaping går gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter. Der Høyres politikk er å investere bredt og gi skattelette til bedriftene våre, har Arbeiderpartiet drevet en mer aktivistisk næringspolitikk. Det er en helt ærlig uenighet, men resultatet er altså at investeringene i fastlandsnæringene våre nå er lavere enn i 2019, etter et lite hopp i 2022. Det har vært et historisk fall i hvor mye vi bruker på forskning og utvikling. Andelen som er utenfor arbeidslivet og på helserelaterte ytelser, er nå på sitt høyeste siden 2003. Særlig stor er veksten blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Hver for seg er disse trendene alvorlige, men i sum gir det et Norge som er dårligere rustet for framtida. Jeg er bekymret for at neste generasjon kan være den første som opplever dårligere levekår enn den forrige, og det er et brudd med den generasjonskontrakten som er en grunnleggende verdi for Høyre. Er statsministeren også bekymret for dette?

Ine Eriksen Søreide · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I urolige tider ute er det viktig med trygg styring her hjemme. Dessverre ser vi at Arbeiderpartiet bidrar til det stikk motsatte, når de nå har sendt et skattesjokk ut til mange norske boligeiere. Dette rammer spesielt hardt eldre, de som bor alene. Et eksempel er en 98 år gammel enke som har fått økt skatteregningen sin med 70 000 kr. Andre pensjonister får også mange titusenvis av kroner i ekstra utgifter. Disse pensjonistene, f.eks. en som er 98 år gammel, har ikke noen mulighet til å skaffe seg en jobb, skaffe seg ekstra inntekter. Allerede før jul advarte Fremskrittspartiet mot dette. Likevel så vi at vi var det eneste partiet som stemte mot disse endringene. Finansministeren sto i denne salen og sa at dette var rettferdig. Senest i forrige uke sa statssekretæren at Fremskrittspartiet villeder. Nå har man heldigvis snudd og erkjent at dette er problematisk. I gårsdagens Debatten fikk finansministeren spørsmål om pensjonister skal ta opp lån for å betale skatt – altså om folk som har bygd, betalt ned et lån og etablert seg gjennom et langt liv, skal måtte ta opp lån når de er kommet i pensjonistenes rekker. Det lot ikke til å virke som at finansministeren syntes dette var problematisk. Tvert imot mener man at dette er rettferdig. Da er spørsmålet mitt til statsministeren: Er statsministeren enig i at det er rettferdig at pensjonister skal måtte ta opp lån for å kunne bo i sin egen bolig? Fremskrittspartiet er dypt uenig, men jeg vil gjerne høre hva statsministeren mener om det.

Sylvi Listhaug · til statsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har i dag et regelverk hvor sekundærbosetting der flyktninger flytter fra sin første bosettingskommune før fem års botid, kan gi økonomiske konsekvenser for kommunen de flytter til, uten at kommunene selv har noen styringsmulighet over dette. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vurderer at dette regelverket fungerer i praksis, og om regjeringen ser behovet for en helhetlig gjennomgang som sikrer at kommunene faktisk kan planlegge integreringsarbeidet i stedet for å bli belastet økonomisk av uønsket sekundærbosetting?

Julia Brännström Nordtug · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ein fersk rapport frå Menon Economics peikar på språkbarrierar som ei særleg utbreidd utfordring for utanlandske forskarar. Dette var ei av årsakene til at Senterpartiet i regjering innførte krav om norsk språkopplæring for utanlandske stipendiatar og postdoktorar. Dette set statsråden si avgjerd om å skrote kravet i 2025 i eit negativt lys. Til Khrono seier statsråden at ho no ønskjer å behalde fleire av desse forskarane i Noreg. Erkjenner derfor statsråden at det var feil å fjerne språkkravet, og vil ho dermed gjeninnføre det?

Erling Sande · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Tromsø lufthavn er én av få lønnsomme lufthavner for Avinor og har hatt en kraftig vekst i passasjertrafikken de siste årene. I 2023 var utvidelsen av lufthavnen ferdig, men kapasiteten ble fort sprengt igjen. Det var nok få som hadde sett for seg den voldsomme veksten som kom i reiselivsnæringen rett etter pandemien. Veksten har ført til flere problemer, både for lokalbefolkningen og de besøkende, for eksempel lange køer og treg bagasjeutlevering. Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene ved Tromsø lufthavn?

Erlend Svardal Bøe · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Like før jul fikk foreldre og barn på den engelsk-språklige IB-linja ved Manglerud skole i Oslo beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år – i påvente av at det skal gjøres permanent – ble avslått av Utdanningsdirektoratet. Fra og med høsten 2026 må de over 200 elevene få plass ved andre skoler i Oslo. Kan regjeringen redegjøre for engelskspråklige skoler i Oslo-området sin kapasitet til å ta imot de elevene som mister IB-tilbudet ved Manglerud skole nærmest over natta?

Guri Melby · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har signalisert at den ønsker å bruke nye virkemidler, som segregeringsmonitor, for å følge levekårsutfordringer i områder med høy innvandrertetthet. Hvordan mener statsråden at en slik monitor vil forebygge uønsket sekundærbosetting, hvilke tiltak vil regjeringen knytte til en slik monitor for å sikre at den ikke bare måler problemer, men også bidrar til konkrete forbedringer i integreringsarbeidet, og hva er forskjellen på en segregeringsmonitor og et integreringsbarometer, som Fremskrittspartiet har foreslått og regjeringen har stemt ned?

Rune Midtun · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Forsvarets sanitet har over tid vært klar til å etablere og finansiere faste stillinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik for å styrke helseberedskap og sivil-militært samarbeid, i tråd med regjeringens helseberedskapsmelding og daværende helseminister Ingvild Kjerkols egne uttalelser om Narviks særskilte rolle. Likevel har arbeidet med en samarbeidsavtale med Helse Nord trukket ut i tid. Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at Helse Nord prioriterer og setter nødvendig tempo i dette arbeidet, slik at etableringen kan komme raskt på plass?

Anne Lise Gjerstad Fredlund · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

På det splitter nye sykehuset i Stavanger rives nå vegger for å gjøre ensengsrom om til tomannsrom. Ensengsrommene ble for små og dyre i drift. Ansatte fikk ikke se løsningene, før det var for sent å endre på planene. Dette forteller om en varslet krise. Kan statsråden forklare hvordan dette i det hele tatt kunne skje, synes statsråden at dette er en verdig og tillitsskapende måte å bygge nye sykehus på, og vil statsråden ta grep og hindre at andre sykehusutbygginger gjentar feilen og kun bygger med ensengsrom?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I Drammen og Stavanger åpnes det nå moderne sykehus, begge med problemer. Fra Drammen hører man om dårlig kapasitet fra dag én, korridorpasienter og fravær av pauserom. Ved Stavanger universitetssjukehus rives vegger fordi enerommene er for kostbare. I Helsetalen 2026 viste statsråden til hvor viktig det er at ansatte får tid og rom til pause. Hva har skjedd som gjør at statsråden sier en ting og sykehusene gjør noe annet, og hva gjør han nå for å rydde opp i dette og sikre at det samme ikke vil skje i de nye sykehusene som skal bygges?

Kathy Lie · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Stavanger universitetssjukehus er i alvorlig økonomisk krise. Nye SUS på Ullandhaug må nå rive vegger mellom enkeltrommene etter bare få måneders drift. I tillegg er det innført ansettelsesstopp, og sykehuset vurderer å legge ned en rekke sykehusfunksjoner i Rogaland. Dette skjer til og med før sykehuset har begynt å betale ned på byggelånet sitt til staten. Vil statsråden foreta seg noe som helst for å bøte på den økonomiske krisen ved SUS, eller mener statsråden det er opp til foretaksstyret å ordne opp i dette?

Mímir Kristjánsson · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Legene ved Sykehuset Namsos sier at Helseplattformen utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De forteller om økt fare for feil i legemiddelhåndteringen, at pasienter forsvinner fra ventelister, og at systemet tar så mye tid og ressurser at det truer det lokale behandlingstilbudet. De ber nå om at systemet skrotes. Er statsråden enig med legene ved Sykehuset Namsos i at Helseplattformen innebærer økt risiko for pasientskade, og at det bidrar til at det i praksis blir nødvendig å kutte i pasienttilbudet for å oppnå budsjettbalanse?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I lys av Fremskrittspartiets representantforslag om å innføre bosettingsstopp i kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn en gitt andel av befolkningen, kan vi be statsråden konkret forklare hvorvidt regjeringen vurderer at det bør være mulig for Stortinget å sette slike kriterier, og hva regjeringen mener er nødvendig for å sikre en bærekraftig og målrettet bosettingspolitikk?

Sebastian Saltrø Ytrevik · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre, samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som for eksempel Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter. I lys av mangelen på boliger – vil statsråden endre dette for 2026?

Stig Atle Abrahamsen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har nylig foreslått endringer i integrerings- og velferdsordninger for flyktninger, blant annet ved å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte i de fem første årene etter ankomst og innføre en ny integreringsstønad med aktivitetskrav. Hvordan mener statsråden at disse endringene vil påvirke flyktningers incentiver til å bli boende i den første bosettingskommunen, og hvilke analyser har regjeringen gjort av konsekvensene med hensyn til sekundærbosetting?

Helge André Njåstad · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag for å sikre at flyktninger må bo i sin første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende, for å hindre uønsket sekundærbosetting. Kan statsråden konkret forklare hvilke tiltak regjeringen mener er mest hensiktsmessige for å redusere presset på kommuner som opplever stor nettoinnflytting av sekundærbosatte, og om regjeringen vil støtte Fremskrittspartiets forslag om lovfestet krav om selvforsørgelse før flytting?

Erlend Wiborg · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Agder politidistrikt har landets nest høyeste kriminalitetstrykk og dekker et område med omfattende kritisk infrastruktur på land og under vann. Samtidig står distriktet overfor storbyutfordringer i Kristiansand, uten at det utløser storbymidler. Kategori A-saker har økt med 14,1 pst. fra 2023–2025. Ifølge kapasitetsanalysen krever økningen i kategori A- og B-saker 33 nye årsverk. I lys av et mer sammensatt trusselbilde, mener statsråden at Agder politidistrikt har tilstrekkelige ressurser til å håndtere sitt samfunnsoppdrag?

Amalie Gunnufsen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Juks med teoriprøver for tungbilførerkort hos Statens vegvesen kan ha et større omfang enn det som hittil er kjent. Førerkortjukset kan også omfatte sertifikat for buss, noe som er alvorlig for både trafikksikkerhet og tryggheten for passasjerene. Statsråden har tidligere varslet at Statens vegvesen forventes å ta tak i dette, men saken vokser nå i både omfang og alvorlighet. Vil regjeringen ta umiddelbare grep for selv å få ryddet opp i den kaotiske situasjonen rundt Statens vegvesen og førerkort for tunge kjøretøy?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Røde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent. Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?

Geir Jørgensen · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålTrukket

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er kontroll og tilstedeværelse i Arktis blitt stadig viktigere. Det blir ofte sagt at om Norge ikke har tilstrekkelig kapasitet i nordområdene, så vil andre nasjoner måtte fylle dette vakuumet og øke sin tilstedeværelse. Presidenten i USA har blant annet uttrykt et stadig økende behov for større amerikansk tilstedeværelse i nord. I lys av dette – hvorfor er ikke langtrekkende maritime droner nevnt i Forsvarets framtidige anskaffelser frem mot 2033?

Bent-Joacim Bentzen · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Da KI kom inn i norske klasserom for tre år siden, sa daværende kunnskapsminister og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolene måtte «omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks. Nå ser man konsekvensene av denne passive tilnærmingen ute i Skole-Norge. Erkjenner statsråden at regjeringen har vært bakpå, og vil regjeringen nå i 2026 gi lærere og skoler verktøy for å håndtere KI i skolen, på prøver og på eksamen?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I svar på skriftleg spørsmål tek statsråden ingen sjølvkritikk for at han har utnemnt direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg, ei utnemning som openbert må innebere habilitetsvurderingar opp mot media si uavhengigheit i viktige samfunnsspørsmål. Dette har skapt svært stor debatt i regionen. Det blir «som å setje Mikkel Rev til å passe hønsegarden». Forstår ikkje statsråden det alle andre forstår, at utnemning av direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg er sterkt problematisk?

Frank Edvard Sve · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Lyd- og bildeopptak i domstolene sikrer etterprøvbarhet av de bevis som er ført og er viktig for rettssikkerheten. Selv om hovedregelen siden ikrafttredelsen av tvisteloven har vært at det skal gjøres opptak i domstolene, har mangel på utstyr ført til at opptak bare har vært en prøveordning i enkelte tingretter. Stortinget har i perioden 2022–2025 bevilget omtrent 38 mill. kr til lyd- og bildeopptak i domstolene. Når kan vi forvente at det blir opptaksutstyr ved alle rettssteder, og hva er årsaken til at dette tar tid?

Even H. Eriksen · til justis- og beredskapsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.