Parlamentarisk kontroll

Spørsmål

Se hva representantene spør regjeringen om, hvem spørsmålet er stilt til og om det er besvart.

5531 spørsmål

Til presidentskapetBesvart

Jeg lover å komme sterkere tilbake med kritiske spørsmål til regjeringen. Jeg har mange på lur om mange tema, men akkurat i dag blir dette litt juksespørretime, for jeg mener det trengs å snakkes litt om de gode resultatene som ligger i budsjettforliket. De siste dagene har det vært mange journalister som har brukt mye tid på å vente på at vi går på do eller tar oss en kopp kaffe. Det er spennende, det, men det er jo politikken som er viktig, og de konsekvensene det faktisk har for folk at fem partier nå har blitt enige om et budsjett. For Rødts del vil jeg også benytte anledningen til å takke de andre parlamentariske lederne, de andre finanspolitiske talspersonene. Jeg takker så klart statsministeren, men jeg takker kanskje statsministeren mest for at han har to veldig dyktige damer i Arbeiderpartiet her på Stortinget – Tuva Moflag og Tonje Brenna – som har gjort en stor innsats for å dra dette i land. For Rødts del er det historisk at vi har vært med på å behandle et budsjett som ikke bare er et alternativt budsjett. Det har jeg kost meg med å lage i åtte år, og det er morsomt, men det er veldig mye bedre å kunne se at det man vedtar, faktisk blir virkelighet. Det er mange ting jeg kunne valgt å trekke fram og skryte av – tannhelse, at uføre får beholde mer av inntekten sin, at vi fryser egenandelstaket på helse, øker bemanningen og prisjusterer barnetrygden – men jeg har lyst til å spørre statsministeren litt om kommuneøkonomi. Her legger vi 3 mrd. kr på bordet til kommunene. Det er kjempebra, men vi har kommuner som er styrt av høyresiden, og som man kan frykte at velger å bruke de pengene på å kutte i eiendomsskatten eller annet. Dette blir et litt sånn ønskespørsmål til statsministeren: Hva håper man disse pengene brukes på, og har statsministeren vært i kontakt med noen av sine egne ordførere eller folkevalgte om hva man faktisk ser at trengs der ute i kommunene?

Marie Sneve Martinussen · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

På lørdag var det noen som sa at verdens beste statsbudsjett var lagt fram. Nå er verdens beste budsjett blitt enda bedre. Vi har hatt intense uker med forhandlinger. Nå kan vi puste lettet ut og etter hvert også sove ut. Ikke minst: Gode nyheter er bare gode så lenge de er sanne, og et statsbudsjett trenger flertall for å kunne levere politikk i folks liv. Det har vi jobbet hardt og konstruktivt for å få på plass. Jeg har lyst til å si takk og gratulerer med det. Behovet for flertall var også en viktig grunn til at vi valgte å si at vi trengte å forhandle videre til vi var i mål sammen. Det er vi nå. Det er veldig bra for miljøet, for nå er regjeringen forpliktet til å komme med nye grep for å sikre at man kutter og ikke øker utslippene. Vi får på plass norgespris på solkraft, et viktig løft for næringen, og vi sikrer at industrien får drahjelp til å kutte utslipp og styrke konkurransekraft. På natur har vi en milliard til skogvern og helt stopp i mineralutvinning på havbunnen. Det er store seire for miljøet. Det er også store endringer for folk i budsjettet. Vi har i natt fått styrket reguleringen av studiestøtten. Den skal fortsette å øke. Det skal også borteboerstipendet, som er viktig. Det vet jeg, for jeg prøvde å leve på det selv da jeg gikk på videregående og måtte jobbe på bygdekinoen ved siden av skolen. Vi får forbedringer i bostøtte, og det betyr noe sammen med økningen i barnetrygd, mer folk på plass i velferden, og at det skal være mulig å jobbe mer ved siden av å være uføretrygdet, uten å tape på det. Det er veldig gledelige endringer. Jeg lurer på om også statsministeren ser at endringene har gjort budsjettet enda bedre nå.

Kirsti Bergstø · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

Eg skal stille spørsmål om energi, for høg straumpris er no ei utfordring for næringslivet vårt. Tradisjonelt har låg straumpris vore ein stor konkurransefordel for norsk næringsliv, særleg for delar av industrien – god tilgang på energi til låg pris har vore sjølve bakgrunnen for at vi har kraftforedlande industri i landet vårt. I mitt valdistrikt har vi både Svelgen-samfunnet, Høyanger og Årdal som er bygde opp rundt industrien fordi ein har hatt billig kraft. No bidreg m.a. prissmitte frå Europa til at fordelen med billig straum blir redusert, og i ytste konsekvens vil det kunne føre til nedlegging av viktige hjørnesteinsbedrifter rundt om i landet vårt. Arbeidarpartiet og energiminister Aasland var i valkampen svært tydeleg, og eg siterer: Dette var i valkampen. Senterpartiet er heilt einig i standpunktet, det er også fagrørsla, og difor blei vi svært overraska over at NRK etter valet, den 21. november, melde at energiminister Terje Aasland hadde informert EU om at Noreg likevel ville greie ut fornying av dei to kablane til Danmark. Spørsmålet er: Er statsministeren for eller imot å byggje desse to nye straumkablane til EU?

Erling Sande · til statsministeren

Til presidentskapetBesvart

I valgkampen lovte Arbeiderpartiet trygg styring, trygghet for framtiden. Så langt har vi fått løgner og krangling for åpen scene mellom kaoskameratene – ja, det totale kaos. Riktignok er regjeringskrisen avverget for denne gang. Med Arbeiderpartiets utrygge styring fortsetter Norge nå mot isfjellet. Det brukes stadig mer penger. Vi har et av de høyeste skattetrykkene blant sammenlignbare land, og tjenestetilbudet til folk bygges ned. Nye rettigheter innføres uten at vi greier å gi og innfri de rettighetene folk allerede har fått. Mange eldre, syke og pleietrengende, som har bygd landet, opplever vanskjøtsel, ensomhet og redsel. Skolen svikter mange av barna våre, og tilbud legges ned. Da skulle man kanskje tro at Arbeiderpartiet og venstresiden ville prioritere det viktigste først, men nei, dette budsjettforliket legger opp til å sende like mye penger ut av landet som kommunene får – 2 mrd. kr mer til klima ute i verden, 1 mrd. kr mer til Gaza, ut i verden. Gaza får dobbelt så mye penger fra venstresiden som norske sykehus får i økte inntekter, der man nå ser at tilbud legges ned, det kuttes over en lav sko, og mange opplever ikke å få den helsehjelpen de trenger. Kuttene i kommunene vil også fortsette med dette opplegget. Mitt spørsmål er: Hvorfor prioriterer Arbeiderpartiet alltid å sende enda flere milliarder ut av landet, mens syke, eldre og barn i Norge ikke får den hjelpen de har krav på og rett på?

Sylvi Listhaug · til statsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I trontaledebatten lovet regjeringen en kompetansereform. I statsbudsjettet som nå har fått flertall, fremstår imidlertid satsingen på arbeidslivsrettede kompetanseordninger som bransjeprogram, Kompetansepluss og andre tiltak for livslang læring som nærmest fraværende. Næringslivet melder samtidig om alvorlig kompetansemangel. Hvordan forklarer statsråden gapet mellom lovnad og satsing?

Monica Molvær · til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen har innført en ny forskrift som forbyr markedsføring av «usunn» mat og drikke overfor barn og unge. Denne forskriften rammer tradisjonelle arrangementer i lokalsamfunn landet rundt, slik som Waagans Bakeris årlige pepperkakeverksted for barn på Tynset og Snurr Håndverksbakeri på Stjørdal. Hvordan kan statsråden fortsatt forsvare at regjeringen innfører forbud som i praksis ødelegger for frivillighet og lokale tradisjoner, mens de internasjonale aktørene som bruker sosiale medier til markedsføring, slipper unna?

Kristian August Eilertsen · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte. Mener statsråden at det å kopiere EUs regler for energi og klima gir bedre eller dårligere norsk konkurransekraft?

Marius Arion Nilsen · til næringsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I Aftenposten 4. desember kan man lese at elever blir utsatt for uønsket og skadelig innhold på skolens nettbrett, og at nettsider brukt til flere tusen nettovergrep mot barn ikke er sperret. Dette er en alvorlig systemsvikt. Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til porno, vold, algoritmestyrt innhold og YouTube uten grenser. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle skoler har effektive sperrer mot uønsket og skadelig innhold for barn på skolens nettbrett?

Mathilde Tybring-Gjedde · til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Det er godt kjent at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet – stortingsflertallet – har lagt fram forslag om, og om kort tid formelt vil vedta, at det at ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et slikt vedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode – verken nå eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?

Aleksander Stokkebø · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU. Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Statsråden har tidligere uttalt at det ikke er noe i veien for at utbyggere kan søke om å få bygge kjernekraftverk. Norsk Kjernekraft AS har søkt om lov til å utrede ti kraftverk. Disse prosjektene kan skape tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, gi nye muligheter for leverandørnæringen til olje- og gassbransjen og øke norsk kraftproduksjon med mer enn 60 pst. Den første søknaden ble levert for mer enn to år siden. Når kan Stortinget regne med at statsråden vil fastsette utredningsprogrammene for disse prosjektene?

Bjørn Larsen · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

I noen barnevernsinstitusjoner er det avdekket alvorlige spørsmål om manglende innsyn og oppfølging, uklare ansvarslinjer og en saksbehandling som ble raskt lukket uten at den ble tilstrekkelig belyst. På grunn av dette skaper saken fortsatt uro da det savnes svar. Har barnevernet og departementet faktisk lært noe av dette, kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete forbedringer som er gjort eller igangsatt, både når det gjelder innsyn, ansvarslinjer og kvalitet i saksbehandling, og hvordan statsråden vil sikre at lignende svikt ikke skjer igjen?

Liv Gustavsen · til barne- og familieministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Jeg viser til Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket. Der konkluderes det med at det ikke er noen ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar. Vil statsråden ta grep for å snu de begredelige resultatene vi har sett under Støre-regjeringen?

Erlend Larsen · til landbruks- og matministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Trygghetsboliger vil bidra til at eldre kan leve et mer sosialt og selvhjulpent liv. Trygghetsboliger kan også forebygge noe av veksten i behovet for heldøgnsomsorgsplasser og gi flere egnede boliger for eldre. I juni 2023 foreslo Støre-regjeringen i sin bo trygt hjemme-reform et investeringstilskudd til bygging av trygghetsboliger i kommunene. Men i budsjettet for 2024, 2025 og 2026 ser vi ingenting til ordningen. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen trygghetsboliger når deres egen bo trygt hjemme-reform varsler dette som et tiltak?

Margret Hagerup · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringa har foreslått å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk under 10 MW og sende tidlegare i haust eit slikt framlegg på høyring. Framlegget har møtt massiv motstand. Eit representantforslag fremja av parti som samla har fleirtal i Stortinget, gjer det klart at regjeringa ikkje har fleirtal for å innføre ein slik skatt. Likevel har regjeringa enno ikkje trekt den pågåande høyringa, noko som skapar stor uvisse. Vil statsråden avslutte høyringa om grunnrenteskatt på småkraft under 10 MW og skape ro i ei viktig næring?

Erling Sande · til energiministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Regjeringen skryter av lav arbeidsledighet. Unge som aldri har hatt en jobb, har ikke krav på støtte og fanges heller ikke opp i Nav-tallene. Arbeidskraftundersøkelsen på sin side avslører en økning i arbeidsledighet for aldersgruppen 15-24 år fra 11,9 pst. til 15,5 pst. på bare ett år. Er statsråden enig i at glansbildet om lav ledighet i Norge må nyanseres, og at den økte ungdomsledigheten er et alvorlig samfunnsproblem?

Amalie Gunnufsen · til arbeids- og inkluderingsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vi ser en alvorlig utvikling i sykehusene med Arbeiderpartiet i regjering. Flere sykehus sliter kraftig økonomisk, det kuttes i viktige pasienttilbud og helsepersonell bruker mer tid på administrasjon enn pasientbehandling. Regjeringen fremstiller det som at forslaget til statsbudsjett er en styrking av sykehusene, men nesten 90 pst. av økningen er knyttet til forventet vekst i demografi. Hvordan har det seg slik at regjeringen mener at sykehusene er styrket, mens pasienter, pårørende og ansatte opplever kutt i tjenestene?

Erlend Svardal Bøe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ingen av dei regionale helseføretaka har i perioden 2020–2024 nådd dei rettleiande tidene for responstid for ambulansebil ved akutte hendingar. Tida det tar frå ei alvorleg hending skjer og til ein pasient får nødvendig helsehjelp er ofte avgjerande for å unngå dødsfall, tap av leveår og funksjonsnivå eller liding. Er statsråden tilfreds med at ingen av dei regionale helseføretaka når dei rettleiande tidene for responstid, eller vil han snart ta grep for å sikra lik tilgang til helsehjelp ved alvorlege hendingar?

Kjersti Toppe · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Anbudsprosessen i Helse Midt-Norge har blitt kritisert for manglende forutsigbarhet og manglende åpenhet. Samtidig opplever viktige aktører med høy forskningsaktivitet at de får reduksjoner eller tap av avtaler. Dette gjør at det oppstår usikkerhet om hvorvidt Helse Midt-Norge har tilstrekkelig innkjøpskompetanse. Hvordan vil statsråden forsikre seg om at Helse Midt-Norge har gjennomført en anbudsprosess som ikke bryter regelverket på vesentlige punkter, og som på beste vis ivaretar pasienthensyn, krav til kvalitet og effektiv ressursbruk?

Henrik Gottfries Kierulf · til helse- og omsorgsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Oslofjorden er i en stor krise. Det bevilges noen millioner her og der, og engasjementet hos næringsliv, frivillighet og kommuner langs fjorden er til stede. Det som mangler, er en helhetlig koordinering på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Vi trenger bedre samarbeid når det gjelder nitrogenrenseanlegg og en helhetlig tilnærming til komplekse sammenhenger mellom den økologiske tilstanden til fjorden og behovet for samfunnsutvikling. Hvordan jobber statsråden med å koordinere innsatsen for å gjøre Oslofjorden ren?

Kari Sofie Bjørnsen · til klima- og miljøministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Vest- og Sør-Vest politidistrikt har landets laveste politidekning med 1,43 og 1,53 politi per innbygger. Under Støre har politidekningen falt med 9 og 4 pst. i disse distriktene, mens den økte med 17 og 22 pst. mens FrP styrte. Nedgangen i politidekningen har skjedd til tross for økt ungdomskriminalitet og økte beredskapsoppgaver i disse vestlandsdistriktene de siste årene. Hvordan kan statsråden forsvare en så stor nedgang samtidig som beredskapssituasjonen er vesentlig forverret på Vestlandet?

Kristoffer Sivertsen · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Ifølge svar på skriftlig spørsmål nr. 478 vil regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legge opp til det høyeste avgiftsnivået på diesel på 25 år. Der varsler også regjeringen at avgiftene lineært skal trappes videre opp, noe som over 10 år kan gi en reell avgiftsøkning på diesel på over 6 kroner per liter. Hvordan vurderer statsråden at et slikt avgiftsnivå vil påvirke kostnadene for folk flest, pendlere og næringslivet som er avhengige av diesel og bensin i hverdagen?

Maren Grøthe · til finansministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Da FrP styrte, hadde vi et klart mål om å heve politidekningen per innbygger til 2,0 per 1 000. Nye tall per 3. kvartal 2025 viser at FrP hevet politidekningen (eks. PST) fra 1,65 i 2013 til 2,06 i 2021, en økning på 25 pst., mens under Støre er politidekningen redusert fra 2,06 i 2021 til 1,96 i 2025, ned 5 pst. Også det siste året har det vært en nedgang. Hvordan kan statsråden forsvare dette, samtidig som Sverige skal opp på 3 per 1 000 i 2032?

Stian Storbukås · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

Øst er landets nest største politidistrikt og er sentral for å stanse spredning av «svenske tilstander». Øst har hatt en nedgang i politidekningen på 16 pst. under Støre. Men mens FrP styrte, var det en økning på hele 33 pst. Øst har hatt størst nedgang i politidekning i landet, samtidig som mange byer opplever stor vekst i ungdoms- og gjengkriminalitet, og alvorlig kriminalitet med svenske gjengkriminelle. Hvorfor har regjeringen svekket politikraften aller mest i Øst politidistrikt?

Julia Brännström Nordtug · til justis- og beredskapsministeren

Muntlig spørsmålBesvart

På fredag er det et møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta innføringen av nye krav for kadmiuminnhold i løk. Det nye kravet vil være en katastrofe for norsk løkproduksjon, og flere bønder tør ikke kjøpe inn setteløk i tilfelle de ikke lenger får lov å selge. Når vi i Norge spiser vesentlig mindre løk enn resten av Europa, og dermed har langt lavere sjanse for å få i oss skadelige nivåer av kadmium, mener virkelig statsråden at det er riktig at Norge skal følge de samme grenseverdiene som EU?

Tor André Johnsen · til landbruks- og matministeren

Kilde: Stortingets åpne data – spørsmål.