Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Muntlig spørsmålBesvart

Oslo Economics har gjennomgått UDIs tilbakekallspraksis på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og påpekt at terskelen er hevet for å anse tilbakekall som uforholdsmessig, i strid med lovgivers vilje. På tross av alvorlige funn som avdekker en praksis som gir store menneskelige konsekvenser, er Justis- og beredskapsdepartementets styringssignaler til UDI i tildelingsbrev for 2026 identiske med styringssignalene i 2025 når det gjelder saker om tilbakekall. Når kan Stortinget forvente at regjeringen rydder opp, slik at UDIs praksis samsvarer med lovgivers vilje?

Julie E. Stuestøl · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

USAs trusler mot grønlandsk alliert territorium bryter ned tilliten til vår sikkerhetsgaranti. Verden kan raskt bli akutt farlig, og vi må styrke Forsvaret. Jeg er bekymret for at samtidig som dette skjer, har vi store styringsproblemer i forsvarssektoren: Forsvarsbygg skjuler overskridelser i hundremillionersklassen, Forsvarsmateriell graderer informasjon om budsjettsprekker, og statsråden ber Stortinget om tilnærmet hastebehandling av milliardinvesteringer. Hvilke konkrete grep tar statsråden for å styrke styringen og tryggheten nå, når det virkelig trengs?

Guri Melby · til forsvarsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ifølge oppslag i forskningsmagasinet Apollon 8. januar 2026 kan flere hundre personer ha mistet førerretten på sviktende grunnlag som følge av en uegnet synstest som staten gjør bruk av og har benyttet i en tiårs-periode. Ifølge oppslaget kan det ta inntil to år før dagens testsystem blir erstattet, og i denne perioden vil mange kunne bli fratatt førerkortet uten grunn. Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å unngå at enda flere mister førerkortet uten grunn frem til gjeldende ordning for synstest blir erstattet?

Bård Hoksrud · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Situasjonen ved Tromsø lufthavn Langnes er uholdbar. Det er svært stor trafikk ved flyplassen, og veksten i internasjonale flyvninger er enorm. Flyplassen er lønnsom og tjener penger for Avinor. Det er egentlig en suksesshistorie, men det presser dagens infrastruktur til bristepunktet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Tromsø lufthavn har tilstrekkelig beredskap og kapasitet, særlig i sikkerhetskontrollen, bagasjehåndteringen og nødvendig bemanning, til å håndtere både den store trafikken og værutfordringer?

Kristian August Eilertsen · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Nylig gikk pilotskolen Pilot Flight Academy i Sandefjord konkurs. Samtidig melder norske og internasjonale selskaper om stor pilotmangel. Den andre store private pilotskolen i Norge, OSM Aviation Academy, sliter på sin side med myndighetspåførte begrensninger på antall flybevegelser som gjør at man risikerer å måtte flytte til Sverige eller USA. Dette er kritisk for utdanningen av norske piloter. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall piloter i Norge?

Haagen Poppe · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Underteikna har ved fleire anledningar stilt spørsmål til samferdselsministeren om skilting på norske vegar. Dette gjeld spesielt slendrian med direkte slurv frå entreprenørar langs vegnettet, der skilt står både ulovleg og unøyaktig og til tider er direkte trafikkfarlege. Skilt for vegarbeid blir ikkje fjerna i helgar eller feriar, og blir ofte «gløymde igjen», andre skilt er direkte uforståelege. Feil skilting kan vere trafikkfarleg. Har statsråden no snart tenkt å ta fatt i dette og gjere noko med dette?

Frank Edvard Sve · til samferdselsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

19. desember kom nyheten om at regjeringen vil innføre EUs avløpsdirektiv, som kan gi en milliardregning til kommuner i hele landet, med krav om avansert rensing også fra små lokalsamfunn. Regjeringen sier samtidig at de ønsker nasjonale tilpasninger, men sier ikke at tilpasningene er en forutsetning for at regjeringen faktisk skal legge fram en sak for Stortinget og be om samtykke til innføring. Er eventuelle nasjonale tilpasninger en forutsetning for at regjeringen går for innføring, eller vil man innføre direktivet uansett?

Hanne Beate Stenvaag · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Da Senterpartiet var i regjering, ble momsen på vann og avløp redusert fra 25 til 15 pst. Regjeringen har nå varslet at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Direktivet vil medføre store kostnader over hele landet, anslått av Menon Economics til investeringskostnader på over 30 mrd. kr. Mener statsråden at redusert moms var et målrettet grep for å redusere kostnadene for folk, og hvilke vurderinger gjør statsråden av at familier kan få vesentlig høyere kostnader som følge av innføringen av det reviderte avløpsdirektivet?

Trygve Slagsvold Vedum · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I valgkampen skrev statsråden innlegg i Fædrelandsvennen der han lovet velgerne at «Vårt partiprogram er helt tydelig på at de to eldste kablene til Danmark ikke skal erstattes, i motsetning til Høyre som ikke mener noe som helst». Dette står i skarp kontrast til statsrådens uttalelser til elitene i EU. 21. november uttalte statsråden tvert imot at Norge ville utrede nye kabler. Vil statsråden følge opp egne løfter til folket i Norge og instruere Statnett om å stanse arbeidet med fornying av utenlandskabler til Danmark?

Trygve Slagsvold Vedum · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

USAs nye utenrikspolitiske strategi legger premisser for hvordan Europa må endre seg i retning av USA under Trump. Strategien omtaler behovet for å «gjenopprette Europas vestlige identitet» og styrke amerikansk makt, samtidig som den varsler at USA skal samarbeide med MAGA-allierte bevegelser i Europa. Hva betyr denne utviklingen for Norges sikkerhet og utenrikspolitiske handlingsrom, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre norske interesser i møte med denne utviklingen?

Arild Hermstad · til utenriksministeren

Muntlig spørsmålTrukket

Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som f. eks Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter. I lys av mangelen på boliger vil statsråden endre dette for 2026?

Stig Atle Abrahamsen · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen vil overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus. Det vil de til tross for at innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at et flertall av innbyggerne i Gran kommune ønsket å bli i Innlandet. Beregninger gjort av nettstedet Poll of polls – basert på gjeldende innbyggertall – viser at Nordland sannsynligvis mister et stortingsmandat til Akershus om Gran kommune overføres fra Innlandet til Akershus. Hvorfor er det så viktig for denne regjeringen å trosse folkeviljen i Gran for å svekke Nordlands representasjon på Stortinget?

Finn Krokeide · til kommunal- og distriktsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Premieavviket i norske kommuner utgjør nå om lag 70 mrd. kr, noe som er forårsaket av at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert av staten. Dette innebærer både at kommuneregnskapene gir innrykk av at økonomien er bedre enn den er, og at norske kommuners likviditet, betalingsevne, blir stadig verre. Hvordan vurderer statsråden betydningen av premieavviket for norske kommuner generelt, og særlig med tanke på likviditetssituasjonen, og hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål handler også om kommuneøkonomi. Akkurat nå sitter lokalpolitikere fra alle partier, tror jeg, inkludert statsrådens parti, og er ganske så fortvilet over å måtte velge mellom pest og kolera med tanke på hvilke kutt de må gjøre i kommunene. Kanskje må vi heller si at de må velge mellom ROBEK og urealistiske kutt i velferdstilbudene, særlig innenfor helse og omsorg, kutt som rammer dem som har behov for tjenestene, men som også rammer de ansatte. Ansatte innenfor kommunal sektor får beskjed om at de er nødt til å omstille – som om ikke mange har levd med konstant omstilling i store deler av yrkeslivet sitt. Problemet er at begrepet omstilling ofte bare blir nytale for det som i realiteten er kutt. Som vi har vært innom her: I fjor gikk 206 kommuner – seks av ti kommuner – med underskudd. For bare to år siden var tallet 50 kommuner. Det har altså skjedd en dramatisk endring. Mange kommuner har brukt opp alt det de hadde på sparekonto. Lederen for KS sier hun daglig får tilbakemeldinger fra folkevalgte som tvinges til å kutte i viktige tjenester, og at dette skjer i stort omfang også i kommuner som er langt unna ROBEK. Jeg er klar over at det ble gitt en forholdsvis stor ekstrabevilgning i 2024, men disse dramatiske tallene er altså til tross for denne ekstrabevilgningen. Finansministeren har til dette uttalt at han aldri i sine år i politikken har opplevd at en ordfører har sagt at han har nok penger. Enten ordførere er menn eller kvinner, tror jeg at mange opplevde denne uttalelsen som generelt arrogant, men spesielt i en tid som er en ekstraordinær krisetid for de aller fleste norske kommuner. Er statsråden enig i finansministerens vurdering av norske ordførere, og hvordan vurderer statsråden situasjonen i kommuneøkonomien?

Hanne Beate Stenvaag · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går også til kommunalministeren. Situasjonen i kommuneøkonomien er nå så alvorlig at det ikke lenger kan omtales som et press. Vi står egentlig i en strukturell finansieringskrise som truer selve fundamentet til velferden vår. KS viser til at 58 pst. av kommunene gikk i minus i fjor, og at 180 kommuner nå er i rød sone, med så lite økonomisk handlingsrom at de knapt klarer å levere lovpålagte oppgaver. Dette handler ikke om hvor mange eller hvor få kommuner det er som formelt står på ROBEK-listen, slik finansministeren har vært opptatt av, det handler mer om hvor mange som faktisk er på vei dit, og hvor mange som allerede sitter på venteværelset fordi økonomien ikke lenger går opp. I praksis betyr det at folkevalgte kutter i tjenester – ikke fordi de vil, eller mener det er riktig, men fordi de må, fordi utgiftene vokser raskere enn inntektene, fordi demografien og prisveksten spiser opp hele handlingsrommet, og fordi kommuner mangler midler til å håndtere nye og eksisterende oppgaver. Dette er ikke lokal styringssvikt; det er statlig finansieringssvikt. Kommunene får ikke de midlene som trengs for at systemet som helhet skal fungere. Som varaordføreren i Arendal sier: «Velferden råtner på rot.» Det skjer på vår vakt. Det gjør den fordi kommunene ikke lenger har økonomi til å opprettholde velferden. Det er ren realøkonomi. Utgifter overgår inntekter. Handlingsrommet er borte – og dermed også det reelle lokale selvstyret. Oppgavene er flere enn midlene. Mitt spørsmål er: Hvordan kan regjeringen hevde at kommuneøkonomien er god nok, når halvparten av kommunene går i minus og stadig flere melder at de ikke lenger klarer å finansiere sine lovpålagte oppgaver?

Anne Lise Gjerstad Fredlund · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål er også til kommunal- og distriktsministeren. Noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre, er å tilrettelegge for gode rammevilkår som gir kommuner og næringsliv økt frihet til å utvikle seg, men for mange stopper utviklingen opp som følge av innsigelser fra statsforvalteren. Som følge av innsigelsene opplever kommunene og utbyggere en frustrasjon over at arbeidet med innsigelsene både er krevende og tar mye tid. Mange kommuner opplever at de nasjonale og regionale forventningene til arealplanleggingen er store, og det lokale handlingsrommet tilsvarende lite. Støre-regjeringen har jo som uttalt mål å redusere antall innsigelser, men resultatet er at siden 2022 har antall innsigelser fremmet av statsforvalteren økt fra 278 til 319. Det er jo ikke bare antall innsigelser som har økt under dagens regjering, det gjelder også antall kommunalministere. En av dagens kommunalministers forgjengere har uttalt følgende: Samtidig ser vi at antall innsigelser har økt, og når vi ser på statistikken, virker det som det er en forskjell mellom det statsrådene sier, og det som er den reelle situasjonen kommunene og utbyggerne opplever. Mitt spørsmål er: Føler statsråden at regjeringen leverer på å redusere antall innsigelser?

Erlend Wiborg · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Vi er glade og stolte av den norske naturen, på tvers av partilinjer og uansett kor i landet vi bur. Det har vi jammen god grunn til. Det er eit fantastisk vakkert land, med unike naturkvalitetar og økosystem det verkeleg er verdt å ta vare på. Samtidig har naturen vår store utfordringar, og mange dyre- og fugleartar er i stor krise. Vi byggjer ned mykje natur år for år, og ser ein tilbake, er det skremmande å sjå kor fort den utviklinga går. 80 pst. av sjøfuglane har forsvunne frå fuglefjella. Kvart år mistar vi fleire tusen dekar matjord. Villreinen og villaksen er på raudlista, og tidlegare veldig rike lakseelver må stengast. Drygt 100 artar er antekne utrydda frå norsk natur sidan 1800-talet. Dette er ein katastrofe i sakte film, som stort sett skuldast at folk med særs gode intensjonar og ønske for kommunen sin ønskjer å realisere endå eit nytt utbyggingsprosjekt. Kommunane skal vege omsynet til verdifull natur opp mot interessene til kommunane og utbyggjarar. Dessverre ser vi at viktige nasjonale målsetjingar ikkje blir nådde, sidan lokalt sjølvstyre vektlegg omsynet til natur og matjord i relativt liten grad. Med mine ti års erfaring frå kommunepolitikken synest eg det er fullt forståeleg, men det er sørgjeleg for naturen og for generasjonane i framtida. Ansvaret for å hindre at dette blir ein tragedie for allmenningen som øydelegg livsgrunnlaget vårt, ligg hos kommunalministeren, som er sjefen for norsk arealpolitikk og planpolitikk. Det er statsråd Skjæran som må sjå heilskapen i økosystema og sørgje for at nasjonale omsyn blir tekne. Korleis ser statsråden på at kommunane si avveging mellom natur og nedbygging totalt sett gjer at me ikkje når nasjonale mål, og kva vil han gjere med det?

Marius Langballe Dalin · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren. Staten blir stadig rikere, men i kommunene må det kuttes i nødvendige tjenester. Vi har allerede sett og hørt hvordan parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og finansministeren har viftet dette bort og ikke innser alvoret i situasjonen. Det gjør Høyre. Derfor har vi varslet at vi i vårt alternative budsjett vil foreslå 4 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringen foreslår. I tillegg til økonomiske utfordringer tynges også kommunene av statlig overstyring, noe som beslaglegger både penger, ressurser og kompetanse som kunne vært brukt til å gi innbyggerne bedre tjenester. Statsministeren har tidligere pekt på at regjeringen ikke vil vente på noen kommisjoner. Statsministeren har åpenbart ikke snakket med kommunalministeren, som på sin side har en ganske slapp holdning til det hele. I spørretimen for fire uker siden kunne kommunalministeren berolige meg med at han skulle kaste seg over kommunekommisjonens rapport først i januar. Det vil være å kaste seg over noe i veldig lav fart. Dette har vi ikke tid til. Hvis dette er måten statsråden har tenkt å kaste seg over noe på framover, tror jeg ikke vi får til så mye effektivisering i Kommune-Norge. Derfor vil jeg hjelpe statsråden ut av sofaen og utfordre ham på noen helt enkle forenklingstiltak. La meg først begynne med øremerkede tilskudd. Hvilke konkrete øremerkede tilskudd mener statsråden at vi kan fjerne, slik at kommunene selv kan styre både pengebruken og innholdet på disse områdene?

Mudassar Kapur · til kommunal- og distriktsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til kulturministeren. Den siste tiden har det stormet rundt det som mildt sagt kan omtales som en ukultur i Kulturrådet. Fremskrittspartiet har gjennom mange år stilt en rekke kritiske spørsmål rundt praksis i Kulturrådet, dets tildelinger og ikke minst hvilken transparens som er i dette rådet. Man vet at tilliten har fått seg en solid trøkk når også andre partier begynner å stille spørsmål om hva som egentlig foregår i Kulturrådet og blant de ulike utvalgenes medlemmer. Flere skandaler med dobbeltroller, mulige lovbrudd og millionutbetalinger til en selv har rett og slett gjort skattebetalerne rasende. Medlemmer har tildelt seg selv millionbeløp – i ett tilfelle 16,5 mill. kr, samtidig som man er leder, og i et annet tilfelle 3 mill. kr til et teater der utvalgslederen selv er styreleder. Det svekker tilliten til forvaltningen av over 1 mrd. skattekroner. Det gjør at man bør stille spørsmål ved om dagens habilitetsregler og praksis er gode nok når man ser sånne eksempler. Det som gjør saken ekstra graverende, er at Riksrevisjonen allerede i 2013 påpekte følgende i sin rapport: Videre påpekte de: Mitt spørsmål er da: Det er selvsagt opp til Riksrevisjonen selv om de vil foreta en ny gjennomgang av Kulturrådet etter tolv år, men vil statsråden uavhengig av dette ta initiativ til en ekstern gransking av Kulturrådet, etter den siste tids skandaler?

Silje Hjemdal · til kultur- og likestillingsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet er selvfølgelig til helseministeren – det skjønte han selv. Både Venstre og Høyre kutter i tannhelse i sitt budsjettforslag. Hull i velferdsstaten blir enda større med høyresidens opplegg. De er i utakt med befolkningen, og de prøver på kreative og retoriske måter å sette mennesker med dårlige tenner opp mot andre som har dårlig råd eller dårlig helse. Det er mildt sagt frekt mot folk, og de avslører seg selv. Nesten hele Norge, altså rundt 90 pst., svarer ja på dette spørsmålet: Vil du ha en universell tannhelsetjeneste som finansieres på samme måte som andre helsetjenester? Det er ganske klar tale. Tannhelsetjenestene må styrkes, ikke svekkes. Derfor må jeg innrømme at jeg ble skuffet da jeg så regjeringens budsjettforslag, som vil kutte støtteordningen for folk som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Vi trenger en ordentlig tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen, ikke kutt for folk som har rettigheter i dag. Jeg tror egentlig at helseministeren er enig med meg i det. Vi har jo vært på lag tidligere, og Arbeiderpartiet har gode takter i programmet sitt, der målet er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Vi har en historisk mulighet til å gjøre noe med det i denne stortingsperioden. Vi er flertallet som kan gjennomføre vår tids velferdsreform, nemlig en tannhelsereform, sammen. Hvis man brekker armen eller får en sykdom, skal man ha rett på helsehjelp uten at man må betale mer enn egenandelen eller bevise at man oppfyller visse kriterier for å få hjelp. Så hvorfor i alle dager skal det være annerledes for tennene?

Seher Aydar · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina. Kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn før, og vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner til å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov. I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?

Simen Velle · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Til presidentskapetBesvart

Spørsmålet går til helseministeren. På Røros kan et svært godt tilbud for rehabilitering av kreftpasienter nå bli lagt ned som følge av anbudsprosessene. Siden 2009 har det på Røros vært drevet rehabilitering for tidligere kreftpasienter, med svært gode resultater. Sist fredag reduserte Helse Midt-Norge kontraktene med Unicare på Røros og på Hysnes fort i Indre Fosen kommune. Som følge av reduksjonen forsvinner tilbudet om rehabilitering av kreftpasienter fra senteret på Røros, og på Hysnes fort kan hele senteret bli lagt ned. Hvis tilbudene forsvinner, forsvinner sterke fagmiljøer, og institusjoner raseres, noe som får direkte konsekvenser for det kommunale helsetilbudet, for lokale arbeidsplasser og for levende lokalsamfunn. Solide og innovative fagmiljøer som det har tatt mange år å bygge opp, rives ned med et pennestrøk. Det vil redusere og svekke rehabiliteringstilbudet i hele regionen – en del av helsetjenestetilbudet som allerede er stemoderlig behandlet. Spørsmålene mine er: Hva tenker helseministeren om den langsiktige utviklingen for spesialiserte rehabiliteringstjenester i Helse Midt-Norges område? Hvordan vil han sikre tjenestene, og hvordan tenker han at viktige kompetanse- og forskningsmiljø skal kunne ivaretas i framtidige anbudsutlysninger for å sikre tilbudet?

Lars Haltbrekken · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

For hver dag som går, blir det tydeligere at vi har en regjering som ikke evner å prioritere det viktigste først. Derfor har jeg et spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Regjeringen som statsråd Vestre er en del av, finner midler til stadig flere formål utenfor landets grenser. Men her hjemme skal det spares, og særlig rammer det helsetilbudet. Fremskrittspartiet mener at vi, når skattebetalernes penger skal fordeles, må prioritere det viktigste først, nemlig vårt eget land og vår egen befolkning. Mangelen på handlekraft er også slående. I møte med nesten enhver utfordring på helsefeltet setter denne regjeringen ned enten en kommisjon eller et utvalg eller skal lage nye retningslinjer. Kontrasten blir da stor mellom statsråd Vestre og statsråd Nessa Nordtun, for hun sier nemlig at hun ikke har tid til å vente på sitt eget utvalg. Som hun sa: Vi kan ikke sitte stille og se på at læringsresultatene fortsetter å falle. Noen andre som heller ikke har tid til å vente, er landets gamle og syke. Derfor skulle jeg ønske at statsråd Vestre var like utålmodig når det gjelder gamle og syke, som statsråd Nessa Nordtun tydeligvis er når det gjelder barn og unge. Fremskrittspartiet mener at eldre og pårørende skal ha trygghet for at hjelpen er der når de trenger det, og for at det finnes nok sykehjemsplasser, slik at man ikke henvises til madrasser på sykehusgolv, korridorsenger eller utrygghet i eget hjem. Regjeringen kan ikke vise til noen særlig vekst i antall nye sykehjemsplasser de siste årene. I kommune etter kommune kuttes det nå i eldreomsorgen på grunn av en svak kommuneøkonomi, så det er åpenbart at regjeringen ikke satser på eldreomsorgen. Mener statsråden virkelig at regjeringen har sine ord i behold når de omtaler forslaget til statsbudsjett som et eldreløft, når det knapt vil føre til noen nye sykehjemsplasser i årene som kommer?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Til presidentskapetBesvart

Gratulerer så mye til statsministeren med å ha fått med seg Stortinget på et historisk grønt og solidarisk budsjett. Det er historisk både på grunn av summene vi flytter på, og den enigheten som ligger der, og på grunn av partene som er med på det, noe som er et vanskelig prosjekt. Vi i Miljøpartiet De Grønne, som opplever et stort ansvar på vegne av våre velgere, men også på vegne av alle andre der ute som kjenner klimakrisen ordentlig på kroppen og opplever natursorg ordentlig på kroppen, har følt et stort ansvar for å være med og bidra til at dette budsjettet tas i den aller grønneste retningen det kan tas, med den statsministeren vi har i dag, og med de flertallene som finnes. Det er nytt for oss at vi er med på å framforhandle det, men det er ikke nytt at vi har ønsket det. Statsministeren og jeg hadde en rusletur i Nordmarka etter valget i 2021. Det ble ikke så veldig mye interessant politisk musikk ut av det den gangen, litt på grunn av hvordan Stortinget ble satt sammen, men nå er vi altså der, og nå begynner det å svinge. Nå har vi fått til billigere og bedre kollektiv, landsdekkende norgeskort fra 2027, 100 kr billigere månedskort for de fylkeskommunene som kommer til å søke på ordningen, og mer penger for å unngå rutekutt og styrke busstilbudet. Det er et historisk skifte i oljepolitikken – det har vi snakket mye om i spørretimen til nå. Jeg vil også legge til at vi nå får en minstepris på strøm fra solceller, noe som gjør at vi kan få opp igjen aktiviteten i solcellebransjen, som har ligget veldig nede etter at norgespris kom. Vi tar mye mer vare på natur. Det er historisk at det i en budsjettforhandling flyttes 1 mrd. kr til skogvern innenfor nysalderingen, og det er fantastisk, for der er det lange køer, og det vil øke oppslutningen og tilliten til hele skogvernordningen. Vi må ut av en dynamikk der bitte små partier – nå har vi blitt litt større, så det må jeg trekke tilbake – der mindre partier i Stortinget er nødt til å hjelpe regjeringen med å følge egne klimaforpliktelser, egne forpliktelser til å stanse tap av natur. Hvordan vil vi se at det blir annerledes framover, og at regjeringen selv sørger for at klimaregnskapet går opp under forhandlingene?

Une Bastholm · til statsministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.