Sirenene uler og blålysene blinker i sykehussektoren. I Stavanger foreslås 250 årsverk kuttet. På Hjelset i Møre og Romsdal er det nettopp åpnet et splitter nytt sykehus, men allerede er døgndriften ved barneavdelingen midlertidig stengt, og det vurderes om barna skal miste tilbudet om natten permanent. Oslo universitetssykehus må redusere bemanningen. Kutt i bemanningen skjer paradoksalt samtidig som Stortinget behandler en sak om å sikre nok helsepersonell i årene som kommer. Regjeringen sier at sykehusene får 3,1 mrd. kr mer neste år, men etter effektiviseringskravet er økningen på rundt 2,6 mrd. kr. Kostnadene ved at vi blir flere og eldre, er beregnet til 2,56 mrd. kr, og da gjenstår bare 40 mill. kr. Av samme vekst skal 130 mill. kr gå til psykisk helse og 60 mill. kr gå til beredskap. Regnestykket går altså i minus før sykehusene pålegges å frigjøre over 1 mrd. kr til kortere ventetider. I tillegg kommer 2,14 mrd. kr. i renter som skal betales tilbake til staten på grunn av investeringer. Da er mitt spørsmål: Hva er statsministerens budskap til dem som nå mister jobben, til dem som må jobbe enda mer overtid, og til pasientene som må vente lenger, som må reise lenger, og som tar kostnaden for en nedprioritering av sykehusene?
Ida Lindtveit Røse · til statsministeren